Avliving av hund.

[Lotta]

Hvordan Gråtass, Lotta eller jeg "tolker" et eierskap er jo èn ting - hvordan i allverden skal man få til dette slik at det blir "idiotsikkert" for hver eneste hund i landet?

Nei, det blir selvsagt helt umulig i praksis, likevel mener jeg at det ville vært positivt om veterinæren faktisk forsøkte å få bekreftet eierforholdet før han avlivet hunder der det kunne være tvil om eierskapet. Jeg har aldri fått avlivet hund andre steder enn hos min faste veterinær, som har kjent både meg og dyret over lang tid, og det har følgelig aldri vært noen tvil om at det var jeg som "disponerte" dem, på godt og vondt.

Voksne hunder kan som regel etterspores, selv om de har flyttet, de har vært hos andre veterinærer til behandling og vaksinasjon, f eks - og unghunder/valper har som regel en oppdretter i en eller annen form eller fason...

Jeg kan ikke i min villeste fantasi forestille meg at jeg skulle bli fornærmet eller ta det ille opp om jeg hadde kommet i et så alvorlig ærend til en ny veterinær og blitt spurt om det var min hund. Hvorfor skulle jeg det? Og når man insisterer på at hunder er en "vare" på lik linje med andre artikler under kjøpsloven, så er det kanskje også rimelig at man ikke skal kunne skrape den/avhende eller selge den uten å kunne dokumentere at man er den rettmessige eier...

Hvem skal pålegges "bevisbyrden" på at hunden MIN faktisk er MIN?

Du?

Hvorfor skal det bare gjelde hunder - er sikker på at det er like trist eierne til alle de kattene som blir fanget opp og avlivd hos veterinæren av disse skumle personene som gjør dette til vanlig...

Kanskje vi kan ta det i katteforumet?

Ja - SELVSAGT er det trist når slikt skjer. Men å tro at det finnes noen som helst mulighet å "rydde opp" (papirmessig) i eierskapet til enhver hund som skal avlives er i beste fall naivt å tro.

Jeg synes det ville være hårreisende å la noen måtte ringe halve Norge rundt for å få en underskrift på et papir slik at man kan få avlive en hund, ja. Og HVEM kan bekrefte at den underskriften faktisk er den riktige. Skal man like gjerne kreve at vedkommende må være med, ha med førerkort, og fortrinnsvis betaler det med et kredittkort også?

Vel, med et obligatorisk register og id-merking av alle hunder i landet så hadde det faktisk ikke vært så fryktelig vanskelig

[Huldra]

Jeg kan ikke i min villeste fantasi forestille meg at jeg skulle bli fornærmet eller ta det ille opp om jeg hadde kommet i et så alvorlig ærend til en ny veterinær og blitt spurt om det var min hund. Hvorfor skulle jeg det? Og når man insisterer på at hunder er en "vare" på lik linje med andre artikler under kjøpsloven, så er det kanskje også rimelig at man ikke skal kunne skrape den/avhende eller selge den uten å kunne dokumentere at man er den rettmessige eier...

Bortsett fra muligens bil (har aldri vært med å skrote en bil), hvilke andre "varer" må man legitimere seg ved avhending?

[Guest Gråtass]

Yepp, jeg har som et overordna mål i livet å være rettskaffen og å holde ord. Jeg skammer meg ikke over det engang. Og jeg synes folk som med viten å vilje inngår avtaler som de vet de ikke har tenkt å holde, har en lemfeldig og skammelig forhold til rett og galt.

Det er i hvertfall en ting vi er helt enige om!

[Guest 2ne]

Så det er veterinærens feil at man overlater hundene sine til upålitelige og uærlige folk?

Man burde kanskje heller vurdere om det er en sjøl som kunne gjort noe anderledes?

[Pan]

Jeg synes at det er så tøft når man skal reise å avlive en av hundene sine at det å bli utsatt for nærmest et kryssforhør om eier (mine hunder har alltid en deleier også), og "rettferdiggjøre" hvorfor man vil avlive hunden, etc fort kan bli ennå mer ubehagelig.

