Gå til innhold
Hundesonen.no

Strihåra vorsteher


Klementin

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en mann som jakter, og han ville absolutt ha gordon setter. Da fikk jeg litt panikk, merket jeg, og har greid å få han interessert i vorsteher i steden :ahappy: Nå har vi 2 hunder som fungerer godt sammen, og jeg er skeptisk til å skaffe en ny hund til flokken akkurat nå. Men vi får se, dersom dette er noe han virkelig brenner for så kan jeg ikke nekte han i hvert fall. (jeg vet jo hvordan jeg er selv. hehe).

Men jeg lurer på om noen kan fortelle om vorsteheren her. Har selvfølgelig lest rasebeskrivelsene, men synes ofte de blir for overordna, og vil gjerne ha info fra folk som virkelig kan rasen. Og så vil jeg også høre om ting som kan være en utfordring/negativt.

Hunden vil bli brukt til fuglejakt, men også være en tur- og familiehund. Vi ønsker at hunden kan brukes til kløv, snørekjøring og kanskje dra pulk på vinteren. Blir en del fotturer i skog og mark, og litt med sykkel som trening. Vi bor på gård og hundene går ut og inn som de vil, og har plenty med plass. Mon tro om en vorsteher kunne passet oss?

Skrevet

hvorfor ikke gordon?

Min erfaring med vorsther er at det er "mye hund" i en hund, dvs at de er veldig til stede og tar mye plass med sin energi og actionbehov. Jeg opplever dem som noe tøffere enn settere, på alle måter egentlig. De er litt hardere å dressere og litt tøffere i gemyttet, samtidig tåler de mer og ikke minst er de hardere arbeidsdyr (fint for pulk og snørekjøring).

De to største utfordringene med en vorsther slik jeg ser det er å få dem til å ikke mase (kjenner frykletig mange pipedyr) og å få dem oppdratt dem konsekvent nok. FIne hunder, men de krever sin eier.

SKal den gå mest på skogksfugljakt eller høyfjell? Det finnes mye ulike linjer innenfor vorstheren, så her er det nyttig å ta kontakt med klubben. Om du vil ha flere erfaringer om rasen fra jaktfolks ståsted anbefaler jeg fuglehunder.no

Skrevet

Jeg har ikke helt sansen for settere. Synes de er så utrolig vimsete og hypre:) Står bare fugl i hodet på dem. Innbiller meg at vorsteheren kan være litt mer allsidig og til stede?

Konsekvent oppdragelse bør ikke bli noe problem. Har selv 2 hunder, og hun ene har vært stri og krevende. Har jobba veldig mye med henne. Jeg er i hvert fall ikke ettergivende som eier. Men det er klart, det spørs jo hvor krevende det er snakk om her. Er ikke interessert i å jobbe meg ihjel:/

Min portis er tøff i gemyttet, men allikevel er hun jo typen som elsker å jobbe tett sammen med fører, og hun har vært veldig rask til å lære. Min golden er myk som smør, og det passer ikke meg helst. Jeg vil ha noe med litt mer bein i nesa neste gang... :ahappy:

Det blir nok både skogsfugl og høyfjell, men mest skogsfugl vil jeg tro.

Skrevet

Enig med Shilmon jeg men,kommer sikkert noen som har Vorsther her også :) Liker Settere utrolig godt jeg da første og forrige hunden min var Engelsk Setter og hun jeg har nå er Gordon Setter og Labrador.Blir ikke brukt til jakt da.Klart ivrig etter fugler men,jeg synes nå de Vorstherene jeg kjenner er like "vimsete" også.

Lykke til i valget!

Skrevet

Jeg har nærmest vokst opp med settere. Min onkel har hatt engelsk og gordon setter i alle år, og har nå 3 stk gordon. Jeg synes den rasen der er helt uinteressant. Jeg interesserer meg for mange hunderaser, men gs har aldri interessert meg. Vorsteher interesserer meg. Jeg vet ikke hvorfor egentlig, men jeg liker det jeg leser, og jeg har møtt et par individer som jeg synes var herlige.

Jeg har også møtt et par nydelige irske settere, så det er den settertypen jeg har best inntrykk av. Men det er nok tilfeldig, og har mer med individ enn rase å gjøre:)

Skrevet
Men jeg lurer på om noen kan fortelle om vorsteheren her. Har selvfølgelig lest rasebeskrivelsene, men synes ofte de blir for overordna, og vil gjerne ha info fra folk som virkelig kan rasen. Og så vil jeg også høre om ting som kan være en utfordring/negativt.

Hunden vil bli brukt til fuglejakt, men også være en tur- og familiehund. Vi ønsker at hunden kan brukes til kløv, snørekjøring og kanskje dra pulk på vinteren. Blir en del fotturer i skog og mark, og litt med sykkel som trening. Vi bor på gård og hundene går ut og inn som de vil, og har plenty med plass. Mon tro om en vorsteher kunne passet oss?

Det høres ut som et aktivt hjem, og jeg regner med at du er fullt klar over hva en stående fuglehund krever av mosjon.

Nå har jeg ikke erfaring med settere og kan derfor ikke sammenligne dem, men utfordringen med en vorstehhund kan være at de er svært selvstendige og gjerne vil løpe helt på egenhånd på tur - og der kan man få trøbbel om man ikke har kontroll. De er ikke særlig egnet til lydighet på konkurransenivå heller liksom.

Men skal du ha en aktiv, sterk familiehund, så vil jeg virkelig anbefale vorstehhund. Jeg opplever også at det ganske bra gemytt på de fleste vorstehhunder, både i kontakt med mennesker og andre hunder. Er det slik at du ser på strihår? Husk at strihår krever en del pelsstell med napping osv, og jeg foretrekker selvsagt korthår. Det er viktig å vite at vorstehhunden ikke er èn rase med tre forskjellige hårlag, det er tre forskjellige raser, derfor er det også små forskjeller blant disse tre.

Skrevet

Vi har en strävhårig vorsteh och en engelsk setter. Båda är jättetrevliga hundar. Settern är väl kanske lite mer "vimsig", vorstehern är nog mer allround (och hade nog passat bättre till lydnad, men settern har 1:a pris i lydnadsklass I). Vorstehern bryr sig inte om småfågel och sådant, men det gör settern. Båda slappnar av väldigt bra hemma, men vorstehern kan låta väldigt när han är förväntansfull (inför cykeltur/jakt etc.). På vorstehern krävs det i princip ingen pälsvård (men det skiljer sig mellan individer), han är underhållsfri. Settern måste borstas lite ibland och på vintern får vi klippa ner henne för att det inte ska fastna så mycket snöklumpar i pälsen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...