Gå til innhold
Hundesonen.no

En "gladsak"


Linda Marie

Recommended Posts

Har tidligere nevnt naboen vår (ja, med nabo mener jeg noen km i radius) som har en schäfer som konstant står i bånd. det er veldig sjelden den er løs, og når den er løs er den uten kontroll. I tillegg er den nå blitt ganske pubertal og utagerende mot andre hannhunder. Jeg og samboeren har forsøkt å hinte om at de gjerne må ta hunden med på tur sammen med oss. Og jeg har invitert de med i hundeklubben jeg er med i. Uten resultat.

Så til saken; igår hadde vi besøk av en kompis av oss. Han har flyttet inn i nærheten av oss. For å komme til oss, må han passere de med schäfer. Opp til oss gikk det greit. Men da han skulle hjem igjen kom schäferen løpende mot kompisen vår og hans hund. Kompisen vår har alltid sin i bånd, da den absolutt ikke liker andre hannhunder. Han ropte at de måtte få inn bikkja si, men eneste som kom løpende var datter i huset på 15. Ho klarte ikke å få kontroll på bikkja. Så det ble klinsj mellom bikkjene. Kompisen vår må gå mellom og skille to store bikkjer. Jentungen på 15 står og ser på og hylgriner. Kompisen vår ender opp med å bli bitt i fingeren av schäferen og bitt i låret av sin egen hund. Som han sa etterpå- at det må man regne med i en sånn situasjon.

Kompisen vår gikk da hjem med sin hund, og gikk opp for å snakke med eieren av schäferen. Han var ikke sinna, men ganske irritert. Ho jenta som hadde ansvar for schäferen ute, hadde ikke sagt noe til sin mor. Og moren brydde seg egentlig ikke. Kompisen vår fikk vente til far i huset kom hjem. *stønn*

Utover kvelden fikk han tak i far i huset. Han spurte hva i all verden de skulle med den schäferen? Joda, den var vakthund den. Det trente han den til... Men hvordan han trente da? Nei... Det kunne han ikke forklare helt.

Nå må jeg skryte av kompisen min. For i stedet for å bli rasende, slik jeg sikkert ville blitt, så forklarte han rolig at han kunne trene sammen med eier av schäferen. Så idag skal de to snakke sammen om hva som skjer videre. Så noe positivt kom det ut av denne situasjonen. Jeg krysser fingrene på at schäferen får mosjon og hodetrening som den trenger.

Kanskje en kommer lenger ved å telle til ti før en prater?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første tenker jeg :shocked: men så leser jeg ferdig og det blir jo faktisk bedre! :rolleyes:

Håper virkelig det kommer noe utav det og at eieren til Schæferhunden er motivert,og virkelig engasjerer seg i og få trent hunden sin.Må si det var fint at kompisen din var så kald og rolig at han fikk kommet frem til noe lurt.Kan tenke meg det er ikke noe gøy å måtte skille 2 hunder fordi den andre eieren ikke er tilstede,eller kompetent til å trå til.

Får håpe bittene hans ikke var så kjempe fæle da!huff!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok litt mer "småsinnet", - jeg synes fortsatt at eier av schæferen fortjente revs og kjeft huden full(uansett om jeg hadde telt til ti elelr hundre først) :)

Men utrolig at kompisen din klarte å beholde roen i en slik situasjon, det står det respekt av :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...