Gå til innhold
Hundesonen.no

Tygging på apport


Miranda

Recommended Posts

Vi sliter med tygging på apport.

Har prøvd to ulike varianter for å bedre dette. Ingen av dem så veldig lenge (2 uker).

1. Klikkertrene. Gradvis øke tiden han kan sitte på plass og holde apporten uten å tygge.

2. Drakamp om apporten. Belønne (først klikk - så pølse) når han holder ordentlig hardt.

Virker disse metodene på andre hunder, eller er jeg helt på jordet her?? For på min hund har jeg ikke framgang, til nå i allefall. Mulig jeg er litt utålmodig da...

Ang. den første metoden, så kan han sitte i opptil 10 sek uten å tygge. Når han sitter ved siden av tygger han gjerne en gang eller to, men får ingen belønning. Jeg står og venter. Da slutter han, og sitter helt stille til jeg klikker. Bør jeg ta den ut om han tygger i starten?

Han klarer ikke å gå med den i munnen (fvf) eller hente den uten å tygge. Begynner å tygge så fort han kommer i bevegelse, men tygger ikke hele tiden.

Han er forresten ikke 100% klikkerklok, men han vet at klikk=godbit kommer.

Tror kanskje drakampen har gjort at han holder litt hardere. Så her har det mulighens vært en smule framgang. Han slipper i allefall ikke like lett når vi drar.

Noen kloke flinke hoder som kan gi litt tips og råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ny innlæring? Godt mulig at han faktisk ikke helt skjønner hva han skal gjøre.

Min golden begynte å tygge på dummyene eller apportbukken på vei inn. Aldri mens han gikk fot eller satt i ro. Ny innlæring måtte til med beibisskritt, og nå eksisterer det nada tygging.

Vi startet med vanlig sitt, klikk, godbit. Apport i munn, klikk, godbit. And so on. Starte med bytting, ha "dyttekamp" med gjenstanden, ved at hunden føler at den faktisk er "h*ns", gå ett par skritt og strekke det hele ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, takk for svar!

Da får jeg fortsette med det jeg driver med da (?), og bare være mer tålmodig og gradvis prøve å få han til å gå et par skritt uten å tygge. Det du beskriver som nyinnlæring høres ut som det jeg holder på med nå, men rett meg om jeg har misforstått! Vil veldig gjerne prøve din metode, siden du har slitt med tygging og fått det bort! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tålmodighet er kjempeviktig. Jeg får mange grå hår av hunden min, men det er artig når man ser resultater av all treningen. Tro meg, han kan være en skikkelig pain in the ass, og mener hans måte funker best, og at han helst skal ta over verden ved en senere anledning.

Husk at hunden faktisk ikke kan noen ting av dette. Babyskritt er veldig viktig. Det holder med kun å løfte ditt eget ben og belønne hunden i starten. Så ta ett og ett skritt. Så skal du se du får fremskritt. :P

Lykke til!

Jeg vet ikke hvordan hunden din er ved belønning, men min blir i hvert fall superhøy i skallen sin. Og da kan han finne på å rappe apporten ut av hånda mi eller hva enn han finner på, og begynne å tygge. Så vi har veldig lav terskel av stemmebruk som belønning, og belønner enten med godbit eller en klapp på hodet (han kan finne på å bli høy på seg selv om man tar på ham også, han). Kun det å kunne få hente apporten som belønning er også godt nok for ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! Bra å høre at det er flere som blir litt frustrert av hundens meninger om hvordan ting skal gjøres...! Men, da setter jeg min lit til tålmodigheten, og gir ikke opp.

Er det en god ide å prøve å trene med ting som ikke er gode å gnage på/vanskelige å gnage på? Tre er jo et fantastisk gnagemateriale... :P Har en apport i hard plast, den gnager han mindre på, men det lar seg ikke helt overføre til treapporten. Ikke sånn umiddelbart i allefall. Mulig jeg burde trene mer med den først.

Det skal litt til for at hunden min hopper i taket, men er han i rett gira humør, klarer han knapt å vente på at apporten blir kasta. Belønning med godbit fungerer bra :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...