Kan dette være separasjonsangst?

[malingull]

Min omplasseringstispe på 1 år liker ikke å være aleine hjemme. Jeg har hatt henne i et halvt år, men dette har pågått i 1-2 mnd. Det begynte med at hun spiste opp ting når hun var aleine hjemme. Jeg bestemte meg for å kjøpe et bur, noe som gikk helt fint i begynnelsen. Hun var vant til å være i bur fra forrige eier, og dessuten bor hun litt hos meg og litt hos kjæresten min, og han hadde også bur til henne. Dette gikk helt glatt i ca en mnd, men plutselig en dag fikk jeg tlf fra hun som bor i leiligheten over min. Bikkja hadde pepet og skriki i 2 timer.. først tenkte jeg at hun sikkert måtte på do, men dette fikk jeg fort avkreftet da hun fortsatte med denne intense hylinga i dagene som kom. Det skal sies at hun også hyler i buret hos kjæresten min.

Vi har prøvd med godbiter i buret, marg, leker osv. Jeg har til og med gitt henne et avgrenset område å være på i leiligheten min, men dette resulterte i en ødelagt kommode, støvsuger og en langkost.. selv om det altså ikke ble like mye lyd. Hun er veldig diltete og pipete ellers også. Vi har prøvd å ignorere, ignorere, ignorere, men ser ut til at det går henne hus forbi. Hun er med på do, på badet og ellers rundt om, og hvis vi lukker en dør, tar det av i et orkester uten like.

Jeg har smått begynt å trene bort denne diltingen, og jeg ignorerer fortsatt oppmemrksomhets-pipingen hennes, men alt går så sakte.

Det som nå er mitt problem, er at jeg ikke KAN ha henne aleine hjemme fordi hun vekker opp unger og voksne i etasjen over hvis jeg må avgårde på kvelden, og nå har de sagt at det er nok! Jeg må enten flytte eller kvitte meg med bikkja (det siste er ikke et alternativ)

Dette ble ikke så detaljert som jeg hadde håpet, men kan dette være separasjonsangst? Og finnes det noen raske måter å bli kvitt denne "angsten" på? Jeg er åpen for alt som kan funke. Vet at intervalltrening skal være bra, men kan jo ikke ha henne løs, for da har jeg snart ikke stue igjen. Hjelp!

[Snute]

Min omplasseringstispe på 1 år liker ikke å være aleine hjemme. Jeg har hatt henne i et halvt år, men dette har pågått i 1-2 mnd. Det begynte med at hun spiste opp ting når hun var aleine hjemme. Jeg bestemte meg for å kjøpe et bur, noe som gikk helt fint i begynnelsen. Hun var vant til å være i bur fra forrige eier, og dessuten bor hun litt hos meg og litt hos kjæresten min, og han hadde også bur til henne. Dette gikk helt glatt i ca en mnd, men plutselig en dag fikk jeg tlf fra hun som bor i leiligheten over min. Bikkja hadde pepet og skriki i 2 timer.. først tenkte jeg at hun sikkert måtte på do, men dette fikk jeg fort avkreftet da hun fortsatte med denne intense hylinga i dagene som kom. Det skal sies at hun også hyler i buret hos kjæresten min.

Vi har prøvd med godbiter i buret, marg, leker osv. Jeg har til og med gitt henne et avgrenset område å være på i leiligheten min, men dette resulterte i en ødelagt kommode, støvsuger og en langkost.. selv om det altså ikke ble like mye lyd. Hun er veldig diltete og pipete ellers også. Vi har prøvd å ignorere, ignorere, ignorere, men ser ut til at det går henne hus forbi. Hun er med på do, på badet og ellers rundt om, og hvis vi lukker en dør, tar det av i et orkester uten like.

Jeg har smått begynt å trene bort denne diltingen, og jeg ignorerer fortsatt oppmemrksomhets-pipingen hennes, men alt går så sakte.

Det som nå er mitt problem, er at jeg ikke KAN ha henne aleine hjemme fordi hun vekker opp unger og voksne i etasjen over hvis jeg må avgårde på kvelden, og nå har de sagt at det er nok! Jeg må enten flytte eller kvitte meg med bikkja (det siste er ikke et alternativ)

Dette ble ikke så detaljert som jeg hadde håpet, men kan dette være separasjonsangst? Og finnes det noen raske måter å bli kvitt denne "angsten" på? Jeg er åpen for alt som kan funke. Vet at intervalltrening skal være bra, men kan jo ikke ha henne løs, for da har jeg snart ikke stue igjen. Hjelp!

Det hørtes vanskelig ut for dere Skjønner at du ønsker deg en rask løsning på "problemet" !

Dessverre tror jeg slike ting krever tid, jeg tror man må begynne "forfra" med hjemme alene treningen. Har den blitt utrygg, må den bli trygg igjen. Forstå at den ikke er forlatt for evig fordi om du er borte, først litt - og så litt mer og mer...

Tålmodighet fra din side er en ting, mulighet for å være sammen med hunden "hele tiden" antagelig en annen.

Jeg foreslår at du er mest mulig sammen med hunden når du er hjemme, bortsett fra i korte perioder - og da etter at du har gått tur og stimulert hunden mentalt (trent, lekt osv). Prøv å gi hunden noe den liker å leke med, og som den kan holde på med en stund - helst noe som krever at den bruker hodet litt, før du går - LYKKE TIL !

[malingull]

Det hørtes vanskelig ut for dere Skjønner at du ønsker deg en rask løsning på "problemet" !

