Gå til innhold
Hundesonen.no

Mangler respekt


Tyfonia

Recommended Posts

Heisann

Jeg har et stort problem angående min snart 6 måneder gamle staffordshire bull terrier.

Han har så og si vokst opp med to hunder som bor hjemme hos min mor (vi er ofte på besøk der)

De vil ikke ha noe med ham å gjøre ettersom han er av litt voldsom kaliber, som de fleste staffer er, og at de generelt ikke er så glade i andre hunder, spesielt ikke valper.

Han har ikke respekt for dem. De glefser etter ham, knurrer, bjeffer sint etter ham, men det virker som om han tror de bare leker med ham. Noe man GODT kan se de ikke gjør. Han bare bjeffer tilbake og legger seg ned i den der typiske "kom- og- lek- med- meg"- stillingen. Med rompa til værs og en hale som vifter frem og tilbake.

Slik er han med de andre hundene i familien. Ingen av dem vil leke med ham, noe som går utover de sosiale ferdighetene hans, som det å kunne fredelig omgåes andre hunder. Han er ung, ja, men hundeskikk burde han måtte lære seg snart!

Jeg må ha gjort noe riv ruskende galt i min oppdragelse som jeg har vært nokså pirkete i.

Han eier rett og slett ikke respekt for NOEN hunder han møter...

Kan dere hjelpe oss med å hjelpe ham? Han har et hjerte av gull

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du beskriver virker for meg som en herlig valp, som oppfordrer til lek når den blir irrettesatt, fordi den ikke vil ha bråk.

Tror ikke du har gjort så veldig mye galt i oppdragelsen, men derimot en jypling som nærmer seg pubertet. Virker ikke kranglete, og de andre hundene blir nok bare lei av ham og sier ifra. Så lenge det bare er snakk om "Bø!" - ville jeg ikke bekymret meg så mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes ikke noe som viser tegn til kommende aggressivitet hos ham.

Han er, som du sier, en jypling i pubertetsstadiet som bare vil erte.

Selv om dette er noe han har drevet med siden han kom til oss, 8 uker gammel.

Kanskje han har akseptert at dette er den eneste måten han får oppmerksomhet av andre hunder på og vil fortsette med dette... Han er så UTROLIG glad i andre dyr og han liker godt den snart 1 år gamle lillebroren min. Puse- kompisen hans, som er "storebror", Odin (flaks at det er en diger katt) blir nok offer for hundens herjing. Katten ligger bare slapp og dum og lar hunden holde på som han vil. (Katten er en snart 8 mnd gammel maine- coon katt på rundt 8 kg). De er like tunge, men katten er størst:P De er rare. Katten tar aldri igjen heller selv om han hyler når hunden biter for hardt. Han er så forsiktig og myk mot vår staffordshire bull dozer.

Men det er den der manglende respekten for de andre dyrene... Håpløst nesten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tror også det er som du sier.

All oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet;=).

Nei, du har nok en god gutt der, som nok sikkert vil roe seg litt etterhvert. Ettersom de andre hundene ikke ser ut til å ta ham for å være annet enn ett "irritasjonsmoment";=), så vil det nok gå seg til etterhvert.

Lykke til!:=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også at han vil roe seg ned etterhvert. Han minner veldig om min yngste hund, Wilma. Hun var av den oppfatningen at alle ville vel leke med henne, og trodde at alle andre hunder (og katter, hester osv. osv...) var villt begeistrt for henne. Hun ble svært forbauset hvis noen ble irritert på henne eller avviste henne.

Nå er hun 2 år, og fremdeles svært elskelig og snill med andre hunder, og dyr generelt. Men hun har forstått hvordan hun bør oppføre seg, og havner ikke lenger opp i situasjoner som de du beskriver.

Høres ut som du har en veldig koselig og snill hund, han må bare lære seg litt "hundespråk"!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er lille phalene-jenta mi også. Men det blir bedre, spesielt etter at valpetenner forsvinner.. for det er jo litt morsommere å leke med en annen hund som ikke nødvendigvis henger fast i ørene dine eller hva?

