Gå til innhold
Hundesonen.no

Sår under potene


Recommended Posts

Ja, vår lille 5 mnd gamle valp har fått sår under beina. Ikke slik folk tror. Alle jeg snakker med tror det gjelder oppsprukkete og tørre poter, men det er vel heller motsatt problem vi har. De er utrolig myke, og har blitt "slitt" vekk, akkurat som skrubbsår! Det er så ille at det begynte å blø.

Det er ca 3 uker siden første gang, og vi trodde nå det hadde grodd, så vi prøvde å gå tur igjen. Så nå er det samme igang igjen.. :) Hun blør på alle labbene, og vi aner ikke hva vi skal gjøre med det. Alle sier potesalve, men tror vel ikke det helt er det som er problemet ettersom hun har poter som er myke som den dagen vi fikk henne! Hun må jo også en gang opparbeide seg litt "træler" slik at hun kan gå normale turer med oss igjen!

Problemet begynte da den myke snøen hun alltid hadde gått på smeltet, og hun måtte gå på ru asfalt, og grus..

Har noen vært bort i lignende, og hva har dere i så fall gjort..? Jeg synes det er vanvittig frustrerende. Vi har også prøvd potesokker, men de blir sparket av med en gang, og vil ikke sitte på de tynne labbene hennes. Samtidig må hun jo som sagt også opparbeide seg å tåle det, og det gjør hun jo ikke ved å bli "beskyttet" hele tiden..

Samtidig hjelper det ikke at hun ikke går pent i bånd, men vi får jo heller ikke trent på det! Det er virkelig frustrerende.. :sad: Håper noen har noen gode tips. Skal i butikken i morgen å finne bandasje, og lete etter bedre potesokker og aloe vera iallefall.

Håper noen har noen gode tips, det er ikke noe morro å se veslejenta blø så fælt, og ikke kunne gå turer :sad:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff da :sad:

Høres ikke godt ut.

Jeg tror jeg ville tatt henne med til veterinær eller alternativ behandler og sett om det var noe de kunne gjøre med saken. Kanskje evaluere foringen også?

Også ville jeg beskyttet henne en stund fremover, jeg tror potene må få bygge seg opp - og at det på en måte må skje litt innenfra - ikke ved at hun går og er sårbeint for å 'herdes'.

Kanskje ting blir litt bedre når gresset vokser og gatene blir feid om ikke annet.

Bare mine tanker.. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, høres jo unektelig litt merkelig ut hvis hun begynner å blø og slite vekk potene på vanlige turer o.l.? Det samme skjedde med Sofus en gang. Jeg slapp ham sammen med en hund på en parkeringsplass. Der fikk de løpe rundt og leke leeeeenge og da sleit han av seg ytterste laget på potene gitt- uten å gi en lyd... dustehund :)

Mitt poeng altså, kan det være at du har latt henne styre på sånn hun vil med den tanke at hun jenker seg ned dersom det sliter under? Fordi sånn tenker ikke alltid alle hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er merkelig, og ikke noe gøy.. :)

Det har skjedd på vanlige turer. Både når hun har gått bananas i bånd, og når hun har fått lunte rundt i flexi-bånd.

Hun viser aldri tegn til å ha vondt under, har bare gått rett fram i samme tempo. Første gangen det skjedde var det mørkt, så vi så det ikke før når vi kom hjem, og det var blodspor på buksa mi. Det er som du skriver, at hun har slitet vekk det ytterste laget, og kommet såpass langt inn at det blør. Ufyselige greier, og veldig frustrerende! :sad:

Uff da :sad:

Høres ikke godt ut.

Jeg tror jeg ville tatt henne med til veterinær eller alternativ behandler og sett om det var noe de kunne gjøre med saken. Kanskje evaluere foringen også?

Også ville jeg beskyttet henne en stund fremover, jeg tror potene må få bygge seg opp - og at det på en måte må skje litt innenfra - ikke ved at hun går og er sårbeint for å 'herdes'.

Kanskje ting blir litt bedre når gresset vokser og gatene blir feid om ikke annet.

