Schæfer

[shadow_girl]

her skal eg fortelle om Schæfer fordi eg bl.a har d sjøl..

Schæfer er kjent siden slutten av 1800 tallet, og hadde sitt hjemland i Tyskland..

Rasen finnes i langhåret og korthåret variant. De er veldig lett trente hunder, som lærer fort.

De elsker nye utfordringer og har VELDIG stor utholdenhet.. Mange ser på schæferhunden som en farlig hund, og hva som er grunnen vet eg ikke. De er jo så flotte og snille hunder (med riktig eier)

De lever vanligvis opp til 12 -13 års alderen, og de er unge til langt opp i årene.

Schæferen blir ofte brukt av politiet pga av sin utrolige beskyttelsesinnstinkt og gode luktesans.

Hunden er elegant og sympatisk.

grunnen til at eg valgte å kjøpe schæfer er fordi eg liker hundens vilje til å ville lære nye ting.. og at den alltid kjemper, og gir aldri opp. Og du føler deg nok så trygg på gatene når du går med den:) og selvfølgelig valgte eg det pga av de er så flotte og var en hund som ville passe meg:) og det er sant:) En hund eg kan ta med overalt.. trene med og få GODE resultater med:)

Schæferhund er et lurt valg fordi som vil ha en hund som er villig til å nå langt å oppleve ting med deg (selv om de fleste hunder er sånn) og de vil alltid beskytte deg.

Hunden på bildet er min scæfer.. den heter Nextie:)

[Tonje]

pen schæfer! har hatt to schæfere i familien,en hannhund,langhår som het micos.å ei korthåret tispe ved det fæle navnet bitcha! :-o .var ikke jeg som ga henne det navnet,bare sånn at dere vet det schæfere er herlige og flotte brukshunder,så det er ikke umulig at det kanskje blir en schæfer i framtida en gang.

[Baby]

Søt hund.

[Mia]

Nydelig

[Schäfer]

Har schäfer jeg og..Kjempe herlig rase

Fint bilde av hunden din...

[Monika!]

Kjempe fin hund schäfer er en fin rase

[Ricco]

Har schäfer jeg og..Kjempe herlig rase

Fint bilde av hunden din...

Er så enig ! Men hvem er du schäfer....? er så nysgjerrig på nye medlemmer med samme rase som meg selv.... har du presentert deg? :?

[Yakine]

Er så enig ! Men hvem er du schäfer....? er så nysgjerrig på nye medlemmer med samme rase som meg selv.... har du presentert deg? :?

Jeg er også nysgjerrig... :oops:

Presenter deg da vel!!!

[Maria]

Schäfere er jo noe av det nydeligste som finnes

[Toya]

ja.. presentere seg

og btw så er schæfer en av verdens peneste raser

[Wheaten terrier]

Schäfere er jo noe av det nydeligste som finnes

Ja, når de har rett rygg og godt gemytt

Er jo mange som har dårlig gemytt og alfor lavt kryss

[Ricco]

Ja, når de har rett rygg og godt gemytt

Er jo mange som har dårlig gemytt og alfor lavt kryss

Hehe, får håpe du ikke mener at de to tingene henger sammen...

[Alsatian]

Dårlig gemytt er noe som fins i alle raser, så det er ikke noen typisk schäfer ting liksom. Angående for lavt kryss, ja, avelen har vært dårlig i mange år, som med mange raser, men må sies å være kraftig forbedret nå.

Jeg er forresten ei jente på 21 år og er ny her på forumet

Jeg er en stolt eier av 2 flotte hann schäfere.

[Ricco]

Dårlig gemytt er noe som fins i alle raser, så det er ikke noen typisk schäfer ting liksom. Angående for lavt kryss, ja, avelen har vært dårlig i mange år, som med mange raser, men må sies å være kraftig forbedret nå.

Jeg er forresten ei jente på 21 år og er ny her på forumet

Jeg er en stolt eier av 2 flotte hann schäfere.

Forstår ikke hva du mener med at avlen er kraftig forbedret nå...? På schäfer? Korleis?

[DonnieD]

Vi vurderer å skaffe oss en schäfer som familiehund, de er jo nydelige! Men det er ingen hemmelighet at det er mye vakthund i dem, og derfor er foreldrene mine litt skeptisk til oppførselen ...

- Er schäferne snille og rolige i de fleste situasjoner? Er de mer agressive enn andre hunder?

- Er de enkle å oppdra på en god måte, eller trenger de det inn på "den harde måten"? Er det nødvendig med kurs for å få en schäfer med godt gemytt og en herlig familiehund?