Dessverre tror jeg slike ting krever tid, jeg tror man må begynne "forfra" med hjemme alene treningen. Har den blitt utrygg, må den bli trygg igjen. Forstå at den ikke er forlatt for evig fordi om du er borte, først litt - og så litt mer og mer...

Tålmodighet fra din side er en ting, mulighet for å være sammen med hunden "hele tiden" antagelig en annen.

Jeg foreslår at du er mest mulig sammen med hunden når du er hjemme, bortsett fra i korte perioder - og da etter at du har gått tur og stimulert hunden mentalt (trent, lekt osv). Prøv å gi hunden noe den liker å leke med, og som den kan holde på med en stund - helst noe som krever at den bruker hodet litt, før du går - LYKKE TIL !

Ja, har full forståelse for at dette tar tid, men syns det er veldig komplisert når hun må ligge i bur. Dette gjør liksom problemet større enn det egentlig er. Og det er mange som sier at det sjeldent, eller aldri fungerer med sep.angst og bur. Noen som har noen formening om dette?

[BDD Girl]

Trening trening og atter trening. Og det vil ta tid. Du kan kjøpe DAP som ekstra hjelpemiddel, men trening og trening er greia for å løse dette. Også må du og eksen slutte på å dele på hunden! Her overtar dere en hund, så får den ikke tid til å bli kjent på et nytt sted før den skal være litt et annet sted. Hunden vet jo ikke hvor den hører til stakar. Du må jobbe med henne og få henne trygg.

Rom ble ikke bygget på en dag, så om du må flytte fordi de ikke godtar mer bråk fra hunden, ja da tror jeg at jeg hadde forberedt meg på det ganske fort, og så belaget meg på å bruke veldig lang tid på å få hunden trygg. Først flytte fra et sted, så til et annet og så vakle mellom to hjem og så flytte til nytt sted.

Nei, det finnes ingen raske løsninger.

hunder som er trygge i buret sitt vil ha det bedre i buret enn fritt i en leilighet, selv om de har seperasjonsangst. Men om hun ikke er helt trygg i buret heller, så bedrer ikke buret noen ting.

[malingull]

Trening trening og atter trening. Og det vil ta tid. Du kan kjøpe DAP som ekstra hjelpemiddel, men trening og trening er greia for å løse dette. Også må du og eksen slutte på å dele på hunden! Her overtar dere en hund, så får den ikke tid til å bli kjent på et nytt sted før den skal være litt et annet sted. Hunden vet jo ikke hvor den hører til stakar. Du må jobbe med henne og få henne trygg.

Rom ble ikke bygget på en dag, så om du må flytte fordi de ikke godtar mer bråk fra hunden, ja da tror jeg at jeg hadde forberedt meg på det ganske fort, og så belaget meg på å bruke veldig lang tid på å få hunden trygg. Først flytte fra et sted, så til et annet og så vakle mellom to hjem og så flytte til nytt sted.

Nei, det finnes ingen raske løsninger.

hunder som er trygge i buret sitt vil ha det bedre i buret enn fritt i en leilighet, selv om de har seperasjonsangst. Men om hun ikke er helt trygg i buret heller, så bedrer ikke buret noen ting.

Vi er fortsatt kjærester så vidt jeg vet, men vi har bestemt oss for å ikke flytte sammen enda, og vi var veldig forsiktige med å ha henne i leiligheten min i begynnelsen. Dette gjorde vi som en tilvenningssak. Hun var hovedsakelig hos typen, og litt etter litt tok vi henne med til meg. Han er ukependler og han bor på brakke 4 dager i uka, så don't be so quick to juge. Vi er desverre nødt til å gjøre det slik. Tror ikke hun har hatt noen problemer med å tilpasse seg denne løsningen siden vi har tatt det step by step. Samtidig er jeg enig i at det beste for hunden hadde vært å bo på et fast sted. Men siden hun er slik begge steder, er det vanskelig å si om det er derfor hun er slik som hun er. Ja jeg får nok bare trene og trene slik som dere sier.

[BDD Girl]

Man svarer ut fra den infoen trådstarter gir, og du skrev som følger: "og dessuten bor hun litt hos meg og litt hos kjæresten min" For meg er lit ther og litt der ikke noe bra for en hund som ganske nylig har skiftet hjem. Hvorfor er dere nødt til å gjøre det slik? Når man skaffer seg en hund skal man da ha et ordnet forhold for hunden, at den har en trygg plass hvor den bor. La hunden bo ett sted, særlig nå som det viser seg at hun har seperasjonsangst.

Det kan jo virke som hun ikke har klart tilpasse seg dette da, selv om dere har tatt det step by step, for hadde hun det hadde hun jo ikke blitt verre ...

Ja, tren og tren og atter tren. Det finnes mange gode tips om seperasjonsangst her på doggis, så ta et søk her inne så finner du nok mange lenker om det. Og prat med veterinæren om DAP, de som har forsøkt det sier det har veldig god effekt.

En annen ting under treningen er å la henne få brukt seg ganske mye, ikke bare fysisk men også mentalt. La henne få arbeidsoppgaver ute, tren lydighet, spor eller lignende slik at hun blir mentalt sliten også og kanskje lettere klarer slappe av.

Send et beklagende brev til alle naboer og si at hunden er redd for å være alene hjemme så du vil forsøke trene på dette (om du ikke skal flytte da) og søk etter noen som kan passe henne på kveldstid om du må bort, slik at hun slipper forstyrre de andre på kveldstid. Du kan jo også, om du vil ha en "hurtigløsning som ikke fjerner årsaken" en hundedagvakt til henne.