Det er klart det er ubehagelig å måtte gå til det skrittet det er å avlive en kompis, følgesvenn osv..

Men det bør også være klart at dyreliv ikke er noe vi leker med.

Nå er det sånn at vi mennesker regjerer over hundenes liv og død. Og det kan finnes mange årsaker til at det ikke er den registrerte eieren som reiser med hunden for å avlive den. Endel hunder blir også omplassert uten eierskifteskjemaer, NKKs eller Dyreidentitets registre er på ingen måte noen sikker kilde til hvem som faktisk moralsk og psykisk er den rette for å ta slike avgjørelser, etc.

Hunder som blir omplassert uten eierskifteskjema er en uting, og det må faktisk være ny eier sitt problem.

Vedkommende bør kunne legge frem en kontrakt som sier at haun er eier av dyret.

Hvis dette er et økende problem at folk reiser rundt og avliver dyrene til hverandre vil dette sikkert innskjerpes fra veterinærenes side. Dette vil da bare gjøre at idioter av folk finner egne mer eller mindre vellykkede avlivingsforsøk på dyrene. Slett ikke en situasjon man ønsker seg det heller.

Veterinærene i dette landet er stort sett mest opptatt av å tjene penger, så jeg ville ikke gitt de den tilliten.

Jada, det er lett å avlive en hund...

Jeg har avlivet 5 hunder, og aldri blitt spurt. 3 av mine egne hunder, hvor 2 var kjente hos veterinæren så den var jo grei. Den tredje avlivde jeg i en annen by, hos en veterinær jeg aldri har vært hos. Man så jo at hunden var syk, men om den var min vet de jo ikke.

En hund som er så syk at livskvaliteten forringes og hunden ikke har det bra SKAL avlives, uavhengig av om du er eier eller ikke.

Det er grei skuring.

Hvordan skal du da få avlivet hunder som av ulike årsaker er uregistrerte (blandingshunder, raser som ikke er registrert i NKK)? Du trenger dessuten heller ikke chipe en registrert hund, hvordan beviser du da at det er riktig hund du har med deg? I tillegg er man ikke forpliktet til å omregistrere hunder ved eierskifte. Jeg har en omplassert hund som ikke skal stilles ut eller gå prøve, og som jeg derfor ikke har omregistrert.

Som eier av uregistrert hund velger man å ta en risiko. Denne risikoen er altså noe man er klar over og tar hensyn til.

Altså er du som eier av uregistrert hund avhengig av at alle andre er ærlige og redelige..

Som eier av omplassert men ikke omregistrert hund derimot, da lever du med risikoen det er at du ikke får avlivet uten å dokumentere ditt eierskap. Ihvertfall i en perfekt verden.

Jeg tror det er umulig å sikre seg fullstendig mot dette uansett, og selv om det selvsagt er fryktelig trist for dem det rammer, er det neppe mange tilfeller på årsbasis.

Det er et meget dårlig argument.

Veterinærene har et visst ansvar her, sannsynligvis juridisk, og i alle tilfeller moralsk.

Jeg har jobbet noen år innen veterinærbransjen og har ikke opplevd at det skulle være ett problem at vilt fremmede mennesker avliver hunder som de ikke eier. Jeg har selv vært hos veterinær og avlivd 4 hunder som ikke har vært mine, jeg ville oppfattet det som underlig om jeg ikke kunne gjøre en venn den tjenesten..

Altså, tror du faktisk vedkommende eier ville visst hvilken veterinær man skulle kontakte?

Å gjøre en venn en slik tjeneste er helt grei skuring, men da bør det jaggu være med fullmakt fra eier, og kopi av vedkommendes ID.

Hva om eier ikke vil avlive hunden selv da - men sender en venn? Eller i mitt tilfelle, hvor den ene hunden ikke er registrert i mitt navn - men hos noen som bor på andre siden av landet? Om hunden er fôrvertshund og registrert på noen andre? Det kan være utallige grunner til at det ikke er registrerte eier som kommer for å få avlivet hunden.

Enkelt, fullmakt og kopi av ID.

