Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som er "syk og svak" i lengere tid


Recommended Posts

Jeg vil gjerne høre andres erfaringer med å ha langtidssyk hund, altså hunden er dårlig/må ta det helt med ro etter operasjon, skade, sykdom ol som gjør at hunden ikke fungerer som normalt over en lengere periode (1 mnd og oppover) Ikke kan gå spesielt med turer, må være mye iro inne etc.

1. hva skjedde med hunden?

2. Hvordan taklet hunden denne perioden?

3. Hvordan opplevde du det?

4. Ble hunden helt frisk igjen og kunne leve som før?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. hva skjedde med hunden?

Hunden var syk i lang tid, men av og på... Alt fra 1 dag til mange uker i strekk... Han hadde vondt i kroppen sin, haltet, var på det verste lam i bakbeina, og i det hele tatt...

2. Hvordan taklet hunden denne perioden?

Veldig bra. Han var flink, men det tærte på. Han spiste lite, og utviklet en helt ekstrem form for separasjonsangst. Heldigvis var han en skikkelig sofagris, så han klarte seg greit, selv om det klikket vinkel hvis noen åpnet en dør eller noe...

3. Hvordan opplevde du det?

Det var slitsomt.. VELDIG slitsomt. Ble sittende fast hjemme mer eller mindre hele tiden.... I tillegg var ikke lommeboken spesielt happy etter VM i dyrlegeregninger. Var ikke særlig gøy å gå turer uten hunden, måtte ha pass bare jeg skulle på butikken, and so on... I tillegg var det fælt å se ham med slike plager...

4. Ble hunden helt frisk igjen og kunne leve som før?

Nei, hunden ble avlivet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil gjerne høre andres erfaringer med å ha langtidssyk hund, altså hunden er dårlig/må ta det helt med ro etter operasjon, skade, sykdom ol som gjør at hunden ikke fungerer som normalt over en lengere periode (1 mnd og oppover) Ikke kan gå spesielt med turer, må være mye iro inne etc.

1. hva skjedde med hunden?

Hunden falt utfor et parkeringsbygg. 9 meter ned, rett i asfalten. Knuste bekkenbenet, og gjennomgikk 4 operajoner.

2. Hvordan taklet hunden denne perioden?

Var svært dårlig i begynnelsen, og var slapp. Trengte aldri å tvangsroes på noen måte, men begrenset seg selv. Han var skrudd sammen med skruer og metallplater i bakparten, og måtte de første dagene bæres ut på do.

3. Hvordan opplevde du det?

Vi var inne på tanken om avlivning flere ganger, da han måtte inn for nye operasjoner. Etter hvert som han kom seg fra skaden var vi aldri i tvil om at vi valgte riktig. Han var syk i mange måneder, men ble gradvis bedre og bedre.

4. Ble hunden helt frisk igjen og kunne leve som før?

Ja, han ble skadet som 1-åring, og levde til han ble 10 år som om ingenting hadde hendt. Døde til slutt av kreft. Mye av årsaken til at vi valgte å bruke tusenvis av kroner(han var ikke forsikret), grunnet i at dette var en skade(ikke f.eks. en kronisk sykdom), og at han var såpass ung da det skjedde. Da han først ble frisk levde han uten medisinering eller restriksjoner av noe slag :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. hva skjedde med hunden?

Rygg/nakkesmerter - fikk senere diagnosen syringomyelia

2. Hvordan taklet hunden denne perioden?

Hun taklet det veldig bra, litt mer masete, og sutrete i perioder med mye smerter

3. Hvordan opplevde du det?

Kjempeslitsomt. Konstant dårlig samvittighet om hun ikke fikk være med på ting, og konstant dårlig samvittighet for den andre hunden som ble begrenset.

4. Ble hunden helt frisk igjen og kunne leve som før?

Nei, hun ble avlivet 14 dager etter diagnosen endelig kom. Da hadde hun gått syk i to år, med gradvis forverring.

1. hva skjedde med hunden?

Halthet og smerter i kroppen. Autoimun sykdom.

2. Hvordan taklet hunden denne perioden?

Dårlig, han var sur og lei. Vondt i hele seg, orket ingenting.

3. Hvordan opplevde du det?

Frustrerende! Ikke vite hva som feilte hunden, se at hunden visnet vekk mellom hendene mine...

