Avliving av hund.

[Flyfilla]

Jada, det er lett å avlive en hund...

Jeg har avlivet 5 hunder, og aldri blitt spurt. 3 av mine egne hunder, hvor 2 var kjente hos veterinæren så den var jo grei. Den tredje avlivde jeg i en annen by, hos en veterinær jeg aldri har vært hos. Man så jo at hunden var syk, men om den var min vet de jo ikke.

Men når man betaler over 3000 kr for urne osv, og står der blek så skjønner de vel at det var min hund lett. Mine hunder ble avlived pga sykdom, men jeg har alene dratt til veterinær med to hunder som ikke var mine, som skulle avlives pga adferd. Så da kom jeg igrunn som en "fremmed" med fysisk friske hunder. Bare på den ene hunden ble jeg spurt om hvorfor den skulle avlives. Noe jeg syns var bra. Veterinæren var forøvrig enig i avgjørelsen på hunden det ble spurt om.

Og til opplysning, disse hundene har vandret heden fordelt over mange år :-)

[Caligula]

Er ikke dette en av tingene man faktisk ikke kan verge seg mot skjer, men at det skjer ytterst sjelden?

Jeg tenker at hvis du er gæren nok til å avlive en annens bikkje uten eksplisitt tillatelse, er det fint lite som stopper deg fra å gjøre det - veterinær eller ikke?

Jeg ser for meg et salig rot av ikke-registrerte hunder, av folk som må gå hjem med alvorlige syke hunder fordi eier ikke orket å være med, et enormt system som skal settes i stand for noe som jeg *tror* er ganske sjelden?

[Olsenbanden]

Jeg tenker det skulle vært en måte å hindret at sånt skjer da. Som f eks, underskrift/fullmakt av EIER av hunden som skal avlives om det ikke er eier selv som kommer med hunden til vetrinæren. Kanskje det er en mulighet som kunne tred i kraft?

[Jane]

Er det mange vetrinærer i dag som avliver helt friske hunder da ?

Jeg har brukt det samme vetrinærkontoret i de siste 15 årene så de kjenner meg og bikkjene mine så jeg føler meg trygg,

men hadde jeg vært vetrinær selv og fått en "ny" kunde bare for avlivningen hadde jeg forhørt meg litt.

[breton]

Jeg tenker det skulle vært en måte å hindret at sånt skjer da. Som f eks, underskrift/fullmakt av EIER av hunden som skal avlives om det ikke er eier selv som kommer med hunden til vetrinæren. Kanskje det er en mulighet som kunne tred i kraft?

Hvordan skal du da få avlivet hunder som av ulike årsaker er uregistrerte (blandingshunder, raser som ikke er registrert i NKK)? Du trenger dessuten heller ikke chipe en registrert hund, hvordan beviser du da at det er riktig hund du har med deg? I tillegg er man ikke forpliktet til å omregistrere hunder ved eierskifte. Jeg har en omplassert hund som ikke skal stilles ut eller gå prøve, og som jeg derfor ikke har omregistrert.

Jeg tror det er umulig å sikre seg fullstendig mot dette uansett, og selv om det selvsagt er fryktelig trist for dem det rammer, er det neppe mange tilfeller på årsbasis.

[Caligula]

Jeg tenker det skulle vært en måte å hindret at sånt skjer da. Som f eks, underskrift/fullmakt av EIER av hunden som skal avlives om det ikke er eier selv som kommer med hunden til vetrinæren. Kanskje det er en mulighet som kunne tred i kraft?

At man som del av en såpass ond plan som det å få en annen eiers hund drept unødig, må falskne en underskrift? Er det det som skal stoppe de få tilfellene det gjelder?

Tror dette er en tapt sak, jeg.

[PsychoLynx]

Hmm, er det bare jeg som er så "skravlesjuk" hos veterinæren, at jeg, uten å bli spurt, virkelig forteller HVORFOR jeg vil avlive en hund?

Nå har jeg kjent veterinærene de gangene jeg har avlivet dyr da. Så aldri bllitt spurt. Selv ikke når jeg kom med katta til mamma og pappa.

Og jeg tror faktisk ikke vi spurte noen noengang når jeg jobbet på dyreklinikk heller. Eller, iallefall ikke som jeg fikk med meg.

