Gå til innhold
Hundesonen.no

Tygging på apport


Miranda

Recommended Posts

Vi sliter med tygging på apport.

Har prøvd to ulike varianter for å bedre dette. Ingen av dem så veldig lenge (2 uker).

1. Klikkertrene. Gradvis øke tiden han kan sitte på plass og holde apporten uten å tygge.

2. Drakamp om apporten. Belønne (først klikk - så pølse) når han holder ordentlig hardt.

Virker disse metodene på andre hunder, eller er jeg helt på jordet her?? For på min hund har jeg ikke framgang, til nå i allefall. Mulig jeg er litt utålmodig da...

Ang. den første metoden, så kan han sitte i opptil 10 sek uten å tygge. Når han sitter ved siden av tygger han gjerne en gang eller to, men får ingen belønning. Jeg står og venter. Da slutter han, og sitter helt stille til jeg klikker. Bør jeg ta den ut om han tygger i starten?

Han klarer ikke å gå med den i munnen (fvf) eller hente den uten å tygge. Begynner å tygge så fort han kommer i bevegelse, men tygger ikke hele tiden.

Han er forresten ikke 100% klikkerklok, men han vet at klikk=godbit kommer.

Tror kanskje drakampen har gjort at han holder litt hardere. Så her har det mulighens vært en smule framgang. Han slipper i allefall ikke like lett når vi drar.

Noen kloke flinke hoder som kan gi litt tips og råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ny innlæring? Godt mulig at han faktisk ikke helt skjønner hva han skal gjøre.

Min golden begynte å tygge på dummyene eller apportbukken på vei inn. Aldri mens han gikk fot eller satt i ro. Ny innlæring måtte til med beibisskritt, og nå eksisterer det nada tygging.

Vi startet med vanlig sitt, klikk, godbit. Apport i munn, klikk, godbit. And so on. Starte med bytting, ha "dyttekamp" med gjenstanden, ved at hunden føler at den faktisk er "h*ns", gå ett par skritt og strekke det hele ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, takk for svar!

Da får jeg fortsette med det jeg driver med da (?), og bare være mer tålmodig og gradvis prøve å få han til å gå et par skritt uten å tygge. Det du beskriver som nyinnlæring høres ut som det jeg holder på med nå, men rett meg om jeg har misforstått! Vil veldig gjerne prøve din metode, siden du har slitt med tygging og fått det bort! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tålmodighet er kjempeviktig. Jeg får mange grå hår av hunden min, men det er artig når man ser resultater av all treningen. Tro meg, han kan være en skikkelig pain in the ass, og mener hans måte funker best, og at han helst skal ta over verden ved en senere anledning.

Husk at hunden faktisk ikke kan noen ting av dette. Babyskritt er veldig viktig. Det holder med kun å løfte ditt eget ben og belønne hunden i starten. Så ta ett og ett skritt. Så skal du se du får fremskritt. :P

Lykke til!

Jeg vet ikke hvordan hunden din er ved belønning, men min blir i hvert fall superhøy i skallen sin. Og da kan han finne på å rappe apporten ut av hånda mi eller hva enn han finner på, og begynne å tygge. Så vi har veldig lav terskel av stemmebruk som belønning, og belønner enten med godbit eller en klapp på hodet (han kan finne på å bli høy på seg selv om man tar på ham også, han). Kun det å kunne få hente apporten som belønning er også godt nok for ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! Bra å høre at det er flere som blir litt frustrert av hundens meninger om hvordan ting skal gjøres...! Men, da setter jeg min lit til tålmodigheten, og gir ikke opp.

Er det en god ide å prøve å trene med ting som ikke er gode å gnage på/vanskelige å gnage på? Tre er jo et fantastisk gnagemateriale... :P Har en apport i hard plast, den gnager han mindre på, men det lar seg ikke helt overføre til treapporten. Ikke sånn umiddelbart i allefall. Mulig jeg burde trene mer med den først.

Det skal litt til for at hunden min hopper i taket, men er han i rett gira humør, klarer han knapt å vente på at apporten blir kasta. Belønning med godbit fungerer bra :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...