Gå til innhold
Hundesonen.no

3mnd Baby Drept av JRT & SBT


Protector

Recommended Posts

Jeg så den artikkelen, men:

- Selv om den eksakte dødsårsaken ikke er avklart, så regner vi med at familiens hunder har forårsaket skadene. Vi ønsker å påpeke at hunder aldri bør oppholde seg alene sammen med barn, sier politiinspektør Jim Baker i Gwent-politiet.

Det er jo fortsatt ikke avklart helt sikkert at hundene har drept babyen, ei heller hvilken av hundene, eller om det er begge.

Er likevel helt enig i at små barn og hunder er en dårlig kombinasjon alene.

Edit: Og, forferdelig at en baby dør uansett dødsårsak! Og spesielt når/hvis det kunne vært unngått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så den artikkelen, men:

Det er jo fortsatt ikke avklart helt sikkert at hundene har drept babyen, ei heller hvilken av hundene, eller om det er begge.

Er likevel helt enig i at små barn og hunder er en dårlig kombinasjon alene.

Det er vel relativt åpenbart at det er hundene som har gjort dette? Store skader og masse blod? Utrolig trist uansett, føler veldig med alle involverte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel relativt åpenbart at det er hundene som har gjort dette? Store skader og masse blod? Utrolig trist uansett, føler veldig med alle involverte.

Ja, det virker sånn. Hundene, eller hunden. Men fortsatt vet man det ikke sikkert før man har fått en reell uttalelse ang dødsårsak. Synes det er synd å skylde på begge hundene, hvis det bare var en, f.eks.

Man ja, utrolig, utrolig trist. Kjenner noen som nettopp mistet en 3mnd gammel gutt i krybbedød, det er forferdelig uansett hva dødsårsaken er. :blink:

Barnepikehunden ja.

Bullshit, er ikke noe mer barnepike enn andre raser.

Det der synes jeg er en dårlig uttalelse når man ennå ikke vet om det var begge hundene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det virker sånn. Hundene, eller hunden. Men fortsatt vet man det ikke sikkert før man har fått en reell uttalelse ang dødsårsak. Synes det er synd å skylde på begge hundene, hvis det bare var en, f.eks.

Men hvordan skal man få vite om det bare var en av dem da? Jeg tviler på at de kommer til å ta tannavtrykk av begge to og forsøke å matche opp, og hadde de hatt video-opptak så hadde de sett dem allerede.

Fryktelig trist og leit uansett. Det må virkelig være noe av det verste som kan skje en familie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forferdelig.Klarte ikke lese den artikkelen høyt for selskapet engang.Det var hardt stoff!

Jeg gidder ikke spekulere i om det var en eller begge.Jeg regner med begge var med på det,sånn som det pleier å være i angrep.

Det jeg derimot lurer på er hvordan hundene har hatt tilgang til barnet alene,og hvorfor de har klart og skade barnet så mye og lenge at de har drept det.Hvor har bestemor vært hen ved første skrik??????

Jeg synes det er horribelt,rett og slett.Stakkars barn,og stakkars foreldre som får en slik beskjed!

Kjenner det river i meg på vegne av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det virker sånn. Hundene, eller hunden. Men fortsatt vet man det ikke sikkert før man har fått en reell uttalelse ang dødsårsak. Synes det er synd å skylde på begge hundene, hvis det bare var en, f.eks.

Man ja, utrolig, utrolig trist. Kjenner noen som nettopp mistet en 3mnd gammel gutt i krybbedød, det er forferdelig uansett hva dødsårsaken er. :D

Det der synes jeg er en dårlig uttalelse når man ennå ikke vet om det var begge hundene..

Tja, jeg går iallefall ut ifra at begge hundene var med på det, det er også det som står i den engelske artikkelen... uansett synes jeg det å kalle en rase nanny dog er en uting, det skaper falsk trygghet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig - for de som har hjerte til å lese mer inngående om saken; artikkel fra britisk avis her.

Jeg synes den artikkelen var mer .. seriøs?.. enn hva vi ofte ser her på "berget". Den hadde jo et normalt bilde av en staff (ikke en i krigs-armor), og hundene ble omtalt nokså nøytralt vil jeg si. Husker det var en artikkel i en norsk nettavis, hvor rottweiler ble omtalt som "kamphund", og det er vel en smule på kanten, syns jeg.

