Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som er "syk og svak" i lengere tid


Recommended Posts

Jeg vil gjerne høre andres erfaringer med å ha langtidssyk hund, altså hunden er dårlig/må ta det helt med ro etter operasjon, skade, sykdom ol som gjør at hunden ikke fungerer som normalt over en lengere periode (1 mnd og oppover) Ikke kan gå spesielt med turer, må være mye iro inne etc.

1. hva skjedde med hunden?

2. Hvordan taklet hunden denne perioden?

3. Hvordan opplevde du det?

4. Ble hunden helt frisk igjen og kunne leve som før?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. hva skjedde med hunden?

Hunden var syk i lang tid, men av og på... Alt fra 1 dag til mange uker i strekk... Han hadde vondt i kroppen sin, haltet, var på det verste lam i bakbeina, og i det hele tatt...

2. Hvordan taklet hunden denne perioden?

Veldig bra. Han var flink, men det tærte på. Han spiste lite, og utviklet en helt ekstrem form for separasjonsangst. Heldigvis var han en skikkelig sofagris, så han klarte seg greit, selv om det klikket vinkel hvis noen åpnet en dør eller noe...

3. Hvordan opplevde du det?

Det var slitsomt.. VELDIG slitsomt. Ble sittende fast hjemme mer eller mindre hele tiden.... I tillegg var ikke lommeboken spesielt happy etter VM i dyrlegeregninger. Var ikke særlig gøy å gå turer uten hunden, måtte ha pass bare jeg skulle på butikken, and so on... I tillegg var det fælt å se ham med slike plager...

4. Ble hunden helt frisk igjen og kunne leve som før?

Nei, hunden ble avlivet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil gjerne høre andres erfaringer med å ha langtidssyk hund, altså hunden er dårlig/må ta det helt med ro etter operasjon, skade, sykdom ol som gjør at hunden ikke fungerer som normalt over en lengere periode (1 mnd og oppover) Ikke kan gå spesielt med turer, må være mye iro inne etc.

1. hva skjedde med hunden?

Hunden falt utfor et parkeringsbygg. 9 meter ned, rett i asfalten. Knuste bekkenbenet, og gjennomgikk 4 operajoner.

2. Hvordan taklet hunden denne perioden?

Var svært dårlig i begynnelsen, og var slapp. Trengte aldri å tvangsroes på noen måte, men begrenset seg selv. Han var skrudd sammen med skruer og metallplater i bakparten, og måtte de første dagene bæres ut på do.

3. Hvordan opplevde du det?

Vi var inne på tanken om avlivning flere ganger, da han måtte inn for nye operasjoner. Etter hvert som han kom seg fra skaden var vi aldri i tvil om at vi valgte riktig. Han var syk i mange måneder, men ble gradvis bedre og bedre.

4. Ble hunden helt frisk igjen og kunne leve som før?

Ja, han ble skadet som 1-åring, og levde til han ble 10 år som om ingenting hadde hendt. Døde til slutt av kreft. Mye av årsaken til at vi valgte å bruke tusenvis av kroner(han var ikke forsikret), grunnet i at dette var en skade(ikke f.eks. en kronisk sykdom), og at han var såpass ung da det skjedde. Da han først ble frisk levde han uten medisinering eller restriksjoner av noe slag :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. hva skjedde med hunden?

Rygg/nakkesmerter - fikk senere diagnosen syringomyelia

2. Hvordan taklet hunden denne perioden?

Hun taklet det veldig bra, litt mer masete, og sutrete i perioder med mye smerter

3. Hvordan opplevde du det?

Kjempeslitsomt. Konstant dårlig samvittighet om hun ikke fikk være med på ting, og konstant dårlig samvittighet for den andre hunden som ble begrenset.

4. Ble hunden helt frisk igjen og kunne leve som før?

Nei, hun ble avlivet 14 dager etter diagnosen endelig kom. Da hadde hun gått syk i to år, med gradvis forverring.

1. hva skjedde med hunden?

Halthet og smerter i kroppen. Autoimun sykdom.

2. Hvordan taklet hunden denne perioden?

Dårlig, han var sur og lei. Vondt i hele seg, orket ingenting.

3. Hvordan opplevde du det?

Frustrerende! Ikke vite hva som feilte hunden, se at hunden visnet vekk mellom hendene mine...

