Motor eller stress?

[Mailin]

Jeg surrer litt rundt i forskjellige rasemiljø samt i det lokale hundemiljøet, og det er utrolig forskjellig hva folk ser på som motor og som "heftige" hunder. Når man prater med raseentusiaster er det mange som roper opp om hunder som trenger alvorlig med trening og turer og som er rene duracellkaniner som surrer og går i ett sett, de er heftige, har masse motor og mye "go". Selv om de ikke trener på høyt nivå selv, så er det garantert at deres hund er en god brukshund og som kan nå langt i de fleste sporter. I noen rasemiljø mener en del at man ikke trenger å se på om foreldrene trener aktivt og konkurrer aktivt selv, fordi alle hundene har så mye iboende motor i seg at det ikke er så nøye.

Det kan jo godt stemme, at det bare er eier det står på, men i de aller fleste tilfeller ser jeg hunder som ligger høyt i stress (ofte alt for høyt) og som kan løpe fort etter ball og henger ok i fille.

Hva mener du er forskjellen på stress og motor? Og hvor går grensen? Må man ha trent hund for/mot høyere nivå for å vite hva som kreves i de høyere klassen (ikke bare satse på klasse 2 lp, C bruks eller 2 ag), og ser man lettere da hva som er stress og hva som er motor?

Edit: denne kan godt settes i debattkjelleren om det hadde passet bedre, eller den utvikler seg deretter;)

[Guest 2ne]

hehe - Ja, hva er egentlig motor, liksom?

Jeg syns jo at folk misforstår både aktivitetsnivå og stress med motor - og høyt aktivitetsnivå med stress og omvendt også, for den saks skyld. Jeg har hatt hund som var aktiv, uten å være stressa eller hadde motor, og jeg har hatt hund som har vært stressa, men ikke overdrevent aktiv og heller ikke mest med motor, og jeg har nå en hund som jeg håper har motor, men som ligger litt høyt i stress. For det ene utelukker vel heller ikke det andre?

[Kennel XO]

For meg er motor kamplysten i hunden, dvs det som driver hunden fremover i arbeid også når den er sliten. Jeg mener også at det ofte er en hårfin ballansegang mellom stress og motor på enkelte hunder, stor arbeidslyst kan fort tippe over i stress om man ikke er nøye på å ballansere det i treningen. I forhold til kamplyst er det en målbar egenskap som man til en hvis grad kan se i test, men som man absolutt ser best om en hund har eller ikke i arbeid. En ser det gjerne når det røyner på med krefter...Hunden med mye kamplyst setter inn et ekstra gir mens hunden med lite gir opp...

Det er selvfølgelig andre egenskaper som også spiller en stor rolle i hundens motor som bl.a jakt og byttedrift, men jeg har sett mange hunder med mye jakt og bytte som ikke har kamplyst og dermed mangler en stor bit av motoren.

[Guest Gråtass]

Jeg skjønner ikke helt hvor du vil hen, men er det dette som er spørsmålstillingen i innlegget ditt?

Hva mener du er forskjellen på stress og motor? Og hvor går grensen? Må man ha trent hund for/mot høyere nivå for å vite hva som kreves i de høyere klassen (ikke bare satse på klasse 2 lp, C bruks eller 2 ag), og ser man lettere da hva som er stress og hva som er motor?

Forskjellen på stress og motor er at det ene er formålsløst og det andre er livsnødvendig.. Jeg kaller det ikke motor, men drifter, egenskaper, drive, funksjoner er kanskje ikke noe mer presist, men jeg oppfatter det som mer dekkende.

Stress er jo en frustrasjon som ikke blir utløst i formålstjenelig adferd. "Motor" eller som jeg ville kallt det en drift/funksjon er spesifikt rettet mot en påvirkning og utløsning av adferd i en funksjonskrets. Grensen er meget enkel syns jeg; urasjonell adferd er stress, formålstjenelig adferd er "motor".