Leser man helt nederst i artikkelen du linket til, ser man at av tre andre angrep/drap på barn gjort av hunder, er det involvert en ulovlig pitbull (og den er jo ulovlig), og tre rottweilere. Vi har jo også sett flere andre angrep av rottweilere i det siste (husker det om den gamle mannen som fikk et illebefinnende, hvor rottweileren hans gikk til angrep på han mens han lå nede). Spørs om ikke rottweiler blir "neste rase" som omfattes av strengere lovgivning..? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg har en 3 mnd gammel baby selv, er dette slikt jeg ikke klarer å lese. Huff. Selvom våre er sååå forsiktige '6 kjærlige, og verdens herligste med mini-yodel, får de ikke lov til å være alene med han.

(Han er ikke uten mennesker i det hele tatt foreløpig, selvsagt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med barn i den alderen er at hunder oppfatter dem som spratlende og veiftene skapninger,som ikke har noe spesielt språk de kan tyde.De kan lett skje at en hund stapper trynet opp til en baby i den alderen,hvor barnet blir i ekstase og begynner å hvine og spratle,hvilket kan føre til at hunden svarer med angrep i værste tilfelle.

Er faktisk et par ganger jeg har sett hunder som reagerer på den måten.IKKE ved angrep,men ved å få et snurt og litt stivere utrykk og en stiv holdning.En sånn "hva gjorde du nå lille skapning"holdning.Med et lite rykk nærmere babyen.

Det skremmende er at de tilfeller jeg har sett har ikke foreldrene selv lagt merke til språket..og fornektet at det kan være noe i det.

Så det vara altså 2 ulike hunder i 2 ulike settinger.Det var litt rart å se at begge presset snuten sin bestemt inn mot magen på babyen,og la halsen/brystet på en slik måte at babyens bein ble tvunget i ro.

Vet ikke hva dette er for noe,men det ser ut som en dominant handling for å få babyen til å slutte å sprelle.

En slags advarsel kanskje?

Ser jo ofte hunder som skal dominere presser på den måten..

Er ikke godt å vite hva hunder tenker,men man kan hvertfall tenke seg litt..men de dreper garantert ikke for å være onde.Det er nok noe som trigger dem..sånn at villdyret våkner.

Så barn i den der hyle sprelle,gurgle alderen er bare farlige å ha rundt hunder,dersom man ikke ser til at hundene holder seg rolige ovenfor babyen,og at babyen ikke sparker en fot i hundens ansikte av ekstase.

Nå må jeg lese artikkelen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva i alle dager mener du med drapsmaskin?? Det er et ord jeg alltid blir sint av å høre... spesielt ifra hundefolk...

Om du hadde sett en trent terrier jakte, så hadde du sikkert skjønt hva jeg mente...

Har sett både jack russel, og tysk jaktterrier i aksjon, og må si jeg ble litt skremt over at såpass små hunder kan være så rå......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt forferdelig å lese slikt, stakkars, stakkars alle som er innvolvert i dette...

En JRT brukt til jakt, er jo i utgangspunktet en liten drapsamaskin, så å overlate en baby alene sammen med en slik, og en annen terrier, er jo helt sinnsykt.

Det stod vel ikke at denne hunden var brukt til jakt, men at rasen hadde sitt opphav der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel relativt åpenbart at det er hundene som har gjort dette? Store skader og masse blod? Utrolig trist uansett, føler veldig med alle involverte.

Vel, jeg tok ikke den forståelsen før jeg leste den engelske artikkelen du linket til hvor de kunne si at obduksjonen kunne tilsi at babyen døde av bittene. Frem til jeg leste det, kunne hundene like godt ha gått til angrep på en allerede død baby.

MEN, når det er sagt- synd at sånt som dette skjer.

En annen ting, vedr. at babyen tydeligvis var svak i utgangspunktet (mtp hjerteoperasjon noen uker tidligere) kan dette påvirke hunders adferdsel (generelt spørsmål- kun en tanke jeg fikk)? Dyr (hund/katt) vil jo ofte vende ryggen/avlive valpeindivider dersom slikt forekommer i dyreverden? Eller vil et dyr kun kunne reagere slikt mot sin egen rase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du hadde sett en trent terrier jakte, så hadde du sikkert skjønt hva jeg mente...

Har sett både jack russel, og tysk jaktterrier i aksjon, og må si jeg ble litt skremt over at såpass små hunder kan være så rå......

jeg har selv hatt jack russel.. dette er ikke en hun du kødder meg for å si det sånn. ville ikke anbefalt rasen til folk med små barn uansett jeg da. av erfaring..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle vet jo det at man ikke går fra eller lar en baby være alene med hunder uansett rase da.. Vanlig folkevett..

Jeg har selv to barn (snart tre) en på 6 år og en på 3 år og en på vei, Jeg lar aldri mine unger være alene med hundene selv om mine hunder er oppvokst med småbarn.. Enkelt og greit..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...