Gå til innhold
Hundesonen.no

Golden og labrador fra jaktlinjer


Kennel XO

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en god veninne som har tenkt å skifte rase. Hun har bestemt seg for at hun denne gangen vil prøve enten golden eller labrador fra jaktlinjer, men klarer ikke helt å bestemme seg for hvilken type som passer henne best. Hun ønsker å bruke hunden til lydighet og bruks, men har også lyst å prøve hunden på jaktprøver for retrievere. I leting etter info om rasene har det kommet opp at flere mener jakt golden er mere førbar og sammarbeidsvillig enn labradoren, men kanskje litt veikere i miljø...er dette noe dere føler stemmer?

Hva er de største forskjellene og likhetene med disse rasene?

Hvem av disse to rasene mener dere er den beste allround rasen?

Hun har bestemt seg for hannhund å har hørt at labrador hannhunder kan ha veldig høy kjønnsdrift...stemmer dette?

Noen som kan si noe om fordeler og ulemper med de i hverdagen?

Helse problemer på rasene?

Tips til gode oppdrettere?

Hva bør man se etter når man leter i stamtavle og resultater om man ønsker en hund man kan nå langt med i prøver/konkurranser?

Skrevet

At golden er mere førbar og samarbeidsvillig høres veldig ut som en liten myte:) Men kommer jo ann på hvem den kommer fra og hva som menes med det.

Min erfaring er at labradoren er staere. Noe som en får igjen på både godt og vondt. Altså du får en hund du da trolig må jobbe mere med, men samtidig når ting da klaffer så får du en hund med mere guts som jobber hardere og mer selvstendig i lengden. Og der har nok golden lettere for å dempe litt, hvertfall med tanke på jakt. Men som sagt det kommer også ann på hvordan man trener og hva en har bevisst i bakhodet. Men golden vil nok i de fleste tilfeller være mykere enn labradoren på godt og vondt der også:)

At det er flere jaktlabradorer høyt i jaktklassene og jaktgolden i lydighetsklassene vet jeg ikke om bare er tilfeldig... litt gøy å tenke over uten at en vil trolig noen gang få noe konkret svar på det:)

Å anbefale den ene rasen fremfor den andre synes jeg er vanskelig da jeg nærmest måtte trekke lapp selv for å bestemme meg hva det ble mellom de to:)

Om jeg skal anbefale en golden oppdretter i norge så ta en titt på Kennel Solsvingen (www.solsvingen.no). De har planer om et par spennende kombinasjoner fremover.

Skrevet

Jeg synes det er en markant forskjell hvertfall. Jeg føler at golden er mykere, gir opp fortere, blir lettere skremt av situasjoner men enklere å trene i jaktlydighet. Har inntrykk av at de er litt vanskeligere å presse når det står på som verst på jaktprøve, at det topper seg for de og at de har drifter til en viss grad. Men jeg har aldri trent jaktgolden selv, bare trent sammen med og sett på B prøve og working tester, kurs osv.

Jaktlabradoren er beinhard, de er vanskeligere å "temme" enn man skulle tro. Det bor enormt mye i dem og de er villige til å gå hele lengden med deg. De gir seg ikke når de har vitring, de svømmer gjerne over vannet, hopper over gjerder, klatrer ned i binger, søker selvstendig, går i tornekratt og brennesle hvis de tror at det er noe der. Bare for en klapp i siden og en dummy i munnen liksom :-) Jeg tror derfor det ikke er tilfeldig at det er labradoren som er mest brukt på jaktprøve og golden i LP.

Nå skal det sies at dersom jaktprøve for retriever skal være en bi-hobby greie så anbefaler ikke jeg jaktlabbe. Dersom det er planlagt som hovedsyssel så anbefaler jeg å hente hund i Sverige eller England, det er der engelske jaktlinjer befinner seg og det er mer å velge mellom både på golden og labrador.

Skrevet

Oj! Vad konstigt att ni har helt motsatt uppfattning mot vad jag har. Jag blev verkligen väldigt förvånad. Jag har ju inte retriever själv, men har många vänner med jaktretriever (både labrador och golden). Både mina egna och mina vänners erfarenheter pekar åt samma håll:

Jaktlabben är mycket mer samarbetsvillig och förbar än jaktgolden. Labben tål också mer enformig träning, har lättare för passivitet och tar eventuellt färre egna initiativ.

Det förvånar mig att ni andra har motsatt bild. Jag har definitivt inte träffat något envis eller stenhård jaktlabbe. En stenhård jaktlabbe hade jag inte ansett som rastypisk!

Jag tror att det är mest en slump att jaktgolden är väldigt populär i lydnaden i Norge. I Sverige skulle jag nog säga att jaktgolden och jaktlabbe är lika (o)vanliga och lika framgångsrika i lydnadsringen.

Skrevet
Oj! Vad konstigt att ni har helt motsatt uppfattning mot vad jag har. Jag blev verkligen väldigt förvånad. Jag har ju inte retriever själv, men har många vänner med jaktretriever (både labrador och golden). Både mina egna och mina vänners erfarenheter pekar åt samma håll:

Jaktlabben är mycket mer samarbetsvillig och förbar än jaktgolden. Labben tål också mer enformig träning, har lättare för passivitet och tar eventuellt färre egna initiativ.

