Hvor langt bør det gå, før vi griper inn fysisk?

[ipadda]

Hvor langt bør det gå med en hund, før du griper inn fysisk?

Når er det ok å gripe inn fysisk?

La oss ta et eksempel...

Jeg har en hund som har satt sitt hat på en annen hund, ved hver anledning hun har, så fillerister hun denne hunden. Hvor langt bør jeg da la det gå før jeg griper inn fysisk? Når er det OK å ta hunden i nakken o.l ??

Eller er det aldri greit??

Jeg vet det er endel delte meninger om dette.... la oss diskutere!

[Blondiemamma]

Hvis hunden min åpenbart gjør noe den ikke får lov til, som å fly på andre hunder, knurre til meg eller ungene, stjele mat fra ungene, tisser inne rett forrran øynene mine osv, så tar jeg hunden min i nakkeskinnet og gir henne en skikkelig kjennepinne ja.. Riktig eller ikke riktig. Det funker hvertfall her. Jeg tar henne aldri hvis ikke hun kommer når jeg kaller henne inn, eller om hun ikke dekker fort no kned osv. men når hunden gjør noe jeg KLART ikke tilater, så tar jeg henne i nakkeskinnet ja... *klask meg gjerne på lanken om du vil...*

[Emilie]

For å si det sånn, så bør du jo gå inn FØR hunden din har tenkt å filleriste den andre. Og da tenker jeg ikke på sekundet før. Jeg synes det er helt uakseptabelt å la den ene hunden "mobbe" den andre, og det er faktisk ikke mange grepene som skal til for å unngå dette - helt uten å være fysisk.

[Kim&Zizou&Cuba]

Nøkkelen til å mestre slike situasjoner, er som tidligere nevnt, å kunne lese egen og andres hund FØR det bryter ut i full krig og blodig alvor. Men dersom så likevell skjer, mener jeg at de få sekundene som hunden utsettes for fysisk korreks fra eier, er bedre enn 17 sting og en 2000 kroners regning hos Vet. senere - dersom en ikke bryter inn.

Jeg forsøker først ALLTID med bruk av stemme og kroppsspråk de få gangene når helvette er i gang. Dersom det ikke nytter, har jeg tatt tak i hunden i nakkeskinnet, og forsøkt å dra hunden ut i fra situasjonen. Noen få ganger har jeg komt til situasjonen i det hundene henger fast i hverandre, og ikke hører på hverken stemme eller forholder seg til at en drar i nakkeskinnet, og da har jeg gitt begge hundene ett klapps over snuten med flat hånd, for å få dem til å slippe taket i hverandre. Videre har jeg da også fulgt etter hundene med mørk stemme og stor kropp, og gitt hundene en forståelse av at dette er både unødvendig og uakseptabel adferd. Så finner jeg frem godbiter, og mater hundene for hånd med lett lydighetstrening, side ved side, for å forsikkre meg om at hunden nå er ferdig med situasjonen.

Ser en bort ifra situasjoner som potensielt kan medføre store skader for hunden, har jeg sjelden hatt behov for å ta hunden i nakken. Å ta hunden i nakken fordi den ikke lyer eller uheldigvis gjør fra seg inne, det blir det fort mye nakketak i løpet av valpetiden, puberteten osv - noe som er helt unødvendig, og i verste fall skader din relasjon til hunden.

[ipadda]

For å si det sånn, så bør du jo gå inn FØR hunden din har tenkt å filleriste den andre. Og da tenker jeg ikke på sekundet før. Jeg synes det er helt uakseptabelt å la den ene hunden "mobbe" den andre, og det er faktisk ikke mange grepene som skal til for å unngå dette - helt uten å være fysisk.

Det er ikke alltid jeg har mulighet til det. Noen ganger bare skjer det. De er veldig uberegnelige i sammen de to, de kan gå fra å ligge i sofaen å kose sammen til å plutselig fly i tryner på hverandre.

De er akkurat som meg og broren min.

