Gå til innhold
Hundesonen.no

Løping i snøen


TrudeM

Recommended Posts

Skrevet

Kan det være for belastende for en 7mndr gammel valp å løpe i dyp snø? Nadia (storpuddel) elsker å løpe og leke i snøen:)

Skrevet
Spørs hvor mye den løper i snøen, men ja det kan være belastende for alle hunder å løpe i høy snø .

Sånn småskremt jeg.Hva med mine to?Elsker å herje i snøen,og jeg har egentlig bare latt dem holde på :blink: passe toskete det kanskje når den ene er en berner som har C på tre bein :yes: ?

Skrevet
Sånn småskremt jeg.Hva med mine to?Elsker å herje i snøen,og jeg har egentlig bare latt dem holde på :blink: passe toskete det kanskje når den ene er en berner som har C på tre bein :yes: ?

Jeg har en tanke om at så lenge de er løse og kan styre det der selv går det bra. De fleste hunder holder jo ikke på med slikt helt alene i det uendelige og gjennom smerter. Så akkurat det der tenker jeg ikke på, så lenge han styrer aktiviteten selv.

Skrevet
Jeg har en tanke om at så lenge de er løse og kan styre det der selv går det bra. De fleste hunder holder jo ikke på med slikt helt alene i det uendelige og gjennom smerter. Så akkurat det der tenker jeg ikke på, så lenge han styrer aktiviteten selv.

Åhh takk.Kjente jeg var litt stressa nå.De bestemmer for det meste sjøl og begge har godt med muskler,det hjelper vel også?Den tjukke har heller aldri haltet eller virket som om han er noe plaget. Ut i snøen etterpå med smil og god samvittighet da :rolleyes:

Skrevet

La dem leke! Det er noe annet med systematisk ag trening, for eksempel. Da blir belastningen ensidig og underlaget er hardt. Fibi ble skikkelig støl i sommer etter at vi hadde trent en altfor lang økt med hopp. Men å hoppe i snøen blir hun deilig og sliten av på en helt annen måte. Til orientering så snakker vi her om en fire år gammel tispe med AA både her og der. Frisk med andre ord.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg skal innrømme at jeg ikke helt skjønner hva som er så ille med å la hunder bevege seg mye i løssnø jeg. Selvfølgelig skal man ikke overdrive det med valper, som all annen fysisk aktivitet, men hva gjør snø så ille å løpe i? Ja, det er selvfølgelig tungt og blir mye hopp og sprett, men hva eksaktlig er det som gjør snøløping til fyfy? Det er tungt å løpe i snø, så hunden bør selvfølgelig ha litt treningsgrunnlag, men det blir jo som at det kan være skadelig for en utrent hund å måtte spurte etter en sykkel lenge selv om det er godt underlag, mens en bedre trent hund ikke vil ha problemer med det. Hva er det som gjør løping i snø skadelig for en hund med godt med muskler, godt oppvarma og som styrer løpinga selv (altså ikke blir pressa lenger enn den er i form til)?

Skrevet
Jeg skal innrømme at jeg ikke helt skjønner hva som er så ille med å la hunder bevege seg mye i løssnø jeg. Selvfølgelig skal man ikke overdrive det med valper, som all annen fysisk aktivitet, men hva gjør snø så ille å løpe i? Ja, det er selvfølgelig tungt og blir mye hopp og sprett, men hva eksaktlig er det som gjør snøløping til fyfy? Det er tungt å løpe i snø, så hunden bør selvfølgelig ha litt treningsgrunnlag, men det blir jo som at det kan være skadelig for en utrent hund å måtte spurte etter en sykkel lenge selv om det er godt underlag, mens en bedre trent hund ikke vil ha problemer med det. Hva er det som gjør løping i snø skadelig for en hund med godt med muskler, godt oppvarma og som styrer løpinga selv (altså ikke blir pressa lenger enn den er i form til)?

Nå var det vel her snakk om en 7 måneder gammel valp. Ingen har sagt at løssnø er ille. Ikke for valper heller, for den del.

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Nå var det vel her snakk om en 7 måneder gammel valp. Ingen har sagt at løssnø er ille. Ikke for valper heller, for den del.

Når f.eks. Renate A skriver at det er belastende for alle hunder, noe det selvfølgelig er, så oppfatter jeg det som at det er belastende for alle hunder på en negativ måte. All fysisk aktivitet er jo belastende, men det er ikke dermed sakt at det er negativt. Ikke at hun skrev det, men det er inntrykket jeg får, og som også er det generelle inntrykket når jeg leser på sånne diskusjonssider. Selv om jeg selvfølgelig er enig i at man ikke skal overdrive. Ihvertfall ikke på en 7 mnd gammel unghund.

