Gå til innhold
Hundesonen.no

Spiser stein


roxana

Recommended Posts

Skrevet

Hva om valpen får i seg en liten grus-stein..?

Hva gjør man da?

Jeg vet ikke om han har spist en, men hørte det knaste i munnen, uff..

Skrevet

Den kommer nok ut igjen av seg selv ska du se :icon_confused: Du får følge med om han gjør ifra seg som vanlig de neste dagene, i tilfelle den skulle sitte fast en plass, men det går sikkert bra!

Skrevet

bare pass på at det ikke er store steiner den spiser^^ smågrus går vel greit igjennom. Knøttet her spiser det meste som ser godt ut for tiden og ett evig mas å følge med på alt som går inn^^

Skrevet

Min valp spiser også stein! Han kan regelrett stå og gumle i seg munnfuller med stein, sand og grus, slik at det knaser i munnen. Jeg må konstant følge med. Noen ganger tar han større steiner i munnen, men har klart å få de ut i tide. Det er utroolig irriterende. Til nå ha det ikke blitt noe problem med magen hans, men han går for det meste i bånd, så jeg får passet på. Jeg vurderer å ha på munnkurv når jeg slipper han løs, for å ikke la han få i seg så mye rart. Så man slipper å få problemerer og må operere ut steiner osv. Ihvertfall en periode og se om han "vokser" det av seg. Jeg har prøvd å straffe han når jeg har tatt han på fersken, men det nytter ikke, så det må jeg bare gi opp.

Det er ikke bare steiner og grus, men pinner som han prøver å svelge, avføring, mold, gress ja det aller, aller meste.

Er dette noe valper vanligvis vokser av seg? Er det noe annet man kan gjøre, annet enn forebygging? Har de mangelstoffer i kroppen?

Skrevet

Jeg sliter også med at min Golden Retriever Pax på 5 måneder spiser alt han kommer over. I begynnelsen var det sånn løpe rundt og passe på han 24/7, men det kan man rett og slett ikke gjøre resten av livet. Han er heldigvis frisk og fin og har ikke hatt noen problemer med magen selv om han har fått i seg stein, bajs, bark, pinner, støv, druer, kålrot, gress, en halv hundepose (uffuff, dette visste vi ikke før posen kom ut igjen og min kjære mor fikk gleden av å dra ut restene) og en humle!... og listen fortsetter bare egentlig.

Det høres sikkert ut som jeg ikke tar vare på hunden min, men jeg gjør det altså! Plukker selvfølgelig ut ting han ikke får spise, han har lært seg å svelge unna så fort som mulig så jeg ikke rekker det.

Men hvis noen har tips og råd tar jeg også imot med stor takk!

Skrevet

Som Labradoreier med hund som har spist alt fra sand til grus og "gravel" (mangler norsk ord, småstein?) vil jeg bare si - det går bra. Bare ha haukeøyne og gå på gruvetur nedi halsen for de verste steinene, så skal det ikke være no problem! :wub:

Skrevet
Som Labradoreier med hund som har spist alt fra sand til grus og "gravel" (mangler norsk ord, småstein?) vil jeg bare si - det går bra. Bare ha haukeøyne og gå på gruvetur nedi halsen for de verste steinene, så skal det ikke være no problem! :wub:

Singel kan vel kanskje brukes?

Skrevet

Neida, alt vel.

MEN magesyke har han fått pga. en som ga han strupe uten å følge med, han spiste hele på et kvarters tid:O Og han er bare elleve uker...

Han går nå på faste frem til imorgen med vann og Zoolack.

Imorgen skånefor : kylling, ris og cottagecheese..

uff

Skrevet

Min spiste også mye rart da han var liten. "Ææææsj" var ett ord som ble MYE brukt, og til slutt skjønte han at han ikke skulle spise det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men hva gjør man om det ikke går? Og hvor lenge prøver man å få det til å funke? 
    • Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer.  Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.  
    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...