Nå skal det sies at den andre hunden er en jævel på å provosere, og at det er en veldig naiv hund som tror verden bare er god, og at det bare er å gå å hente ben, mat o.l ting ut av kjeften på andre hunder. Men det virker som h*n syns det er ekstra staselig å gjøre det med Betty, det er vel kanskje et forsøk på å dominere Betty? I og med de er gjevngamle, men av ulike raser og størrelser...

Nøkkelen til å mestre slike situasjoner, er som tidligere nevnt, å kunne lese egen og andres hund FØR det bryter ut i full krig og blodig alvor. Men dersom så likevell skjer, mener jeg at de få sekundene som hunden utsettes for fysisk korreks fra eier, er bedre enn 17 sting og en 2000 kroners regning hos Vet. senere - dersom en ikke bryter inn.

Jeg forsøker først ALLTID med bruk av stemme og kroppsspråk de få gangene når helvette er i gang. Dersom det ikke nytter, har jeg tatt tak i hunden i nakkeskinnet, og forsøkt å dra hunden ut i fra situasjonen. Noen få ganger har jeg komt til situasjonen i det hundene henger fast i hverandre, og ikke hører på hverken stemme eller forholder seg til at en drar i nakkeskinnet, og da har jeg gitt begge hundene ett klapps over snuten med flat hånd, for å få dem til å slippe taket i hverandre. Videre har jeg da også fulgt etter hundene med mørk stemme og stor kropp, og gitt hundene en forståelse av at dette er både unødvendig og uakseptabel adferd. Så finner jeg frem godbiter, og mater hundene for hånd med lett lydighetstrening, side ved side, for å forsikkre meg om at hunden nå er ferdig med situasjonen.

Ser en bort ifra situasjoner som potensielt kan medføre store skader for hunden, har jeg sjelden hatt behov for å ta hunden i nakken. Å ta hunden i nakken fordi den ikke lyer eller uheldigvis gjør fra seg inne, det blir det fort mye nakketak i løpet av valpetiden, puberteten osv - noe som er helt unødvendig, og i verste fall skader din relasjon til hunden.

Jeg bruker også ALLTID stemme før jeg griper inn fysisk. Men i de to tilfellene jeg har hatt til nå har jeg vært nødt å gripe inn fysisk. Den ene gangen hang den andre hunden i øret på Betty, og da den ikke slapp med en klaps på nesen så hev jeg vann over dem (jeg hadde vannskålen rett på siden av der dem sto), men jeg kan jo liksom ikke springe rundt med en vannskål hele tiden heller!

Jeg tror det er slik at den andre hunden skal dominere Betty, og at Betty ikke aksepterer det.

Men det var vel egentlig ikke min sak jeg ville inn på, men hvor langt man skal gå generelt.

[ToNo]

Jeg synes også dette er en vanskelig sak å takle på riktig måte! Mine to foxterrierjenter er som oftest verdens beste venner. Men plutselig (heldigvis ikke ofte!) kan det skje at de barker smmen. Dette skjedde spesielt etpar ganger sist sommer, da yngstejenta var i "puberteten" og kunne være ganske provoserende mot gamlemor. De var ute i hagen og lekte, bl. annet med ball som jeg kastet til dem. Begge skulle ha samme ballen, og pang! slagsmål!

Jeg brukte stemmen så godt jeg kunne, null respons. Det så ut til å bli ganske heftig, så jeg fikk tak i min sønn og vi kastet begge bikkjene opp i en svær balje med vann som jeg har som badekar til ender og gjess.

Sikkert ikke en riktig måte å reagere på, men hva gjør man i en slik situasjon? Det har heldigvis roet seg betydelig ned med jentene nå, ingen konfrontasjoner på svært lenge. De er som sagt kjempevenner.

Men hvordan takler man en slik situasjon, på riktig måte!

