Gå til innhold
Hundesonen.no

Schæfer


shadow_girl

Recommended Posts

her skal eg fortelle om Schæfer fordi eg bl.a har d sjøl..

Schæfer er kjent siden slutten av 1800 tallet, og hadde sitt hjemland i Tyskland..

Rasen finnes i langhåret og korthåret variant. De er veldig lett trente hunder, som lærer fort.

De elsker nye utfordringer og har VELDIG stor utholdenhet.. Mange ser på schæferhunden som en farlig hund, og hva som er grunnen vet eg ikke. De er jo så flotte og snille hunder (med riktig eier)

De lever vanligvis opp til 12 -13 års alderen, og de er unge til langt opp i årene.

Schæferen blir ofte brukt av politiet pga av sin utrolige beskyttelsesinnstinkt og gode luktesans.

Hunden er elegant og sympatisk.

grunnen til at eg valgte å kjøpe schæfer er fordi eg liker hundens vilje til å ville lære nye ting.. og at den alltid kjemper, og gir aldri opp. Og du føler deg nok så trygg på gatene når du går med den:) og selvfølgelig valgte eg det pga av de er så flotte og var en hund som ville passe meg:) og det er sant:) En hund eg kan ta med overalt.. trene med og få GODE resultater med:)

Schæferhund er et lurt valg fordi som vil ha en hund som er villig til å nå langt å oppleve ting med deg (selv om de fleste hunder er sånn) og de vil alltid beskytte deg.

nextie0bo.jpg

Hunden på bildet er min scæfer.. den heter Nextie:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

pen schæfer! har hatt to schæfere i familien,en hannhund,langhår som het micos.å ei korthåret tispe ved det fæle navnet bitcha! :-o .var ikke jeg som ga henne det navnet,bare sånn at dere vet det :) schæfere er herlige og flotte brukshunder,så det er ikke umulig at det kanskje blir en schæfer i framtida en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Dårlig gemytt er noe som fins i alle raser, så det er ikke noen typisk schäfer ting liksom. Angående for lavt kryss, ja, avelen har vært dårlig i mange år, som med mange raser, men må sies å være kraftig forbedret nå.

Jeg er forresten ei jente på 21 år og er ny her på forumet :)

Jeg er en stolt eier av 2 flotte hann schäfere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig gemytt er noe som fins i alle raser, så det er ikke noen typisk schäfer ting liksom. Angående for lavt kryss, ja, avelen har vært dårlig i mange år, som med mange raser, men må sies å være kraftig forbedret nå.

Jeg er forresten ei jente på 21 år og er ny her på forumet :D

Jeg er en stolt eier av 2 flotte hann schäfere.

Forstår ikke hva du mener med at avlen er kraftig forbedret nå...? På schäfer? Korleis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Vi vurderer å skaffe oss en schäfer som familiehund, de er jo nydelige! Men det er ingen hemmelighet at det er mye vakthund i dem, og derfor er foreldrene mine litt skeptisk til oppførselen ...

- Er schäferne snille og rolige i de fleste situasjoner? Er de mer agressive enn andre hunder?

- Er de enkle å oppdra på en god måte, eller trenger de det inn på "den harde måten"? Er det nødvendig med kurs for å få en schäfer med godt gemytt og en herlig familiehund?

Har utrolig lyst på en schäferhund, men det er vaktinstinktet som skaper litt skepsis for oss. Hadde satt stor pris på om dere med veldig god kjennskap til rasen kunne sagt litt om oppførselen til schäferen. Det avhenger selvsagt også på oss eiere, men det jeg lurer på er om de er litt vanskeligere å oppdra til å bli rolige og snille enn andre hunderaser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vurderer å skaffe oss en schäfer som familiehund, de er jo nydelige! Men det er ingen hemmelighet at det er mye vakthund i dem, og derfor er foreldrene mine litt skeptisk til oppførselen ...

- Er schäferne snille og rolige i de fleste situasjoner? Er de mer agressive enn andre hunder?

- Er de enkle å oppdra på en god måte, eller trenger de det inn på "den harde måten"? Er det nødvendig med kurs for å få en schäfer med godt gemytt og en herlig familiehund?