Men med lille jenta her så har det kommet seg litt etter hun var 8 uker, hun er nå 5 måneder. Men det blir fortsatt bare bedre og bedre...

Jeg pleier bare å la henne "leke" eller prøve å leke med storebroren sin, og blir det for mye. Så lar jeg bare storebroren gå et annet sted, eller trener lille jenta mi på å kunne ligge i ro selv det er mye annet interessant rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm...

Litt forskjell på når en liten phalene- jente er slik og når en staffe- gutt er slik. Voldsomheten er noe helt annet.

Men han leker god med ei bc- jente på rundt 10 måneder. Da er han ikke så knusende voldelig i leken. Hun er ei veldig myk jente med god hundeskikk. Så han har i alle fall èi venninne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm...

Litt forskjell på når en liten phalene- jente er slik og når en staffe- gutt er slik. Voldsomheten er noe helt annet.

Men han leker god med ei bc- jente på rundt 10 måneder. Da er han ikke så knusende voldelig i leken. Hun er ei veldig myk jente med god hundeskikk. Så han har i alle fall èi venninne...

Hva er forskjellen? Og jeg kan skjønne at de har litt forskjellig vekt, (vet ikke hvor mye din veier) men det er jo noe annet med 10kg enn 5kg. Men ellers kan jo voldsomheten være det samme, og min "jente" oppfører seg overhodet ikke noe bedre enn en "gutte-phalene", vil jeg ihvertfall tro. Hun er steintøff, og lar ikke noe sette henne på plass.

Men hvorfor mener du at din hund nødvendigvis er mer voldsom, bare fordi han er staffe? eller bare fordi han er gutt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi han er av et litt mer kraftig og tyngre kaliber en jenta di.

Ok, men det gjør han ikke noe mer voldsom. Men det gjør selvfølgelig effekten av hans voldsomhet litt verre. Men tenkt deg om det begge hadde vært Grand Danoiser.. da hadde de nok kunnet utgjøre en del skade, men ikke nødvendigvis den ene mer enn den andre.

Med andre ord, så syntes jeg ikke størrelse skal telle inn under oppdragelse til en hund. Man skal ha kustus, enten det er en stor eller liten hund. Og jeg ser altfor mange med små hunder som faktisk mangler respekt, grunnet at "de er så små, hva kan de gjøre" osv. Jeg pleier alltid å tenke (når jeg oppdrar Tinka), ville jeg godtatt det der hvis hun var på str. med en GD (eller noe annet).

F.eks. trekking i bånd, det er ikke stort hun klarer så liten som hun er, men hadde hun veid 80kg hadde det vært veldig mye verre, derfor er trekking i bånd (med mindre sele er på) helt forbudt.. Og dette gjelder alt hun gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg oppdrar han slik jeg ønsker han skal være som voksen

Det er samme som her, og jeg ønsker at hun skal oppføre seg akkurat som jeg ville at en større hund skal oppføre seg. Men litt valpelek med andre hunder får hun lov til.. De må jo få være babiser også da! Hvis jeg aldri hadde fått lekt når jeg var liten, tror jeg at jeg hadde blitt et ganske rart menneske liksom..

Men hun leker jo litt med Chihuahua valpen til venninna mi, og da var hun ganske røff i starten. Men nå lærer hun seg å oppføre seg bra ovenfor en valp ved at jeg sier nei når hun slenger av går med labbene sine. Men som sagt, må de jo få leke litt.

Hvor gammel er han egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er forskjellen? Og jeg kan skjønne at de har litt forskjellig vekt, (vet ikke hvor mye din veier) men det er jo noe annet med 10kg enn 5kg. Men ellers kan jo voldsomheten være det samme, og min "jente" oppfører seg overhodet ikke noe bedre enn en "gutte-phalene", vil jeg ihvertfall tro. Hun er steintøff, og lar ikke noe sette henne på plass.