4. Ble hunden helt frisk igjen og kunne leve som før?

Nei, han ble avlivet etter 5 mnd med sykdom og ingen respons på medisiner eller prøver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmp,tror jeg er små blind da finner ikke Qute knappen!hehe. Hva skjedde:rev av sener i bakfoten så måtte ta det med ro,ingen leking på 2 måneder,lite turer og ikke så mye løs.Hun gjorde seg ingen ting av foten annent enn gikk litt stivt så hun ville gjerne herje som vanlig!Veldig aktiv hund Gordon setter og Labrador som er vannt til minst 3 timer tur,mest løs hver dag med masse leking så jeg tenkte dette ble utfordrene!

Hvordan hunden taklet perioden:Over all forventning!Tilpasset seg kjempe raskt,var rolig inne,ingen masing og fant seg raskt til rette i sitt "nye" liv.

Hvordan jeg opplevde det:Masse dårlig samvittighet da hun var vannt til så mye mere aktivisering hver dag men,siden hun godtok det og så ut til trives gikk det bedre :ahappy:

Ble hunden helt frisk og kunne leve som før?:Ja,hun har nå vært helt bra i 2 måneder,startet forrige uke med se om kneet tåler litt sykkel turer også,ingen problem så hun er helt bra nå heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil gjerne høre andres erfaringer med å ha langtidssyk hund, altså hunden er dårlig/må ta det helt med ro etter operasjon, skade, sykdom ol som gjør at hunden ikke fungerer som normalt over en lengere periode (1 mnd og oppover) Ikke kan gå spesielt med turer, må være mye iro inne etc.

1. hva skjedde med hunden?

Hundens sener i bakebeina (akilles senen) løsnet fra beinet slik at hunden ikke klarte å balansere bakbeina skikkelig i tillegg til at det var smertefullt. Det skjedde først med den ene, den andre løsnet da vi satt på venterommet hos veterinæren, når han lekte med en annen hund...

2. Hvordan taklet hunden denne perioden?

Han taklet det strålende. Måtte gå med skinne på beinet i fire uker x2 fordi han ble operert først på den ene, så den andre. Han måtte ta det med ro, og klarte ikke å gå de første dagene. Når han var kommet seg skikkelig etter narkosen og operasjonen ble han mye piggere og klarte å gå fint. Han var bare 4 mnd når dette skjedde.

3. Hvordan opplevde du det?

Hadde vondt av han, og var livredd for at han skulle ha smerter. Holdt mye på med han inne da, så han skulle få aktivisere seg litt. Jeg ble veldig fra meg da han fikk diagnosen, men takket være en fantastisk veterinær fikk jeg opp motet og gjorde det beste utav det.

4. Ble hunden helt frisk igjen og kunne leve som før?

Han ble helt frisk. Hendte seg han var litt stiv i bakbeina etter å ha ligget lenge og sånn, men ikke plaget med smerter i det hele tatt. Frisk som en fisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. hva skjedde med hunden?

OCD og avrevne korsbånd i begge bakben.

2. Hvordan taklet hunden denne perioden?

En aktiv rase som ikke eier egne begrensninger, og klarer derfor ikke

ta det med ro.

3. Hvordan opplevde du det?

Ikke en spesielt gledelig opplevelse

4. Ble hunden helt frisk igjen og kunne leve som før?

Nei, valgte å ikke operere da en ortoped sa at hunden aldri ville bli 100% igjen, og med

masse begrensniner i hverdagen.

Dette var en rase som absolutt må være 100% for å kunne leve optimalt.

Så valgte avlivning.

Også hund nr 2.

Hva skjedde med hunden?

Han hadde feil anatomi som gjorde at han beveget seg helt feil, og fikk derfor skader

på poter og klør som ble blodslitte.

Dette utviklet seg til forkalkninger og prolaps, og tilslutt begynte han med selvskading

(ikke for å gi hunden menneskelige følelser osv, men ordet som passet best),

han tygget på labbene sine (de han hadde problemer med) og dette utviklet seg til våteksem i tillegg til store sår.

2. Hvordan taklet hunden denne perioden?

Med tanke på at han var sånn hele livet, var han seg selv, men enkelte perioder var bedre enn andre.

Han var en veldig rolig hund til vanlig.

3. Hvordan opplevde du det?

Det var som Raksha sa

"Frustrerende! Ikke vite hva som feilte hunden, se at hunden visnet vekk mellom hendene mine... "

Man får vondt inni seg av å se hunden lide.

4. Ble hunden helt frisk igjen og kunne leve som før?

Var ingenting jeg kunne gjort, og han ble avlivd når smertestillende ikke hadde effekt lenger, og

tyggingen ble ekstrem.

Det var ingenting som kunne kurert han.

Det var utrolig vanskelig å finne ut når nok er nok, og ikke egoismen tar over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...