Har utrolig lyst på en schäferhund, men det er vaktinstinktet som skaper litt skepsis for oss. Hadde satt stor pris på om dere med veldig god kjennskap til rasen kunne sagt litt om oppførselen til schäferen. Det avhenger selvsagt også på oss eiere, men det jeg lurer på er om de er litt vanskeligere å oppdra til å bli rolige og snille enn andre hunderaser?

Vil først starte med å spørre hva erfaring dere har med rasen? Vaktinstinkt har de, men mine har ikke mye, og det er fordi jeg bevisst ikke har gjort noe for å vekke det/holde det oppe. De er enkle å oppdra, men må ha noe å gjere ellers blir de fort rastløse. Vil uansett på det sterkeste oppfordre til å gå på kurs selv om det er familiehund dere skal ha. For de er store hunder, og man trenger å ha kontroll på dem. i kvardagen er mine noen elskelige vesen. Greie å ha med å gjere, og elsker barna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke mye erfaring direkte med rasen, det eneste personlige må være blandingshunden til besteforeldrene mine, som jeg har lekt og hatt det gøy med så lenge jeg kan huske, til hun dessverre gikk bort for få måneder siden. Den var en blanding av Schäfer og Labrador, men hadde definitivt mest Schäfer i seg. Likevel er det en blanding, så jeg har ikke personlig erfaring med ren rase.

Det vi er skeptiske til er at vi evt. kan få en valp som skulle vise seg å være litt vanskelig og aggressiv. De er verdens nydeligste med rett oppdragelse, men jeg vet som sagt ikke hvordan de er å oppdra og om de kan bli veldig hissige og "farlige". Kurs vil vi helst unngå av praktiske årsaker, og da lurer jeg på om vi bør satse på en Schäfer, eller om det ikke helt optimalt for oss?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke vanskligere å oppdra en schäfer enn noen annen hund. Men om dere ikke vil gå på kurs, og om jeg får være så frekk å si dette, det virker ikke som erfaringen er så stor så vil ikke jeg anbefale dere denne rasen... For de må bli brukt, og trenger dressur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si meg enig med Sølvi her (Ricco) Jeg har selv hatt 2 Schäfere, og de kan være ganske krevende. Uansett om du velger en hund fra brukslinjer eller ikke, så er dette en rase som trenger å ha en oppgave i livet utenom å være en familiehund!

Og uansett hvaslags hund du velger, rase eller blanding, så vil jeg anbefale deg å gå på kurs!!! Hvis det er den eneste erfaringen med hund du har, med hunden til besteforeldrene dine, så vil jeg anbefle et kurs, bare for å lære litt om dressur og hundehold. :)

Ønsker deg lykke til! :) Schäferen er utrolig fine hunder, hvis de får rett oppdragelse og stimuli! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marianne: Neida, det er ikke den eneste erfaringen min med hund. Jeg er på mange måter vokst opp med hund, da så og si hele slekta har eller har hatt hunder. Har ikke tall på hvor mange timer jeg lekte og koste med dem i yngre dager. Jeg har dog aldri hatt hund selv, men min mor har hatt tidligere, og har dermed litt erfaring med oppdragelse og lignende. Men vi har ikke noen erfaring med Schäfer.

Kurs blir veldig vanskelig å gjennomføre fordi det er rimelig langt til et sted hvor kursene holdes, vi har for øyeblikket ikke bil og generelt sett så holdes kursene jeg har undersøkt litt på tidspunkt som ofte er litt ugunstige.Derfor håper jeg å slippe kurs.

En Schäfer hadde vært en drøm, men det er jo også en risiko å ta når man ikke har direkte erfaring med rasen. Vil ha en god og lykkelig hund, og ikke ødelegge en. Riktignok tror jeg det går veldig bra med masse kjærlighet og en rettferdig oppdragelse, men fortsatt så er risikoen der.

Ut fra mine beskrivelser, er det fint om dere kommer med synspunkt på hvordan en Schäfer kunne fungert her. Kan ramse opp litt av forholdene:

* Snill og kjærlig familie (2 voksne + 1 ungdom) som vil gi ham/henne all verdens kjærlighet og en rettferdig oppdragelse.