Skrevet
Jeg har en tanke om at så lenge de er løse og kan styre det der selv går det bra. De fleste hunder holder jo ikke på med slikt helt alene i det uendelige og gjennom smerter. Så akkurat det der tenker jeg ikke på, så lenge han styrer aktiviteten selv.

Hunder eier ofte ikke begrensinger, selv om det muligens finnes raseforskjeller. Det er slett ikke alle som lar seg stoppe bare fordi det gjør litt vondt. Dessuten kommer ofte smertene etterpå; de blir stive og støle etterpå, og muskel og ledd-vondt kjennes best etterpå, når de er blitt kalde. Merker det godt på meg selv, som har et skadet kne. Det er slett ikke alltid det er vondt når jeg er ute og går, men steike som jeg kan kjenne det etterpå! Er det riktig ille, går det flere dager før det er bra igjen, og de dagene kan jeg slett ikke utfolde meg slik jeg vil. For meg hjelper det å "holde det gående", dvs gå turer jevnlig - helst lange turer daglig (og ikke bare tre dager i uken), og sånn er det helt sikkert for hunder også.

For HD-hunder er det jo spesielt viktig med jevnlig mosjon; det er bedre med en time hver dag enn med fire timer lørdag og søndag. Så nei, jeg ville slett ikke stolt på at hunden begrenset seg selv i ditt tilfelle. Jeg ville styrt det de drev med og når; varm opp, ikke slipp løs en "vill" hund rett fra en kald bil. Bestemt om det er for mye snø og om det derfor blir for tungt, bestemt hvor lenge de får holde på, osv. Er hunden i generelt god form, er det selvsagt bedre enn om den ikke er det. Når man mosjonerer jevnlig, holdes sirkulasjonen i leddet oppe, og det er bra.

Og dere kan komme med livskvalitet foran livskvantitet, men hvilken kvalitet er det om hunden raser i dyp, tung snø i fire timer, for så å gå med smerter i tre dager etterpå? Da er det bedre at eier styrer aktiviteten. :D

Skrevet

Til tross for at det beste er å gjøre ting riktig, så er det ekstremt godt for alle at vi også har det artig! Det er klart vi styrer aktiviteten, men så lenge de herjer litt i dyp snø på egenhånd kan jeg absolutt IKKE se noe problem, om det så er en liten valp eller godt voksen hund. Det grenser til hysteri å stoppe slik lek!

Hvor står det at man lar hundene leke i tung snø i 4 timer forresten?

Skrevet

Enig med Margrete.. Ser ikke problemet med litt herjing i snøen på egenhånd. De fleste hunder stopper/roer ned selv når de blir slitne.

Akkurat nå for tiden er det fælt å ha tispe med løpetid nå som det er snø... Hvis ikke hadde jeg sikkert vært av gårde på hundetreff flere ganger og latt henne herje og leke med andre hunder i snøen.. Er ikke så ofte i disse trakter at det er snø heller. Jeg stopper gjerne slik lek om jeg ser hun er veldig sliten, hvis ikke lar jeg henne styre på..

Nå er hun jo HD/AD fri også.

Skrevet
Sånn småskremt jeg.Hva med mine to?Elsker å herje i snøen,og jeg har egentlig bare latt dem holde på :D passe toskete det kanskje når den ene er en berner som har C på tre bein :D ?

Jeg har en tanke om at så lenge de er løse og kan styre det der selv går det bra. De fleste hunder holder jo ikke på med slikt helt alene i det uendelige og gjennom smerter. Så akkurat det der tenker jeg ikke på, så lenge han styrer aktiviteten selv.

Jeg tenkte vel mer på ditt svar til grok over her, ikke sånn generelt. Og at de styrer ting selv når de er løse, det har jeg ingen tro på! Vis meg gjerne den hunden som gjør det! :rolleyes:

Sånn generelt så er jeg selvsagt enig i at hunder stort sett bør få utfolde seg i snø, men noen hunder bør man ta hensyn til. (Og så var det dette med å leke dyrlege da...)