Men hvorfor mener du at din hund nødvendigvis er mer voldsom, bare fordi han er staffe? eller bare fordi han er gutt?

har du sett/møtt en staff? de leker veldig voldsomt ...

time out ,funker forresten vedig bra på en overgira staffetass...eller jente for den saks skyld...viktig å gå inn å roe dem ned når dem ikke klarer å ta signaler helt bra:) ihvertfall våres erfaring...vi har tre staffer veldig tett i alder:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har du sett/møtt en staff? de leker veldig voldsomt ...

time out ,funker forresten vedig bra på en overgira staffetass...eller jente for den saks skyld...viktig å gå inn å roe dem ned når dem ikke klarer å ta signaler helt bra:) ihvertfall våres erfaring...vi har tre staffer veldig tett i alder:)

Jepp, lille tispa mi har lekt med en staff. Og jeg vil si at hun er MINST like voldsom, slenger staffen like mange ganger nedi i bakken som den slenger henne. Vekt forskjell er det jo, men det er det jo mellom henne og en rottweiler også.. men hun leker kjempebra med den str også.

Timeout er supert ja, jeg bruker det ofte på jenta mi. Innendørs ihvertfall, sånn at hun lærer seg at lek skal helst gjøres ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, lille tispa mi har lekt med en staff. Og jeg vil si at hun er MINST like voldsom, slenger staffen like mange ganger nedi i bakken som den slenger henne. Vekt forskjell er det jo, men det er det jo mellom henne og en rottweiler også.. men hun leker kjempebra med den str også.

Timeout er supert ja, jeg bruker det ofte på jenta mi. Innendørs ihvertfall, sånn at hun lærer seg at lek skal helst gjøres ute.

ok, da har du sett staff...

men tror ikke det hadde vært så mye igjen av din lille tass om denne staffen hadde lekt så voldsomt som det sannsynligvis er greia her :rolleyes: de er voldsomme hunder som ikke helt har skjønt at de egentlig er små de også :rolleyes:

men,men...:icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok, da har du sett staff...

men tror ikke det hadde vært så mye igjen av din lille tass om denne staffen hadde lekt så voldsomt som det sannsynligvis er greia her :rolleyes: de er voldsomme hunder som ikke helt har skjønt at de egentlig er små de også :rolleyes:

men,men...:icon_redface:

Tja selvfølgelig, hvis staffen ikke klarer å lese signalene når det virkelig blir for voldsomt.. og den andre hunden sier lite ifra så kan det bli et ikke så heldig resultat.

Så jeg skjønner selvfølgelig at man vil roe ned hunden før den blir en liten bombe som plager alle andre hunder.. men da er som sagt time-out nok en av de beste tingene man kan gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staffer er jo generelt ganske voldsomme, og de jeg har møtt har hatt litt trøbbel med å leke med andre hunder nettopp fordi det blir litt too much når de setter i gang :icon_redface: Jeg synes likvel det høres ut som han har hundespråket sitt i orden da. Han legger seg i lekestilling og prøver å få de andre med på leken, det kan også være en måte for han å uttrykke ufarlighet. En valp/unghund er litt dum når det gjelder å bli irettesatt til tider da. Det er jo fordi de veldig sjeldent blir irrettesatt. De lever på "valpepasset" sitt ganske lenge, hvor andre hunder lar de holde på som de vil. Plutselig en dag går ikke det lenger, og de blir satt ovenfor noe nytt og rart, nemlig å få streng beskjed om at nok er nok. Så lenge han får være sammen med andre hunder, så vil han lære seg å respektere andre hunders grenser, som kanskje har en litt lavere terskel enn en staff har :) Det vil nok helt sikkert gå bra, og så lenge du lar han leke med andre hunder og være sammen med andre, så er det ikke stort mer du kan gjøre når det gjelder å lære han hundespråket. Det lærer de jo av hverandre, og ikke av oss. Vi kan bare bekrefte at vi forstår språket deres, og bruke språket slik at hunden forstår oss, men det forutsetter jo at hunden kan det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du må bytte signatur jeg Tinka Tequila :icon_redface:

Hun ser alt for liten og uskyldig ut der i forhold til hva hun er i virkeligheten :)