Men, skummel tanke på at "hvemsomhelst" kunne tatt med seg Bridie og avlivet henne. (hadde nok ikke funket på klinikken her nede da, siden de kjenner Bridie temmelig godt, men på de tre-fire andre klinikkene i nærheten så)

[Caligula]

Men, skummel tanke på at "hvemsomhelst" kunne tatt med seg Bridie og avlivet henne. (hadde nok ikke funket på klinikken her nede da, siden de kjenner Bridie temmelig godt, men på de tre-fire andre klinikkene i nærheten så)

Nå er det vel strengt tatt større sjanse for at en bonde skal skyte bikkja di, eller en bilist overkjøre henne, enn at et eller annet vesen skal ta med henne på et veterinærkontor for å avlive henne. Men det blir kanskje som med fobier. Alle har flyskrekk, men ingen er redde for å kjøre bil, enda statistikken er rimelig klar på hva av disse tingene det er mest sjanse for å dø av.

[Guest Gråtass]

Jeg har jobbet noen år innen veterinærbransjen og har ikke opplevd at det skulle være ett problem at vilt fremmede mennesker avliver hunder som de ikke eier. Jeg har selv vært hos veterinær og avlivd 4 hunder som ikke har vært mine, jeg ville oppfattet det som underlig om jeg ikke kunne gjøre en venn den tjenesten..

Det nærmeste jeg har hørt om var da vi fikk inn en plakat med anmodning om å ikke avlive rasekatten med xxxx idmerking og bilde, da naboen hadde truet med avliving fordi h*n var lei kattepiss på døra..

[SusanneL]

Endel hunder (og andre dyr) som skal avlives er jo ikke alltid synlig syke, slik at vet'en kan si noe som helst om det er en "god grunn" eller ikke. Jeg har avlivet et par hunder med fæle temperament - men de var jo ikke akkurat villdyr hos veterinæren, så for han/henne virket hundene sikkert helt okey.

Den med epilepsi hadde heller ikke noen anfall akkurat der og da - så også hun så ut, og oppførte seg, som en superblid, liten livsglad, herlig og søt 3 år gammel amerikansk cocker spaniel uten noen synlige problemer...

Dessuten har jeg en vet. jeg bruker til "det vanlige", et sted jeg bruker hvis det er noe superakutt (den nærmeste) og en annen som jeg har avlivet de fleste hundene mine på (stort sett bare da jeg reiser til DEN klinikken)...

Så den siste av de tre har et heller fryktelig kundebilde av meg og den første ser jo bare solsiden. HVEM av disse er mer skikket enn meg til å se når avgjørelsen om avliving skal tas, liksom?

Susanne

[Payamon]

Nei, det bør ikke være strengere. Det er bedre at man tar med hunden til veterinær og avliver uten å bli stilt spørsmål, enn at man finner andre metoder å knerte bikkja for å unngå spørsmål.

[edit] Er... ok så nå at det egentlig ikke var det trådstarter spurte om.

[Jane]

Dessuten har jeg en vet. jeg bruker til "det vanlige", et sted jeg bruker hvis det er noe superakutt (den nærmeste) og en annen som jeg har avlivet de fleste hundene mine på (stort sett bare da jeg reiser til DEN klinikken)...

Så den siste av de tre har et heller fryktelig kundebilde av meg og den første ser jo bare solsiden.Susanne

Ble utrolig nysgjerrig her, hvorfor har du en som gjør godjobben, mens du har en annen som må ta dritten ?

Selv bruker jeg Jeløy Vetrinærkontor, det nærmeste du kommer et ordentlig dyresykehus med det beste av alt utstyr, så har aldri trengt å gå til noen andre vetrinærer.

[Synnikken]

Viser seg jo at det er lett og få avlivet en hund uten noen form for "eierbevis"..

Men er enig med de som har nevnt her at de skulle scannet og blitt vist frem leg om det var de rette eierne.

[Benedicte]

Men er enig med de som har nevnt her at de skulle scannet og blitt vist frem leg om det var de rette eierne.

Hva om eier ikke vil avlive hunden selv da - men sender en venn? Eller i mitt tilfelle, hvor den ene hunden ikke er registrert i mitt navn - men hos noen som bor på andre siden av landet? Om hunden er fôrvertshund og registrert på noen andre? Det kan være utallige grunner til at det ikke er registrerte eier som kommer for å få avlivet hunden.

