Gå til innhold
Hundesonen.no

Strihåra vorsteher


Klementin

Recommended Posts

Jeg har en mann som jakter, og han ville absolutt ha gordon setter. Da fikk jeg litt panikk, merket jeg, og har greid å få han interessert i vorsteher i steden :ahappy: Nå har vi 2 hunder som fungerer godt sammen, og jeg er skeptisk til å skaffe en ny hund til flokken akkurat nå. Men vi får se, dersom dette er noe han virkelig brenner for så kan jeg ikke nekte han i hvert fall. (jeg vet jo hvordan jeg er selv. hehe).

Men jeg lurer på om noen kan fortelle om vorsteheren her. Har selvfølgelig lest rasebeskrivelsene, men synes ofte de blir for overordna, og vil gjerne ha info fra folk som virkelig kan rasen. Og så vil jeg også høre om ting som kan være en utfordring/negativt.

Hunden vil bli brukt til fuglejakt, men også være en tur- og familiehund. Vi ønsker at hunden kan brukes til kløv, snørekjøring og kanskje dra pulk på vinteren. Blir en del fotturer i skog og mark, og litt med sykkel som trening. Vi bor på gård og hundene går ut og inn som de vil, og har plenty med plass. Mon tro om en vorsteher kunne passet oss?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvorfor ikke gordon?

Min erfaring med vorsther er at det er "mye hund" i en hund, dvs at de er veldig til stede og tar mye plass med sin energi og actionbehov. Jeg opplever dem som noe tøffere enn settere, på alle måter egentlig. De er litt hardere å dressere og litt tøffere i gemyttet, samtidig tåler de mer og ikke minst er de hardere arbeidsdyr (fint for pulk og snørekjøring).

De to største utfordringene med en vorsther slik jeg ser det er å få dem til å ikke mase (kjenner frykletig mange pipedyr) og å få dem oppdratt dem konsekvent nok. FIne hunder, men de krever sin eier.

SKal den gå mest på skogksfugljakt eller høyfjell? Det finnes mye ulike linjer innenfor vorstheren, så her er det nyttig å ta kontakt med klubben. Om du vil ha flere erfaringer om rasen fra jaktfolks ståsted anbefaler jeg fuglehunder.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke helt sansen for settere. Synes de er så utrolig vimsete og hypre:) Står bare fugl i hodet på dem. Innbiller meg at vorsteheren kan være litt mer allsidig og til stede?

Konsekvent oppdragelse bør ikke bli noe problem. Har selv 2 hunder, og hun ene har vært stri og krevende. Har jobba veldig mye med henne. Jeg er i hvert fall ikke ettergivende som eier. Men det er klart, det spørs jo hvor krevende det er snakk om her. Er ikke interessert i å jobbe meg ihjel:/

Min portis er tøff i gemyttet, men allikevel er hun jo typen som elsker å jobbe tett sammen med fører, og hun har vært veldig rask til å lære. Min golden er myk som smør, og det passer ikke meg helst. Jeg vil ha noe med litt mer bein i nesa neste gang... :ahappy:

Det blir nok både skogsfugl og høyfjell, men mest skogsfugl vil jeg tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Shilmon jeg men,kommer sikkert noen som har Vorsther her også :) Liker Settere utrolig godt jeg da første og forrige hunden min var Engelsk Setter og hun jeg har nå er Gordon Setter og Labrador.Blir ikke brukt til jakt da.Klart ivrig etter fugler men,jeg synes nå de Vorstherene jeg kjenner er like "vimsete" også.

Lykke til i valget!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nærmest vokst opp med settere. Min onkel har hatt engelsk og gordon setter i alle år, og har nå 3 stk gordon. Jeg synes den rasen der er helt uinteressant. Jeg interesserer meg for mange hunderaser, men gs har aldri interessert meg. Vorsteher interesserer meg. Jeg vet ikke hvorfor egentlig, men jeg liker det jeg leser, og jeg har møtt et par individer som jeg synes var herlige.

Jeg har også møtt et par nydelige irske settere, så det er den settertypen jeg har best inntrykk av. Men det er nok tilfeldig, og har mer med individ enn rase å gjøre:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg lurer på om noen kan fortelle om vorsteheren her. Har selvfølgelig lest rasebeskrivelsene, men synes ofte de blir for overordna, og vil gjerne ha info fra folk som virkelig kan rasen. Og så vil jeg også høre om ting som kan være en utfordring/negativt.

Hunden vil bli brukt til fuglejakt, men også være en tur- og familiehund. Vi ønsker at hunden kan brukes til kløv, snørekjøring og kanskje dra pulk på vinteren. Blir en del fotturer i skog og mark, og litt med sykkel som trening. Vi bor på gård og hundene går ut og inn som de vil, og har plenty med plass. Mon tro om en vorsteher kunne passet oss?

Det høres ut som et aktivt hjem, og jeg regner med at du er fullt klar over hva en stående fuglehund krever av mosjon.

Nå har jeg ikke erfaring med settere og kan derfor ikke sammenligne dem, men utfordringen med en vorstehhund kan være at de er svært selvstendige og gjerne vil løpe helt på egenhånd på tur - og der kan man få trøbbel om man ikke har kontroll. De er ikke særlig egnet til lydighet på konkurransenivå heller liksom.

Men skal du ha en aktiv, sterk familiehund, så vil jeg virkelig anbefale vorstehhund. Jeg opplever også at det ganske bra gemytt på de fleste vorstehhunder, både i kontakt med mennesker og andre hunder. Er det slik at du ser på strihår? Husk at strihår krever en del pelsstell med napping osv, og jeg foretrekker selvsagt korthår. Det er viktig å vite at vorstehhunden ikke er èn rase med tre forskjellige hårlag, det er tre forskjellige raser, derfor er det også små forskjeller blant disse tre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en strävhårig vorsteh och en engelsk setter. Båda är jättetrevliga hundar. Settern är väl kanske lite mer "vimsig", vorstehern är nog mer allround (och hade nog passat bättre till lydnad, men settern har 1:a pris i lydnadsklass I). Vorstehern bryr sig inte om småfågel och sådant, men det gör settern. Båda slappnar av väldigt bra hemma, men vorstehern kan låta väldigt när han är förväntansfull (inför cykeltur/jakt etc.). På vorstehern krävs det i princip ingen pälsvård (men det skiljer sig mellan individer), han är underhållsfri. Settern måste borstas lite ibland och på vintern får vi klippa ner henne för att det inte ska fastna så mycket snöklumpar i pälsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...