Gå til innhold
Hundesonen.no

Stivkrampesprøyte


Pion

Recommended Posts

Når bør man egentlig ta det? Hva slags bitt skal til for at det er noen fare for å få sykdommen?

Er det vanlig å oppdatere den uten noen spesiell grunn?

Er vel sånn at man burde ta det vært 10ende år. Men, ta f.eks meg, jeg er allergisk mot stivkrampesprøyten og skal derfor ikke ta den hvis ikke det er ett veldig styggt, dypt, bitt. Da må jeg inn på sykehus og være under overvåkning hele tiden fordi hjertet mitt kan stanse av den eller no sånt. Har skjønt det som at hvis man jobber mye med dyr og sånn kan det være greit å oppdatere den, og er jo bare hvert 10ende år så er jo ikke så mye jobb ;) Fikk beskjed når jeg starta her i dyrebutikken at jeg burde ha stivkrampesprøyte siden det er jo endel dyr her som kan finne på å bite, ikke minst når vi klipper klør på hunder/katter o.l ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde gått åtte år siden sist jeg tok stivkrampesprøyte da jeg ble bitt av en ørkenrotte på jobben i sommer. Jeg dro til legevakten, og de ville sette sprøyte umiddelbart, for fingeren min hovnet opp som en potet. Så det er nok ikke dumt å "fylle på" stivkrampesprøyta hvis du ikke har tatt den på noen år, spesielt hvis du skal til utlandet på ferie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det var sagt 10 år før, men at det er 5-6 nå.. Var iallefall den beskjeden jeg fikk når jeg ble bitt av en katt her for noen år siden.

Men, ang kattebitt så er sjansen stor for at de bør behandles med antibiotika uansett da. For mye dritt i en kattekjeft ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke bare bitt fra dyr som kan føre til stivkrampe, men hestemøkk er spesiellt farlig. Uansett hva sår man får, så bør det sjekkes dersom det går dypt.

Stivkrampevaksine er virksom i 8-10 år, og det anbefales påfyll hvert 10. år for folk som reiser mye, eller har jevnlig kontakt med dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tetanus (stivkrampe) er en helt vanlig jordbakterie og finns jo derfor og i tarm på gressetende dyr (hest, ku, menneske etc) og andre plasser som kommer i kontakt med jord - (tenner og slikt)

Trenger bortimot anaerobt miljø for å utvikle giften og helst med dødt vev i. Så overflate sår er harmløse. Stikksår som lukker seg, og sår i slimhinner er mest utsatte. Spikertråkk, fremmedlegmer etc etc..

Har sett hest dø av stivkrampe, ikke noe pent syn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke bare bitt fra dyr som kan føre til stivkrampe, men hestemøkk er spesiellt farlig. Uansett hva sår man får, så bør det sjekkes dersom det går dypt.Stivkrampevaksine er virksom i 8-10 år, og det anbefales påfyll hvert 10. år for folk som reiser mye, eller har jevnlig kontakt med dyr.

Nå er det veldig sjelden den hestemøkka angriper meg så den går dypt da! Men skal ha det i bakhodet til siden, og vurdere å IKKE begynne med hest noengang... :closedeyes:

:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...