Stor og liten hund..

[HelleH]

Dette er kanskje helt teit å spørre om , men dette er min første EGEN hund.. Det er en liten hunderase, også lurer jeg på om noen her inne har liten hund og møtt en stor hund? Uten at hunden er vandt med store hunder. Hvordan har det gått?

Grunnen til at jeg spør er fordi samboeren min er veldig intr dogo canario. Det er mye mulig at vi skaffer oss en slik hund etterhvert..

Men jeg kjenner ingen med stor hund og Nita er ikke vant med store hunder enda. Og hun begynner snart å bli 5 mnd.

Hun har møtt èn stor hund før, og det var ille skummelt. Heh.

Jeg setter stor pris på råd og opplevelser

[Aisa]

Det går sikkert bra det

Dogoen har ikke særlig jakt-instinkt i seg, så den ser ikke på mindre dyr som et *jageetterådrepe* objekt En annen fordel er at de har veldig klare signaler og er lette å lese for andre hunder. Den kan være litt sær mot andre hunder av samme kjønn da, verdt å tenke på om dere skal ha 2 hunder i samme hus.

[Banshee]

Jeg har en dvergpinscher på snart 4 år, og fikk en presavalp før jul. Det går fint, men det er enkelte ting man må passe på. Valper skjønner ikke umiddelbart at hunder som er mye mindre enn dem ikke setter pris på å få svære labber i fjeset eller over ryggen. Når de først skjønner at de er større vil de gjerne bruke det til sin fordel også, og prøve å herse med den lille. Ihvertfall er det sånn her, og jeg føler at jeg går med øyne i nakken for å forhindre konflikt nå som valpen begynner å ville "finne seg sjæl". Det er greit å kunne skille dem av og til så alle får en "pustepause". Her brukte vi inntil nylig barnegrind, men skal vi bruke den nå må vi fortsatt følge med for valpen har begynt å hoppe over den når vi snur ryggen til.

Det er mye kos og moro med to av såpass ulik størrelse, men det er en del styr også - kanskje mer enn man tror på forhånd. Det kommer sikkert mye an på hvordan både den voksne hunden og valpen er

[Aina&Kaizer]

Skal dere ha voksen hund eller valp? For hvis det er en valp blir det vel ikke noe problem, siden Nita blir kjent med hunden FØR den blir stor...

[Banshee]

Heh, jeg svarte vel egentlig ikke på det opprinnelige spørsmålet Min lille har ikke vært så vant til å møte andre hunder, men det har ikke vært noen forskjell på når vi møtte små, mellomstore eller store hunder. Jeg tror nok ikke de blir så skremte av en 8 uker gammel valp liksom, uansett hvor stor den er - så lenge den ikke er for voldsom

Det avhenger jo faktisk av at den voksne ER grei med valper da...

[SiriEveline]

Hvis du har planer om å skaffe en større hund så ville jeg bare vendt hunden din til store hunder. Den er jo bare 5 måneder så det er fortsatt mye sosialisering som skal til. Det kan jo hende det er skummelt de første gangene, men så blir det bare kjempegøy.

Min lille (en phalene) tok jeg ut sammen med store hunder fra hun var 8 uker. I starten klamret hun seg kanskje litt til beina mine, men nå er hun den tøffeste 4 måneder gamle miniatyrhunden i området. Hun løper gjerne rett bort til en haug med store hunder og hersjer med dem. Nå er hun jo en ganske tøff liten dame fra før av, men hvordan hun går med store hunder er bare helt utrolig.

Og ang. det med å starte å venne valpen din til det den kommer til å oppleve senere, har jeg allerede begynt med det selv. For jeg vet jo at valpisen mest sannsynlig blir en 16år gammel, og jeg vil jo regne med at jeg får barn innen den tid. Derfor har jeg begynt å venne henne til barn med en gang.

Kanskje du til og med kan møte noen som har Dogo Canario, eller andre store hunder. Berner Sennen er jo kjent for å være rolige, ellers finnes det sikkert mange med store hunder som kan møte deg.

[Aussieglis]

Skal dere ha voksen hund eller valp? For hvis det er en valp blir det vel ikke noe problem, siden Nita blir kjent med hunden FØR den blir stor...

Kan godt være at det blir et problem alikevel vil nå jeg påpeke.

Jeg har en liten hund på knappe 3kg og en aussie. Når aussien kom til oss var hun bare noen gram større enn den eldste hunden min, allerede som 8 uker gammel... Og etter en uke hadde hun vokst ifra henne. Man får ikke gjort så mye på èn uke eller to, hilsen Emma!

Her var det ganske kaotisk en stund, men det gikk seg faktisk til etterhvert som valpen vokste og ble eldre. Plutselig var alt bare fryd og gammen. Problemet her var at hundene var såppass forskjellige i størrelse og personlighet.. Valpen ville alltid leke og trodde hele verden var der for henne mens Emma er en litt mer seriøs sort, på en måte. Hadde jeg dem løse sammen ble alltid eldstehunden knøvlet under valpens forsøk på å få henne med på lek, så en av dem måtte alltid være i bånd i begynnelsen på tur slik at jeg kunne få stoppet virvelvind-valpen.