Hvordan skal de vite hvem som er på telefonen? Skal eieren sende med legitimasjon og underskrift - syns du ikke det er unødvendig og uansett veldig usikkert?

Et visst usikkerhetsmoment vil det være, dog ikke mer enn at det er noe vi greit kan leve med. Fullmakt og kopi av ID bør være krav.

Tja, NÅ er det ihvertfall det - jeg hadde vært rimelig pissed off også om en valpekjøper/deleier/forvert avlivet en av mine hunder uten å fortelle meg om det, om jeg ble fortalt at den levde i beste velgående "på en gård på landet" i månedsvis etter at den var død...

Hva en valpekjøper gjør er deg da fullstendig uvedkommende.

Etter at vedkommende har overtatt hunden er det ingen din hund å avlive lenger, da er det en valpekjøper sin hund.

Nope - det er den som har hunden i sin varetekt - uavhengig av eierforhold - som råder over liv og død, dessverre, i blant.

Finnes det rettspraksis som stadfester dette? I det du overtar en vare har du faktisk en plikt til å med alle rimelige midler undersøke hvorvidt du overtar den på lovlig vis.

I motsatt fall kan du risikere en siktelse, tiltale, og dom for heleri.

Jeg vil gjerne se den dommen som stadfester dette, fant ingen på lovdata da jeg gjorde et søk..

Det er faktisk slik at det er i beste fall underslag å foreksempel selge en hund man passer.

Hvordan Gråtass, Lotta eller jeg "tolker" et eierskap er jo èn ting - hvordan i allverden skal man få til dette slik at det blir "idiotsikkert" for hver eneste hund i landet?

Vel, man må rett og slett bare akseptere at de som ikke har fått registrert hunden sin skikkelig mangler rettsvern, det er helt kurant.

Slik at også uregistrerte hunder, blandinger, omplasseringshunder som har flyttet noen ganger, etc får et tilstrekkelig "rettsvern" som gjør at man kan få avlivet dem når man synes det er på tide?

Å få de avlivet hvis de er uregistrert bør ikke være noe stress, ved manglende omregistrering bør det være vanskelig med mindre hunden er alvorlig syk og avliving er nødvendig for å ivareta dyrevernet.

Hvor mye jobb skal legges i å finne fram til den eieren som en gang i tiden registrerte seg på Dyreidentitet, men som har flyttet ca 8 ganger siden den gang, og slett ikke har noen som helst forhold til hunden lengre?

Etter mitt syn vil kunngjøring i en mye lest avis i riktig distrikt kunne være nok.

Hvem skal pålegges "bevisbyrden" på at hunden MIN faktisk er MIN?

Akkurat som i dag, den som påstår at man eier hunden.

Hvorfor skal det bare gjelde hunder - er sikker på at det er like trist eierne til alle de kattene som blir fanget opp og avlivd hos veterinæren av disse skumle personene som gjør dette til vanlig...

Det er da underforstått at det samme bør gjelde for katter og andre dyr.

Bortsett fra muligens bil (har aldri vært med å skrote en bil), hvilke andre "varer" må man legitimere seg ved avhending?

Man har uansett et ansvar for å faktisk kunne bevise at man handlet lovlig dersom eier står frem og anmelder. Det vil fort bli en dom for underslag eller tyveri, avhengig av forholdet.

[Pan]

Så det er veterinærens feil at man overlater hundene sine til upålitelige og uærlige folk?

Man burde kanskje heller vurdere om det er en sjøl som kunne gjort noe anderledes?

For det har aldri hendt at en hund har blitt stjålet/underslått?

[Olsenbanden]

Olsenfrøkna: Om den hunden var min som ble avlivet urettmessig, så hadde jeg sikkert opplevd det som urettferdig, men ikke nok til at jeg kan klandre veterinærstanden for å ha dårlige rutiner og løssluppen omgang med barbiturer..

Og forresten så har jeg ikke direkte klandret veterinærstanden for å ha dårlige rutiner og løssluppen omgang. (rett meg om jeg tar feil)

Og hva mener du med barbiturer?

[Guest 2ne]

For det har aldri hendt at en hund har blitt stjålet/underslått?