* Fine turforhold for en Schäfer, med litt skog og fritt område like ved, men også en god del bilvei rundt. Har dog veldig gode friområder perfekt for hunder et lite stykke unna.

* Har relativt god tid til turer og aktiviteter med hunden, både ute i naturen og småleking ute på plenen. Alt fra 1-4 timer til dagen, helt avhengig av hunden, dagen osv.

* Mor har erfaring med å eie hund, vi er "vokst opp" med hund rundt oss i form av at så og si hele slekta har eller har hatt hund. Har ikke personlig erfaring med Schäfer, annet enn en blandingshund.

* Veldig dårlig praktisk tilgang til kurs, så det blir vanskelig.

* Fint miljø med andre hunder i nabolaget.

Ja ... Da er ordet deres. Er det mulig for meg å ha en velfungerende, godt oppdratt (selvsagt også avhengig av meg) og lykkelig Schäfer under disse forholdene, eller bør jeg ikke ta sjansen (vil ikke gjøre det om jeg ikke bør, selv om det er veldig leit)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DonnieD skreiv: * Snill og kjærlig familie (2 voksne + 1 ungdom) som vil gi ham/henne all verdens kjærlighet og en rettferdig oppdragelse.

* Fine turforhold for en Schäfer, med litt skog og fritt område like ved, men også en god del bilvei rundt. Har dog veldig gode friområder perfekt for hunder et lite stykke unna.

* Har relativt god tid til turer og aktiviteter med hunden, både ute i naturen og småleking ute på plenen. Alt fra 1-4 timer til dagen, helt avhengig av hunden, dagen osv.

* Mor har erfaring med å eie hund, vi er "vokst opp" med hund rundt oss i form av at så og si hele slekta har eller har hatt hund. Har ikke personlig erfaring med Schäfer, annet enn en blandingshund.

* Veldig dårlig praktisk tilgang til kurs, så det blir vanskelig.

* Fint miljø med andre hunder i nabolaget

Synes det er litt vanskelig å si ja eller nei til at en schäfer er rette hunden for dere. Får liksom ikkje helt "tak i" hva dere vil med hunden...

Alt det du skriver ovenfor er bra, og passer inn i et hundehold, men det er ikke enkelt for det. Har så mye mer jeg lurer på, som f.eks: sosialisering, miljøtrening (det er veldig viktig for å få en hund stødig og trygg)

Virker som "huvuderfaringen" du har med hund er gjennom lek.(ikkje vond ment) Og at din mor har hatt hund. Du vet det sikkert, men det skal mye mer til å få en fornøyd hund enn bare lek. Kanskje får du en hund som "tipper over" i leksamenheng og blir hardfør og hyper, og hva gjer du da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett rasevalg, så handler det om å være ærlig - ovenfor seg selv, og også overfor oppdretter. Vær realistisk når det gjelder egne evner. En god vri: Vil dere KLARE å takle en vanskelig utgave av arten? Er dere villig til å jobbe med en hund som ikke blir så enkel som dere tror, i form av tid og utgifter? Vær forberedt på det verste, så kan det bare bli bedre enn det...

Og ikke narr dere selv til å tro at dere skal BLI strålende turmennesker som er ute i timesvis i allslags vær, dersom dere ikke er det nå! Vær realist og velg rase ut fra det.

Er dere også villig til å ha en rase som mange er redde eller har fordommer imot? Hører med til det å skaffe en rase som er både den beste og mest allsidige brukshunden av dem alle - og som også kan være noen ordentlige møkkabikkjer... fordi de er så altfor lette å forme av eierne. Og fordi avlen ikke er like bra alltid.

Dere skal holde dere LANGT unna brukshundlinjer, som krever mer av dere enn jeg tror dere kan gi. Styr også unna velmenende "oppdrettere" som har et kull etter nabohunden fordi begge er "såååå snille". Finn dere et seriøst lite oppdrett som helse- og mentaltester hundene sine, men som har "middels" hunder både når det gjelder utstilling og bruks - men som kan gi de beste familiehundene.