Bare mine tanker.. Lykke til!

Unnskyld, så ikke innlegget ditt før nå jeg. Ja, vi håpet jo at det var bare en sånn engangsgreie, men det var det jo ikke..

Hun får von og hundemat med hill's og rapsolje. Potene hennes er supermyke, og tror ikke det skal være noe galt med foringen.

Men hva mener du med alternativ behandler..? Vi er nok nødt til å dra til veterinær ja, men skal først la det være over helga iallefall. Vi skal ut å handle litt sokker, salver osv i morgen igjen, og se om noen her inne har noen tips og erfaringer å dele.

Håper uansett det blir bra til slutt. Kan nok hende hun bare trenger laaaang tid ja. Blir dårlig med turer og treninger da.. :) Men det viktigste er at hun har det bra!

*dobbelpost*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går hunden mye på asfalt? Da får hun neppe tid til å bygge opp et skikkelig hudlag før det slites ned igjen. Ser også at råtten snø kan være hardt for potene. Det beste tror jeg er om de får gå en del på variert grunnlag, og gjerne skogsstier, grusveier, strandsand, gress, altså mykere og mer naturlig underlag. Asfalt kan være beinhardt for små poter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei hun har ikke gått noe særlig på asfalt, men gått på alt mulig. Til å begynne med, de første 1,5-2 mnd gikk hun mer eller mindre bare på snø, rett og slett fordi det var snø her. Når den begynte å smelte, gikk vi tur litt på asfalt og litt skog. Da virket det som det var for "grovt" for henne, og hun fikk sår. Vi har prøvd å være flinke til å ta en laaang pause fra turgåing for å la det gro, og trodde det gikk greit, men nå er det på an igjen, og det vikrer som asfalt er verst, men at også grus, skogstier osv er ille, men gress tror jeg går bra.

Vi hadde aldri problem med dette med Bajas, og var ikke i våre tanker at det skulle bli så mye greier ut av å bare gå turer.. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min DSG Hampus har litt med potene sine.

Han har vel egentlig 2 problemstillinger.

Både at han tørker ut og sprekker, og at han sliter hull i potene.

Den første delen har vi "overvunnet" ved nøye forsøk av diverse forsorter hvor vi har funnet en balanse med råforing, tørrfor og olje.

Samt at jeg smører en gang i uka på den kaldeste delen av vinteren.

Dette at han sliter hull i potene har blitt bedre etter at vi fant ut hva som fungerte med foring og sånt.

Men vi tar forhåndsregler og bruke potesokker 99% av alle turer på asfalt.

Spesielt når vi er på utstillingsturer som i Stockholm i påsken.

Stakkars Hampus ble mobbet på alle verdens språk, ledd av og fotografert når vi rusla tur i gamla stan i godværet.

Potesokkene har blitt en vane for han, og vi har unngått sårbeint og sundslitt hund siden vi begynte med sokkene.

Så når vi reiser bort med hundene, har Hampus egen toalettmappe med sokker, salve og bandasjer med seg i tilfelle trøbbel...

Hjemme varierer vi underlaget veldig, med turer i fjæra, skogen og litt på asfalt uten at det blir noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! Setter veldig pris på deres deling av erfaringer osv! Det gir oss litt tips om hva vi kan gjøre.

Potesokker finner vi ikke, som hun ikke sparker vekk. Men skal fortsette å lete :blink:

Nå skal vi iallefall passe på å gå bare i skog og mark, eller trene på gressplen. Så får vi heller prøve å bygge oss sakte men sikkert opp tror jeg. Takk for fine innspill iallefall! Man synes jo så synd på de. Når hun fikk sårene viste hun ingen tegn til at det gjore vondt, men dagen etterpå haltet hun på det ene, og verste, benet stakkar. Ikke noe moro å se hun har det vondt.. :) Nå har hun ikke vært ute annet enn på do siden fredag etermiddag..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at du får gode tips:)

Hva slags potesokkker har du prøvd? Selv har jeg iallefall god erfaring med e bomullsokkene som hundekjørerne bruker. De holdt en hel jaktdag i høst på oss iallefall og da er det jo ganske langt, stort og fort hunden løper i svært varierende terreng.