4. Ble hunden helt frisk igjen og kunne leve som før?

Nei, han ble avlivet etter 5 mnd med sykdom og ingen respons på medisiner eller prøver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmp,tror jeg er små blind da finner ikke Qute knappen!hehe. Hva skjedde:rev av sener i bakfoten så måtte ta det med ro,ingen leking på 2 måneder,lite turer og ikke så mye løs.Hun gjorde seg ingen ting av foten annent enn gikk litt stivt så hun ville gjerne herje som vanlig!Veldig aktiv hund Gordon setter og Labrador som er vannt til minst 3 timer tur,mest løs hver dag med masse leking så jeg tenkte dette ble utfordrene!

Hvordan hunden taklet perioden:Over all forventning!Tilpasset seg kjempe raskt,var rolig inne,ingen masing og fant seg raskt til rette i sitt "nye" liv.

Hvordan jeg opplevde det:Masse dårlig samvittighet da hun var vannt til så mye mere aktivisering hver dag men,siden hun godtok det og så ut til trives gikk det bedre :ahappy:

Ble hunden helt frisk og kunne leve som før?:Ja,hun har nå vært helt bra i 2 måneder,startet forrige uke med se om kneet tåler litt sykkel turer også,ingen problem så hun er helt bra nå heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil gjerne høre andres erfaringer med å ha langtidssyk hund, altså hunden er dårlig/må ta det helt med ro etter operasjon, skade, sykdom ol som gjør at hunden ikke fungerer som normalt over en lengere periode (1 mnd og oppover) Ikke kan gå spesielt med turer, må være mye iro inne etc.

1. hva skjedde med hunden?

Hundens sener i bakebeina (akilles senen) løsnet fra beinet slik at hunden ikke klarte å balansere bakbeina skikkelig i tillegg til at det var smertefullt. Det skjedde først med den ene, den andre løsnet da vi satt på venterommet hos veterinæren, når han lekte med en annen hund...

2. Hvordan taklet hunden denne perioden?

Han taklet det strålende. Måtte gå med skinne på beinet i fire uker x2 fordi han ble operert først på den ene, så den andre. Han måtte ta det med ro, og klarte ikke å gå de første dagene. Når han var kommet seg skikkelig etter narkosen og operasjonen ble han mye piggere og klarte å gå fint. Han var bare 4 mnd når dette skjedde.

3. Hvordan opplevde du det?

Hadde vondt av han, og var livredd for at han skulle ha smerter. Holdt mye på med han inne da, så han skulle få aktivisere seg litt. Jeg ble veldig fra meg da han fikk diagnosen, men takket være en fantastisk veterinær fikk jeg opp motet og gjorde det beste utav det.

4. Ble hunden helt frisk igjen og kunne leve som før?

Han ble helt frisk. Hendte seg han var litt stiv i bakbeina etter å ha ligget lenge og sånn, men ikke plaget med smerter i det hele tatt. Frisk som en fisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. hva skjedde med hunden?

OCD og avrevne korsbånd i begge bakben.

2. Hvordan taklet hunden denne perioden?

En aktiv rase som ikke eier egne begrensninger, og klarer derfor ikke

ta det med ro.

3. Hvordan opplevde du det?

Ikke en spesielt gledelig opplevelse

4. Ble hunden helt frisk igjen og kunne leve som før?

Nei, valgte å ikke operere da en ortoped sa at hunden aldri ville bli 100% igjen, og med

masse begrensniner i hverdagen.

Dette var en rase som absolutt må være 100% for å kunne leve optimalt.

Så valgte avlivning.

Også hund nr 2.

Hva skjedde med hunden?

Han hadde feil anatomi som gjorde at han beveget seg helt feil, og fikk derfor skader

på poter og klør som ble blodslitte.

Dette utviklet seg til forkalkninger og prolaps, og tilslutt begynte han med selvskading

(ikke for å gi hunden menneskelige følelser osv, men ordet som passet best),

han tygget på labbene sine (de han hadde problemer med) og dette utviklet seg til våteksem i tillegg til store sår.

2. Hvordan taklet hunden denne perioden?

Med tanke på at han var sånn hele livet, var han seg selv, men enkelte perioder var bedre enn andre.

Han var en veldig rolig hund til vanlig.

3. Hvordan opplevde du det?

Det var som Raksha sa

"Frustrerende! Ikke vite hva som feilte hunden, se at hunden visnet vekk mellom hendene mine... "

Man får vondt inni seg av å se hunden lide.

4. Ble hunden helt frisk igjen og kunne leve som før?

Var ingenting jeg kunne gjort, og han ble avlivd når smertestillende ikke hadde effekt lenger, og

tyggingen ble ekstrem.

Det var ingenting som kunne kurert han.

Det var utrolig vanskelig å finne ut når nok er nok, og ikke egoismen tar over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...