[Carma]

Vet ikke akkurat om jeg vil anbefale "klaps på snuten" som god måte å skille slåssende hunder på..... De hundene jeg har vært borti som virkelig har slåss har ikke hatt kontroll på hva de biter alltid, og når da kjeften går i ett (sikkert forskjell på raser her, men mine gjetere har iallefall ikke bitt en gang og hengt der) så kan dette være en risikosport! Ellers er vel min mening at når det gjelder farlige situasjoner (som feks hunder som slåss og ikke reagerer på stemmebruk) så gjør man det man er nødt til for å ordne opp...

[ToNo]

Ja, det var det jeg også tenkte da jeg sto midt oppi den situasjonen. Hadde ikke tatt sjansen på å stikke fingrene mine inn mellom de tennene!

Så da var kanskje ikke vannbadet så galt likevel. De slapp i allefall taket i hverandre ganske umiddelbart!

[Emilie]

Det er ikke alltid jeg har mulighet til det. Noen ganger bare skjer det. De er veldig uberegnelige i sammen de to, de kan gå fra å ligge i sofaen å kose sammen til å plutselig fly i tryner på hverandre.

De er akkurat som meg og broren min.

Nå skal det sies at den andre hunden er en jævel på å provosere, og at det er en veldig naiv hund som tror verden bare er god, og at det bare er å gå å hente ben, mat o.l ting ut av kjeften på andre hunder. Men det virker som h*n syns det er ekstra staselig å gjøre det med Betty, det er vel kanskje et forsøk på å dominere Betty? I og med de er gjevngamle, men av ulike raser og størrelser...

Da bør du jo i aller høyeste grad følge med på hva de tar seg til når de er sammen da. Og hvis den ene provoserer, så er heller ikke dette noe du bør tillate.

[Huldra]

For å si det sånn, så er jeg ganske fysisk med hundene mine, jeg. Jeg kan ta tak i hundene min og gjøre hva jeg vil med de når som helst (vel, bortsett fra at det ikke er lurt å gjøre det i en presset situasjon). Jeg stopper de ved å holde foten foran der de har tenkt å gå, jeg tar tak i halen til Aynï og løfter bakparten sånn at jeg kan surre opp båndet som har viklet seg rundt føttene hennes, jeg kan holde Tulla i øret og leie henne i nakkeskinnet. Jeg kan snu de opp ned og ta heimlich på de, løfte de og bære de over nakken. Hundene mine er trygge på meg, og de godtar at jeg oppfører meg sånn med de, fordi de vet at jeg ikke mener de "noe vondt" med å gjøre det, og når jeg gjør sånn er det bare å finne seg i det. Dette er ikke noe jeg trener på, jeg bare gjør det.

Når det gjelder en slåsskamp så er jeg i alle fall fysisk. Jeg griper inn med en gang, jeg er ikke redd for å bli bitt, jeg bare "stuper" inn i det, tar tak der jeg får tak, og drar unna. Uansett hvilken hund det er, hvem som startet, og hvor lenge det har holdt på. Jeg ser de aller aller fleste tendensene til slåsskamp, så det er veldig sjelden jeg trenger å være fysisk. Hvis jeg ser at det holder på å bygge seg opp, avleder jeg med stemmen og kroppen min; virker munter og går motsatt vei. Noen hunder går det også an å snakke til, og da forteller jeg de ganske enkelt at de skal slutte å være så teite. "Åja, riktig ja" virker det som om de sier, haha! Og så slutter de å yppe. Når jeg skal stanse en slåsskamp tar jeg tak i midja eller halen, alt ettersom om det er en stor eller liten hund, og hvor enkelt det er å få tak i. Selv om jeg klikkertrener til vanlig, så betyr jo ikke det at jeg aldri får lov å håndtere hunder, eller å ta i de, eller å bruke makt dersom situasjonen tilsier det. Jeg fatter ikke hvor folk får denne oppfatningen fra?? For jeg antar det er noe sånt det bunner ut i, eller? Man skal liksom være så snill med hundene, klikkertrene hipp-hurra, og hvis de slåss skal man liksom ikke ta i de engang? Klikkertrening er IKKE snilt, det er manipulasjon på høyt nivå, og de som gjør det for å være "snille" har slett ikke skjønt hva som foregår! Dessuten håper jeg ALDRI noen kommer til et punkt i treningen som innebære slåsskamp. For det er nemlig ikke trening det; da har det enten gått aaalt for langt (eier kan rett og slett ikke å trene to hunder til å være sammen), eller så holder man på å lære hunden å slåss (og det er jo ikke så ålreit det heller). Når to hunder slåss er det med andre ord ikke en "treningssituasjon", det er ikke tiden for å lære hunden "noe nytt". Man går fysisk inn og stopper det, fordi slåssing er IKKE lov. Uansett poker altså. Og sånn er det fordi JEG bestemmer det.