Jo, det har hendt. Men det er ikke det som er saken i disse to eksemplene som er brukt her, er det vel? Da er det vel snakk om hhv forvert og hundepasser.

Men vi kan godt utvide litt. Hva med hunder man finner? Som man etterlyser eier på, men ingen melder seg? Eller hva når man får en hund i sin varetekt, og eier ikke opprettholder kontakt og ikke er interessert? Hva skal man gjøre med disse hundene? Og hvordan syns du at veterinæren skal skille på de fra hverandre? For jeg tror mine eksempler er langt mer vanlige enn dine..

Og hva mener du med barbiturer?

Barbiturer er gifta de bruker når de avliver hunden din..

[SiriEveline]

Ang. blandingshunder og uregistrerte hunder, så syntes jeg ID-merking burde være påbudt. Selv var dette det første jeg gjorde når jeg fikk hunden, hun er i tillegg NOX-registrert.. noe man også burde gjøre dersom man har blandings/uregistrert.. det koster liksom 390kr og varer i 10-16 år avhengig av hundens rase og levealder.

Og mener at skanning av hunden burde man ihvertfall gjøre før man avliver hund. Sånn at man vet hvilken hund man avliver, det finnes raser hvor individene ligner på hverandre. Tenk om man ved et uhell får forbyttet den med en annen eller noe i den duren. Det er vel ikke bare å opplive en død hund!?

Deretter bør veterinær ha et register hvor man skriver hvilke hunder er blitt avlivet. (noe som igjen burde dukke opp på dogweb, men det er en annen diskusjon).

Hvor vanskelig kan det være for en veterinær? Å foreta en rask skanning av chip og skrive ned dette. ID syntes jeg man også skal kunne ha med (man trenger det for å kjøpe alkohol, så hvorfor ikke for å avlive en hund). Og avliver man for noen andre, så er det bare å ordne fullmakt.

Jeg bor sammen en jente. Og tenk hvis hun plutselig blir skikkelig lei av bikkja mi.. eller at min angriper hennes og hun mener at den bør avlives.. hun trenger ikke engang å anmelde meg. Hun kan jo bare dra å avlive den når jeg er på jobb, og når jeg spørr hvor hun er så kan hun jo alltids si at døren var åpen når hun kom og at enten må jeg ha glemt å lukke den eller så har noen brutt seg inn..

Nei, ja til ID og skanning av chip

[breton]

Om noen ønsker å ta livet av en annens hund, finnes det enklere og rimeligere måter enn å trekke dem med seg til dyrlegen og måtte betale for avlivningen samt risikere kjedelige spørsmål. Jeg kan påta meg å ta livet av en hvilken som helst hund jeg har tilgang til ved hjelp av midler kjøpt i vanlige butikker, dette er bortimot 100% effektivt og umulig å oppdage før det er for sent. At man sikrer seg mot "hundedrap" ved å gjøre det vanskeligere å avlive hos veterinær er mao en falsk trygghet.

Dette skaper etter min mening en mengde administrasjon som ikke står i forhold til fortjenesten, og spesielt hvis vi utvider det til å gjelde dyr som katter og kaniner.

I tillegg blir det nok ikke færre halvdruknede kjæledyr av at man ikke får avlivet dem fordi et eller annet i systemet slår feil på et eller annet tidspunkt.

[SiriEveline]

Om noen ønsker å ta livet av en annens hund, finnes det enklere og rimeligere måter enn å trekke dem med seg til dyrlegen og måtte betale for avlivningen samt risikere kjedelige spørsmål. Jeg kan påta meg å ta livet av en hvilken som helst hund jeg har tilgang til ved hjelp av midler kjøpt i vanlige butikker, dette er bortimot 100% effektivt og umulig å oppdage før det er for sent. At man sikrer seg mot "hundedrap" ved å gjøre det vanskeligere å avlive hos veterinær er mao en falsk trygghet.

Dette skaper etter min mening en mengde administrasjon som ikke står i forhold til fortjenesten, og spesielt hvis vi utvider det til å gjelde dyr som katter og kaniner.