Nei, man må ikke ha trent konkurransehund eller tjenestehund for å vite noe som helst om hund. Nei jeg tror heller ikke at konkurranse erfaring gjør at man nødvendigvis blir flinkere til å skille gode og dårrlige egenskaper/hunder fra hverandre.

Som 2ne sier, det ene trenger ikke å utelukke det andre. Jeg har en hund som er meget høyt oppe mentalt og i driftene sine, han har en del stress allikevel. Jeg har to andre hunder som er kjemisk fri for stress, men som har meget godt balanserte drifter og en hund som har for mye stress og tilstrekkelig med drift, men problemet for den hunden er at stresset ødelegger for hundens egenskaper i de situasjonene hvor stresset utløses.

Uansett hvor mange hundeførere du spør om drift vs stress vil du sannsynligvis få like mange forskjellige svar fordi det er en meget subjektiv oppfattelse.

Edit: Så Kennel Xo sitt innlegg nå; Mne hvordan vil du da definere en hund med høy kamplyst og mye stress? Hvordan klarer den hunden å sortere bort det uønskede elementet og hente fram kun (den sosiale) kamplysten i en situasjon hvor hunden blir frustrert og satt under press? Jeg er absolutt ikke uenig i dine betraktninger forøvrig.

[Kennel XO]

Edit: Så Kennel Xo sitt innlegg nå; Mne hvordan vil du da definere en hund med høy kamplyst og mye stress? Hvordan klarer den hunden å sortere bort det uønskede elementet og hente fram kun (den sosiale) kamplysten i en situasjon hvor hunden blir frustrert og satt under press? Jeg er absolutt ikke uenig i dine betraktninger forøvrig.

Jeg tenker vel egentlig ikke først og fremst på sosialkamplyst, men på kamplyst litt generelt dvs. jakt og sosialkamplyst. Og som jeg skrev så mener jeg det er en hårfin ballansegang i mellom stress og motor på slike hunder fordi det er så lett å utløse stress...Grunnen et at hunder med mye kamplyst gjerne vil fremover, legger seg hardt på i lina, får tilfredssitllelse av å jobbe med muskler og kjever... Om man ikke tenker over dette i treningen kan det å holde igjen feks hunden med mye kamplyst i spor, IPO, trekk osv føre til frustrasjoner som igjen blir til stress. Det er ikke lett å snakke sånn på helt generelt grunnlag, men ofte så føler jeg at hunder med mye kamplyst som er stresset kanskje ikke har vært det i utgangspunktet, men at stresset heller er et resultat av feil trening nettopp fordi man ofte ikke har helt forståelse av hva som skjer "inni" en hund med mye kamplyst.

[Guest 2ne]

Det er ikke lett å snakke sånn på helt generelt grunnlag, men ofte så føler jeg at hunder med mye kamplyst som er stresset kanskje ikke har vært det i utgangspunktet, men at stresset heller er et resultat av feil trening nettopp fordi man ofte ikke har helt forståelse av hva som skjer "inni" en hund med mye kamplyst.

Næsj vel? *sparke i bakken og kikke ned*

[Guest Gråtass]

Jeg tenker vel egentlig ikke først og fremst på sosialkamplyst, men på kamplyst litt generelt dvs. jakt og sosialkamplyst. Og som jeg skrev så mener jeg det er en hårfin ballansegang i mellom stress og motor på slike hunder fordi det er så lett å utløse stress...Grunnen et at hunder med mye kamplyst gjerne vil fremover, legger seg hardt på i lina, får tilfredssitllelse av å jobbe med muskler og kjever... Om man ikke tenker over dette i treningen kan det å holde igjen feks hunden med mye kamplyst i spor, IPO, trekk osv føre til frustrasjoner som igjen blir til stress. Det er ikke lett å snakke sånn på helt generelt grunnlag, men ofte så føler jeg at hunder med mye kamplyst som er stresset kanskje ikke har vært det i utgangspunktet, men at stresset heller er et resultat av feil trening nettopp fordi man ofte ikke har helt forståelse av hva som skjer "inni" en hund med mye kamplyst.

Enig at dette er vanskelig uten konkrete eksempler som er sett og erfart, det er så individuelt.