Husk at "aggresjon" ikke betyr tøff hund - det betyr USIKKER hund, og der er det endel schäfere som sliter. Lille valpen som bjeffer på alt er simpelthen usikker, og velger kjeftbruk i håp om at det skal bli borte - det som er skummelt. Det er ikke enkelt å jobbe med usikre og utrygge hunder, derfor bør dere finne dere en oppdretter som har trivelige, ustressa hunder - HVIS dere tar schäfer. Og ta tispe, det ER det enkleste på mange vis - med hannhund får du en ekstra dimensjon. Ja, tisper kan være vrange med andre hunder, men hannene er mer oppsøkende - de leter opp utfordrerne, mens tispene viser vrangsiden hvis de andre kommer bort til dem... for å si det overforenklet.

Schäfer kan være gode familiehunder, og de kan være mareritt - fordi schäfer kan være absolutt "alt mulig".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett rasevalg, så handler det om å være ærlig - ovenfor seg selv, og også overfor oppdretter. Vær realistisk når det gjelder egne evner. En god vri: Vil dere KLARE å takle en vanskelig utgave av arten? Er dere villig til å jobbe med en hund som ikke blir så enkel som dere tror, i form av tid og utgifter? Vær forberedt på det verste, så kan det bare bli bedre enn det...

Og ikke narr dere selv til å tro at dere skal BLI strålende turmennesker som er ute i timesvis i allslags vær, dersom dere ikke er det nå! Vær realist og velg rase ut fra det.

Er dere også villig til å ha en rase som mange er redde eller har fordommer imot? Hører med til det å skaffe en rase som er både den beste og mest allsidige brukshunden av dem alle - og som også kan være noen ordentlige møkkabikkjer... fordi de er så altfor lette å forme av eierne. Og fordi avlen ikke er like bra alltid.

Dere skal holde dere LANGT unna brukshundlinjer, som krever mer av dere enn jeg tror dere kan gi. Styr også unna velmenende "oppdrettere" som har et kull etter nabohunden fordi begge er "såååå snille". Finn dere et seriøst lite oppdrett som helse- og mentaltester hundene sine, men som har "middels" hunder både når det gjelder utstilling og bruks - men som kan gi de beste familiehundene.

Husk at "aggresjon" ikke betyr tøff hund - det betyr USIKKER hund, og der er det endel schäfere som sliter. Lille valpen som bjeffer på alt er simpelthen usikker, og velger kjeftbruk i håp om at det skal bli borte - det som er skummelt. Det er ikke enkelt å jobbe med usikre og utrygge hunder, derfor bør dere finne dere en oppdretter som har trivelige, ustressa hunder - HVIS dere tar schäfer. Og ta tispe, det ER det enkleste på mange vis - med hannhund får du en ekstra dimensjon. Ja, tisper kan være vrange med andre hunder, men hannene er mer oppsøkende - de leter opp utfordrerne, mens tispene viser vrangsiden hvis de andre kommer bort til dem... for å si det overforenklet.

Schäfer kan være gode familiehunder, og de kan være mareritt - fordi schäfer kan være absolutt "alt mulig".

En perfekt "allrounder" med andre ord. :)

Helt enig i det du skriver her. En schæfer kan være en meget krevende rase,så følg Akelas råd og husk også og velg rett INDIVID..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode svar. Tror vi skal undersøke litt hos oppdrettere, ja.

Ricco: Ja, jeg vet det er mye mer med hund enn lek, men det har jeg ikke erfaring med selv, dessverre.

akela: Veldig godt svar. Prøver å være så ærlig som mulig, og det skal jeg også, det er derfor jeg undersøker godt nå hvor optimalt det er for en Schäfer hos oss. Men det er litt vanskelig når jeg har så veldig lyst på en Schäfer. ;-)

Jeg tror nok vi vil klare en vanskelig utgave av rasen, og vi vil gi hunden mye tid - ikke bare i form av lek og turer. Angående tur så er ikke det noe problem, vi liker alle å gå mye tur og være ute i naturen. Og det er ikke tvil om at det vil bli enda morsommere sammen med en hund.

Og hva andre folk synes om rasen, spiller ingen rolle for meg.

Ellers takker jeg deg for veldig fine tips nederst, masse nyttig der. Så får vi se om det blir en Schäfer på oss - selv om kanskje en Golden Retriever hadde passet oss bedre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...