Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp! Jeg blir sprø av hunden min, problemer med nok aktivisering!


maja80

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en blandingshund på snart 3 år. Faren hans var rottweiler, og moren blanding av vorsthe, pointer og husky. Han har et herlig gemytt, glad i alt og alle og er veldig energisk. Det jeg sliter med er at han ikke klarer å aktivisere seg selv, han forventer hele tiden at det skal skje noe. Gjør det ikke det går han rundt og syter. Hver dag får han 2,3 turer, jeg trener apport, lydighet og legger ut søk både ute og inne for å stimulere han. Når min samboer passer han er han en rolig og grei hund som ikke syter. Men med en gang jeg kommer blir han stresset:(

Siden det er jeg som tar meg av alle turene, trening etc tror jeg det er derfor. Det er meg han forbinder med lek og moro. Min samboer som er vokst opp med hunder sier at Buddy blir rett og slett skjemt bort og at jeg gir han for mye. Dette er min første hund som jeg elsker over ALT på jord, og jeg ønsker så klart at han ikke skal stresse pga meg. De 2 første årene var han mye syk, i tillegg til 2 korsbåndsoperasjoner så ja han har fått mye oppmerksomhet og jeg har skjemt han bort.

Men hvordan skal jeg trene på å ta livet med ro rett og slett? Hvordan skal jeg få han til å skjønne at han ikke trenger å hoppe opp hver gang jeg reiser meg, og følge meg som et frimerke? Jeg elsker hunden min, men ønsker meg et hundehold på mine premisser. Ikke et der Buddy bestemmer.. Jeg vil at han skal få mer respekt uten å måtte være hardhendt for det er det verste jeg vet! Når han begynner å syte har jeg begynt å sette meg i sofaen med en bok eller pc og bare overse han. Så venter jeg til han slapper av før vi gjør noe. Gjør jeg det rett? Takker for alle tips for dette begynner å bli slitsomt!

Skrevet

La han ha en egen liggeplass og lær han komando for "gå og legg deg". Maser han så får han gå å legge seg og aldri,aldri la han oppnå noe med å gå og sutre og mase (verken kos eller trening). Det høres ut som han får nok aktivisering, så du må rett og slett lære han at inne slapper vi av selv om du er der.

Skrevet

Ignorering høres ut som en god plan.

Masing kommer for det meste av at det fungerer - de gjør som de lærer. Så vil man endre på det så må man endre hvilke "belønninger" hunden oppnår for ulike adferder.

Kan vel kalle det å skjemme bort, men egentlig gjør bare hunden det den har lært fungerer. Fungerer det å stresse for oppmerksomhet så gjør de det.

Adferden vil nok øke i styrke når du endrer reglene, for hunden vil prøve hardere med det den tidligere har erfart fungerer - men overlever du det så avtar den når hunden ser det ikke fungerer.

Samme så kan du jo lære han å ligge og kommandere han tilbake til plassen om han spretter opp og fotfølger deg.

Skrevet

Takk for tips! Da vet jeg at jeg gjør det rette. Overser han med en gang det blir mas, og har i tillegg forandret på rutiner slik at han ikke forventer at det skal skje noe på visse tidspunkt. Merker allerede en endring da han roer seg fortere ned. Merket også at han stresset mer da jeg begynte med å ignorere han, men så lenge det går rette veien er jeg fornøyd:)

Noen tips for å øke respekten hans for meg?

Skrevet

Jeg har også hatt hunder som har i en periode vært aktive innendørs og min løsning har vært å ikke gjøre noe innendørs, ingen leker liggende, ingen søksøvelser, ingen klikkertrening, ingen noesomhelst. Inne = kjedelig. Det har iallefall fungert fint på alle mine hunder, de har vært veldig rolige innendørs som voksne. Det mest stressende Buffy gjør inne er at hun en gang iblant kommer bort for å få kos... Hun følger heller ikke etter meg fra rom til rom, om det da ikke er noe hun tror kan skje snart, tur feks.

Edit: Når hunden har blitt rolig inne så kan du selvfølgelig ta opp igjen litt aktivitet inne, så sant det ikke fører til at den stresser seg opp igjen og forventer aktivisering.

Skrevet

Først vil jeg bare si at du IKKE vil ha hund som aktiviserer seg selv :-P Jeg eier selv en slik hund, og det er overhodet ikke positivt hehe... Når gutta ligger å syns synd på seg selv fordi de ligger "alene" ute, så er f eks tispa mi veeldig opptatt med å gjøre om i "mammas" tujaer, lage noen hull, eller gnage på gjerdet. Så trust me, det du vil ha, er en som ikke klarer tenke før du sier hva hunden skal gjøre.... ;-)

Ellers er jeg enig med de over, be bikkja gå å legge seg! Den får mer enn nok aktivisering :) Grunnen til at kjæresten din evt får mer respekt, er nok bare fordi han ikke står på pinne for hunden hele tiden. Du får dårlig samvittighet, og følger bikkja, mens hos kjæresten så er det hunden som må vente. Overser du den mer, og krever litt mer, så vil du nok se den forandre seg fort :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...