[Synnikken]

Hva om eier ikke vil avlive hunden selv da - men sender en venn? Eller i mitt tilfelle, hvor den ene hunden ikke er registrert i mitt navn - men hos noen som bor på andre siden av landet? Om hunden er fôrvertshund og registrert på noen andre? Det kan være utallige grunner til at det ikke er registrerte eier som kommer for å få avlivet hunden.

Sender de en venn kan de jo ha skrevet det ned med en underskrivelse eller en telefonbekreftelse..

Er de fôrvertshund må jo dette sies ifra til eier uansett og at de godkjenner dette.. Samme med at hunden er reg på andre

Men jeg mener selvsagt ikke hunder som er skadet eller har store smerter osv.

Men de som avliver, for å avlive.. Er jo noen som gjør det og

[Benedicte]

Sender de en venn kan de jo ha skrevet det ned med en underskrivelse eller en telefonbekreftelse..

Er de fôrvertshund må jo dette sies ifra til eier uansett og at de godkjenner dette.. Samme med at hunden er reg på andre

Men jeg mener selvsagt ikke hunder som er skadet eller har store smerter osv.

Men de som avliver, for å avlive.. Er jo noen som gjør det og

Hvordan skal de vite hvem som er på telefonen? Skal eieren sende med legitimasjon og underskrift - syns du ikke det er unødvendig og uansett veldig usikkert? Om noen først vil avlive en hund uten eiers tillatelse, så er det ikke noe problem å forfalske en underskrift. Hadde det vært min hund det hadde vært snakk om, så hadde jeg helt sikkert ikke vært i form til å sette meg ned å skrive et brev hvor jeg gir noen fullmakt til å avlive hunden min, signert Benedicte, visa-kortet sendes med.

Og som i mitt tilfelle - så syns jeg det er totalt unødvendig å måtte ringe noen som ikke har noe med hunden min å gjøre, som bor 50 mil unna, og stresse med å få avlivet hunden min.

Jeg har måttet avlive hunder tidligere, og da vil jeg helst fokusere på hunden min, og det er vanskelig å fokusere på noe annet. Da vil jeg at det skal gå enkelt.

[Raksha]

Nysgjerrig jeg, er dette noe som skjer ofte? At andre tar med en annens hund til avlivning uten at eier/den som har daglig ansvar for hunden er informert og enig?

[Guest 2ne]

Jeg ser for meg et salig rot av ikke-registrerte hunder, av folk som må gå hjem med alvorlige syke hunder fordi eier ikke orket å være med, et enormt system som skal settes i stand for noe som jeg *tror* er ganske sjelden?

Det ser jeg for meg og. Det er vel nærmest et ikke-eksisterende problem?

Er det mange vetrinærer i dag som avliver helt friske hunder da ?

Tja.. Spørsmålet er vel mer hvor mange hunder er synlig syke, uten rom for bedring-syke? Som SusanneL er inne på, en hund med epilepsi har ikke nødvendigvis anfall når veterinæren ser den, en hund med dårlig gemytt er ikke nødvendigvis noe monster på veterinærkontoret osv..

Hmm, er det bare jeg som er så "skravlesjuk" hos veterinæren, at jeg, uten å bli spurt, virkelig forteller HVORFOR jeg vil avlive en hund?

Nei, det er ikke bare deg, jeg har forklart hvorfor jeg vil avlive hundene mine når jeg har bestilt timen, jeg. Vi snakker også om det når jeg kommer dit..

Jeg syns jo forsåvidt at det er bedre at det er "enkelt" å få avlivet dyr jeg da, fremfor at folk skal drive med stunts på egenhånd fordi veterinæren stiller spørsmålstegn ved eierskap og avgjørelsen.

