Gå til innhold
Hundesonen.no

Campylobacter?


Tiv

Recommended Posts

Den ene hunden har fått mer eller mindre kronisk diare. Det har vart i snart 3mnd. Noen få dager rimelig ok, før det braker løs igjen. Noe oppkast innimellom. Hun ser ikke dårlig ut, annet enn at det blir løping ut natt og dag. Denne hunden har alltid hatt jernmage og har kunnet spise hva som helst uten å reagere på det. For sikkerhetsskyld byttet jeg til allergifòr for flere uker siden, uten resultat. Ikke verre, ikke bedre. Alle hundene får rå kylling nå og da. Den har alltid vært fryst lenge først. Om det skulle være campylobacter, hvordan vil det utarte seg og hvordan finner man det ut? De andre har hatt enkelte diaredager, men det går fort over. Ormekur fått. Zoolac tre tuber. Faste null respons, kommer tilbake igjen. Fått antibiotika, og da ble det mye bedre. Kom tilbake da hun sluttet med det. Fått en tre ukers kur med tabletter som nedsetter syrenivået, ingen respons.

Husker en vet.student som snakket om hunder de fikk inn og som hadde camp.smitte, men der stopper hukommelsen min..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mini hadde samme symptomer,bortsett fra at han ikke ble bedre av antibiotika. Når det har vart så lenge som snart 3 måneder,vil jeg anbefale deg å få tatt gastroskopi. Det var ihvertfall på den måten Mini fikk en diagnose og fikk endelig rett behandling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal innom dyrlegen i morgen, hennes siste arbeidsdag før påsken. Håper hun har noen gode ideer, er slitsomt dette. Takker for svar! Skal høre med henne,

Ja,det er slitsomt å ha en hund med kronisk diare. Viktig å finne riktig diagnose sånn at man kan få riktig behandling. Den lokale veterinæren her skulle absolutt prøve ut alt mulig på Mini før jeg til slutt insisterte på henvisning til Veterinærhøyskolen og gastroskopi. Det var langt å reise (60 mil hver vei) og dyrt,men absolutt verd det når han fikk en diagnose og behandling som hjalp :yes:

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kikket innom hjemmesiden din. Så flott at dere fant ut av det og at du ikke gav opp! Har vært med på mailinglister hvor folk har hunder med IBD, er ikke barebare..De fleste sliter i perioder uansett hva de gjør. Må være frustrerende å ha en hund hvor man alltid må passe på hva den spiser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei,det er ikke bare bare med IBD,og det tok en stund med prøving og feiling med å finne riktig for som han tålte. Og noen runder med kortison før magen stabiliserte seg. Nå spiser han Eukanuba Dermatosis og får Pepcid,og er symptomfri,har vært det i flere måneder nå :yes: Tåler tilogmed tørket laks som godbit. Trodde vel egentlig ikke at han kom til å bli så bra som dette når han var på det sykeste,og vurderte flere ganger å la han få slippe,men han har en sånn livsglede,og jeg er glad vi ikke ga opp :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...