Gå til innhold
Hundesonen.no

Strihåra vorsteher


Klementin

Recommended Posts

Jeg har en mann som jakter, og han ville absolutt ha gordon setter. Da fikk jeg litt panikk, merket jeg, og har greid å få han interessert i vorsteher i steden :ahappy: Nå har vi 2 hunder som fungerer godt sammen, og jeg er skeptisk til å skaffe en ny hund til flokken akkurat nå. Men vi får se, dersom dette er noe han virkelig brenner for så kan jeg ikke nekte han i hvert fall. (jeg vet jo hvordan jeg er selv. hehe).

Men jeg lurer på om noen kan fortelle om vorsteheren her. Har selvfølgelig lest rasebeskrivelsene, men synes ofte de blir for overordna, og vil gjerne ha info fra folk som virkelig kan rasen. Og så vil jeg også høre om ting som kan være en utfordring/negativt.

Hunden vil bli brukt til fuglejakt, men også være en tur- og familiehund. Vi ønsker at hunden kan brukes til kløv, snørekjøring og kanskje dra pulk på vinteren. Blir en del fotturer i skog og mark, og litt med sykkel som trening. Vi bor på gård og hundene går ut og inn som de vil, og har plenty med plass. Mon tro om en vorsteher kunne passet oss?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvorfor ikke gordon?

Min erfaring med vorsther er at det er "mye hund" i en hund, dvs at de er veldig til stede og tar mye plass med sin energi og actionbehov. Jeg opplever dem som noe tøffere enn settere, på alle måter egentlig. De er litt hardere å dressere og litt tøffere i gemyttet, samtidig tåler de mer og ikke minst er de hardere arbeidsdyr (fint for pulk og snørekjøring).

De to største utfordringene med en vorsther slik jeg ser det er å få dem til å ikke mase (kjenner frykletig mange pipedyr) og å få dem oppdratt dem konsekvent nok. FIne hunder, men de krever sin eier.

SKal den gå mest på skogksfugljakt eller høyfjell? Det finnes mye ulike linjer innenfor vorstheren, så her er det nyttig å ta kontakt med klubben. Om du vil ha flere erfaringer om rasen fra jaktfolks ståsted anbefaler jeg fuglehunder.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke helt sansen for settere. Synes de er så utrolig vimsete og hypre:) Står bare fugl i hodet på dem. Innbiller meg at vorsteheren kan være litt mer allsidig og til stede?

Konsekvent oppdragelse bør ikke bli noe problem. Har selv 2 hunder, og hun ene har vært stri og krevende. Har jobba veldig mye med henne. Jeg er i hvert fall ikke ettergivende som eier. Men det er klart, det spørs jo hvor krevende det er snakk om her. Er ikke interessert i å jobbe meg ihjel:/

Min portis er tøff i gemyttet, men allikevel er hun jo typen som elsker å jobbe tett sammen med fører, og hun har vært veldig rask til å lære. Min golden er myk som smør, og det passer ikke meg helst. Jeg vil ha noe med litt mer bein i nesa neste gang... :ahappy:

Det blir nok både skogsfugl og høyfjell, men mest skogsfugl vil jeg tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Shilmon jeg men,kommer sikkert noen som har Vorsther her også :) Liker Settere utrolig godt jeg da første og forrige hunden min var Engelsk Setter og hun jeg har nå er Gordon Setter og Labrador.Blir ikke brukt til jakt da.Klart ivrig etter fugler men,jeg synes nå de Vorstherene jeg kjenner er like "vimsete" også.

Lykke til i valget!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nærmest vokst opp med settere. Min onkel har hatt engelsk og gordon setter i alle år, og har nå 3 stk gordon. Jeg synes den rasen der er helt uinteressant. Jeg interesserer meg for mange hunderaser, men gs har aldri interessert meg. Vorsteher interesserer meg. Jeg vet ikke hvorfor egentlig, men jeg liker det jeg leser, og jeg har møtt et par individer som jeg synes var herlige.

Jeg har også møtt et par nydelige irske settere, så det er den settertypen jeg har best inntrykk av. Men det er nok tilfeldig, og har mer med individ enn rase å gjøre:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg lurer på om noen kan fortelle om vorsteheren her. Har selvfølgelig lest rasebeskrivelsene, men synes ofte de blir for overordna, og vil gjerne ha info fra folk som virkelig kan rasen. Og så vil jeg også høre om ting som kan være en utfordring/negativt.

Hunden vil bli brukt til fuglejakt, men også være en tur- og familiehund. Vi ønsker at hunden kan brukes til kløv, snørekjøring og kanskje dra pulk på vinteren. Blir en del fotturer i skog og mark, og litt med sykkel som trening. Vi bor på gård og hundene går ut og inn som de vil, og har plenty med plass. Mon tro om en vorsteher kunne passet oss?

Det høres ut som et aktivt hjem, og jeg regner med at du er fullt klar over hva en stående fuglehund krever av mosjon.

Nå har jeg ikke erfaring med settere og kan derfor ikke sammenligne dem, men utfordringen med en vorstehhund kan være at de er svært selvstendige og gjerne vil løpe helt på egenhånd på tur - og der kan man få trøbbel om man ikke har kontroll. De er ikke særlig egnet til lydighet på konkurransenivå heller liksom.

Men skal du ha en aktiv, sterk familiehund, så vil jeg virkelig anbefale vorstehhund. Jeg opplever også at det ganske bra gemytt på de fleste vorstehhunder, både i kontakt med mennesker og andre hunder. Er det slik at du ser på strihår? Husk at strihår krever en del pelsstell med napping osv, og jeg foretrekker selvsagt korthår. Det er viktig å vite at vorstehhunden ikke er èn rase med tre forskjellige hårlag, det er tre forskjellige raser, derfor er det også små forskjeller blant disse tre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en strävhårig vorsteh och en engelsk setter. Båda är jättetrevliga hundar. Settern är väl kanske lite mer "vimsig", vorstehern är nog mer allround (och hade nog passat bättre till lydnad, men settern har 1:a pris i lydnadsklass I). Vorstehern bryr sig inte om småfågel och sådant, men det gör settern. Båda slappnar av väldigt bra hemma, men vorstehern kan låta väldigt när han är förväntansfull (inför cykeltur/jakt etc.). På vorstehern krävs det i princip ingen pälsvård (men det skiljer sig mellan individer), han är underhållsfri. Settern måste borstas lite ibland och på vintern får vi klippa ner henne för att det inte ska fastna så mycket snöklumpar i pälsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...