[Vala]

Tja... Jeg ville ihvertfall satt pris på om veterinæren/veterinærkontoret forsikret seg om at jeg var rettmessig eier av en hund jeg kom med for avliving... Men så har jeg aldri hatt annet enn ren samvittighet i slike situasjoner heller. Jeg synes det er langt mer betenkelig OG beklagelig at veterinærer kan gjemme seg bak "taushetsplikten" å nekte å fortelle rettmessig eier om (ev hvorfor) en hund er avlivet hos dem... Det er bare noen dager siden jeg hørte om et tilfelle om en hund oppdrettet av en god bekjent som var blitt avlivet (oppdretter eide hunden, forvert/deleier avlivet uten å informere) - og oppdretter får ikke engang vite om hunden var syk (arvelige lidelser, kan være interessant å ha rede på), eller hadde temperamentsproblemer (noe som også er greit å vite når man driver med hundeavl over flere generasjoner...).

My 5 cents worth.

Stusset litt over denne jeg. Hvis oppdretter eide hunden og i etterkant av avlivningen tar kontakt med veterinærkontoret så burde det jo ikke være et problem å få ut informasjon? Strengt tatt så burde förvert gi beskjed til veterinærkontoret at utgivelse av info er ok dersom de nekter - men jeg antar at det er dårlig blod mellom partene?

Er det mange vetrinærer i dag som avliver helt friske hunder da ?

Tviler på at overvekten ligger på friske hunder. Men ja, klart en veterinær avliver også disse. Hvorfor skulle de ikke det? Nå er det jo desverre sånn at eier av hunden er den som råder over liv og død. Og er det så dårlig stilt mellom to parter, så fortjener nok hunden å få slippe det eierskapet.

Når det gjelder topic: nekter å tro at det er så vanvittig mange tilfeller hvor hunder blir betalt avlivet av en fremmed. Så å få en ordning m underskrift av eier osv osv har jeg absolutt ingen tro på. Fordi det er meningsløst og detaljstyring på et område vi ikke trenger det på. De færreste av oss tar lett på det når vi må avlive en meget god venn som hundene blir, og da er jeg takknemlig for å slippe å vise leg, idmerke osv osv osv.

[Guest Gråtass]

Jeg er helt enig med Vala, det er vanskelig nok i en slik situasjon. Som sagt jeg tror heller ikke det er så ofte at noen er villig til å betale over 2000kr for å avlive en hund som ikke er rettmessig sin egen. Når det gjelder eksempelet til Lotta, så er det synd og sånt skjer, men en sak har alltid to sider. Jeg har også avlivet en hund (som jeg eide) fremfor omplassering fordi oppdretter hadde forkjøpsrett, min vurdering var at hunden hadde det bedre som død enn hos oppdretter.

Jeg tror fortsatt at dette er ett veldig lite problem egentlig.. Hvis vi snakker om 5 hunder i året som blir avlivet av urettmessige personer, så veier faktisk ikke det opp for alt ekstraarbeidet og merkostnadene rundt de mange hundre hundene som blir avlivet hvert år i "normal situasjoner", i tillegg til de følelsesmessige belastningene det er for hundeeier.

[Olsenbanden]

Jeg tror fortsatt at dette er ett veldig lite problem egentlig.. Hvis vi snakker om 5 hunder i året som blir avlivet av urettmessige personer, så veier faktisk ikke det opp for alt ekstraarbeidet og merkostnadene rundt de mange hundre hundene som blir avlivet hvert år i "normal situasjoner", i tillegg til de følelsesmessige belastningene det er for hundeeier.

Hva om hunden din var èn av de 5 da??

For det var hunden min, han var èn av de 5 hundene.

[Lotta]

Stusset litt over denne jeg. Hvis oppdretter eide hunden og i etterkant av avlivningen tar kontakt med veterinærkontoret så burde det jo ikke være et problem å få ut informasjon?

Nei, det burde ikke det - men det er det altså...

Strengt tatt så burde förvert gi beskjed til veterinærkontoret at utgivelse av info er ok dersom de nekter - men jeg antar at det er dårlig blod mellom partene?

Tja, NÅ er det ihvertfall det - jeg hadde vært rimelig pissed off også om en valpekjøper/deleier/forvert avlivet en av mine hunder uten å fortelle meg om det, om jeg ble fortalt at den levde i beste velgående "på en gård på landet" i månedsvis etter at den var død...

Tviler på at overvekten ligger på friske hunder. Men ja, klart en veterinær avliver også disse. Hvorfor skulle de ikke det? Nå er det jo desverre sånn at eier av hunden er den som råder over liv og død.