Skrevet
Når f.eks. Renate A skriver at det er belastende for alle hunder, noe det selvfølgelig er, så oppfatter jeg det som at det er belastende for alle hunder på en negativ måte. All fysisk aktivitet er jo belastende, men det er ikke dermed sakt at det er negativt. Ikke at hun skrev det, men det er inntrykket jeg får, og som også er det generelle inntrykket når jeg leser på sånne diskusjonssider. Selv om jeg selvfølgelig er enig i at man ikke skal overdrive. Ihvertfall ikke på en 7 mnd gammel unghund.

Jeg mente ikke på en negativ måte når vi eierer holder hunden under tilsyn, men hvis de lar hunden herje villbass i høy snø lenge så mener jeg at det ikke alltid er bra for kroppen til hunden, iallefall ikke en valp på 7mnd.

Det er utrolig mange leddbånd, korsbånd, ryggvondter og muskelstrekk ute og går nå som all snøen kommer, en for kjær vridning i høy snø og der sitter skaden.

Jeg lar Chicka få herje i nysnøen, men hun får ikke herje så lenge hun selv vil, det er ofte når de er slitne at vridningene kommer.

Skrevet
Jeg tenkte vel mer på ditt svar til grok over her, ikke sånn generelt. Og at de styrer ting selv når de er løse, det har jeg ingen tro på! Vis meg gjerne den hunden som gjør det! :rolleyes:

Du får komme å hilse på Border Collien fra dundas da :D Han leker OG stopper, og jammen har ikke de andre dyra mine også vært slik, men det kan jo hende jeg har vært heldig, både med mine egne og det jeg har sett av andre og det har blitt noen i løpet av de siste 25 åra på en måte :rolleyes:

Edit: Men ja, har man hunder som ikke stopper OG er dårlige i kroppen, da bør man gå inn å styre selvfølgelig!

Edit2: Jeg har quotet feil... skulle svare ST.

Skrevet
Du får komme å hilse på Border Collien fra dundas da :D Han leker OG stopper, og jammen har ikke de andre dyra mine også vært slik, men det kan jo hende jeg har vært heldig, både med mine egne og det jeg har sett av andre og det har blitt noen i løpet av de siste 25 åra på en måte :rolleyes:

Edit: Men ja, har man hunder som ikke stopper OG er dårlige i kroppen, da bør man gå inn å styre selvfølgelig!

Edit2: Jeg har quotet feil... skulle svare ST.

Og hvordan vet du at han stopper før det blir vondt? For å ta sammenligningen med meg selv igjen: hvis jeg går i sånt terreng (spesielt mye snø, tungt å gå, tunge sko, oppoverbakker uten å "varme opp", +flere faktorer osv), så får jeg raskt vondt i kneet mitt. Hvis jeg ikke stopper da, blir det verre, og ofte holder jeg det gående, og da blir det jo mye verre enn om jeg hadde stoppet. (Sjelden morsomt å snu fra tur når man kun har gått 45 minutt.) Men uansett; når jeg da får vondt pga dette, så har jeg jo belastet kneet mer enn hva det tålte, og det ville jeg ikke visst dersom jeg ikke hadde gjort det - altså; jeg må være flink å ta det rolig i starten, jeg må ikke gå i mye snø, ikke gå der det er veldig tungt osv. Og stopper jeg, ja så er ikke det fordi jeg tenker at "nå kan jeg komme til å få vondt", nei, jeg holder det gående helt til jeg får vondt. Tviler på at hunder er så mye glupere enn meg på det punktet der (ikke at jeg er så himla glup der jeg heller).. Men jeg tror at hunder som evt stopper selv, stopper først når de har fått vondt, og ikke FØR de får det. Og har de herjet/mosjonert så mye at de har fått vondt, så har de jo tross alt allerede dratt det lenger enn kroppen deres tåler, ikke sant? For det skal ikke være vondt å trene, annet enn litt melkesyre i ny og ne. :D

Skrevet
Edit: Men ja, har man hunder som ikke stopper OG er dårlige i kroppen, da bør man gå inn å styre selvfølgelig!

Nå er jeg ikke uenig med deg igrunnen, men jeg mener at det kommer litt an på hvordan "dårlig i kroppen" en hund er. Nå har jeg aldri hatt en hund med kronisk vondt i kroppen, bare forbigående "skader". Og med forbigående skader vil jeg regulere. MEN, hvis en hund har en "høy" HD, så tror jeg at jeg ville latt den styre på. Mener at hunden skal få ha det så supert den vil resten av livet sitt. Blir det kortere så er det uansett mer lykkelig enn hvis en skulle regulert i hytt og gevær.