Har utrolig lyst på en schäferhund, men det er vaktinstinktet som skaper litt skepsis for oss. Hadde satt stor pris på om dere med veldig god kjennskap til rasen kunne sagt litt om oppførselen til schäferen. Det avhenger selvsagt også på oss eiere, men det jeg lurer på er om de er litt vanskeligere å oppdra til å bli rolige og snille enn andre hunderaser?

[Ricco]

Vi vurderer å skaffe oss en schäfer som familiehund, de er jo nydelige! Men det er ingen hemmelighet at det er mye vakthund i dem, og derfor er foreldrene mine litt skeptisk til oppførselen ...

- Er schäferne snille og rolige i de fleste situasjoner? Er de mer agressive enn andre hunder?

- Er de enkle å oppdra på en god måte, eller trenger de det inn på "den harde måten"? Er det nødvendig med kurs for å få en schäfer med godt gemytt og en herlig familiehund?

Har utrolig lyst på en schäferhund, men det er vaktinstinktet som skaper litt skepsis for oss. Hadde satt stor pris på om dere med veldig god kjennskap til rasen kunne sagt litt om oppførselen til schäferen. Det avhenger selvsagt også på oss eiere, men det jeg lurer på er om de er litt vanskeligere å oppdra til å bli rolige og snille enn andre hunderaser?

Vil først starte med å spørre hva erfaring dere har med rasen? Vaktinstinkt har de, men mine har ikke mye, og det er fordi jeg bevisst ikke har gjort noe for å vekke det/holde det oppe. De er enkle å oppdra, men må ha noe å gjere ellers blir de fort rastløse. Vil uansett på det sterkeste oppfordre til å gå på kurs selv om det er familiehund dere skal ha. For de er store hunder, og man trenger å ha kontroll på dem. i kvardagen er mine noen elskelige vesen. Greie å ha med å gjere, og elsker barna.

[DonnieD]

Har ikke mye erfaring direkte med rasen, det eneste personlige må være blandingshunden til besteforeldrene mine, som jeg har lekt og hatt det gøy med så lenge jeg kan huske, til hun dessverre gikk bort for få måneder siden. Den var en blanding av Schäfer og Labrador, men hadde definitivt mest Schäfer i seg. Likevel er det en blanding, så jeg har ikke personlig erfaring med ren rase.

Det vi er skeptiske til er at vi evt. kan få en valp som skulle vise seg å være litt vanskelig og aggressiv. De er verdens nydeligste med rett oppdragelse, men jeg vet som sagt ikke hvordan de er å oppdra og om de kan bli veldig hissige og "farlige". Kurs vil vi helst unngå av praktiske årsaker, og da lurer jeg på om vi bør satse på en Schäfer, eller om det ikke helt optimalt for oss?

[Ricco]

Det er ikke vanskligere å oppdra en schäfer enn noen annen hund. Men om dere ikke vil gå på kurs, og om jeg får være så frekk å si dette, det virker ikke som erfaringen er så stor så vil ikke jeg anbefale dere denne rasen... For de må bli brukt, og trenger dressur.

[Marianne]

Må si meg enig med Sølvi her (Ricco) Jeg har selv hatt 2 Schäfere, og de kan være ganske krevende. Uansett om du velger en hund fra brukslinjer eller ikke, så er dette en rase som trenger å ha en oppgave i livet utenom å være en familiehund!

Og uansett hvaslags hund du velger, rase eller blanding, så vil jeg anbefale deg å gå på kurs!!! Hvis det er den eneste erfaringen med hund du har, med hunden til besteforeldrene dine, så vil jeg anbefle et kurs, bare for å lære litt om dressur og hundehold.

Ønsker deg lykke til! Schäferen er utrolig fine hunder, hvis de får rett oppdragelse og stimuli!

[Ulvinne]

Dette er da Odins Varg. Døde som følger av påkjørsel for snart to år siden. Dypt savnet og høyt elsket.

[DonnieD]

Marianne: Neida, det er ikke den eneste erfaringen min med hund. Jeg er på mange måter vokst opp med hund, da så og si hele slekta har eller har hatt hunder. Har ikke tall på hvor mange timer jeg lekte og koste med dem i yngre dager. Jeg har dog aldri hatt hund selv, men min mor har hatt tidligere, og har dermed litt erfaring med oppdragelse og lignende. Men vi har ikke noen erfaring med Schäfer.

Kurs blir veldig vanskelig å gjennomføre fordi det er rimelig langt til et sted hvor kursene holdes, vi har for øyeblikket ikke bil og generelt sett så holdes kursene jeg har undersøkt litt på tidspunkt som ofte er litt ugunstige.Derfor håper jeg å slippe kurs.