Hos oss sa alltid den eldste ifra når hun fikk vondt/nok, helt fra første stund, men det virket rett og slett ikke som om valpen skjønte hva hun mente for den bare fortsatte. Så da måtte jo jeg være den som satte grensene, og det var slitsomt en stund, men som sagt var det absolutt verdt det for plutselig kunne jeg ha de løse på tur, Emma hadde full kontroll på valpen og kunne si ifra til den selv slik at den sluttet, og de begynte å kose seg mer og mer i hverandres nærvær.

... Om 1mnd har "valpen" vært hos oss i et år. Hun veier 17kg og er nesten 50cm høy, mens Emma ikke veier 3kg engang og er knappe 27cm høy og de leker som om de skulle fått betaling, slikker hverandre i ørene og lille-hunden har nettopp begynt å legge seg inntil aussien hvis hun fryser. Det er skikkelig koselig rett og slett, og jeg ville ikke vært foruten noen av dem!

EDIT: Nå har jo min lille-hund alltid vært vant til store hunder også da, også mye større hunder enn det aussien min er så det blir kanskje litt vanskelig å sammenligne.

Hvis valpen din er 5mnd og er skeptisk til andre hunder ville jeg begynt å latt dem hilse på voksne, trygge hanhunder f.eks så fort som mulig. Hvis en liten hund ikke får omgås større, trygge hunder vil de såklart bli usikre på dem. Små hunder er jo ikke dumme, de skjønner at de er små tror jeg.. Jeg tror ikke det vil bli rettferdig ovenfor den kommende valpen om du har en usikker ung hund som skal være der og "oppdra" valpen mye fremover. Det blir urettferdig, tror jeg..

En annen ting som kan være greit å huske på er at jo eldre og tryggere hunden din er på seg selv så vil den bli et bedre forbilde og oppdrager for valpen, og du kan til og med få en del hjelp fra den eldste hunden i noen tilfeller. Jeg ville ikke anbefalt å få en valp før hunden er minst 1,5 til 2år, helst eldre enn det igjen. Da har du jo også god tid på å lære henne at store hunder også kan være snille og hyggelige.

[Midas]

Jeg ville nok også først oppsøkt områder hvor du kan møte hunder av alle raser og størrelser. Det er jo å anbefale uansett om du skal ha en hund til eller ikke. Det viktigste av absolutt alt når du møter store hunder er å ikke vær skeptisk selv. Spør eier hvordan den andre hunden er, og unngå hunder som kan skremme henne. Dina synes store hunder er litt store og skumle, så når vi møter store hunder bruker jeg å være overbegeistret og fortelle Dina hvor fin og snill den hunden er med überlys stemme. Det hjelper som regel når jeg klapper den andre hunden og forteller henne hvor snill den er. I tillegg er det lurt å ha hunden løs slik at den kan komme seg unna, og for at ikke den skal bli påvirket av båndet. Det går som regel veldig bra da. Dina lekte helt utrolig bra med en blandingshund som var blanding av rottis og ridgeback. Den var svæær, men han og Dina ble bestiser. Slike opplevelser hjelper og gjør de store hundene mindre skumle. Uansett om dere får stor hund eller ikke, venn hunden din til store hunder. Det er viktig uansett.

[Aussieglis]

Jeg ville nok også først oppsøkt områder hvor du kan møte hunder av alle raser og størrelser. Det er jo å anbefale uansett om du skal ha en hund til eller ikke. Det viktigste av absolutt alt når du møter store hunder er å ikke vær skeptisk selv. Spør eier hvordan den andre hunden er, og unngå hunder som kan skremme henne. Dina synes store hunder er litt store og skumle, så når vi møter store hunder bruker jeg å være overbegeistret og fortelle Dina hvor fin og snill den hunden er med überlys stemme. Det hjelper som regel når jeg klapper den andre hunden og forteller henne hvor snill den er. I tillegg er det lurt å ha hunden løs slik at den kan komme seg unna, og for at ikke den skal bli påvirket av båndet. Det går som regel veldig bra da. Dina lekte helt utrolig bra med en blandingshund som var blanding av rottis og ridgeback. Den var svæær, men han og Dina ble bestiser. Slike opplevelser hjelper og gjør de store hundene mindre skumle. Uansett om dere får stor hund eller ikke, venn hunden din til store hunder. Det er viktig uansett.

Veldig enig

Emma har blitt overfalt av store, mørke hunder i skauen og har hatt sin del av negative opplevelser med store hunder - men hun har jo fått 1000 ganger flere positive opplevelser så de negative har ikke gjort henne redd, bare "snartenkt" Hun holder seg vanligvis unna to store hunder som leker f.eks, siden hun vet at man lett kan bli sprunget over. På tur med større hunder bruker hun å holde seg i nærheten av meg slik at hun kan søke tilflukt imellom beina mine hvis de store blir for voldsomme og hun er redd for å bli tråkket på, men kaster seg med på å løpe sammen med dem når hun syns de oppfører seg.

Jeg syns også det er viktig å "være der" for den lille, ser du at den blir behandlet for hardt eller for voldsomt så går du rolig der ifra.

Hundemøter med min lille-hund er i 99% av alle tilfeller en veldig hyggelig ting siden nesten alle hundeeiere syns det er morsomt å la hundene sine hilse på en så liten hund. De spør entusiastisk om henne og hun får mye ros for å være så trygg på tross av størrelsen sin. Emma er blitt veldig flink til å bruke språket sitt når hun møter andre hunder for å "roe dem" og vise dem at hun er snill og søt