Hmm, ja jeg har tenkt på det. Får stjele noen bilder av deg da kanskje, for du har virkelig fanget villmannen i henne. Dessuten kler hun ikke akkurat råsa! Hun er litt for tøff for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staffer er jo generelt ganske voldsomme, og de jeg har møtt har hatt litt trøbbel med å leke med andre hunder nettopp fordi det blir litt too much når de setter i gang :icon_redface: Jeg synes likvel det høres ut som han har hundespråket sitt i orden da. Han legger seg i lekestilling og prøver å få de andre med på leken, det kan også være en måte for han å uttrykke ufarlighet. En valp/unghund er litt dum når det gjelder å bli irettesatt til tider da. Det er jo fordi de veldig sjeldent blir irrettesatt. De lever på "valpepasset" sitt ganske lenge, hvor andre hunder lar de holde på som de vil. Plutselig en dag går ikke det lenger, og de blir satt ovenfor noe nytt og rart, nemlig å få streng beskjed om at nok er nok. Så lenge han får være sammen med andre hunder, så vil han lære seg å respektere andre hunders grenser, som kanskje har en litt lavere terskel enn en staff har.

Er enig med mye her.

Tingen er det at han blir irettesatt MYE av de andre to hundene, men dette går ham hus forbi.

Kan mulig hende jeg ikke er flink nok til å irettesette ham. Bruker time- out på ham når nok er nok, men blir vel litt mye små- kjefting om ettermiddagene når jeg er sliten og han vil herje, leke og vise hele nabolaget hvor glad han er for at vi har kommet hjem til ham. Må bare elske ham når alt kommer til alt. Gå- turer fornyer energien hans. Han kommer gallopperende inn som et lys levende tordenvær etter han har vært ute og enten herjet i hagen med masse leker, eller gått en tur med far. Han lister seg ikke akurar inn dørene. Slik foregår det:

1. Jeg hører det klirrer muntert i et halsbånd utenfor vinduene på stua og ser sambo komme gående forbi

2. Faste fottrinn beveger seg rundt husveggen i grusen. Er bare sambo sine trinn jeg hører foreløpig

3. Ytterdøren åpnes og klirringen i halsbåndet er sterkere. Sko taes av

Så skjer det...

4. Stuedøra åpnes og en sort, bly-kule kommer gallopperende mot meg i en helsikkes fart

5. Det taes sats og to kraftige labber som heller passer inn på en bjørn enn på en valp stappes inn i den middagsmette magen min og får meg til å gi fra meg et nokså irritert "OFF"

6. Lille valp på snart ti kilo i muskler og bein har det veldig travelt med å visualisere i fort- film for meg alle de stegene han har tatt ute og hvordan det føltes når potene hans gikkk på asfalten.... på magen min. Det blir sånn: Tråkke, trø, labbe, trykke, snurre rundt i ring, trø enda mer, gi mamma et kyss (som egentlig er en blanding av skalling, biting og slafsing). Enda litt mer tråkke, trø, labbe, trykke, snurre rundt i ring mange ganger.

Nummer 4, 5 og 6 skjer i en såpass hurtig hastighet at det jeg egentlig opplever er en tung tornado som presser innvollene ut ryggen min mens det roter til hele trynet mitt og etterlater meg nokså temprametsfull og små-irritert. Selv om jeg må le av det mens jeg skriver dette her. Skal en del til for å slite den der ut :) Han har gjerne good tid til å leke masse med meg også. Da ligger han i sofaen med trynet ned og ligger vridd med hele rompa til værs og stirrer på meg mens jeg hører "Klapp, Klapp, Klapp" i kjevene hans. Han ligner akkurat på disse "gremlings" eller hva de nå enn het. Han ser helt vill ut!! Jeg klør han på rompa og kjevene går betraktelig raskere "klappeklappeklappeklappe" mens han lager knurre- lyder. Men Jeg ser jo han koser seg skikkelig, for det er slik han liker å leke med meg. Så legger han seg panne-flatt med beina strekt ut langs sofaen mens han sier "Grroff!!" Etterfult av "Snøft, snøft, snøft" *loggre med halen og hoppe frem og tilbake i sofaen*

Helt utrolig...!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig med mye her.