Men min erfaring er at man kan ofte skille på en hund som har høyt stress og høye drifter/motor/kamplyst- hva enn man velger å kalle det- at de har en tendens til å være konstruktive i sitt arbeid, og så er det som om stresset får utløp i "fri"situasjoner. Ser i hvertfall i flokken her at stress og lyd utløses i erfaringslære og forventning (parkere bilen på treningsbanen full konsert, men når man trener så er det tyst)

Jeg har heldigvis ingen hunder som er stresset i treningssituasjoner, men til gjenngjeld så skulle jeg gjerne ha fjernet boffen avogtil i enkelte hverdags situasjoner..

[Kennel XO]

Enig at dette er vanskelig uten konkrete eksempler som er sett og erfart, det er så individuelt.

Men min erfaring er at man kan ofte skille på en hund som har høyt stress og høye drifter/motor/kamplyst- hva enn man velger å kalle det- at de har en tendens til å være konstruktive i sitt arbeid, og så er det som om stresset får utløp i "fri"situasjoner. Ser i hvertfall i flokken her at stress og lyd utløses i erfaringslære og forventning (parkere bilen på treningsbanen full konsert, men når man trener så er det tyst)

Jeg har heldigvis ingen hunder som er stresset i treningssituasjoner, men til gjenngjeld så skulle jeg gjerne ha fjernet boffen avogtil i enkelte hverdags situasjoner..

Det du beskriver her mener jeg er forventningsstress og som egentlig ikke behøver å si noe som helst om egenskapene i hunden. En kan jo se det også på hunder som aldri har trent, men som har forventninger til en plass. Som går opp i stress i forventning på tur eller å løpe med andre bikkjer feks. Dette mener jeg kan være litt rasebetinget, men har også mye med tersklene i hunden å gjøre. Hvor lave eller høye terskler hunden har for å utløse en adferd - i dette tilfellet stress/lyd. Jeg synes heller ikke at lyd behøver å være en indikasjon på at en hund er stresset, enkelte hunder har lave terskeler for å "prate". Dette du skriver med at hunder med mye motor har en tendens til å være konstruktiv når de jobber er jeg helt enig i! Og er vel det som for meg også skiller en hund med mye motor i fra en hund med bare stress. Hunden med stress blir mindre mottakelig for kommando og gjør urasjonelle handlinger.

[belle]

Det jeg vil definere som en hund med mye motor, er en sak som har stor arbeidsvilje, besluttsomhet og gåpå vilje. Den forsøker igjen og igjen til ønsket resultat er oppnådd. Og den holder motet og konsentrasjonen oppe lenge. I pausene mellom øktene slapper den av. I motsetning til min som gjerne tar seg en tur og snuser på en blomst hvis hun ikke har tatt pointet ganske fort.

Stress er mer en sånn som styrer rundt med masse forskjellig, er hele tida på alerten, ukonsentrert, og forvirra. Mer sånn planløst arbeid. Omtrent som meg selv på formiddagen lille julaften.

Kan en sammenligning på bilfronten være noe? Suburban og rallyboble kanskje?

[Guest Jonna]

Dem fleste hunder har en liten porsjon av begge deler. Sakens kjærne er vel om det er balansert.

Jeg sitter selv på to forsjellige hunder når det kommer til balanse og hvordan det "utnyttes" og når det kommer fram.

Blaze er en hund med mye. Når hun jobber er hun høyt i stress og i, la oss kalle det motivasjon. Det er en hund som rett og slett ser ut som den holder på å eksplodere rett før hun blir satt i arbeid. Hun ser ukonsentrert ut, blikket flakker, hun henger i enden av båndet og "kaster" seg rundt. Men med en gang hun får en komando så er hun under 100% kontroll og konsentrert om arbeide. Hun har t.d.d ikke "vippet" over i stress i arbeid.

Talli er en hund som ikke stresser. Men når hun først begynner stresse så er det noe så alvorlig også.. Men i hennes to årige liv så har det kanskje skjedd 2 ganger at hun blir "irrasjonell" og da mot meg og jeg var utløsende faktor.