I tillegg blir det nok ikke færre halvdruknede kjæledyr av at man ikke får avlivet dem fordi et eller annet i systemet slår feil på et eller annet tidspunkt.

Huff.. du har mye rett i det du sier og det er litt skremmende.. faktisk! Men veldig sant også.. finnes alltids en måte å ta knekken på en hund uten at noen får vite om det.

Kanskje det er like greit at det bare forblir som det er egentlig. Er jo på en måte ikke noe vits, sikkert flere hunder som blir drept via lettere metoder enn avlivning hos veterinær.

[Pan]

Jo, det har hendt. Men det er ikke det som er saken i disse to eksemplene som er brukt her, er det vel? Da er det vel snakk om hhv forvert og hundepasser.

Begge deler er faktisk å regne som underslag.

Eieren er den eneste som har myndighet til å bestemme over sine eiendeler.

Akkurat som at du ikke kan selge båten min fordi jeg lot deg låne den på en helgetur.. (dersom noe så sprøtt hadde skjedd)

Det virker som du har et noget urealistisk syn hva gjelder eierforhold til gjenstander.

[Olsenbanden]

Begge deler er faktisk å regne som underslag.

Eieren er den eneste som har myndighet til å bestemme over sine eiendeler.

Akkurat som at du ikke kan selge båten min fordi jeg lot deg låne den på en helgetur.. (dersom noe så sprøtt hadde skjedd)

Det virker som du har et noget urealistisk syn hva gjelder eierforhold til gjenstander.

Helt enig med deg Pan. Kunne ikke sakt ting likere enn hva du gjør.

[Guest 2ne]

Begge deler er faktisk å regne som underslag.

Eieren er den eneste som har myndighet til å bestemme over sine eiendeler.

Akkurat som at du ikke kan selge båten min fordi jeg lot deg låne den på en helgetur.. (dersom noe så sprøtt hadde skjedd)

Det virker som du har et noget urealistisk syn hva gjelder eierforhold til gjenstander.

Så om jeg parkerer min bil hos deg, og lar den stå der i - la oss si 5 år. Du får ikke tak i meg på telefon, jeg gir ingen uttrykk for at jeg er interessert i å hente den.. Da kan jeg anmelde deg for tyveri når du kvitter deg med den?

[Raksha]

Hmh - glad det ikke er strengere enn det er jeg, ellers hadde jeg aldri fått avliva hanhunden min. Jeg overtok han fra forrige eier på "prøve" og hørte aldri noe mer fra eiern, de svarte ikke på telefon og sms. Jeg chippet han jo i mitt navn, men noe annet "bevis" for at han var min hadde jeg ikke.

Jeg regner vel med at dersom en person kommer inn til en helt ny veterinær med en hund vedkommende aldri har sett før, og vil bestille avlivning, så spør vet. hvorfor osv. ?

[Pan]

Så om jeg parkerer min bil hos deg, og lar den stå der i - la oss si 5 år. Du får ikke tak i meg på telefon, jeg gir ingen uttrykk for at jeg er interessert i å hente den.. Da kan jeg anmelde deg for tyveri når du kvitter deg med den?

Da måtte jeg faktisk sørget for å enten få bilen tauet inn ved hjelp av politiet (jeg kunne begjært inntauing), deretter ville problemet vært ute av verden for min del.

Alternativt kunne jeg selv avertert i aktuelle aviser (i forhold til hvor du sannsynligvis bor), og etter korrekte frister sørget for å bli kvitt den selv.

Du kunne faktisk anmeldt meg for underslag dersom jeg hadde håndtert ting på egenhånd uten å gjøre det riktig, ja. Muligens også tyveri, avhengig av hvordan det ble gjort.

[Guest 2ne]

Da måtte jeg faktisk sørget for å enten få bilen tauet inn ved hjelp av politiet (jeg kunne begjært inntauing), deretter ville problemet vært ute av verden for min del.

Alternativt kunne jeg selv avertert i aktuelle aviser (i forhold til hvor du sannsynligvis bor), og etter korrekte frister sørget for å bli kvitt den selv.