En Schäfer hadde vært en drøm, men det er jo også en risiko å ta når man ikke har direkte erfaring med rasen. Vil ha en god og lykkelig hund, og ikke ødelegge en. Riktignok tror jeg det går veldig bra med masse kjærlighet og en rettferdig oppdragelse, men fortsatt så er risikoen der.

Ut fra mine beskrivelser, er det fint om dere kommer med synspunkt på hvordan en Schäfer kunne fungert her. Kan ramse opp litt av forholdene:

* Snill og kjærlig familie (2 voksne + 1 ungdom) som vil gi ham/henne all verdens kjærlighet og en rettferdig oppdragelse.

* Fine turforhold for en Schäfer, med litt skog og fritt område like ved, men også en god del bilvei rundt. Har dog veldig gode friområder perfekt for hunder et lite stykke unna.

* Har relativt god tid til turer og aktiviteter med hunden, både ute i naturen og småleking ute på plenen. Alt fra 1-4 timer til dagen, helt avhengig av hunden, dagen osv.

* Mor har erfaring med å eie hund, vi er "vokst opp" med hund rundt oss i form av at så og si hele slekta har eller har hatt hund. Har ikke personlig erfaring med Schäfer, annet enn en blandingshund.

* Veldig dårlig praktisk tilgang til kurs, så det blir vanskelig.

* Fint miljø med andre hunder i nabolaget.

Ja ... Da er ordet deres. Er det mulig for meg å ha en velfungerende, godt oppdratt (selvsagt også avhengig av meg) og lykkelig Schäfer under disse forholdene, eller bør jeg ikke ta sjansen (vil ikke gjøre det om jeg ikke bør, selv om det er veldig leit)?

[Ricco]

DonnieD skreiv: * Snill og kjærlig familie (2 voksne + 1 ungdom) som vil gi ham/henne all verdens kjærlighet og en rettferdig oppdragelse.

* Fine turforhold for en Schäfer, med litt skog og fritt område like ved, men også en god del bilvei rundt. Har dog veldig gode friområder perfekt for hunder et lite stykke unna.

* Har relativt god tid til turer og aktiviteter med hunden, både ute i naturen og småleking ute på plenen. Alt fra 1-4 timer til dagen, helt avhengig av hunden, dagen osv.

* Mor har erfaring med å eie hund, vi er "vokst opp" med hund rundt oss i form av at så og si hele slekta har eller har hatt hund. Har ikke personlig erfaring med Schäfer, annet enn en blandingshund.

* Veldig dårlig praktisk tilgang til kurs, så det blir vanskelig.

* Fint miljø med andre hunder i nabolaget

Synes det er litt vanskelig å si ja eller nei til at en schäfer er rette hunden for dere. Får liksom ikkje helt "tak i" hva dere vil med hunden...

Alt det du skriver ovenfor er bra, og passer inn i et hundehold, men det er ikke enkelt for det. Har så mye mer jeg lurer på, som f.eks: sosialisering, miljøtrening (det er veldig viktig for å få en hund stødig og trygg)

Virker som "huvuderfaringen" du har med hund er gjennom lek.(ikkje vond ment) Og at din mor har hatt hund. Du vet det sikkert, men det skal mye mer til å få en fornøyd hund enn bare lek. Kanskje får du en hund som "tipper over" i leksamenheng og blir hardfør og hyper, og hva gjer du da?

[akela]

Uansett rasevalg, så handler det om å være ærlig - ovenfor seg selv, og også overfor oppdretter. Vær realistisk når det gjelder egne evner. En god vri: Vil dere KLARE å takle en vanskelig utgave av arten? Er dere villig til å jobbe med en hund som ikke blir så enkel som dere tror, i form av tid og utgifter? Vær forberedt på det verste, så kan det bare bli bedre enn det...

Og ikke narr dere selv til å tro at dere skal BLI strålende turmennesker som er ute i timesvis i allslags vær, dersom dere ikke er det nå! Vær realist og velg rase ut fra det.

Er dere også villig til å ha en rase som mange er redde eller har fordommer imot? Hører med til det å skaffe en rase som er både den beste og mest allsidige brukshunden av dem alle - og som også kan være noen ordentlige møkkabikkjer... fordi de er så altfor lette å forme av eierne. Og fordi avlen ikke er like bra alltid.

Dere skal holde dere LANGT unna brukshundlinjer, som krever mer av dere enn jeg tror dere kan gi. Styr også unna velmenende "oppdrettere" som har et kull etter nabohunden fordi begge er "såååå snille". Finn dere et seriøst lite oppdrett som helse- og mentaltester hundene sine, men som har "middels" hunder både når det gjelder utstilling og bruks - men som kan gi de beste familiehundene.