Sist var under trening, det skulle nesten vært filmet. Hun var blitt urettferdig behandlet i en øvelse og dette utløste noe kjempe mye med frustrasjon, usikkerhet og utløste dermed stress.

Hun var irrasjonellt klengete, "husket" ikke komandoer o.l. Men det er ikke værre enn at hvis jeg ikke forsterker det så roer det seg og havner på bakken igjen.

For meg er somsagt motor og stress noe som gjerne kommer sammen, men er balansert forskjellig i individene. For noen eksploderer det andre har det under 100% kontroll. Og enkelt situasjoner kan få en ellers balansert hund til å "vippe over".

For mye stress for meg er når man rett og slett har problemer med at hunden "eksploderer" og ikke greier konsentrere seg om arbeidet, den blir irrasjonell, "husker ikke" og kan bli utløst atferder som ikke hører hjemme noen sted som konstant piping, napping i fører o.l.

Når stress symtomer går utover øvelser og innlæring. Da er det for mye av det gode for meg. Jeg liker selv å kjøre hunder opp i stress under øvelser, men da kan man heller ikke ha en hund som man kan forvente at "vipper over".

Tilbake til starten av tråden så er stress og motor noe som følger dem fleste hunder. Forsjellen for meg er balansen og kontrollen hunden har på stresset. Og aldri for mye av stress... da kommer man egentlig ingen vei.

[tm100001]

Det jeg vil definere som en hund med mye motor, er en sak som har stor arbeidsvilje, besluttsomhet og gåpå vilje. Den forsøker igjen og igjen til ønsket resultat er oppnådd. Og den holder motet og konsentrasjonen oppe lenge. I pausene mellom øktene slapper den av. I motsetning til min som gjerne tar seg en tur og snuser på en blomst hvis hun ikke har tatt pointet ganske fort.

Stress er mer en sånn som styrer rundt med masse forskjellig, er hele tida på alerten, ukonsentrert, og forvirra. Mer sånn planløst arbeid. Omtrent som meg selv på formiddagen lille julaften.

Kan en sammenligning på bilfronten være noe? Suburban og rallyboble kanskje?

Hmm. Da har Embla verken mye motor eller stess. Hun kjeder seg, og gir opp når jeg ikke forsterker.., men samtidig er hun veldig rolig

[belle]

Hmm. Da har Embla verken mye motor eller stess. Hun kjeder seg, og gir opp når jeg ikke forsterker.., men samtidig er hun veldig rolig

Akkurat som min. Blir det for vanskelig melder hun seg ut, men er fortsatt lydhør og rolig. Så jeg har hvertfall ingen "heftig" brukshund.

Det er jo ikke enten eller. Man kan ha begge deler og ingen av delene i en og samme hund. Alt avhengig av situasjonene.

Men det var vel i bruksarbeide tråden gjaldt kanskje?

Det er vanskelig å beskrive dette med ord, sånn generelt. Bedre med levende bilder

[Stine Pernille]

For meg er motor kamplysten i hunden, dvs det som driver hunden fremover i arbeid også når den er sliten. Jeg mener også at det ofte er en hårfin ballansegang mellom stress og motor på enkelte hunder, stor arbeidslyst kan fort tippe over i stress om man ikke er nøye på å ballansere det i treningen. I forhold til kamplyst er det en målbar egenskap som man til en hvis grad kan se i test, men som man absolutt ser best om en hund har eller ikke i arbeid. En ser det gjerne når det røyner på med krefter...Hunden med mye kamplyst setter inn et ekstra gir mens hunden med lite gir opp...

Det er selvfølgelig andre egenskaper som også spiller en stor rolle i hundens motor som bl.a jakt og byttedrift, men jeg har sett mange hunder med mye jakt og bytte som ikke har kamplyst og dermed mangler en stor bit av motoren.

Er veldig veldig enig. Men kan i grunn bare uttale meg om min egen hund. Siden jeg kjenner han så godt, så er det mye lettere å se akkurat dette som du beskriver.