Hvis du har et så stort problem med de to sammen, så ville jeg ganske enkelt ikke hatt de sammen i det hele tatt. I alle fall ikke på en stund. De går tydeligvis ikke så godt overens.

Edit: De aller fleste hunder har rimelig god biteheming, og selv om de slåss er det ikke sikkert de biter spesielt hardt. Enn alle de gangene hunder har slåss, og ikke fått en skramme etterpå! Det er en grunn til det, og det er fordi de har bitehemming, og hadde de villet virkelig ta rotta på den andre hunden, så hadde det blitt et himla blodbad av en liten slåsskamp. Den munnen er skapt for å drepe og partere, og det er da verldig merkelig om de ikke klarer å lage en liten skramme eller rift engang, når de slåss. Jeg har selv blitt "bitt" av Tulla en gang hun "slåss", dvs sa kraftig fra til en nysgjerrig hund (hadde hunden svart, hadde de slåss, for å si det sånn). Jeg kjente knapt at jeg ble "bitt", og jeg fikk ikke en skramme. Hele hånden min var inni munnen hennes, jeg kjente tennene, men hun var knapt borti (hadde hun vært like forsiktig når vi leker så skulle jeg ikke klagd!). Hadde hun derimot villet drepe den andre hunden, kan du banne på at jeg hadde kjent det.. :closedeyes:

[ipadda]

Jeg har blitt flinkere til å se tegnene før de bryter sammen, og får stoppet det før det når så langt. Men jeg merker at Betty har mye mindre lynte med denne hunden en de andre, fordi denne hunden er ille provoserende, rett å slett.

Hun er skikkelig drittfrekk, og bryr seg INGENTING om tilrettesetting, hun BLÅSER i hva vi sier.... det går max en time, så er det på det igjen. Hun er så frekk at hun kan finne på å stå oppå bordet, jeg sier hun skal gå ned å hun bare SER på meg, og hopper ikke ned før jeg er ca 1 cm fra å løfte henne ned. Hun er dum.... rett å slett, å ille provoserende! Det går ikke ann å tilrettesette henne, helt seriøst!

Hun er som sagt en jævel på å provosere, hun tar ikke fem flate øre for å snappe noe ut av kjeften på andre hunder, for å snappe de i halen, eller for å gjøre noe annet provoserende.

[helge]

Alternativet er jo å fjerne ting som hundene kan sloss om. Jeg har ihvertfall aldri hatt nå problem med å lese signalene den ene hunden min gir når hun er misfornøyd med at den andre hunden tar beinet hennes. Stiv kropp, intenst blikk og da visste jeg at det kom til å smelle ganske kjapt. Og konsekvensen av dette er at det aldri ligger bein eller andre ting på gulvet og vips, problem solved.

[ipadda]

Alternativet er jo å fjerne ting som hundene kan sloss om. Jeg har ihvertfall aldri hatt nå problem med å lese signalene den ene hunden min gir når hun er misfornøyd med at den andre hunden tar beinet hennes. Stiv kropp, intenst blikk og da visste jeg at det kom til å smelle ganske kjapt. Og konsekvensen av dette er at det aldri ligger bein eller andre ting på gulvet og vips, problem solved.

Jeg har løst det på skikkelig fy fy metode ifølge dette forumet. Bikkja som ikke klarer å holde seg til sitt ben, får benet sitt i BUR og må vente til de andre har spist opp, ikke viser interesse mer.... hennes egen feil!

