Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva var din første setning som liten?


Miriam

Recommended Posts

Skrevet

Som IW, første ordet mitt var "lys". Dog uttalte jeg det "lykj"...

Broren min (er to år snart) sier kjempemye rart, men den første setningen jeg kan huske at han sa var "atta gåan", som i "at det går an!". Han sier det jo mye tydeligere nå, og sier det ofte. Hvis han ser på Cars-filmen, så sier han "AT det GÅÅÅR an" hver gang bilene vekker opp ku-traktorene (for de som har sett filmen). Moro med unger når de snakker altså.

Jeg har forresten en video av broren min på mobilen der jeg peker i en pekebok og spør hva det er bilde av. Bildet viste en gravemaskin, og broren min roper av full hals "gabemanin"! :icon_redface: Godeste ungen med maskindilla!

Skrevet

usikker på hva mine første ord var...

Men husker godt første setningen til sønnen vår, Han har ikke snakket noe forstålig i setninger enda, bare ord her og der.. og da vi skulle kjøre sammen med min bror og familie på tur en sensommer dag, og de kjørte i bilen bak oss kom det plutselig fra baksete:

Ontel Vida kjøre bil bak oss

(Onkel vidar kjører bilen bak oss)

Kan love dere noen smilefjes i fremsete da :icon_redface:

Ellers begynnet smuppa vår og snakke litt nå, hennes første ord som 11 mnd gammel var pusss (pus) og sisss( sissi) og så kom SEEEEEEEEEEEEE... hihi.

Skrevet

Det er blitt meg fortalt (og jeg nekter seff fremdeles, som jeg gjorde den gangen) at mine første hele setninger var:

"je ha itte tissa på mei" og "je vil itte ha meddan je ama", begge på ekte toting :icon_redface:

Men hva jeg husker best fra tantungen var da jeg hadde forklart henne at når hundene hadde lagt seg i sengen sin måtte hun ikke forstyrre for da ville de være i fred. Og som unger flest gikk det henne hus forbi og hun stabbet bort der de lå. Eldstemann, som var veldig vant med barn, laget en mini-minilyd langt nedi halsen og tantungen stoppet opp og sa: "åja, ikke folstylle", snudde seg og gikk vekk :) Gòe ungen det :)

Skrevet

vel,mine første ord i følge mamma : fy faan. :icon_redface:

Japp jeg er stolt..Not.. Modern sa det kom av at jeg satt i lekegrind ute og plukket opp masse flotte ord..Jeg selv mener bestemt det første ordet var "mamma" mens første setning var den over

Skrevet
Det er blitt meg fortalt (og jeg nekter seff fremdeles, som jeg gjorde den gangen) at mine første hele setninger var:

"je ha itte tissa på mei" og "je vil itte ha meddan je ama", begge på ekte toting :icon_confused:

*klippet*

Er virkelig denne fine bykvinnen opprinlig fra Toten?? :shocked:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...