Nope - det er den som har hunden i sin varetekt - uavhengig av eierforhold - som råder over liv og død, dessverre, i blant.

Og er det så dårlig stilt mellom to parter, så fortjener nok hunden å få slippe det eierskapet.

Snodig resonement - bikkja driter vel i hvem som "eier den" - det som er interessant for hunden er om den har et godt hundeliv...

Når det gjelder topic: nekter å tro at det er så vanvittig mange tilfeller hvor hunder blir betalt avlivet av en fremmed. Så å få en ordning m underskrift av eier osv osv har jeg absolutt ingen tro på. Fordi det er meningsløst og detaljstyring på et område vi ikke trenger det på.

Mener du på ramme alvor at det er "detaljstyring" at veterinæren sjekker hvem som eier en hund før han tar livet av den?

I min bok burde det være en selvfølge.

De færreste av oss tar lett på det når vi må avlive en meget god venn som hundene blir, og da er jeg takknemlig for å slippe å vise leg, idmerke osv osv osv.

Det er sikkert de takknemlige for også, som ikke har rent mel i posen og avliver en hund som "ikke passer lenger" fordi de har funnet en valp av en mer spennende rase og trenger forsikringspengene for å kjøpe ny...

Jeg er helt enig med Vala, det er vanskelig nok i en slik situasjon. Som sagt jeg tror heller ikke det er så ofte at noen er villig til å betale over 2000kr for å avlive en hund som ikke er rettmessig sin egen.

Og definisjonen på "rettmessig" eierskap er? Man kan jo utmerket godt forsikre en hund for langt mer enn 2000 kroner uten at man f eks er registrert hos NKK som eier...

Når det gjelder eksempelet til Lotta, så er det synd og sånt skjer, men en sak har alltid to sider.

Nå blir jeg oppriktig nysgjerrig - hvilken "side" kan en sak ha som rettferdiggjøre å holde tilbake informasjon om hvorfor en hund er avlivet? Og da særlig hvis den (som i mitt siste eksempel på en slik sak) angivelig skal ha vært syk (eller hatt dårlig temperament)?

Jeg har også avlivet en hund (som jeg eide) fremfor omplassering fordi oppdretter hadde forkjøpsrett, min vurdering var at hunden hadde det bedre som død enn hos oppdretter.

Det er lite her i verden som provoserer meg mer enn folk som ikke holder avtaler. Det er forkastelig. Dersom man kjøper en hund av en oppdretter og inngår en kontrakt (muntlig eller skriftlig avtale) - så skal man være ærlig nok og ryddig nok til å stå inne for den. Man kjøper ikke hund av folk man ikke tror kan ta vare på dem de har i sin varetekt - og da er man jaggu voksen nok til å kunne levere den tilbake hvis avtalen tilsier det. Djises jeg er glad jeg ikke driver oppdrett lenger!

Jeg tror fortsatt at dette er ett veldig lite problem egentlig.. Hvis vi snakker om 5 hunder i året som blir avlivet av urettmessige personer, så veier faktisk ikke det opp for alt ekstraarbeidet og merkostnadene rundt de mange hundre hundene som blir avlivet hvert år i "normal situasjoner", i tillegg til de følelsesmessige belastningene det er for hundeeier.

So?

[Guest Gråtass]

Og definisjonen på "rettmessig" eierskap er? Man kan jo utmerket godt forsikre en hund for langt mer enn 2000 kroner uten at man f eks er registrert hos NKK som eier...

Det kommer an på hvilket forsikringsselskap man er i. I Agria får man ikke forsikre hund man ikke er eier av. Hvordan de løser det med uregistrerte hunder vet jeg ikke, men jeg fikk ikke stå som forsikringstager (og betaler) på mitt valpekull.

Nå blir jeg oppriktig nysgjerrig - hvilken "side" kan en sak ha som rettferdiggjøre å holde tilbake informasjon om hvorfor en hund er avlivet? Og da særlig hvis den (som i mitt siste eksempel på en slik sak) angivelig skal ha vært syk (eller hatt dårlig temperament)?

Det var ikke det jeg sa heller, men som vanlig klarer du å vri en debatt over på dine personlige premisser, noe som for min del er høyst uintressant.. Men hvis oppdretter og forvert har så dårlig samarbeid at de ikke klarer å føre en normal samtale sammen, så burde kanskje oppdretteren ha erkjent sitt problem og hentet hunden før den ble "flyttet på en gård på landet".