Oh, Jeg er ond... *fnis*

[Carma]

For å si det sånn, så er jeg ganske fysisk med hundene mine, jeg. Jeg kan ta tak i hundene min og gjøre hva jeg vil med de når som helst (vel, bortsett fra at det ikke er lurt å gjøre det i en presset situasjon).

Ja, det tror jeg også at er viktig! Hunder skal være vant til å bli håndtert på alle mulige måter, viktig til den dagen de har satt noe fast innerst i munnen, har sår som må renses etc etc etc. Og jeg tror faktisk at dette også kan forhindre at eier (eller andre mennesker, veterinær feks) blir bitt når hunden blir presset og stresset... Har jo hørt folk har spurt om når de skal begynne å kikke i munnen på hunden, om de i det hele tatt skal gjøre det og hvorvidt det er feil å ta ting ut av kjeften på hunden....

Når det gjelder en slåsskamp så er jeg i alle fall fysisk. Jeg griper inn med en gang, jeg er ikke redd for å bli bitt, jeg bare "stuper" inn i det, tar tak der jeg får tak, og drar unna.

Selvfølgelig gjør man det! Og man er IKKE snill og blid i stemmen og mild i behandlingen. Målet er å få hundene til å slutte å slåss, og anything goes... Innen rimelighetens grense selvfølgelig...

De aller fleste hunder har rimelig god biteheming, og selv om de slåss er det ikke sikkert de biter spesielt hardt. Enn alle de gangene hunder har slåss, og ikke fått en skramme etterpå!

Jeg har skilt hunder som VIRKELIG har slåss også, som neppe ønsket å drepe den andre, men som hadde blokkert. Og ut av dette har jeg blitt bitt noen ganger. Fått et par blåmerker og en gang fikk jeg en finger innimellom en hundekjeve som klappet igjen. Det tok et par millisekunder før hunden oppfattet at dette ikke var en annen hund og slapp. Litt skadet meg, men VELDIG fortørnet hund! Men selv da, med hunder som blokkerte og hadde "mord i blikket" så hadde de nesten ikke en skramme (bittesmå sår i nakken på begge) og jeg VET at jeg hadde vært veldig skadet om de virkelig hadde ment å ta hverandre!

...men skille to store hunder alene er faktisk ingen lett oppgave... Håper jeg slipper å prøve igjen noengang!

[ingar]

Hvor langt bør det gå med en hund, før du griper inn fysisk?

Når er det ok å gripe inn fysisk?

La oss ta et eksempel...

Jeg har en hund som har satt sitt hat på en annen hund, ved hver anledning hun har, så fillerister hun denne hunden. Hvor langt bør jeg da la det gå før jeg griper inn fysisk? Når er det OK å ta hunden i nakken o.l ??

Eller er det aldri greit??

Jeg vet det er endel delte meninger om dette.... la oss diskutere!

Helst bør dette forbygges. Ellers bør det stoppes så raskt som mulig og da som brannslokking. Selv om du straffer hunden for å utagere, så foregår det ingen læring. Du legger bare lokk på atferden og undertrykker den sammtidig som du selv bruker samme strategi. Det er ganske forvirrende signaleffekt det ja. Lag heller et treningsopplegg med å motbetinge utageringen. Da endrer du "triggeren" Husk at hundeatferd ikke lar seg avlæres, bare betinges...

[ida]

Helst bør dette forbygges. Ellers bør det stoppes så raskt som mulig og da som brannslokking. Selv om du straffer hunden for å utagere, så foregår det ingen læring. Du legger bare lokk på atferden og undertrykker den sammtidig som du selv bruker samme strategi. Det er ganske forvirrende signaleffekt det ja. Lag heller et treningsopplegg med å motbetinge utageringen. Da endrer du "triggeren" Husk at hundeatferd ikke lar seg avlæres, bare betinges...

Her hadde det gjort seg med noen eksempler, kanskje.

[Guest Jonna]

Hvor langt bør det gå med en hund, før du griper inn fysisk?