Ta f.eks en Ag trening. Ace ser banen når vi kommer kjørende, bilen stopper og han sittrer (skrives det sånn?) i forventning. En anelse "forventningsstress". Han får komme ut, avklimatisere seg på banen, og blir varmet opp. Han er klar for trening, blir frustrert fordi han han ikke får begynne med en gang. Jeg mener dette er motor. Han vil komme i gang. Vi går en runde, han gir 110% på alle hinder, fullt oppmerksom på komandoer og veldig var på hvor jeg er. Alt ettersom hvor lenge vi trener og hvor mye krefter han har, er innsatsen hans ikke noe å si på. På topp hele tiden.

Men så ha vi de tilfellene hvor det gjøres feil gang på gang. Han blir ikke straffet på det med ord eller fysisk, men jeg avbryter treningen, så det er jo en straff i seg selv å ikke få trene mer. Her er det snakk om 5-10 sek, før vi begynner på nytt. Etter hver avbrytelse kan man se stresset stige. Han blir masete, bjeffer høyt og lyst, og lyder ikke kommandoer like godt. Han forsøker å oppfylle det jeg ønsker, men det blir tull fordi han er stresset.

Noen ganger tar vi timeout i bilen, om det gjøres mye feil og han er rimelig full av forventningsstress før trening. Dette fungerer, det drar han ned på jorden igjen, og man ser at motoren kommer tilbake når en går ut på banen igjen.

Dette er dog bare det jeg opplever, og tolker det. Vet ikke hva dere andre sier?

Edit: Må legge til at hver trening er forskjellig, og mye avhenger av når vi trente sist, eller hvor lenge det er siden hver gang...

[Margrete]

Kan man ikke her snakke om positiv stress og negativt stress i tillegg til motor? Tror Jeanette prøver å si at Blaze har mye positivt stress som kan brukes til noe og under slikt stress er man også mottagelig for læring, mens det negative er der det koker helt over og blir lyd/klapring/kjeksing mm som ikke klarer å samle seg til jobb før man har roet ned dyret litt og som ikke kan brukes til noe positivt i det hele tatt og er lite mottagelig for læring.

Jeg vil ha positivt stress og mye motor i dyret jeg venter på Stress kan jeg utnytte ved lek og kamp, motor er for meg en form for av og påknapp. Tenker på motor i hund som motor i bil. Jo mer motor, desto mer hund, men det betyr ikke at det er stress i motoren. En trimma motor har derimot stress og her mener jeg det handler om ladingen, for mye blir negativt.

Nei har ikke har ikke greie på dette i det hele tatt, bare tanker. Jeg gjør meg gjerne ikke tanker når jeg trener hund, men bare gjør... Slutte med det og begynne å tenke

[ToneC]

Bakgrunnen for denne tråden er vel en diskusjon Mailin og jeg har hatt i det siste, hvor det er så mange som mener de har heftige brukshunder fordi de er "på" hele tiden. Om valpen på 8 måneder ikke slapper av etter tur, men man må gå ut og kaste snøball i dyp nysnø i oppoverbakke for å få den til å roe seg, så mener jeg at den ikke har noen god av/på knapp, evt ikke har lært at man skal slappe av når det ikke skjer noe. Eller hunder som er masete hele tiden inne, "vil trene" hele tiden. I det siste har flere med slike hunder hevdet at de er så heftige brukshunder, og at de må være gode brukshunder fordi de vil ting hele tiden.

Dette blir litt feil i mine øyne, da en god brukshund skal ha en god av/på-knapp, kunne slappe av og ikke ta ut krefter når man sitter i stuen og ser på film, men heller ta ut krefter ved behov, dvs på trening.

[Stine Pernille]

Bakgrunnen for denne tråden er vel en diskusjon Mailin og jeg har hatt i det siste, hvor det er så mange som mener de har heftige brukshunder fordi de er "på" hele tiden. Om valpen på 8 måneder ikke slapper av etter tur, men man må gå ut og kaste snøball i dyp nysnø i oppoverbakke for å få den til å roe seg, så mener jeg at den ikke har noen god av/på knapp, evt ikke har lært at man skal slappe av når det ikke skjer noe. Eller hunder som er masete hele tiden inne, "vil trene" hele tiden. I det siste har flere med slike hunder hevdet at de er så heftige brukshunder, og at de må være gode brukshunder fordi de vil ting hele tiden.