Det förvånar mig att ni andra har motsatt bild. Jag har definitivt inte träffat något envis eller stenhård jaktlabbe. En stenhård jaktlabbe hade jag inte ansett som rastypisk!

Jag tror att det är mest en slump att jaktgolden är väldigt populär i lydnaden i Norge. I Sverige skulle jag nog säga att jaktgolden och jaktlabbe är lika (o)vanliga och lika framgångsrika i lydnadsringen.

Det har nok noe med hva slags hund man møter på, i Sverige er engelske linjer godt blandet med svenske hunder og det har vært avl på svenske hunder + engelsk importer over lang tid. I Norge er det flest importer som er rene engelske linjer og disse er hakket mer ekstreme enn de som er svensk-avlet. Derfor blir min neste jaktlabbe svensk, de er litt mer dempet og har litt lenger lunte i forhold til å trene passivitet.

Hva som er rasetypisk er jo en egen diskusjon da.. en jaktlabbe skal ha god markeringsevne, viltfinnerevne, godt minne, konsentrasjon, være stødig ved foten og ha pels og kropp til å fungere godt i regn og vind, høyt og lavt terreng, sosial, dirigerbar og trivelig. Det er labrador for meg.

Skrevet
Det har nok noe med hva slags hund man møter på, i Sverige er engelske linjer godt blandet med svenske hunder og det har vært avl på svenske hunder + engelsk importer over lang tid. I Norge er det flest importer som er rene engelske linjer og disse er hakket mer ekstreme enn de som er svensk-avlet. Derfor blir min neste jaktlabbe svensk, de er litt mer dempet og har litt lenger lunte i forhold til å trene passivitet.

Du menar att det är linjer som har funnits i Sverige en längre period? För alla svenska jaktlabbar går ju tillbaka på engelska linjer, även om den del importerades så tidigt som på 70-80-talet.

Skrevet

Det er jeg helt enig i. Kan ikke se for meg at en labrador (i forhold til en golden i denne kategorien) skal være mindre initiativrik og mer passiv. Tvert i mot.

Skrevet
Det er jeg helt enig i. Kan ikke se for meg at en labrador (i forhold til en golden i denne kategorien) skal være mindre initiativrik og mer passiv. Tvert i mot.

Det är i alla fall min personliga erfarenhet, att labbarna har betydligt lättare för passivitet än golden. Och kankske lite mindre initiativ. På ett bra sätt :icon_redface:

Skrevet

Passiv som i "jeg har full kontroll over området og lar meg hverken stresse eller bry meg om bagateller" - da kan jeg være enig. Men da synes jeg passiv er ett ord man må utdype mer.

Skrevet

Jeg må jo si at jeg har ikke så mange års erfaring innen jaktlinjene, men etter å ha hatt "vanlige" golden og labradorer og nå ha golden av jaktlinjer og sett en god del hunder i arbeid i løpet av 3-4år så har jeg laget meg en oppfattning. Er enig med Charlotte og er vel derfor vi har annen oppfattning av jakt-labben og jakt-goldenen enn hva du har Fanny.

Finner jo nesten ikke jakt-lab og jakt-golden i norge sammenlignet med sverige:) Nesten ikke avl i norge enda så alt som er her er mest av engeske linjer, en form for import, eller svenske etter hva jeg har sett. Har selv ei ganske svensk frøken for å si det sånn:)

Og da når jeg sammenligner henne, hennes kullsøsken, halvsøsken osv...da med labradorer med engelske linjer så blir det naturlig at golden er mykere. Og labbene er mer ekstreme. Med de to rasene fra utstillingslinjer har jeg også den oppfattning at det er slik.

Hvis jeg ikke tar feil av land nå så er jakt-goldens i nederland ganske ekstreme og kanskje mer på lik linje med da labben som finnes mest av i norge. Men skal ikke si det sikkert.

Samtidig skal en ikke glemme at det er to forkjellige raser med positive og negative sider begge veier og det er forkjellig avl fra land til land. Så at de oppleves forskjellige er forsåvidt bare et sunnhetstegn:)

Skrevet

En ting jeg biter meg merke i er at dem fleste tjenestehunder av jakt-retriver "type" er Labbis.

Så vidt det er meg kjent så fins det ikke en Golden i Norge som er søkshund (nark, bombe, våpen, mine e.l.)

For meg betyr det at dem antagelivs er mer miljøberørte eller lar seg lettere forstyrre. Det er veldig ofte årsaken til at raser ikke blir tjenestehunder. Og dem fleste som vil ha en tjenestehund "skyr" ikke raser om emnet er potensiel bra til det bruket.

Eller vet jeg ikke så alt for mye om det, men dem jeg har møtt som kan litt om golden og labbe syns også labben er mer "stabil" enn golden. (bla fra ett par svenske ekvipasjer)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...