Når er det ok å gripe inn fysisk?

La oss ta et eksempel...

Jeg har en hund som har satt sitt hat på en annen hund, ved hver anledning hun har, så fillerister hun denne hunden. Hvor langt bør jeg da la det gå før jeg griper inn fysisk? Når er det OK å ta hunden i nakken o.l ??

Eller er det aldri greit??

Jeg vet det er endel delte meninger om dette.... la oss diskutere!

Personlig så griper jeg inn fysisk før det går så langt du beskriver. Om jeg har mulighet så bryter jeg inn med en gang det kommer noen signaler på at det bygger seg opp i den rettningen.

Dem hundene jeg har nå har aldri sloss, dem holder det med ett kraftig "HEI" så avbryter dem det meste. Men jeg har tidligerer ført sammen to Schäferhund brødre på 3år. Hos dem korrigerte vi en hver form for kontakt, også blikk kontakt i starten (bare at dem snudde seg for å titte på den andre).

Men å faktisk gå inn å korrigere kontakt krever to personer med god kontroll på hunden og at du er tilstede hele tiden dem første 3-6mnd og at dem aldri har dem sammen uten mulighet å følge med.

Du må også ha kontroll på hvor kraftig du skal gå inn, når du korrigerer en hund i en slik situasjon så krever det en balanse. Om du trykker for hardt så kan hunden gå å forsvar og ender heller med å ta det som overslagshandling på den hunden du faktisk skal ha den til å ikke ha en konflikt med.

Generellt så er det mye vanskeliger å korrigere hunden korrekt, både i denne og andre siutasjoner. Så jeg personlig vil nok ikke begi meg ut på nye slike 4 mnd før man kan senke skuldrene til en viss grad. Du er konstant på tåhev mer eller mindre.

Men generellt så bryter jeg inn med alle hunder bare jeg ser en liten anntydning til negativ oppbygging. Men ca 99% av gangene er du faktisk ikke nær nok situasjonen til å bryte inn fysisk innen det har kommet for langt, så da lønner det seg å ha en "avbryt nå" ord... Hos meg er det "Hei" av alle ting

Men generellt vil det aldri skje noen læring om konflikten alt er ordentlig i gang, da er det egentlig bare til å få hundene fra hverandre og ikke noe annet å gjøre egentlig. Du kan være så sint du bare vil, men hunden vil ikke oppfatte annet en det fokus den alt har...

[BDD Girl]

Hvorfor lar du disse hundene være sammen i det hele tatt dersom du ikke takler å se og avverge mobbing og slik fra den ene hunden? Hva gjør hundens eier? Denne burde jo korrigere sin hund og ikke tillate slik adferd i det hele tatt. Og hvorfor du lar dem gå sammen lurer jeg på, for det er en kjent sak at en hund som stadig blir irritert vil få kortere og kortere lunte, ikke bare ovenfor den som mobber og irriterer med også ovenfor andre.

[ingar]

Her hadde det gjort seg med noen eksempler, kanskje.

Klassisk betinget atferd som utagering skjer fordi det er en trigger (f. eks. den andre hunden) tilstede. Man kan ikke avlære slik atferd, men man kan endre den. Da bruker man den eksisterende trigger og erstatter utagering med en annen klassisk betiget atferd. Vi trener på dette hele tiden med utrolig god effekt. En annen veldig tilgjenglig klassisk betinget atferd er tigging. Så den egner seg utmerket til å erstatte utageringen med. Stopp på en god avstand fra den andre hunden men så nær at den oppdages uten at utageringen starter. Da kjører man på med belønning med godbiter, de aller beste. Jobb på den avstanden en periode og gå nærmere etter hvert. Den andre hunden vil da bli en "trigger" for å utløse tiggeatferd i stedet for utagering. Mye kjekkere å hanskes med det..og etterhvert vil den nye atferden bli en muskelminneatferd eller en flyt atferd som noen sier. Når andre hunder er i nærheten, så får du intens oppmerksomhet fra din hund.