Tingen er det at han blir irettesatt MYE av de andre to hundene, men dette går ham hus forbi.

Kan mulig hende jeg ikke er flink nok til å irettesette ham. Bruker time- out på ham når nok er nok, men blir vel litt mye små- kjefting om ettermiddagene når jeg er sliten og han vil herje, leke og vise hele nabolaget hvor glad han er for at vi har kommet hjem til ham. Må bare elske ham når alt kommer til alt. Gå- turer fornyer energien hans. Han kommer gallopperende inn som et lys levende tordenvær etter han har vært ute og enten herjet i hagen med masse leker, eller gått en tur med far. Han lister seg ikke akurar inn dørene. Slik foregår det:

1. Jeg hører det klirrer muntert i et halsbånd utenfor vinduene på stua og ser sambo komme gående forbi

2. Faste fottrinn beveger seg rundt husveggen i grusen. Er bare sambo sine trinn jeg hører foreløpig

3. Ytterdøren åpnes og klirringen i halsbåndet er sterkere. Sko taes av

Så skjer det...

4. Stuedøra åpnes og en sort, bly-kule kommer gallopperende mot meg i en helsikkes fart

5. Det taes sats og to kraftige labber som heller passer inn på en bjørn enn på en valp stappes inn i den middagsmette magen min og får meg til å gi fra meg et nokså irritert "OFF"

6. Lille valp på snart ti kilo i muskler og bein har det veldig travelt med å visualisere i fort- film for meg alle de stegene han har tatt ute og hvordan det føltes når potene hans gikkk på asfalten.... på magen min. Det blir sånn: Tråkke, trø, labbe, trykke, snurre rundt i ring, trø enda mer, gi mamma et kyss (som egentlig er en blanding av skalling, biting og slafsing). Enda litt mer tråkke, trø, labbe, trykke, snurre rundt i ring mange ganger.

Nummer 4, 5 og 6 skjer i en såpass hurtig hastighet at det jeg egentlig opplever er en tung tornado som presser innvollene ut ryggen min mens det roter til hele trynet mitt og etterlater meg nokså temprametsfull og små-irritert. Selv om jeg må le av det mens jeg skriver dette her. Skal en del til for å slite den der ut :icon_redface: Han har gjerne good tid til å leke masse med meg også. Da ligger han i sofaen med trynet ned og ligger vridd med hele rompa til værs og stirrer på meg mens jeg hører "Klapp, Klapp, Klapp" i kjevene hans. Han ligner akkurat på disse "gremlings" eller hva de nå enn het. Han ser helt vill ut! Jeg klør han på rompa og kjevene går betraktelig raskere "klappeklappeklappeklappe" mens han lager knurre- lyder. Men Jeg ser jo han koser seg skikkelig, for det er slik han liker å leke med meg. Så legger han seg panne-flatt med beina strekt ut langs sofaen mens han sier "Grroff!" Etterfult av "Snøft, snøft, snøft" *loggre med halen og hoppe frem og tilbake i sofaen*

Helt utrolig...!

Først må jeg bare si kjempeflott skrevet! Du får det faktisk til å høres morsomt ut :) neida, jeg skjønner at det ikke er gøy. Men det med energi etter turen, der kjenner jeg meg igjen. (hos bestefar blir hun kalt kula..). Kanskje en liten idé å lære han til at å hoppe ikke er lov.. de blir jo ganske kraftige og sterke så 20kg rett på en mett mage tror jeg ikke er noe særlig kult!

Ellers ser det ut som du har en menneskeglad hund..!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heheh! Ja han ELSKER mennesker. Men er snill som ikke drar eller insisterer på å hilse, bortsett ifra når folk kommer inn til oss. Når vi er ute på tur, ser han bare på mennesker og hunder som går forbi. Skjeldent at han går bort til fremmede uten at de setter seg ned til ham og hilser vennlig. Men han viser ingen tegn til frykt, bare en interesse han ikke vil fordype seg i. Prøver å få i gang et hundetreff her på øya slik at han kan få treffe andre hunder utenom familien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...