Det er lite her i verden som provoserer meg mer enn folk som ikke holder avtaler. Det er forkastelig. Dersom man kjøper en hund av en oppdretter og inngår en kontrakt (muntlig eller skriftlig avtale) - så skal man være ærlig nok og ryddig nok til å stå inne for den. Man kjøper ikke hund av folk man ikke tror kan ta vare på dem de har i sin varetekt - og da er man jaggu voksen nok til å kunne levere den tilbake hvis avtalen tilsier det. Djises jeg er glad jeg ikke driver oppdrett lenger!

Vel nå er det som jeg har nevnt tidligere ofte flere sider av en sak. Så lenge jeg eier hunden, den er kjøpt og betalt av meg, så har jeg også råderett over hunden. Uansett hva man måtte ha avtalt i en kontrakt så bryter den med kjøpsloven og er ikke juridisk bindende. At det kan være moralsk bindende er så sin sak, men det hender at både forhold og kunnskap endrer seg med tid og erfaringer. Slik det var tilfellet i min hunds liv, så hadde hunden det bedre som død enn å komme til den oppdretteren på det tidspunktet. Slik var det ikke ved kjøp. Men jeg regner med at du som er så høyverdig moralist og aldri har følt at det var viktigere å sette dyrs velstand foran en juridisk ugyldig kontrakt, ikke forstår det heller. Så da er det jo ingen grunn til å diskutere hverken mine eller dine manglende hunder..

So?

Den kommentaren faller på sin egen urimelighet at det gidder jeg ikke si noe om engang.

Olsenfrøkna: Om den hunden var min som ble avlivet urettmessig, så hadde jeg sikkert opplevd det som urettferdig, men ikke nok til at jeg kan klandre veterinærstanden for å ha dårlige rutiner og løssluppen omgang med barbiturer..

[Lotta]

Det kommer an på hvilket forsikringsselskap man er i. I Agria får man ikke forsikre hund man ikke er eier av. Hvordan de løser det med uregistrerte hunder vet jeg ikke, men jeg fikk ikke stå som forsikringstager (og betaler) på mitt valpekull.

Vel - nå spurte jeg ikke hva Agria definerer som rettmessig eierskap, men hva DU definerer det som... Uansett, det finnes flere forsikringsselskaper i verden enn Agria, det finnes hunder som ikke er registrert i NKK og det finnes kontrakter og avtaler som ikke vedkommer den organiserte hundeverden (as in paraplyorganisasjonene som har til hovedoppgave å holde rede på stambøker, ikke eieravtaler...). Du får ta mitt ord på det, eller la det være - det er INGEN problemer å få forsikret en hund uten å sende kopi av NKKs registreringsbevis til forsikringsselskapet.

Da skulle det økonomiske aspektet være parkert.

Det var ikke det jeg sa heller, men som vanlig klarer du å vri en debatt over på dine personlige premisser, noe som for min del er høyst uintressant..

Ha, ha Har jeg vridd diskusjonen over på "mine premisser"? Jeg kommer ganske enkelt med relevante motargumenter til ditt standpunkt, som du ikke har argumenter å imøtegå meg med. Jeg vil mene at det sier mer om deg enn det gjør om meg.

Men hvis oppdretter og forvert har så dårlig samarbeid at de ikke klarer å føre en normal samtale sammen, så burde kanskje oppdretteren ha erkjent sitt problem og hentet hunden før den ble "flyttet på en gård på landet".

Tja, hvorfor skulle en oppdretter som tror h*n har en redelig dialog med en forvert når alt tilsynelatende står bra til, bikkja angivelig er frisk, elsket og glad, dra til forvert for å hente den? Hvorfor i alle dager skulle oppdretter gjøre det? Og du som er så opptatt av juridiske rettigheter - med hvilken lov i hånd skulle han troppet opp? Enlighten me.

Vel nå er det som jeg har nevnt tidligere ofte flere sider av en sak. Så lenge jeg eier hunden, den er kjøpt og betalt av meg, så har jeg også råderett over hunden. Uansett hva man måtte ha avtalt i en kontrakt så bryter den med kjøpsloven og er ikke juridisk bindende.

