Gå til innhold
Hundesonen.no

Dølehest og kalblodstraver, tungdøl og lettdøl


Tuskelusken

Recommended Posts

Dølahest(tungdøl) er en framavlet rase som ble utviklet når folk fikk råd til å ha tyngre hester som spiste mer, men som også kunne trekke større redskaper. Lettdøl(som nå heter kaldblodstraver) var den opprinnelige døletypen, men er nå blitt avlet mer og mer mot trav, og det er fokusert på travegenskapene. De var vel egentlig mindre og lettere(såvidt jeg vet), for folk hadde ikke råd til å fôre på store tunge hester før i tida.

Dette er det jeg har lært av ei venninne(tidligere sjef) som kunne endel om dølens historie, men jeg har ingenting til å bygge oppunder det jeg sier, det er bare det jeg har hørt, men det høres iallefall logisk ut i mine ører.

Altså er det to typer døl per i dag, tungdøl/døl, som er den tunge typen som brukes til gårds- og skogsarbeid, og lettdøl/kaldblodstraver(som den nå heter etter at de bytta navn), som er den lette typen som brukes i trav.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det heter Dølahest og Kaldblodstraver, Lettdøl/tungdøl er bare gamle 'kalle'navn.

Dølahesten er arbeidshesten/trekkhesten ( som er en utmerket ridehest også! ), mens Kaldblodstraveren er akkurat det, en traver som løper fort rundt og rundt. Kan også bli utmerket ridehester, men om de først er travtrent kan de trenge litt ekstra med jobb før man får de 'ned på jorda' igjen. De blir fort litt heite.

To flotte raser som har samme utspring, men ble avlet i to retninger. Man kan parre ei kbl hoppe med en godkjent dølahingst og få godkjente avkom i dølaavlen. Jeg er litt usikker på om hvordan det er motsatt vei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...