Nervøs/usikker/stressa/redd (?) når vi møter folk og dyr..

[Cloudberry]

Mopsetispa mi forandret seg veldig rundt den tida hun fikk sin første løpetid. Frem til da var hun en trygg og glad hund, som vi så og si aldri hørte bjeffe. Husker ikke helt hvordan det utviklet seg, men innen sommeren som var (løpetida var i april) hadde vi en gneldrebikje. Kanskje ikke gneldrebikje i den forstand man vanligvis tenker seg, men i forhold til bisken vår som knapt bjeffa ble hun ei skikkelig gneldrebikje. Spesielt tre situasjoner fikk henne til å bjeffe: Når vi slapp henne ut av buret (i bilen) for å gå tur et sted, når hun møtte hunder (/dyr generelt) og når hun møtte folk. Stampet avgårde som et lite lokomotiv og hadde glemt alt av gå-pent-trening.

Vi begynte helt forfra, med trening på å roe seg ned ved buret før vi gikk på tur, ved å gå pent i bånd og på å passere pent. Iløpet av noen måneder gjorde hun store fremskritt, det som aldri slapp helt var bjeffing på hunder og til dels folk når hun var løs. I bånd gikk det helt fint.

Nå føler jeg ting har begynt å ta av litt igjen. Sånn hver tredje, kanskje annnenhver gang vi møter hund med henne i bånd må hun bjeffe. Når jeg sier bjeffe, dreier det seg om 5-10 bjeff, så er hun ferdig. Folk går stort sett greit, med mindre de halter/går ved en sykkel/noe annet skummelt.

Når hun er løs nå føler jeg hun er verre enn noensinne. Hunder raser hun rett imot mens hun bjeffer. Foreløpig reagerer stort sett alle hundene likt, de stivner og bare kikker på denne furia som kommer. Men, når hun er vel fremme er hun nærmest en annen hund, med logring, lekestilling og sniffing. Da er alt ok for hundene hun hilser på også. Har hatt litt angst for at hunder skal kaste seg over henne, men de ser kanskje det jeg ikke greier å se, at hun faktisk ikke er sint? Folk bjeffer hun mot, løper litt mot dem, og i det siste har hun begynt å bjeffe mot oss også når hun møter folk. Men samme her, om hun først får hilse på disse som er sååå skumle, er alt fryd og gammen.

Jeg stusser veldig over at dette er så inkonsekvent. I bånd virker det som at hun blir mer skeptisk/bjeffete når det skumrer. Ut over det har vi ikke greid å se noen fellesnevnere, annet enn at noen dager er hun "umulig" og bjeffete, andre dager snill som et lam.

En annen ting som er merkelig er at hunder som bjeffer på henne, reagerer hun ikke på i det hele tatt. Da går hun som et lys med ypperlig kontakt. Hunder som kommer overraskende på henne når hun er løs, blir heller ikke bjeffet på. Hun skvetter litt, og hiver seg rundt og skal hilse og leke.

Det som er vanskelig, og grunnen til at jeg spør, er at jeg ikke klarer å se hva denne oppførselen egentlig betyr, eller om vi håndterer det riktig. Jeg har veldig begrenset erfaring med hund, så jeg ser ikke om hun er stressa eller usikker eller hva hun er når hun bjeffer. Slik jeg kjenner henne, føler jeg vel mest at det er usikkerhet som slår ut. Men hvor kommer denne fra, og hva kan vi gjøre med det? En "åpenbar" løsning er kanskje å ha henne konstant i bånd, men da føler jeg vi forringer livet hennes betraktelig. Synes også det er en litt i overkant lettvint løsning, dersom det går an å gjøre noe med oppførselen hennes.

Hun er forøvrig snart 20 måneder gammel. Jeg trodde såpass små hunder som mopser var mentalt voksne i denne alderen, men samboeren min føler hun har en slags sen pubertet, eller hva jeg skal kalle det.

Uff, dette ble langt og rotete, håper det ga noe slags mening.

Alle tanker mottas med takk

[Tab07]

Jeg hadde samme problem med den ene hunden min. Han bjeffet på mennesker og hunder når vi var på tur. Jeg fikk et tips fra hun vi går på kurs hos om å bruke klikker i disse situasjonene. Har du brukt klikker på henne før? Hvis ikke er det lurt å venne henne til den, så hun vet at når hun hører klikkelyden betyr det at hun gjør noe bra og at hun skal få en godbit. Det jeg gjorde var hver gang jeg så at hunden min så på et menneske så klikket jeg, og da kom han løpende til meg for å få godbit. I begynnelsen ga jeg han godbiter helt til menneskene/hundene hadde gått forbi. Etterhvert skjønte han at når det kommer mennesker/hunder så lønner det seg å løpe til mamma for da får jeg godbiter Han kan finne på å bjeffe mot mennesker fortsatt, men det er veldig sjeldent. Så det tipset fungerte ihvertfall veldig bra for meg

[Cloudberry]

Takk for tipset, men vi har klikkertrent fra vi var på valpekurs. Er faktisk eneste treningsmetoden vi kan.

[Gåsa]

Veldig slitsomt når det er sånn her har pelsen hatt maaaange slike perioder!Bjeffet på folk,nye skummle ting som virkelig ikke hører hjemme der vi går tur i følge henne siden det ikke har vært der før!hehe.

I starten tenkte jeg hun bare fikk en smule mange spøkelsealder perioder da gikk over like raskt som det kom.Hun blir nå 3 år til sommeren og er nettopp ferdig med en slik periode(håper er den siste).

Er nok for hun er litt engstelig av seg defor bjeffinga.Så lenge hilser på det hun bjeffer på går det fint.

Håper gir seg til di snart også,lykke til!

[Vala]

Det blir veldig vanskelig å komme med konkret analyse om hva hunden evt. trenger osv sånn via nettet. Så hvis dere har muligheten ville jeg nok anbefale dere å ta kontakt med en adferdsspesialist i området hvor dere bor.

[Cloudberry]

Takk for svar, Gåsa og Vala Jeg tror dette er mer enn "bare" spøkelsesperiode, men du har rett i at oppførselen er svært lik som når hunder (iallefall hun) "så spøkelser".

Jeg har hatt lyst til å finne en atferdskonsulent av noe slag, Vala, men kanskje ikke følt at dette var "alvorlig" nok, om du skjønner hva jeg mener. Men det kunne absolutt vært nyttig å snakke med noen som kan se henne ja, det er både vanskelig å forklare og sikkert analysere over nett som du sier..

Noen som vet om slike konsulenter i Trondheim som ikke koster skjorta? Kunne helst bare tenkt meg at noen observerte henne og fortalte oss hva det egentlig står i, og hva vi eventuelt kan gjøre med det.