Gå til innhold
Hundesonen.no

Golden og labrador fra jaktlinjer


Kennel XO

Recommended Posts

Jeg har en god veninne som har tenkt å skifte rase. Hun har bestemt seg for at hun denne gangen vil prøve enten golden eller labrador fra jaktlinjer, men klarer ikke helt å bestemme seg for hvilken type som passer henne best. Hun ønsker å bruke hunden til lydighet og bruks, men har også lyst å prøve hunden på jaktprøver for retrievere. I leting etter info om rasene har det kommet opp at flere mener jakt golden er mere førbar og sammarbeidsvillig enn labradoren, men kanskje litt veikere i miljø...er dette noe dere føler stemmer?

Hva er de største forskjellene og likhetene med disse rasene?

Hvem av disse to rasene mener dere er den beste allround rasen?

Hun har bestemt seg for hannhund å har hørt at labrador hannhunder kan ha veldig høy kjønnsdrift...stemmer dette?

Noen som kan si noe om fordeler og ulemper med de i hverdagen?

Helse problemer på rasene?

Tips til gode oppdrettere?

Hva bør man se etter når man leter i stamtavle og resultater om man ønsker en hund man kan nå langt med i prøver/konkurranser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At golden er mere førbar og samarbeidsvillig høres veldig ut som en liten myte:) Men kommer jo ann på hvem den kommer fra og hva som menes med det.

Min erfaring er at labradoren er staere. Noe som en får igjen på både godt og vondt. Altså du får en hund du da trolig må jobbe mere med, men samtidig når ting da klaffer så får du en hund med mere guts som jobber hardere og mer selvstendig i lengden. Og der har nok golden lettere for å dempe litt, hvertfall med tanke på jakt. Men som sagt det kommer også ann på hvordan man trener og hva en har bevisst i bakhodet. Men golden vil nok i de fleste tilfeller være mykere enn labradoren på godt og vondt der også:)

At det er flere jaktlabradorer høyt i jaktklassene og jaktgolden i lydighetsklassene vet jeg ikke om bare er tilfeldig... litt gøy å tenke over uten at en vil trolig noen gang få noe konkret svar på det:)

Å anbefale den ene rasen fremfor den andre synes jeg er vanskelig da jeg nærmest måtte trekke lapp selv for å bestemme meg hva det ble mellom de to:)

Om jeg skal anbefale en golden oppdretter i norge så ta en titt på Kennel Solsvingen (www.solsvingen.no). De har planer om et par spennende kombinasjoner fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er en markant forskjell hvertfall. Jeg føler at golden er mykere, gir opp fortere, blir lettere skremt av situasjoner men enklere å trene i jaktlydighet. Har inntrykk av at de er litt vanskeligere å presse når det står på som verst på jaktprøve, at det topper seg for de og at de har drifter til en viss grad. Men jeg har aldri trent jaktgolden selv, bare trent sammen med og sett på B prøve og working tester, kurs osv.

Jaktlabradoren er beinhard, de er vanskeligere å "temme" enn man skulle tro. Det bor enormt mye i dem og de er villige til å gå hele lengden med deg. De gir seg ikke når de har vitring, de svømmer gjerne over vannet, hopper over gjerder, klatrer ned i binger, søker selvstendig, går i tornekratt og brennesle hvis de tror at det er noe der. Bare for en klapp i siden og en dummy i munnen liksom :-) Jeg tror derfor det ikke er tilfeldig at det er labradoren som er mest brukt på jaktprøve og golden i LP.

Nå skal det sies at dersom jaktprøve for retriever skal være en bi-hobby greie så anbefaler ikke jeg jaktlabbe. Dersom det er planlagt som hovedsyssel så anbefaler jeg å hente hund i Sverige eller England, det er der engelske jaktlinjer befinner seg og det er mer å velge mellom både på golden og labrador.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj! Vad konstigt att ni har helt motsatt uppfattning mot vad jag har. Jag blev verkligen väldigt förvånad. Jag har ju inte retriever själv, men har många vänner med jaktretriever (både labrador och golden). Både mina egna och mina vänners erfarenheter pekar åt samma håll:

Jaktlabben är mycket mer samarbetsvillig och förbar än jaktgolden. Labben tål också mer enformig träning, har lättare för passivitet och tar eventuellt färre egna initiativ.

Det förvånar mig att ni andra har motsatt bild. Jag har definitivt inte träffat något envis eller stenhård jaktlabbe. En stenhård jaktlabbe hade jag inte ansett som rastypisk!