Men det er altså min mening uten noe som helst erfaring- tenker bare at ved regulering så gagner det meg som får ha h*n lengre, hunden har lite begrep mtp tid etter min mening.

Skrevet
Jeg tenkte vel mer på ditt svar til grok over her, ikke sånn generelt. Og at de styrer ting selv når de er løse, det har jeg ingen tro på! Vis meg gjerne den hunden som gjør det! :rolleyes:

Sånn generelt så er jeg selvsagt enig i at hunder stort sett bør få utfolde seg i snø, men noen hunder bør man ta hensyn til. (Og så var det dette med å leke dyrlege da...)

Hils på Sofus og Ozzy:

post-5108-1234230802_thumb.jpg

post-5108-1234230812_thumb.jpg

De syntes det var forferdelig at matmødre dro dem med i snøen og gud forby at de skulle finne på noe i snøen når den var så kald, vi piper og prøver å skåre sympati istedet vi...  :rolleyes:

Så kan du hilse på Kiro, samme rase dette å, men klin gærn og syntes så høy snø var superkult og måtte bremses ned for å ikke gå helt koko :)

post-5108-1234230821_thumb.jpg

Skrevet

Min Bicho rise elsker snøen. Han blir helt turbo. :)

jeg ser ingen grunn til å stoppe han,, da han gir seg selv, da han begynner å bli sliten.

(så etter en liten hvile pause er det på'an igjen. :)

post-5161-1234233306_thumb.jpg

av og til blir han tilslutt så full i snø at han ikke kan bevege seg før han gir seg.

da må vi inn å smelte vekk snøen, så han kan løpe ut igjen. :)

post-5161-1234233432_thumb.jpg

Skrevet

Huldra; Jeg er ikke udelt uenig med deg. Vi er faktisk enige (vi er stort sett det :)). For du sier dette:

Sånn generelt så er jeg selvsagt enig i at hunder stort sett bør få utfolde seg i snø, men noen hunder bør man ta hensyn til.

Og det er dette jeg prøver å si med veldig mange ord. Syke hunder og små valper bør begrenses!

Hvordan jeg begrenser Z'n. Jeg begrenser han ikke i det hele tatt, men han gir seg selv etter 3-4 minutter. Kanskje han har dritvondt uvist av hvilken grunn... Faro på lik linje, han hadde virkelig vondt, så han lekte mullvarp, la seg ned i snøen og koste seg. Det jeg bekymret meg ang han var at han ble kald. Quando var bajas, men han også ga seg etter noen minutter uten styring. Polarhundene som jeg hadde som ungdom/voksen lekte også mye i snøen, men stoppet selv. Kanskje det har noe med å gjøre at jeg ikke står stille? For det gidder jeg altså ikke, jeg fortsetter turen så får de styre selv. Jeg har tenkt på dette serru, jeg er litt dårlig på å gi meg sånn helt uten videre og da tenker jeg litt. Men jeg er fortsatt enig med meg selv (og deg), friske og sunne hunder bør få utfolde seg i snøen.

Vala: Dønn enig med deg! Jeg vil heller gi en rimadyl for mye, og se at dyret har det morsomt enn å måtte styre en hund til ett kjedlig liv bare for å holde den i live ett par år bare for min egen skyld. Derfor fikk Faro holde på i snøen om det ikke var for kaldt for han.

Skrevet

Tilogmed Bridie gir seg fort om vi er ute i dyp snø for å leke. Så sant jeg ikke kaster ting til henne. DA kan hu holde det gåënde til hu ligger flat. Men uten oppmuntring fra min side er det ikke mange byksene i dyp snø før hu blir sliten og dilter i mine fotspor :)

Men hu begrenser seg selv fint i det meste av lek, så lenge jeg (eller andre mennesker) ikke oppmuntrer til mer bevegelse ved å kaste ting.

Skrevet
Hils på Sofus og Ozzy:

*klippe bilder*

De syntes det var forferdelig at matmødre dro dem med i snøen og gud forby at de skulle finne på noe i snøen når den var så kald, vi piper og prøver å skåre sympati istedet vi... :rolleyes:

*klippe*

Hvilke type vondter/skader/sykdommer har de?

Huldra; Jeg er ikke udelt uenig med deg. Vi er faktisk enige (vi er stort sett det :) ). For du sier dette:

Og det er dette jeg prøver å si med veldig mange ord. Syke hunder og små valper bør begrenses!

