Gå til innhold
Hundesonen.no

Tygging på apport


Miranda

Recommended Posts

Skrevet

Vi sliter med tygging på apport.

Har prøvd to ulike varianter for å bedre dette. Ingen av dem så veldig lenge (2 uker).

1. Klikkertrene. Gradvis øke tiden han kan sitte på plass og holde apporten uten å tygge.

2. Drakamp om apporten. Belønne (først klikk - så pølse) når han holder ordentlig hardt.

Virker disse metodene på andre hunder, eller er jeg helt på jordet her?? For på min hund har jeg ikke framgang, til nå i allefall. Mulig jeg er litt utålmodig da...

Ang. den første metoden, så kan han sitte i opptil 10 sek uten å tygge. Når han sitter ved siden av tygger han gjerne en gang eller to, men får ingen belønning. Jeg står og venter. Da slutter han, og sitter helt stille til jeg klikker. Bør jeg ta den ut om han tygger i starten?

Han klarer ikke å gå med den i munnen (fvf) eller hente den uten å tygge. Begynner å tygge så fort han kommer i bevegelse, men tygger ikke hele tiden.

Han er forresten ikke 100% klikkerklok, men han vet at klikk=godbit kommer.

Tror kanskje drakampen har gjort at han holder litt hardere. Så her har det mulighens vært en smule framgang. Han slipper i allefall ikke like lett når vi drar.

Noen kloke flinke hoder som kan gi litt tips og råd?

Skrevet

Ny innlæring? Godt mulig at han faktisk ikke helt skjønner hva han skal gjøre.

Min golden begynte å tygge på dummyene eller apportbukken på vei inn. Aldri mens han gikk fot eller satt i ro. Ny innlæring måtte til med beibisskritt, og nå eksisterer det nada tygging.

Vi startet med vanlig sitt, klikk, godbit. Apport i munn, klikk, godbit. And so on. Starte med bytting, ha "dyttekamp" med gjenstanden, ved at hunden føler at den faktisk er "h*ns", gå ett par skritt og strekke det hele ut.

Skrevet

Ok, takk for svar!

Da får jeg fortsette med det jeg driver med da (?), og bare være mer tålmodig og gradvis prøve å få han til å gå et par skritt uten å tygge. Det du beskriver som nyinnlæring høres ut som det jeg holder på med nå, men rett meg om jeg har misforstått! Vil veldig gjerne prøve din metode, siden du har slitt med tygging og fått det bort! :P

Skrevet

Tålmodighet er kjempeviktig. Jeg får mange grå hår av hunden min, men det er artig når man ser resultater av all treningen. Tro meg, han kan være en skikkelig pain in the ass, og mener hans måte funker best, og at han helst skal ta over verden ved en senere anledning.

Husk at hunden faktisk ikke kan noen ting av dette. Babyskritt er veldig viktig. Det holder med kun å løfte ditt eget ben og belønne hunden i starten. Så ta ett og ett skritt. Så skal du se du får fremskritt. :P

Lykke til!

Jeg vet ikke hvordan hunden din er ved belønning, men min blir i hvert fall superhøy i skallen sin. Og da kan han finne på å rappe apporten ut av hånda mi eller hva enn han finner på, og begynne å tygge. Så vi har veldig lav terskel av stemmebruk som belønning, og belønner enten med godbit eller en klapp på hodet (han kan finne på å bli høy på seg selv om man tar på ham også, han). Kun det å kunne få hente apporten som belønning er også godt nok for ham.

Skrevet

Tusen takk for svar! Bra å høre at det er flere som blir litt frustrert av hundens meninger om hvordan ting skal gjøres...! Men, da setter jeg min lit til tålmodigheten, og gir ikke opp.

Er det en god ide å prøve å trene med ting som ikke er gode å gnage på/vanskelige å gnage på? Tre er jo et fantastisk gnagemateriale... :P Har en apport i hard plast, den gnager han mindre på, men det lar seg ikke helt overføre til treapporten. Ikke sånn umiddelbart i allefall. Mulig jeg burde trene mer med den først.

Det skal litt til for at hunden min hopper i taket, men er han i rett gira humør, klarer han knapt å vente på at apporten blir kasta. Belønning med godbit fungerer bra :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...