Dette blir litt feil i mine øyne, da en god brukshund skal ha en god av/på-knapp, kunne slappe av og ikke ta ut krefter når man sitter i stuen og ser på film, men heller ta ut krefter ved behov, dvs på trening.

Joda den er jeg veldig enig i. Jeg mener også at man skal klare å få ut overskuddsenergi i løpet av trening.

For meg blir det litt ekstremt å trene 2 ganger for dagen f.eks. Så jeg er veldig glad jeg har en hund som tar til takke med det han får. Noen dager er det bare tur, og vi trener ikke hver dag. I dag f.eks har vi ennå ikke vært på tur. Han har fått godt fra seg og vært med en tur på butikken, i bilen, men jeg hører ikke en antydning til mas heller. Men regner med han blir rimelig oppgiret når vi skal på ag trening kl 16.

Det jeg vil fram til, er jo at man kan ha hunder med god motor, selv om en ikke trener hver dag. En god egenskap synes jeg.

Edit: lurer på om det blir litt OT dette her. Hehe.

[Aussieglis]

Dem fleste hunder har en liten porsjon av begge deler. Sakens kjærne er vel om det er balansert.

Jeg sitter selv på to forsjellige hunder når det kommer til balanse og hvordan det "utnyttes" og når det kommer fram.

Blaze er en hund med mye. Når hun jobber er hun høyt i stress og i, la oss kalle det motivasjon. Det er en hund som rett og slett ser ut som den holder på å eksplodere rett før hun blir satt i arbeid. Hun ser ukonsentrert ut, blikket flakker, hun henger i enden av båndet og "kaster" seg rundt. Men med en gang hun får en komando så er hun under 100% kontroll og konsentrert om arbeide. Hun har t.d.d ikke "vippet" over i stress i arbeid.

Talli er en hund som ikke stresser. Men når hun først begynner stresse så er det noe så alvorlig også.. Men i hennes to årige liv så har det kanskje skjedd 2 ganger at hun blir "irrasjonell" og da mot meg og jeg var utløsende faktor.

Sist var under trening, det skulle nesten vært filmet. Hun var blitt urettferdig behandlet i en øvelse og dette utløste noe kjempe mye med frustrasjon, usikkerhet og utløste dermed stress.

Hun var irrasjonellt klengete, "husket" ikke komandoer o.l. Men det er ikke værre enn at hvis jeg ikke forsterker det så roer det seg og havner på bakken igjen.

For meg er somsagt motor og stress noe som gjerne kommer sammen, men er balansert forskjellig i individene. For noen eksploderer det andre har det under 100% kontroll. Og enkelt situasjoner kan få en ellers balansert hund til å "vippe over".

For mye stress for meg er når man rett og slett har problemer med at hunden "eksploderer" og ikke greier konsentrere seg om arbeidet, den blir irrasjonell, "husker ikke" og kan bli utløst atferder som ikke hører hjemme noen sted som konstant piping, napping i fører o.l.

Når stress symtomer går utover øvelser og innlæring. Da er det for mye av det gode for meg. Jeg liker selv å kjøre hunder opp i stress under øvelser, men da kan man heller ikke ha en hund som man kan forvente at "vipper over".

Tilbake til starten av tråden så er stress og motor noe som følger dem fleste hunder. Forsjellen for meg er balansen og kontrollen hunden har på stresset. Og aldri for mye av stress... da kommer man egentlig ingen vei.

Det er noe ala dette jeg tenker også. De fleste (arbeids) hunder har stress i seg og "tar det frem" titt og stadig, men om hunden bruker 20min. på å lande så kan man vel fastslå at noe ikke er heeelt i balanse kanskje. Jeg tror også at stress er en nødvendig egenskap for (arbeids) hunder å ha en viss andel av. Det er ihvertfall ikke unyttig å kunne kjøre hunden opp i stress tror jeg, så lenge det ikke tar av og man ikke har det under kontroll.