Hvordan jeg begrenser Z'n. Jeg begrenser han ikke i det hele tatt, men han gir seg selv etter 3-4 minutter. Kanskje han har dritvondt uvist av hvilken grunn... Faro på lik linje, han hadde virkelig vondt, så han lekte mullvarp, la seg ned i snøen og koste seg. Det jeg bekymret meg ang han var at han ble kald. Quando var bajas, men han også ga seg etter noen minutter uten styring. Polarhundene som jeg hadde som ungdom/voksen lekte også mye i snøen, men stoppet selv. Kanskje det har noe med å gjøre at jeg ikke står stille? For det gidder jeg altså ikke, jeg fortsetter turen så får de styre selv. Jeg har tenkt på dette serru, jeg er litt dårlig på å gi meg sånn helt uten videre og da tenker jeg litt. Men jeg er fortsatt enig med meg selv (og deg), friske og sunne hunder bør få utfolde seg i snøen.

Vala: Dønn enig med deg! Jeg vil heller gi en rimadyl for mye, og se at dyret har det morsomt enn å måtte styre en hund til ett kjedlig liv bare for å holde den i live ett par år bare for min egen skyld. Derfor fikk Faro holde på i snøen om det ikke var for kaldt for han.

Mine hunder er heller ikke sånn som går totalt bananas hele tiden mens vi er ute; slett ikke! Men jeg ville vært veldig skeptisk til å la de få frie tøyler hvis de hadde hatt HD (eller andre sykdommer), eller en skade. Jeg ville ikke stolt på at de gav seg med herjingen FØR det hadde blitt for vondt.

Skrevet
Mine hunder er heller ikke sånn som går totalt bananas hele tiden mens vi er ute; slett ikke! Men jeg ville vært veldig skeptisk til å la de få frie tøyler hvis de hadde hatt HD (eller andre sykdommer), eller en skade. Jeg ville ikke stolt på at de gav seg med herjingen FØR det hadde blitt for vondt.

Og DET er jeg enig i! Derfor gir jeg rimadyl til kronisk syke hunder for at de skal ha det koselig den tiden de lever :) Men det er jo en annen diskusjon *flir*

Skrevet
Og DET er jeg enig i! Derfor gir jeg rimadyl til kronisk syke hunder for at de skal ha det koselig den tiden de lever :) Men det er jo en annen diskusjon *flir*

Ja, det er en annen diskusjon, men jeg er enig i det. :) For meg er det stor forskjell på om lidelsen er kronisk eller ikke, og hva fremtidsutsiktene er for hunden. Er det derimot en skade som skal leges, så ville jeg ikke gitt SÅ mye smertestillende som hvis lidelsen var kronisk. Men nei, det er en annen diskusjon! :)

Mulig jeg har misforstått her, men jeg trodde vi snakket om hunder som hadde skader/sykdommer, og ikke normale, friske hunder. Det startet jeg vel å tro fordi jeg quotet ditt svar til grok som lurte på noe ang en HD-hund, og at diskusjonen fortsatte derfra. Men hvis "alle andre" har snakket om friske hunder, så skjønner jeg at mine innlegg lett kan misforstås. :rolleyes: Jeg mener selvsagt at friske hunder skal få leke i snøen! Jeg er så heldig å ha to stk sådanne, og de får gjøre som de vil; de begrenser seg selv - når de blir slitne så dabber løpingen av. Og ser jeg at minstejenta blir for sliten (det kan lett skje med mye snø og liten hund), så løfter jeg henne opp, selv om det kanskje ikke er så gøy for henne det heller. Forskjellen for meg er at jeg ikke hadde tatt de med på sånne turer dersom de hadde problemer som kunne bli verre av masse snø-herjing. Men hadde jeg gjort det, ville jeg ikke stolt på at de hadde klart å begrense herjinga sånn at de ikke ble for hardt belastet av det.

Skrevet
Hvilke type vondter/skader/sykdommer har de?

Mine hunder er heller ikke sånn som går totalt bananas hele tiden mens vi er ute; slett ikke! Men jeg ville vært veldig skeptisk til å la de få frie tøyler hvis de hadde hatt HD (eller andre sykdommer), eller en skade. Jeg ville ikke stolt på at de gav seg med herjingen FØR det hadde blitt for vondt.

*Kiro har PL grad 2 på 2 bein og er ca. 1,5 år.

*Ozzy er en valp på 8 mnd. (var ikke det utgangspm da? 7mnd valp i løssnø?)

*Sofus er 100% rask og runder 2 år 03.03.09.

Der har du en valp, frisk hund og syk hund.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...