Jeg er fullstendig klar over at mange mener at en slik kontrakt ikke er bindende etter kjøpsloven - dette har vært diskutert uttallige ganger på diverse hundefora de seneste årene. Jeg har tilgode å se referanser til en eneste sak som har skapt presedens på området, det er dog ikke det viktigste for meg...

Derimot:

At det kan være moralsk bindende er så sin sak, men det hender at både forhold og kunnskap endrer seg med tid og erfaringer. Slik det var tilfellet i min hunds liv, så hadde hunden det bedre som død enn å komme til den oppdretteren på det tidspunktet. Slik var det ikke ved kjøp. Men jeg regner med at du som er så høyverdig moralist og aldri har følt at det var viktigere å sette dyrs velstand foran en juridisk ugyldig kontrakt, ikke forstår det heller. Så da er det jo ingen grunn til å diskutere hverken mine eller dine manglende hunder..

Yepp, jeg har som et overordna mål i livet å være rettskaffen og å holde ord. Jeg skammer meg ikke over det engang. Og jeg synes folk som med viten å vilje inngår avtaler som de vet de ikke har tenkt å holde, har en lemfeldig og skammelig forhold til rett og galt.

Jeg hadde kanskje trodd at du etter såpass mange runder i ringen har skjønt at jeg ikke lar meg vippe av pinnen av slike primitive, dårlig skjulte forsøk på å så tvil om min integritet eller min bevissthet i forhold til dyres ve og vel - egnes eller andres. Men du skal ha for et usedvanlig nedrig forsøk.

Den kommentaren faller på sin egen urimelighet at det gidder jeg ikke si noe om engang.

He, he jeg ser det:

Olsenfrøkna: Om den hunden var min som ble avlivet urettmessig, så hadde jeg sikkert opplevd det som urettferdig, men ikke nok til at jeg kan klandre veterinærstanden for å ha dårlige rutiner og løssluppen omgang med barbiturer..

[SusanneL]

Hvordan Gråtass, Lotta eller jeg "tolker" et eierskap er jo èn ting - hvordan i allverden skal man få til dette slik at det blir "idiotsikkert" for hver eneste hund i landet?

Slik at også uregistrerte hunder, blandinger, omplasseringshunder som har flyttet noen ganger, etc får et tilstrekkelig "rettsvern" som gjør at man kan få avlivet dem når man synes det er på tide?

Hvor mye jobb skal legges i å finne fram til den eieren som en gang i tiden registrerte seg på Dyreidentitet, men som har flyttet ca 8 ganger siden den gang, og slett ikke har noen som helst forhold til hunden lengre?

Hvem skal pålegges "bevisbyrden" på at hunden MIN faktisk er MIN?

Hvorfor skal det bare gjelde hunder - er sikker på at det er like trist eierne til alle de kattene som blir fanget opp og avlivd hos veterinæren av disse skumle personene som gjør dette til vanlig...

Ja - SELVSAGT er det trist når slikt skjer. Men å tro at det finnes noen som helst mulighet å "rydde opp" (papirmessig) i eierskapet til enhver hund som skal avlives er i beste fall naivt å tro.

Jeg synes det ville være hårreisende å la noen måtte ringe halve Norge rundt for å få en underskrift på et papir slik at man kan få avlive en hund, ja. Og HVEM kan bekrefte at den underskriften faktisk er den riktige. Skal man like gjerne kreve at vedkommende må være med, ha med førerkort, og fortrinnsvis betaler det med et kredittkort også?

Jeg står også som eier på hunder som folk har fått av meg for årevis siden - og jeg har ingen problemer med at de som har tatt ansvar for dem de siste 5-10 årene også tar det siste og tøffeste valget uten å måtte få et eller annet skriv fra meg på at det er okey.

Såklart hadde jeg også syntes det var forferdelig hvis noen tok med seg noen av de hundene jeg har i dag (og som jeg ønsker å ha litt til) - men det ville v'rt minst like ille om naboen blir så forbannet på dem at han kjører over dem også.. Eller bruker hagla' på dem når de står i hundegården.. Eller slenger inn gift til dem.. Eller... osv, osv... Av de ovenstående "truslene" er det dog bedre at han tar de med til vet'en og gjør det der...

Susanne