Gå til innhold
Hundesonen.no

Strihåra vorsteher


Klementin

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en mann som jakter, og han ville absolutt ha gordon setter. Da fikk jeg litt panikk, merket jeg, og har greid å få han interessert i vorsteher i steden :ahappy: Nå har vi 2 hunder som fungerer godt sammen, og jeg er skeptisk til å skaffe en ny hund til flokken akkurat nå. Men vi får se, dersom dette er noe han virkelig brenner for så kan jeg ikke nekte han i hvert fall. (jeg vet jo hvordan jeg er selv. hehe).

Men jeg lurer på om noen kan fortelle om vorsteheren her. Har selvfølgelig lest rasebeskrivelsene, men synes ofte de blir for overordna, og vil gjerne ha info fra folk som virkelig kan rasen. Og så vil jeg også høre om ting som kan være en utfordring/negativt.

Hunden vil bli brukt til fuglejakt, men også være en tur- og familiehund. Vi ønsker at hunden kan brukes til kløv, snørekjøring og kanskje dra pulk på vinteren. Blir en del fotturer i skog og mark, og litt med sykkel som trening. Vi bor på gård og hundene går ut og inn som de vil, og har plenty med plass. Mon tro om en vorsteher kunne passet oss?

Skrevet

hvorfor ikke gordon?

Min erfaring med vorsther er at det er "mye hund" i en hund, dvs at de er veldig til stede og tar mye plass med sin energi og actionbehov. Jeg opplever dem som noe tøffere enn settere, på alle måter egentlig. De er litt hardere å dressere og litt tøffere i gemyttet, samtidig tåler de mer og ikke minst er de hardere arbeidsdyr (fint for pulk og snørekjøring).

De to største utfordringene med en vorsther slik jeg ser det er å få dem til å ikke mase (kjenner frykletig mange pipedyr) og å få dem oppdratt dem konsekvent nok. FIne hunder, men de krever sin eier.

SKal den gå mest på skogksfugljakt eller høyfjell? Det finnes mye ulike linjer innenfor vorstheren, så her er det nyttig å ta kontakt med klubben. Om du vil ha flere erfaringer om rasen fra jaktfolks ståsted anbefaler jeg fuglehunder.no

Skrevet

Jeg har ikke helt sansen for settere. Synes de er så utrolig vimsete og hypre:) Står bare fugl i hodet på dem. Innbiller meg at vorsteheren kan være litt mer allsidig og til stede?

Konsekvent oppdragelse bør ikke bli noe problem. Har selv 2 hunder, og hun ene har vært stri og krevende. Har jobba veldig mye med henne. Jeg er i hvert fall ikke ettergivende som eier. Men det er klart, det spørs jo hvor krevende det er snakk om her. Er ikke interessert i å jobbe meg ihjel:/

Min portis er tøff i gemyttet, men allikevel er hun jo typen som elsker å jobbe tett sammen med fører, og hun har vært veldig rask til å lære. Min golden er myk som smør, og det passer ikke meg helst. Jeg vil ha noe med litt mer bein i nesa neste gang... :ahappy:

Det blir nok både skogsfugl og høyfjell, men mest skogsfugl vil jeg tro.

Skrevet

Enig med Shilmon jeg men,kommer sikkert noen som har Vorsther her også :) Liker Settere utrolig godt jeg da første og forrige hunden min var Engelsk Setter og hun jeg har nå er Gordon Setter og Labrador.Blir ikke brukt til jakt da.Klart ivrig etter fugler men,jeg synes nå de Vorstherene jeg kjenner er like "vimsete" også.

Lykke til i valget!

Skrevet

Jeg har nærmest vokst opp med settere. Min onkel har hatt engelsk og gordon setter i alle år, og har nå 3 stk gordon. Jeg synes den rasen der er helt uinteressant. Jeg interesserer meg for mange hunderaser, men gs har aldri interessert meg. Vorsteher interesserer meg. Jeg vet ikke hvorfor egentlig, men jeg liker det jeg leser, og jeg har møtt et par individer som jeg synes var herlige.

Jeg har også møtt et par nydelige irske settere, så det er den settertypen jeg har best inntrykk av. Men det er nok tilfeldig, og har mer med individ enn rase å gjøre:)

Skrevet
Men jeg lurer på om noen kan fortelle om vorsteheren her. Har selvfølgelig lest rasebeskrivelsene, men synes ofte de blir for overordna, og vil gjerne ha info fra folk som virkelig kan rasen. Og så vil jeg også høre om ting som kan være en utfordring/negativt.

Hunden vil bli brukt til fuglejakt, men også være en tur- og familiehund. Vi ønsker at hunden kan brukes til kløv, snørekjøring og kanskje dra pulk på vinteren. Blir en del fotturer i skog og mark, og litt med sykkel som trening. Vi bor på gård og hundene går ut og inn som de vil, og har plenty med plass. Mon tro om en vorsteher kunne passet oss?

Det høres ut som et aktivt hjem, og jeg regner med at du er fullt klar over hva en stående fuglehund krever av mosjon.

Nå har jeg ikke erfaring med settere og kan derfor ikke sammenligne dem, men utfordringen med en vorstehhund kan være at de er svært selvstendige og gjerne vil løpe helt på egenhånd på tur - og der kan man få trøbbel om man ikke har kontroll. De er ikke særlig egnet til lydighet på konkurransenivå heller liksom.

Men skal du ha en aktiv, sterk familiehund, så vil jeg virkelig anbefale vorstehhund. Jeg opplever også at det ganske bra gemytt på de fleste vorstehhunder, både i kontakt med mennesker og andre hunder. Er det slik at du ser på strihår? Husk at strihår krever en del pelsstell med napping osv, og jeg foretrekker selvsagt korthår. Det er viktig å vite at vorstehhunden ikke er èn rase med tre forskjellige hårlag, det er tre forskjellige raser, derfor er det også små forskjeller blant disse tre.

Skrevet

Vi har en strävhårig vorsteh och en engelsk setter. Båda är jättetrevliga hundar. Settern är väl kanske lite mer "vimsig", vorstehern är nog mer allround (och hade nog passat bättre till lydnad, men settern har 1:a pris i lydnadsklass I). Vorstehern bryr sig inte om småfågel och sådant, men det gör settern. Båda slappnar av väldigt bra hemma, men vorstehern kan låta väldigt när han är förväntansfull (inför cykeltur/jakt etc.). På vorstehern krävs det i princip ingen pälsvård (men det skiljer sig mellan individer), han är underhållsfri. Settern måste borstas lite ibland och på vintern får vi klippa ner henne för att det inte ska fastna så mycket snöklumpar i pälsen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...