Gå til innhold
Hundesonen.no

Gir dommere bare HP til unghunder?


Blondiemamma

Recommended Posts

Skrevet

Har hørt endel oppdrettere si at de har merket at dommere i større og større grad bare premierer unghunder med HP på utstillingene i disse dager.. Hva er dine erfaringer/meninger om dette?

Skrevet
Jeg har ikke merket meg det på min rase - der vanker det gjerne CK til både stort og smått har jeg inntrykk av :sint_01:.

Ja men Willy er jo superhund. Han er unntaket :sint_01:

Skrevet

Nei, jeg syntes de er flinke til å bruke de når det er riktig. Ergo, det gies ofte CK, men de gangene det gies HP er hundene såpass uferdige/ ikke i beste form for dagen at det er helt riktig.

Skrevet
Har hørt endel oppdrettere si at de har merket at dommere i større og større grad bare premierer unghunder med HP på utstillingene i disse dager.. Hva er dine erfaringer/meninger om dette?

Spørsmålet ditt kan tolkes på to måter - mener du at det gis HP kun til unghunder, ikke juniorer - eller mener du at det ikke gis mer enn HP til unghunder?

Jeg har ikke lagt merke til det som noen rytme, men det er tidvis mindre CK i unghund fordi berner da er i en alder hvor de ikke alltid er så pene, synes jeg. Derfor virker det som at det er lettere å få CK i junior, men da er mange enda så skapelige at de fortjener CK. Så vokser og gror de, og ser ikke ut, og får ikke mer enn HP i unghund.

CK'en henger nok også noe høyere i unghund enn i junior - du kan være mer uferdig og lovende i junior enn i unghund. Men så har du dommere som av prinsipp aldri gir CK til juniorer, fordi h*n ikke vet noe om hvordan de blir som voksne (ikke at det har noe med saken å gjøre, hunden skal dømmes den dagen, men det er det de sier) - det går opp i opp.

Så nei, jeg har ikke merket noe til det jeg føler er strengere og urettferdig bedømmelse i unghund. Er ikke hunden bra nok, skal den ikke ha. Nå er jeg sjelden hundre prosent enig med alt en dommer gjør, men det er nå en annen ting, stort sett er jeg strengere enn dommeren... :sint_01:

Skrevet

Jeg mente at de ikke gir juniorer og unghunder høyere premieringer enn HP ja.. Jeg aner ikke om det stemmer, men har bare fått høre av et par oppdrettere at det er vanskelig å stille unghund om dagen, og at det var lettere å få cert og bli BIR før .... :sint_01:

Skrevet

Det har en naturlig forklaring at det kanskje var enklere å nå høyere med en ung hund før i tiden..

Før: dommeren dømmer de yngste klassene, og hvis han fant noe som var bra kunne han gi HP for å få denne hunden med videre. Dessuten fikk han den tilbake ETTER at han hadde dømt de voksne (åpen klasse), og så kunne han se om den eller andre var av cert-kvalitet.

Nå: dommeren må allerede fra første klasse i ringen si om han ønsker å gi denne hunden cert'et eller ikke (det er jo ikke sikkert han finner noe penere senere, liksom). Dette gjør jo at hvis dommeren ikke er godt kjent med kvaliteten på hundene i landet, må han allerede fra juniorklasse finne hvor han ønsker å legge "lista/kravet for CK". Og noen ganger blir den lista for høy (og ingen ender opp med CK), eller så blir den for lav og da må han jo gi nærmest ALLE Ck.

Vet ikke om det var noen som forsto forskjellen, men det er i alle fall tilfellet for mange dommere...

Susanne

Skrevet
Jeg mente at de ikke gir juniorer og unghunder høyere premieringer enn HP ja.. Jeg aner ikke om det stemmer, men har bare fått høre av et par oppdrettere at det er vanskelig å stille unghund om dagen, og at det var lettere å få cert og bli BIR før .... :sint_01:

Syntes det er bra jeg. Det skal ikke være lett å bli BIR. Du skal ha en bra hund for å blir BIR.

Ikke missforstå, jeg vil ikke kverrulere, og skjønner at du ikke mente at det skal bli lett.

Men jeg tror veldig mange hunder med få deltakende i rasen tar en del premier lett for en del dommere. At de vinner klassen, er ganske fine, også "jaja" hele pakken. Om du skjønner tankegangen?

