Gå til innhold
Hundesonen.no

Strihåra vorsteher


Klementin

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en mann som jakter, og han ville absolutt ha gordon setter. Da fikk jeg litt panikk, merket jeg, og har greid å få han interessert i vorsteher i steden :ahappy: Nå har vi 2 hunder som fungerer godt sammen, og jeg er skeptisk til å skaffe en ny hund til flokken akkurat nå. Men vi får se, dersom dette er noe han virkelig brenner for så kan jeg ikke nekte han i hvert fall. (jeg vet jo hvordan jeg er selv. hehe).

Men jeg lurer på om noen kan fortelle om vorsteheren her. Har selvfølgelig lest rasebeskrivelsene, men synes ofte de blir for overordna, og vil gjerne ha info fra folk som virkelig kan rasen. Og så vil jeg også høre om ting som kan være en utfordring/negativt.

Hunden vil bli brukt til fuglejakt, men også være en tur- og familiehund. Vi ønsker at hunden kan brukes til kløv, snørekjøring og kanskje dra pulk på vinteren. Blir en del fotturer i skog og mark, og litt med sykkel som trening. Vi bor på gård og hundene går ut og inn som de vil, og har plenty med plass. Mon tro om en vorsteher kunne passet oss?

Skrevet

hvorfor ikke gordon?

Min erfaring med vorsther er at det er "mye hund" i en hund, dvs at de er veldig til stede og tar mye plass med sin energi og actionbehov. Jeg opplever dem som noe tøffere enn settere, på alle måter egentlig. De er litt hardere å dressere og litt tøffere i gemyttet, samtidig tåler de mer og ikke minst er de hardere arbeidsdyr (fint for pulk og snørekjøring).

De to største utfordringene med en vorsther slik jeg ser det er å få dem til å ikke mase (kjenner frykletig mange pipedyr) og å få dem oppdratt dem konsekvent nok. FIne hunder, men de krever sin eier.

SKal den gå mest på skogksfugljakt eller høyfjell? Det finnes mye ulike linjer innenfor vorstheren, så her er det nyttig å ta kontakt med klubben. Om du vil ha flere erfaringer om rasen fra jaktfolks ståsted anbefaler jeg fuglehunder.no

Skrevet

Jeg har ikke helt sansen for settere. Synes de er så utrolig vimsete og hypre:) Står bare fugl i hodet på dem. Innbiller meg at vorsteheren kan være litt mer allsidig og til stede?

Konsekvent oppdragelse bør ikke bli noe problem. Har selv 2 hunder, og hun ene har vært stri og krevende. Har jobba veldig mye med henne. Jeg er i hvert fall ikke ettergivende som eier. Men det er klart, det spørs jo hvor krevende det er snakk om her. Er ikke interessert i å jobbe meg ihjel:/

Min portis er tøff i gemyttet, men allikevel er hun jo typen som elsker å jobbe tett sammen med fører, og hun har vært veldig rask til å lære. Min golden er myk som smør, og det passer ikke meg helst. Jeg vil ha noe med litt mer bein i nesa neste gang... :ahappy:

Det blir nok både skogsfugl og høyfjell, men mest skogsfugl vil jeg tro.

Skrevet

Enig med Shilmon jeg men,kommer sikkert noen som har Vorsther her også :) Liker Settere utrolig godt jeg da første og forrige hunden min var Engelsk Setter og hun jeg har nå er Gordon Setter og Labrador.Blir ikke brukt til jakt da.Klart ivrig etter fugler men,jeg synes nå de Vorstherene jeg kjenner er like "vimsete" også.

Lykke til i valget!

Skrevet

Jeg har nærmest vokst opp med settere. Min onkel har hatt engelsk og gordon setter i alle år, og har nå 3 stk gordon. Jeg synes den rasen der er helt uinteressant. Jeg interesserer meg for mange hunderaser, men gs har aldri interessert meg. Vorsteher interesserer meg. Jeg vet ikke hvorfor egentlig, men jeg liker det jeg leser, og jeg har møtt et par individer som jeg synes var herlige.

Jeg har også møtt et par nydelige irske settere, så det er den settertypen jeg har best inntrykk av. Men det er nok tilfeldig, og har mer med individ enn rase å gjøre:)

Skrevet
Men jeg lurer på om noen kan fortelle om vorsteheren her. Har selvfølgelig lest rasebeskrivelsene, men synes ofte de blir for overordna, og vil gjerne ha info fra folk som virkelig kan rasen. Og så vil jeg også høre om ting som kan være en utfordring/negativt.

Hunden vil bli brukt til fuglejakt, men også være en tur- og familiehund. Vi ønsker at hunden kan brukes til kløv, snørekjøring og kanskje dra pulk på vinteren. Blir en del fotturer i skog og mark, og litt med sykkel som trening. Vi bor på gård og hundene går ut og inn som de vil, og har plenty med plass. Mon tro om en vorsteher kunne passet oss?

Det høres ut som et aktivt hjem, og jeg regner med at du er fullt klar over hva en stående fuglehund krever av mosjon.

Nå har jeg ikke erfaring med settere og kan derfor ikke sammenligne dem, men utfordringen med en vorstehhund kan være at de er svært selvstendige og gjerne vil løpe helt på egenhånd på tur - og der kan man få trøbbel om man ikke har kontroll. De er ikke særlig egnet til lydighet på konkurransenivå heller liksom.

Men skal du ha en aktiv, sterk familiehund, så vil jeg virkelig anbefale vorstehhund. Jeg opplever også at det ganske bra gemytt på de fleste vorstehhunder, både i kontakt med mennesker og andre hunder. Er det slik at du ser på strihår? Husk at strihår krever en del pelsstell med napping osv, og jeg foretrekker selvsagt korthår. Det er viktig å vite at vorstehhunden ikke er èn rase med tre forskjellige hårlag, det er tre forskjellige raser, derfor er det også små forskjeller blant disse tre.

Skrevet

Vi har en strävhårig vorsteh och en engelsk setter. Båda är jättetrevliga hundar. Settern är väl kanske lite mer "vimsig", vorstehern är nog mer allround (och hade nog passat bättre till lydnad, men settern har 1:a pris i lydnadsklass I). Vorstehern bryr sig inte om småfågel och sådant, men det gör settern. Båda slappnar av väldigt bra hemma, men vorstehern kan låta väldigt när han är förväntansfull (inför cykeltur/jakt etc.). På vorstehern krävs det i princip ingen pälsvård (men det skiljer sig mellan individer), han är underhållsfri. Settern måste borstas lite ibland och på vintern får vi klippa ner henne för att det inte ska fastna så mycket snöklumpar i pälsen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...