Jag tror att det är mest en slump att jaktgolden är väldigt populär i lydnaden i Norge. I Sverige skulle jag nog säga att jaktgolden och jaktlabbe är lika (o)vanliga och lika framgångsrika i lydnadsringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj! Vad konstigt att ni har helt motsatt uppfattning mot vad jag har. Jag blev verkligen väldigt förvånad. Jag har ju inte retriever själv, men har många vänner med jaktretriever (både labrador och golden). Både mina egna och mina vänners erfarenheter pekar åt samma håll:

Jaktlabben är mycket mer samarbetsvillig och förbar än jaktgolden. Labben tål också mer enformig träning, har lättare för passivitet och tar eventuellt färre egna initiativ.

Det förvånar mig att ni andra har motsatt bild. Jag har definitivt inte träffat något envis eller stenhård jaktlabbe. En stenhård jaktlabbe hade jag inte ansett som rastypisk!

Jag tror att det är mest en slump att jaktgolden är väldigt populär i lydnaden i Norge. I Sverige skulle jag nog säga att jaktgolden och jaktlabbe är lika (o)vanliga och lika framgångsrika i lydnadsringen.

Det har nok noe med hva slags hund man møter på, i Sverige er engelske linjer godt blandet med svenske hunder og det har vært avl på svenske hunder + engelsk importer over lang tid. I Norge er det flest importer som er rene engelske linjer og disse er hakket mer ekstreme enn de som er svensk-avlet. Derfor blir min neste jaktlabbe svensk, de er litt mer dempet og har litt lenger lunte i forhold til å trene passivitet.

Hva som er rasetypisk er jo en egen diskusjon da.. en jaktlabbe skal ha god markeringsevne, viltfinnerevne, godt minne, konsentrasjon, være stødig ved foten og ha pels og kropp til å fungere godt i regn og vind, høyt og lavt terreng, sosial, dirigerbar og trivelig. Det er labrador for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har nok noe med hva slags hund man møter på, i Sverige er engelske linjer godt blandet med svenske hunder og det har vært avl på svenske hunder + engelsk importer over lang tid. I Norge er det flest importer som er rene engelske linjer og disse er hakket mer ekstreme enn de som er svensk-avlet. Derfor blir min neste jaktlabbe svensk, de er litt mer dempet og har litt lenger lunte i forhold til å trene passivitet.

Du menar att det är linjer som har funnits i Sverige en längre period? För alla svenska jaktlabbar går ju tillbaka på engelska linjer, även om den del importerades så tidigt som på 70-80-talet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg helt enig i. Kan ikke se for meg at en labrador (i forhold til en golden i denne kategorien) skal være mindre initiativrik og mer passiv. Tvert i mot.

Det är i alla fall min personliga erfarenhet, att labbarna har betydligt lättare för passivitet än golden. Och kankske lite mindre initiativ. På ett bra sätt :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Passiv som i "jeg har full kontroll over området og lar meg hverken stresse eller bry meg om bagateller" - da kan jeg være enig. Men da synes jeg passiv er ett ord man må utdype mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må jo si at jeg har ikke så mange års erfaring innen jaktlinjene, men etter å ha hatt "vanlige" golden og labradorer og nå ha golden av jaktlinjer og sett en god del hunder i arbeid i løpet av 3-4år så har jeg laget meg en oppfattning. Er enig med Charlotte og er vel derfor vi har annen oppfattning av jakt-labben og jakt-goldenen enn hva du har Fanny.

Finner jo nesten ikke jakt-lab og jakt-golden i norge sammenlignet med sverige:) Nesten ikke avl i norge enda så alt som er her er mest av engeske linjer, en form for import, eller svenske etter hva jeg har sett. Har selv ei ganske svensk frøken for å si det sånn:)

Og da når jeg sammenligner henne, hennes kullsøsken, halvsøsken osv...da med labradorer med engelske linjer så blir det naturlig at golden er mykere. Og labbene er mer ekstreme. Med de to rasene fra utstillingslinjer har jeg også den oppfattning at det er slik.

Hvis jeg ikke tar feil av land nå så er jakt-goldens i nederland ganske ekstreme og kanskje mer på lik linje med da labben som finnes mest av i norge. Men skal ikke si det sikkert.

Samtidig skal en ikke glemme at det er to forkjellige raser med positive og negative sider begge veier og det er forkjellig avl fra land til land. Så at de oppleves forskjellige er forsåvidt bare et sunnhetstegn:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg biter meg merke i er at dem fleste tjenestehunder av jakt-retriver "type" er Labbis.

Så vidt det er meg kjent så fins det ikke en Golden i Norge som er søkshund (nark, bombe, våpen, mine e.l.)

For meg betyr det at dem antagelivs er mer miljøberørte eller lar seg lettere forstyrre. Det er veldig ofte årsaken til at raser ikke blir tjenestehunder. Og dem fleste som vil ha en tjenestehund "skyr" ikke raser om emnet er potensiel bra til det bruket.

Eller vet jeg ikke så alt for mye om det, men dem jeg har møtt som kan litt om golden og labbe syns også labben er mer "stabil" enn golden. (bla fra ett par svenske ekvipasjer)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...