Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp! Jeg blir sprø av hunden min, problemer med nok aktivisering!


maja80

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en blandingshund på snart 3 år. Faren hans var rottweiler, og moren blanding av vorsthe, pointer og husky. Han har et herlig gemytt, glad i alt og alle og er veldig energisk. Det jeg sliter med er at han ikke klarer å aktivisere seg selv, han forventer hele tiden at det skal skje noe. Gjør det ikke det går han rundt og syter. Hver dag får han 2,3 turer, jeg trener apport, lydighet og legger ut søk både ute og inne for å stimulere han. Når min samboer passer han er han en rolig og grei hund som ikke syter. Men med en gang jeg kommer blir han stresset:(

Siden det er jeg som tar meg av alle turene, trening etc tror jeg det er derfor. Det er meg han forbinder med lek og moro. Min samboer som er vokst opp med hunder sier at Buddy blir rett og slett skjemt bort og at jeg gir han for mye. Dette er min første hund som jeg elsker over ALT på jord, og jeg ønsker så klart at han ikke skal stresse pga meg. De 2 første årene var han mye syk, i tillegg til 2 korsbåndsoperasjoner så ja han har fått mye oppmerksomhet og jeg har skjemt han bort.

Men hvordan skal jeg trene på å ta livet med ro rett og slett? Hvordan skal jeg få han til å skjønne at han ikke trenger å hoppe opp hver gang jeg reiser meg, og følge meg som et frimerke? Jeg elsker hunden min, men ønsker meg et hundehold på mine premisser. Ikke et der Buddy bestemmer.. Jeg vil at han skal få mer respekt uten å måtte være hardhendt for det er det verste jeg vet! Når han begynner å syte har jeg begynt å sette meg i sofaen med en bok eller pc og bare overse han. Så venter jeg til han slapper av før vi gjør noe. Gjør jeg det rett? Takker for alle tips for dette begynner å bli slitsomt!

Skrevet

La han ha en egen liggeplass og lær han komando for "gå og legg deg". Maser han så får han gå å legge seg og aldri,aldri la han oppnå noe med å gå og sutre og mase (verken kos eller trening). Det høres ut som han får nok aktivisering, så du må rett og slett lære han at inne slapper vi av selv om du er der.

Skrevet

Ignorering høres ut som en god plan.

Masing kommer for det meste av at det fungerer - de gjør som de lærer. Så vil man endre på det så må man endre hvilke "belønninger" hunden oppnår for ulike adferder.

Kan vel kalle det å skjemme bort, men egentlig gjør bare hunden det den har lært fungerer. Fungerer det å stresse for oppmerksomhet så gjør de det.

Adferden vil nok øke i styrke når du endrer reglene, for hunden vil prøve hardere med det den tidligere har erfart fungerer - men overlever du det så avtar den når hunden ser det ikke fungerer.

Samme så kan du jo lære han å ligge og kommandere han tilbake til plassen om han spretter opp og fotfølger deg.

Skrevet

Takk for tips! Da vet jeg at jeg gjør det rette. Overser han med en gang det blir mas, og har i tillegg forandret på rutiner slik at han ikke forventer at det skal skje noe på visse tidspunkt. Merker allerede en endring da han roer seg fortere ned. Merket også at han stresset mer da jeg begynte med å ignorere han, men så lenge det går rette veien er jeg fornøyd:)

Noen tips for å øke respekten hans for meg?

Skrevet

Jeg har også hatt hunder som har i en periode vært aktive innendørs og min løsning har vært å ikke gjøre noe innendørs, ingen leker liggende, ingen søksøvelser, ingen klikkertrening, ingen noesomhelst. Inne = kjedelig. Det har iallefall fungert fint på alle mine hunder, de har vært veldig rolige innendørs som voksne. Det mest stressende Buffy gjør inne er at hun en gang iblant kommer bort for å få kos... Hun følger heller ikke etter meg fra rom til rom, om det da ikke er noe hun tror kan skje snart, tur feks.

Edit: Når hunden har blitt rolig inne så kan du selvfølgelig ta opp igjen litt aktivitet inne, så sant det ikke fører til at den stresser seg opp igjen og forventer aktivisering.

Skrevet

Først vil jeg bare si at du IKKE vil ha hund som aktiviserer seg selv :-P Jeg eier selv en slik hund, og det er overhodet ikke positivt hehe... Når gutta ligger å syns synd på seg selv fordi de ligger "alene" ute, så er f eks tispa mi veeldig opptatt med å gjøre om i "mammas" tujaer, lage noen hull, eller gnage på gjerdet. Så trust me, det du vil ha, er en som ikke klarer tenke før du sier hva hunden skal gjøre.... ;-)

Ellers er jeg enig med de over, be bikkja gå å legge seg! Den får mer enn nok aktivisering :) Grunnen til at kjæresten din evt får mer respekt, er nok bare fordi han ikke står på pinne for hunden hele tiden. Du får dårlig samvittighet, og følger bikkja, mens hos kjæresten så er det hunden som må vente. Overser du den mer, og krever litt mer, så vil du nok se den forandre seg fort :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...