Men noen hunder er dessverre eksperter på å bli kvitt potesokker og får ristet dem av omtrent før du får satt dem på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hampus:

Ja det fikk jeg tips om her om dagen, og det må vi prøve! Har enda ikke rukket å kjøpe det, men det skal vi kjøpe!

Tusen takk for tips :blink:

Shilamon:

Vi har bare funnet noen sånne svarte sokker i "tykt"stoff. Kan det være neopren..? Har også funnet noen andre i mykt stoff, men de var altfor store, og passet i hvert fall ikke. Har fått tips om en butikk vi kan sjekke ut her i nærheten. Skal høre litt rundt dersom vi ikke finner det.

Hun har veldig små og tynne labber, og selvom vi strammet ganske så hardt, sparket hun de av seg :) Gidder ikke bruke 1000 kroner på å kjøpe en haug med ubrukelige potesokker heller, så vil finne noen fine, enkle, lette og greie :)

Legger ved bilde av henne med sokkene på :)

post-5363-1240217164_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff stakkar liten da. Det er ikke enkelt når det blir slik. Dina har hatt trøbbel i vinter hun også, men heldigvis blitt mye bedre nå. Jeg slet med å finne små nok potesokker til henne, fordi hun har så tynne bein. Jeg kjøpte slike fleece potesokker som hundekjørerne bruker. det hadde de i hennes størrelse, og mindre. Prøvde noen som til og med ble for små til henne. Dette kjøpte jeg på hundebutikken på grønland. Hvis du ikke bor i oslo kan du helt sikkert ringe de og bestille og få de til å sende til deg. Ellers kan jeg stikke innom å kjøpe å sende de til deg. De er veldig gode, og sitter godt på. Er også solide og tykke slik at de tåler litt. Ellers har jeg tro på det Marie sier her. Jeg tror dette må fikses innenfra, fordi å smøre henne inn med mer salve, når hun har så myke poter at de blir såre tror jeg ikke er så lurt. Her er det viktig at potene blir litt hardere, og mer robuste slik at de tåler litt mer. Kanskje du kan finne noe kosttilskudd som gjør potene sterkere. Så er det sikkert lurt å ta turingen gradvis. Begynn med skånsomt underlag, og gradvis gå over til røffere underlag når potene blir sterkere. Håper hun blir bedre :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi kjøpt bandasje, men ikke fått bruk for den enda. Har trent første dag i hundeklubben, og det var på gress, så da gikk det bra uten :icon_confused:

Takk for tips om butikk som selger, for nå har vi vært innom en god del, og ingen har noen ålreite til så liten hund..

Nå har vi iallefall lagt en plan. Vi går baaare på skogbunn og gress, og bærer henne el.l. de stykkene det er grus eller asfalt. Følge med på potene, når de ser ferdig grodd ut, begynne så smått å gå noen meter på asfalt.

Samtidig skal vi gjøre så godt vi kan å få henne til å gå pent i bånd. Når hun drar, sliter hun nok enda fortere enn ellers.

TUSEN TAKK for mange gode tips, dere har vært til stor hjelp, og jeg hadde ikke visst hva jeg skulle gjort uten dere!! :lol:

Nå er det bare å ha plenty med tålmodighet osv, så får vi se hvordan det går! Håper virkelig de blir så sterke at det ikke blir noe problem etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang potesokker. Hvis du teiper de med feks sportsteip over borrelåsen og litte granne opp på foten til hunden så sitter de mye bedre. Som med alle andre potesokker som sitter litt stramt på så må de taes av når dere har pauser/hunden ligger i bilen o.l. slik at blodtilførselen ikke hemmes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min var også sårbeint da han var yngre.Vi brukte sinksalve +potesokker.Kjøpte billige barne sokker,teipet litt og brukte den bandasjen som fester seg selv.Dessuten vanntette hundesokker på toppen når det regnet eller det var snø ute.Nå er han blitt kjempebra under beina

Får håpe vovva di "vokser" det av seg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...