Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruke hunden til det den er ment for, forskjell på "viktigheten"?


Kristian_

Recommended Posts

Det er mulig det her har vært oppe mange ganger før. Mange har BC, Aussie eller andre gjeterhunder uten å bruke dem til gjeting. De blir i beste fall brukt til agility eller lydighet, mens noen også bare har dem som kosehunder og turkamerater. Da er det vel færre (?) som har utpregede jakthunder uten å bruke dem til jakt. F.eks. setterne, eller Norsk Elghund.

Er det "verre" å ha en jakthund uten å bruke den til jakt? Verre hundehold for eier (trøblete med sterke instinkter), eller samvittighet i forhold til hva hunden "fortjener"?

Hvor akseptert er det forresten å ha en jakthund og bare være friluftsmenneske generelt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Er det "verre" å ha en jakthund uten å bruke den til jakt? Verre hundehold for eier (trøblete med sterke instinkter), eller samvittighet i forhold til hva hunden "fortjener"?

For min del er forsjellen den at gjeterhunden er fornøyd med at den får gå lydighet/ag/bruks, dem liker den type jobb.

En jakthund er meget vanskelig å få til å stimulere nok mentalt og samtidig er dem glade i "jobben" sin innenfor dem grenene.

Så grunnen til at jeg sitter på den meningen er at gjeterhunden sine drifter kan brukes til annet og hunden blir stimulert av det. Jakthunden har jeg problemer med å finne andre grener enn jakt som stimulerer dens egenskaper.

Må også legge til at jeg ville ikke anbefalt en "gjerhund" eller en "jakthund" som rene turhunder, uansett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det flere settere som blir klikkertrent og er fine hverdagslydighetshunder. Samtidig møter vi jo de samme hundene på tur og da er de overalt og ingensteder på èn gang. De er konstant på "jakt" og søker over svært store områder. Det ville kanskje vært noe som manglet litt i livet deres hvis de ikke fikk brukt denne egenskapen på skikkelig jakt noen uker hver høst. Dessuten er jo ikke en vimete setter den hunden jeg ville ha valgt, hvis det var en trofast turkamerat jeg ønsket meg.

Tolleren er jo også jakthund, men får den apportere i vann, trene spor, lydighet, ag eller i det hele tatt utfordret både i kropp og hodet, har den et fullverdig liv, uten nødvendigvis å apportere ender. Våre tollere kan svømme mellom endene for å hente ballen. Iallfall Fibi. Solo har vel hatt et par svømmeturer etter ender, uten at det egentlig er slik hun skal hente dem. :icon_redface: Ikke det at hun får tak i dem heller da. Det er en utmattelsesgreie som hunden er dømt til å tape.

Nei, jeg ville ikke ha gått til anskaffelse av en stående fuglehund (heter det ikke det?), elghund eller harehund uten å bruke den til jakt. Derimot kunne jeg godt ha hatt en gjeterhund eller retriver og brukt den til andre ting enn gjeting eller apport av ender, selvom jeg kan tenke meg at en BC som trenes og brukes til gjeting helt sikkert er en lykkelig BC.

Det er kanskje forskjell på viktigheten og kanskje forskjell på hvor allsidige de ulike rasene er. Men at en brukshund bør brukes, er det vel ingen som er uenige i. En pinnegal toller eller BC, som aldri har fått brukt energien sin på annet enn å plukke opp og mase om pinneleking, er ikke akkurat festlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min vofse brukes ihvertfall.. de ble brukt til jakt og spising av lopper og lus.. og jeg må si hun er ganske flink å drepe fluer, men spisingen er ikke så populær.

Ellers når det gjelder jakthunder mener jeg sterkt at de bør jaktes med, om man evt. bare trener mot jakt (og evt. låner ut hunden i sesongen) så kan de jo gå. Men da kan man jo like godt lære seg å jakte og da blir jo poenget litt borte.

Foreldrene mine er et litt dumt eksempel på det med jakthund.. de syntes jeg burde blir mer som dem og skaffe meg IHVERTFALL en fuglehund. Og jeg har null interesse for jakt. Selv har de en jakthund som de selvfølgelig bruker og trener, så han vil jeg si har det godt, men skal jeg da ha det samme uten å gi hunden det den trenger, mens jeg selv irriterer meg over at den hele tiden er på leting? Det sier seg jo selv at det blir feil..

Ang. gjeterhunder så finnes det jo en ny sport, hvor de gjeter disse store ballene (husker ikke navnet) og det er jo ikke så dumt å være med på det hvis man har gjeterhund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo litt forskjell på de ulike rasene innenfor kategorien jakthunder. Det er stor forskjell på stående fuglehund, finsk spets og retriever i måten å jakte på og førerorienteringen deres, samme med støvere, elghunder, rådyrjaktende raser osv. Det gjør at det er stor forskjell på å ha/trene/stimulere en pointer kontra en golden retriever. Sånn i forhold til hva hunden krever i det daglige synes jeg ikke at en pointer skal leve som en vanlig familiehund, mens en golden er det mer akseptert.

Men sånn prinsipp messig så synes jeg ikke man skal ha utpregede jaktraser eller gjeterraser uten å bruke de til nettopp dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler nok litt om miljøet for det også. Tilrettelegging og tilbud.

Er ikke så heftig gjetermiljø for aussier i oslo-området blant annet. Derfor blir det agility på den pelsen. Mens retrieverjakt er det gode tilbud og tilrettelagt til og derfor er det et enklere skritt å få til med golden-dyret.

Og som det blir sagt vil jeg også si det er ganske stor forkjell på en f.eks pointer og en golden retreiver og hva alternativene er for å få brukt energien og det iboende i hunden.

Når det kommer til den nye sporten med gjeting av baller så heter den Treib-Ball hvis jeg ikke husker feil. Prøvde en litt amatørutgave i fjor sommer der vi bruke basketballer. Utrolig mye vanskeligere enn man kan tenke seg:)

Men en morsom sport tror jeg som en lett kan trene på og koster ikke all verden sammenlignet med agility. Kjøp inn 8 sånne yoga/treningsballer og noen kjegler og finn en stor hage eller gresslette så er en i god gang. Utrolig gøy aktivitet for klikkerfrelste tror jeg hvertfall.

Men har ikke hørt at den har kommet noe særlig til norge enda? Noen som vet? Ble litt OT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...