Det er selvfølgelig ikke alle dommere som er slik, takk og lov. Men jeg tror definivtiv det skjer, og at det kanskje skjer ofte på mindre kjente raser. Man ser jo at en del folk sier at det virker som dommern ikke har peil på rasen (bare les tidligere tråder her inne). Det burde være like "høyt" opp til BIR'et uavhengig av 1 eller 50 påmeldte.

Skrevet
Det har en naturlig forklaring at det kanskje var enklere å nå høyere med en ung hund før i tiden..

Før: dommeren dømmer de yngste klassene, og hvis han fant noe som var bra kunne han gi HP for å få denne hunden med videre. Dessuten fikk han den tilbake ETTER at han hadde dømt de voksne (åpen klasse), og så kunne han se om den eller andre var av cert-kvalitet.

Nå: dommeren må allerede fra første klasse i ringen si om han ønsker å gi denne hunden cert'et eller ikke (det er jo ikke sikkert han finner noe penere senere, liksom). Dette gjør jo at hvis dommeren ikke er godt kjent med kvaliteten på hundene i landet, må han allerede fra juniorklasse finne hvor han ønsker å legge "lista/kravet for CK". Og noen ganger blir den lista for høy (og ingen ender opp med CK), eller så blir den for lav og da må han jo gi nærmest ALLE Ck.

Vet ikke om det var noen som forsto forskjellen, men det er i alle fall tilfellet for mange dommere...

Susanne

Aha... Jeg har bare stilt Blondie 2 ganger i juniorklassen og første gang var vi alene og tok hele "rukkelet" Andre gangen røy vi ut kjapt.. Og før det var det år og dag siden jeg hadde stilt, og da fungerte det på "gamlemåten" Så nå må man ha CK for å være med å konkurrere om certet altså? Hvis jeg "bare" får HP så er det takk for i dag?

Skrevet
Aha... Jeg har bare stilt Blondie 2 ganger i juniorklassen og første gang var vi alene og tok hele "rukkelet" Andre gangen røy vi ut kjapt.. Og før det var det år og dag siden jeg hadde stilt, og da fungerte det på "gamlemåten" Så nå må man ha CK for å være med å konkurrere om certet altså? Hvis jeg "bare" får HP så er det takk for i dag?

Jepp :sint_01:

Skrevet
Det har en naturlig forklaring at det kanskje var enklere å nå høyere med en ung hund før i tiden..

Før: dommeren dømmer de yngste klassene, og hvis han fant noe som var bra kunne han gi HP for å få denne hunden med videre. Dessuten fikk han den tilbake ETTER at han hadde dømt de voksne (åpen klasse), og så kunne han se om den eller andre var av cert-kvalitet.

Nå: dommeren må allerede fra første klasse i ringen si om han ønsker å gi denne hunden cert'et eller ikke (det er jo ikke sikkert han finner noe penere senere, liksom). Dette gjør jo at hvis dommeren ikke er godt kjent med kvaliteten på hundene i landet, må han allerede fra juniorklasse finne hvor han ønsker å legge "lista/kravet for CK". Og noen ganger blir den lista for høy (og ingen ender opp med CK), eller så blir den for lav og da må han jo gi nærmest ALLE Ck.

Vet ikke om det var noen som forsto forskjellen, men det er i alle fall tilfellet for mange dommere...

Susanne

Det er et godt poeng, og viktig poeng. I Danmark dømmer de jo championene først, så dommer kan få en feeling om hvordan kvaliteten er i landet. Samtidig som det ikke heller er et ideal, for det kan jo være dårlige championer som kommer inn. De skal jo heller ikke få være malen.

Men for all del, jeg har som ringsekretær fått spørsmål fra dommer som dømmer unghund - kommer det noen i åpen klasse? Altså, blir dette cert-vinneren om jeg gir CK, eller kan jeg håpe på noe bedre i åpen klasse?

Og jeg synes det er litt feil holdning også, for enten er du god nok for CK, eller så er du det ikke. Og cert skal ikke være hakket høyere enn CK, selv om de er mer stas å vinne (det er jo så få av dem).

En trygg og selvsikker dommer vil gjøre det den føler er rett med en gang. Den behøver ikke dermed å dømme riktig, men den stoler på sin egen kunnskap om og oppfatning av rasen.