Men det er vel en "gråsone" der også, for selv om en hund hopper i jakkearmen på et menneske så kan det jo også ha noe med at den aldri har blitt lært at jakkeermer ikke skal lekes med...

Emma har ganske lav tolleranse for å begynne å stresse, og hvis hun begynner å stresse skikkelig så får jeg ikke roa henne lett altså. My er en annen historie, man kan nesten slå henne av og på som en lysbryter.. Men ja, Emma var det. Hun piper, peser, sikler og blir helt fjærn i blikket på det værste og finner ikke roen i det hele tatt. Hun ser virkelig plaget ut. Det skjer i de merkeligste situasjoner, f.eks hvis vi kjører tur uten å ha henne i bur. Vet ikke om hun blir bilsyk i tillegg, men hun har det IKKE bra.. Kattunger gir omtrent samme reaksjon, bare at da hakker hun tenner i tillegg..

My stresser seg lett opp, men det skal mye til før hun når den "toppen" på en måte hvor hun ikke kan snakkes til og blir mindre mottakelig. Og selv da er det ganske enkelt å få henne til å lande igjen, det er bare å fjerne henne fra situasjonen og vente noen minutter så ser man nesten at hjernecellene våkner igjen i øynene på henne Hun får et spesielt blikk (aussieblikk? ) når det koker i hodet på henne, hun ser nesten litt hjernedød ut Blir hun for heit under trening så har jeg god erfaring med å binde henne fast og gi henne en pause eller be henne om å legge seg ned og bli der til hun har roet seg..

[Guest 2ne]

Bakgrunnen for denne tråden er vel en diskusjon Mailin og jeg har hatt i det siste, hvor det er så mange som mener de har heftige brukshunder fordi de er "på" hele tiden. Om valpen på 8 måneder ikke slapper av etter tur, men man må gå ut og kaste snøball i dyp nysnø i oppoverbakke for å få den til å roe seg, så mener jeg at den ikke har noen god av/på knapp, evt ikke har lært at man skal slappe av når det ikke skjer noe. Eller hunder som er masete hele tiden inne, "vil trene" hele tiden. I det siste har flere med slike hunder hevdet at de er så heftige brukshunder, og at de må være gode brukshunder fordi de vil ting hele tiden.

Dette blir litt feil i mine øyne, da en god brukshund skal ha en god av/på-knapp, kunne slappe av og ikke ta ut krefter når man sitter i stuen og ser på film, men heller ta ut krefter ved behov, dvs på trening.

Vel, det blir litt sånn "ja, men nei" svar herfra. Det var dette med å blande begreper igjen da

En hund som ikke klarer å roe seg ned, er stressa - den trenger ikke å ha motor for å være stressa. Det kan være en generell uro hunden har i kroppen, eller det kan være forventningsstress som man så fint kaller det lenger opp her. Man legger vel også ris til egen bak om man "må" kaste snøball i dyp nøsnø i oppoverbakke for å få en valp på 8 mnd til å roe seg - da legger man jo til forventninger, liksom, og det slår meg at det er lurere å lære bikkja å slappe av enn å fylle på en masse adrenalin (skrives det sånn? Ble brått usikker her) og SÅ forvente at bikkja skal legge seg?

Men en hund som har litt i seg, vil jo (naturlig nok?) trenge å "utfolde" seg litt mer enn en hund som ikke har så mye i seg, om dere skjønner hva jeg mener? Ja, de skal ha avknapp, men for at den skal funke, så bør man jo bruke påknappen nå og da også, ikke sant? Men jeg er enig, at de stresser rundt betyr ikke nødvendigvis at de er heftige eller har mye motor, det trenger ikke å bety noe annet enn at bikkja har litt problemer med å roe seg ned. Men at de stresser betyr ikke at de IKKE har motor heller - det er ikke noe enten eller, er det vel?