Husk at "aggresjon" ikke betyr tøff hund - det betyr USIKKER hund, og der er det endel schäfere som sliter. Lille valpen som bjeffer på alt er simpelthen usikker, og velger kjeftbruk i håp om at det skal bli borte - det som er skummelt. Det er ikke enkelt å jobbe med usikre og utrygge hunder, derfor bør dere finne dere en oppdretter som har trivelige, ustressa hunder - HVIS dere tar schäfer. Og ta tispe, det ER det enkleste på mange vis - med hannhund får du en ekstra dimensjon. Ja, tisper kan være vrange med andre hunder, men hannene er mer oppsøkende - de leter opp utfordrerne, mens tispene viser vrangsiden hvis de andre kommer bort til dem... for å si det overforenklet.

Schäfer kan være gode familiehunder, og de kan være mareritt - fordi schäfer kan være absolutt "alt mulig".

[Ulvinne]

Uansett rasevalg, så handler det om å være ærlig - ovenfor seg selv, og også overfor oppdretter. Vær realistisk når det gjelder egne evner. En god vri: Vil dere KLARE å takle en vanskelig utgave av arten? Er dere villig til å jobbe med en hund som ikke blir så enkel som dere tror, i form av tid og utgifter? Vær forberedt på det verste, så kan det bare bli bedre enn det...

Og ikke narr dere selv til å tro at dere skal BLI strålende turmennesker som er ute i timesvis i allslags vær, dersom dere ikke er det nå! Vær realist og velg rase ut fra det.

Er dere også villig til å ha en rase som mange er redde eller har fordommer imot? Hører med til det å skaffe en rase som er både den beste og mest allsidige brukshunden av dem alle - og som også kan være noen ordentlige møkkabikkjer... fordi de er så altfor lette å forme av eierne. Og fordi avlen ikke er like bra alltid.

Dere skal holde dere LANGT unna brukshundlinjer, som krever mer av dere enn jeg tror dere kan gi. Styr også unna velmenende "oppdrettere" som har et kull etter nabohunden fordi begge er "såååå snille". Finn dere et seriøst lite oppdrett som helse- og mentaltester hundene sine, men som har "middels" hunder både når det gjelder utstilling og bruks - men som kan gi de beste familiehundene.

Husk at "aggresjon" ikke betyr tøff hund - det betyr USIKKER hund, og der er det endel schäfere som sliter. Lille valpen som bjeffer på alt er simpelthen usikker, og velger kjeftbruk i håp om at det skal bli borte - det som er skummelt. Det er ikke enkelt å jobbe med usikre og utrygge hunder, derfor bør dere finne dere en oppdretter som har trivelige, ustressa hunder - HVIS dere tar schäfer. Og ta tispe, det ER det enkleste på mange vis - med hannhund får du en ekstra dimensjon. Ja, tisper kan være vrange med andre hunder, men hannene er mer oppsøkende - de leter opp utfordrerne, mens tispene viser vrangsiden hvis de andre kommer bort til dem... for å si det overforenklet.

Schäfer kan være gode familiehunder, og de kan være mareritt - fordi schäfer kan være absolutt "alt mulig".

En perfekt "allrounder" med andre ord.

Helt enig i det du skriver her. En schæfer kan være en meget krevende rase,så følg Akelas råd og husk også og velg rett INDIVID..

[DonnieD]

Takk for gode svar. Tror vi skal undersøke litt hos oppdrettere, ja.

Ricco: Ja, jeg vet det er mye mer med hund enn lek, men det har jeg ikke erfaring med selv, dessverre.

akela: Veldig godt svar. Prøver å være så ærlig som mulig, og det skal jeg også, det er derfor jeg undersøker godt nå hvor optimalt det er for en Schäfer hos oss. Men det er litt vanskelig når jeg har så veldig lyst på en Schäfer. ;-)

Jeg tror nok vi vil klare en vanskelig utgave av rasen, og vi vil gi hunden mye tid - ikke bare i form av lek og turer. Angående tur så er ikke det noe problem, vi liker alle å gå mye tur og være ute i naturen. Og det er ikke tvil om at det vil bli enda morsommere sammen med en hund.

Og hva andre folk synes om rasen, spiller ingen rolle for meg.

Ellers takker jeg deg for veldig fine tips nederst, masse nyttig der. Så får vi se om det blir en Schäfer på oss - selv om kanskje en Golden Retriever hadde passet oss bedre?