Du kunne faktisk anmeldt meg for underslag dersom jeg hadde håndtert ting på egenhånd uten å gjøre det riktig, ja. Muligens også tyveri, avhengig av hvordan det ble gjort.

Okay, overfør det til hund - hva tror du skjer da? I og med at du insisterer på at det er det samme med hund, hva er korrekt fremgangsmetode for å bli kvitt en hund du ikke har bedt om, når eier er uinteressert, syns du?

[Lotta]

Okay, overfør det til hund - hva tror du skjer da? I og med at du insisterer på at det er det samme med hund, hva er korrekt fremgangsmetode for å bli kvitt en hund du ikke har bedt om, når eier er uinteressert, syns du?

Den korrekte måten å bli kvitt en hund man ikke har bedt om, er å levere den inn til politiet - som i motsetning til hva de gjør med vanlig hittegods (uavhentet sådant blir auksjonert bort med jevne mellomrom) - annonserer dyret som innlevert/oppbragt, plasserer den på kennel, og avliver dersom ingen eier dukker opp for å hente den i løpet av tilmålt tid.

[Guest Gråtass]

Tror du ikke det var fristende eller???

Derfor jeg ikke gjorde det var fordi jeg ville opptre profesjonellt å ikke synke så lavt som oppdretter. Men jeg har vært undrende lenge i ettertid på om at hunden min er avlivet eller ikke. For han skulle egentlig omplasseres til en mann som dreiv med aktiv jakt. Men det var helt til hunden min liksom kom i fullt firsprang for å angripe oppdretter mens hun hadde han de siste ukene før avlivingen

Hunden min kom alltid i fullt firsprang mot folk om han var løs, men det var for å hilse! Han var bare 16 mnd gamel da dette skjedde.

Men nå vil jeg ha fakta på bordet og jeg vil vit om han virkelig lever eller ikke. Syns det er merkelig at en dyrlege har avlivet han også på dårlig grunnlag.

Det mener jeg også. I dag skal jeg forhøre meg litt rundt om kring om dette om det virkelig er så enkelt å få avlivet en hund, eller om det er en mer komplisert avgjørese.

Akkurat det skal jeg prøve å finne ut av i dag! Jeg ska snakke med flere vetrinærer og høre hva de sier om saken.

Det kan bare ikke være så simpelt å få avlivet en hund

Hva om hunden din var èn av de 5 da??

For det var hunden min, han var èn av de 5 hundene.

Og forresten så har jeg ikke direkte klandret veterinærstanden for å ha dårlige rutiner og løssluppen omgang. (rett meg om jeg tar feil)

Og hva mener du med barbiturer?

Næhei, så de innleggene jeg har markert lenger opp, de klandrer ikke veterinærstanden for urettmessig å ha avlivet hunden din? Da leser nok jeg veldig feil eller tolker dine innelgg anderledes enn det du ønsker å fremstille det som. Du hadde gitt tilbake hunden til oppdretter, oppdretter skulle omplassere hunden, oppdretter valgte å avlive hunden på bakgrunn av oppdretters vurdering av hundens mentale helse. Og dette er veterinærens feil?!

Jeg er glad man lever i en verden man ikke trenger å ta noe ansvar selv jeg, for det må være slitsomt..

[Guest 2ne]

Den korrekte måten å bli kvitt en hund man ikke har bedt om, er å levere den inn til politiet - som i motsetning til hva de gjør med vanlig hittegods (uavhentet sådant blir auksjonert bort med jevne mellomrom) - annonserer dyret som innlevert/oppbragt, plasserer den på kennel, og avliver dersom ingen eier dukker opp for å hente den i løpet av tilmålt tid.

Så å gjøre det på "korrekt" måte, det kjøper bikkja hvor mange ekstra dager da? 5?

[Pan]

Okay, overfør det til hund - hva tror du skjer da? I og med at du insisterer på at det er det samme med hund, hva er korrekt fremgangsmetode for å bli kvitt en hund du ikke har bedt om, når eier er uinteressert, syns du?

Korrekt fremgangsmåte er å kontakte politiet for å hente hittehunden.