Aha... Jeg har bare stilt Blondie 2 ganger i juniorklassen og første gang var vi alene og tok hele "rukkelet" Andre gangen røy vi ut kjapt.. Og før det var det år og dag siden jeg hadde stilt, og da fungerte det på "gamlemåten" Så nå må man ha CK for å være med å konkurrere om certet altså? Hvis jeg "bare" får HP så er det takk for i dag?

Ja, får Blondie HP i junior eller unghund, er det takk for i dag. Vinnerklassen er borte, så nå går alle som har fått CK til BHK/BTK, og den beste ikke-norske championen får cert'et. CK deles altså ut i klassen, og også åpen klasse skal plasseres og eventuelt få CK.

Og, nå mener jeg ikke å være slem, men hvis du med andre gangen mener på Hamar så var det vel da dommer fant noe som for denne var uakseptabelt? Dommere vurderer forskjellig - noen dommere vil ikke finne feilen Hamardommeren fant, noen dommere vil finne feilen og si det har liten betydning, andre dommere vil si det har stor betydning. Slik er det jo alltid, en må plukke fra hverandre og sette sammen igjen, og vurderer helheten opp mot summen av detalj- og enkeltfeil.

Det er heller ikke så lett å stille unge hunder, for de er jo stadig i utvikling. Så at en hund gjør det dårlig en helg, betyr ikke at den må gjøre det dårlig om tre uker. Dessuten tenker dommere forskjellig om unge hunder. Noen bedømmer ut fra alder, noen bedømmer ut fra målet - den voksne hunden. Noen sier at den er flott til å være 15 måneder, vær så god her er CK, mens andre sier at denne er ikke ferdig så du får bare en HP. Slik er gamet.

Guest Dratini
Skrevet

Noe av det Emma skriver kan vi også se på valpeshow. Ofte er det de yngre hundene (4-6 mnd) som vinner over de "eldre" (6-9 mnd). Slik har det iallefall vært på de fleste valpeshowene jeg har stillt på.

Edit: de yngre er som regel ikke like hengslete i kroppen som de som er 6-9 mnd :sint_01:

Skrevet
Noe av det Emma skriver kan vi også se på valpeshow. Ofte er det de yngre hundene (4-6 mnd) som vinner over de "eldre" (6-9 mnd). Slik har det iallefall vært på de fleste valpeshowene jeg har stillt på.

Edit: de yngre er som regel ikke like hengslete i kroppen som de som er 6-9 mnd :sint_01:

:sint_01: Mitt inntrykk er at det er motsatt men.. At en dommer foretrekker valper som er nesten for gamle til å stilles som valper.. Altså at de er mye mere utviklede en den yngste gruppen, men mulig jeg har fått feil intrykk..

Skrevet
Noe av det Emma skriver kan vi også se på valpeshow. Ofte er det de yngre hundene (4-6 mnd) som vinner over de "eldre" (6-9 mnd). Slik har det iallefall vært på de fleste valpeshowene jeg har stillt på.

Edit: de yngre er som regel ikke like hengslete i kroppen som de som er 6-9 mnd :sint_01:

:sint_01: Mitt inntrykk er at det er motsatt men.. At en dommer foretrekker valper som er nesten for gamle til å stilles som valper.. Altså at de er mye mere utviklede en den yngste gruppen, men mulig jeg har fått feil intrykk..

Det varierer nok fra rase til rase.

Du har en rase som jeg mener blir fortere "ferdig", fortere ser ferdig ut.

Jeg har en venninne med miniatyrer, og der er dem jo utvokst og satt i kroppen før de begynner i juniorklasse, omtrent.

Berner, og trolig også hovawart, kan se ganske grønnjævlig ut når de går i eldste klasse - det er lange bein, lange haler, det er skihopprygglinje, det er snuteparti som vokser fra hodet, det er ører som prøver å bli vinger som store, det er litt valpepels og litt voksenpels, og det er i det hele tatt gjerne ulenkelig og heslig... Og med bevegelser som står i stil til en kropp som ser ut som den er satt sammen av restebiter...

Mens en firemåneder valp med poffpels, som enda er ganske samlet, kompakt og harmonisk i kroppen, som rett og slett har en mer tiltalende helhet, den vil lettere gjøre det bra i min rase. Fordi de rett og slett er bedre der og da.

Selvfølgelig skjer det motsatt også, det finnes da de valpene i eldste klasse som er samlet og har vokst jevnt. Men regelen er at de yngste er i en pen fase, de eldste vokser seg ut av alt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...