Som andre har skrevet vil så politiet sørge for at ting så blir gjort riktig.

Så å gjøre det på "korrekt" måte, det kjøper bikkja hvor mange ekstra dager da? 5?

Det er irrelevant hvor mange ekstra dager bikkja får, det som er relevant er måten det gjøres på.

Forøvrig vil hunden etter at fristen er oversittet også kunne bli omplassert..

[SusanneL]

Helt klart endel her inne som lever i en rosenrød verden hvor alle gjør opp for seg, alle som selger hund holder livslang kontakt med kjøperen (og omvendt), og det er alltid mulig å finne folk man leter etter...

Og i tillegg - når man har hatt "sin" hund i årevis (selv om man ikke eier den på papiret fordi tidl. eier kanskje ikke ville gi deg full avlsrett på hunden).

Hunden er vel voksen, kanskje litt syk og trett på livet og man tar valget at man må avlive den. Men da må man selvsagt først finne tilbake til den reg. eieren, kanskje bruke dagesvis på annonsering for å få en underskrift + kopi av id-kort, eller bare finne tilbake til mennesket.

Og når det er gjort kan selvsagt "eieren" kreve å få den tilbake, da - kanskje den faktisk kan brukes i avl en siste gang før den dauer, eller kanskje man synes den kan omplasseres for 7:ende gang, osv..

Eller ennå enklere - gi beng i hele greia - levere den til Politiet så din følgesvenn også får oppleve kennel den siste uka den lever, for så å bli tatt med av fremmende folk til en veterinær for å avlives.

Jiises - for en kjempefin slutt på din hunds tro tjeneste som familiemedlem. Og ja - flott bruk av politiet, kennelens ressursjer, fornuftig og hyggelig tidsbruk for deg selv og din familie også...

Susanne

[Guest 2ne]

Forøvrig vil hunden etter at fristen er oversittet også kunne bli omplassert..

Okay, og hvordan skal man gjøre det da, da? For hunden står fortsatt på en eier som ikke har daglig ansvar/omsorg eller interesse for hunden om den omplasseres, selv om det er omplassering via politiet, ikke sant? Da er det vel bare å vente til bikkja sjøldauer eller har bitt mange nok - for det viktige her er jo hvem som står som eier på papiret..

Nei, teorien er fin den, men i praksis så vil det si at folk heller finner alternative måter å avlive hunder på, og det kan da virkelig ikke være noe særlig mer humant og realt at de skyter bikkja bak låven eller drukner den fremfor å levere den hos veterinær.

[Pan]

Okay, og hvordan skal man gjøre det da, da? For hunden står fortsatt på en eier som ikke har daglig ansvar/omsorg eller interesse for hunden om den omplasseres, selv om det er omplassering via politiet, ikke sant? Da er det vel bare å vente til bikkja sjøldauer eller har bitt mange nok - for det viktige her er jo hvem som står som eier på papiret..

Dersom hunden omplasseres gjennom politiet kan du få omregistrert navn på chippen også, så det er ikke et faktisk problem.

Det er også eksempler der privatpersoner har hatt hunden mens politiet har forsøkt å få tak i eier, det er en alternativ måte å løse det på.

[Guest 2ne]

Dersom hunden omplasseres gjennom politiet kan du få omregistrert navn på chippen også, så det er ikke et faktisk problem.

Det er også eksempler der privatpersoner har hatt hunden mens politiet har forsøkt å få tak i eier, det er en alternativ måte å løse det på.

Det er mange måter å løse dette på, den aller enkleste måten er å passe på bikkja si sånn at den ikke kan stjeles eller underslås.. Og heller ta ansvar sjøl når man har overlatt hunden til andres varetekt, og ikke legge dette over på veterinærer, politi og gudene veit ikke hvem..

Jeg legger forøvrig merke til at du ikke kommenterer det SusanneL, jeg og flere skriver om avlivning utenfor veterinærkontoret. Alle disse fine forhåndreglene dine hjelper såååå lite, for det å gi ei bikkje ei giftsprøyte er virkelig ikke den eneste måten å ta livet av den på..