Gå til innhold
Hundesonen.no

Steinerskoler(bhg)/Montessoriskoler?


Aya

Recommended Posts

*hviske* jeg har det stående i krydderhyllen min jeg.... *flire* Vi er definitivt "skada" ;)

Signeres... :icon_confused: Det går igrunnen en del i Helios her i huset. Særlig i typ Weleda og krydder/te. Er litt sånn øko-tulling :) ..så skada? Ja, absolutt! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Jeg har selv aldri gått på verken steiner eller montessori skole, men begge mine halvsøstre går på montessori skole. Begge synes de det er helt topp, og når jeg har vært med dem og sett hvordan undervisningen der foregår har jeg kun opplevd det som positivt.

Og nå begynner jeg selv å jobbe på en montessori skole, noe jeg virkelig gleder meg og ser frem til. :icon_confused:

Ser at det er mange som har skrevet om steinerskolene, men her er også litt om montessoriskolene:

Elevene ved Montessoriskoler lærer det samme som elever ved andre skoler. Norsk Montessoriforbund har utviklet en læreplan basert på Kunnskapsløftet. Forskjellen på Montessoriskole og andre skoler i området er HVORDAN barna lærer, ikke HVA de lærer.

Selv om elevene har stor frihet til å styre sin egen læring, følges de tett opp av lærerne. Alle øvelser eleven gjennomgår registreres og kunnskapsnivået testes jevnlig gjennom skoleåret.

Montessorigrupper og klasser er aldersblandet. Barna arbeider ut fra sine individuelle behov og interesser, som ofte er uavhengig av alder. Derfor er det viktig at elevene har både yngre og eldre elever å samarbeide med. De eldre hjelper de yngre, dermed reduseres konkurransetenking og kunnskap får bedre grobunn. Barn har behov for forbilder, og de eldre barna vokser også på å få vise de yngre hva de kan.

Forskjeller mellom offentlige skoler og montessoriskoler:

Den vanlige skolen: Arbeidsøkter på 1 – 2 skoletimer, felles pauser. Skolen begrunner dette med at elevene ikke klarer å konsentrere seg for lenger tid ad gangen, - de trenger pauser, og læreren vet best når eleven har behov for pause.

Montessoriskolen: En lang arbeidsøkt på 3 klokketimer, mulighet for å spise frukt i løpet av denne perioden. Eleven tar pause eller skifter arbeidsoppgaver når han/hun føler behov for det. Skolen begrunner dette med at elevene trenger så lang tid for å kunne utvikle og opparbeide konsentrasjonen. De skal så få holde på så lenge de ønsker med en oppgave. Eleven vet best selv når han/hun har behov for pause.

Den vanlige skolen: Eleven må holde seg på klasserommet i timen.

Montessoriskolen: Eleven har frihet til å forlate arbeidsplassen og rommet når arbeidsoppgavene krever det.

Den vanlige skolen: Eleven har egen pult.

Montessoriskolen: Eleven velger arbeidsplass i forhold til hva han/hun velger å holde på med.

Den vanlige skolen: Klasserommet har lite undervisningsmateriell stående framme, læreren tar fram det de skal bruke for hver time.

Montessoriskolen: Det står mye undervisningsmateriell i klasserommet som er disponibelt for eleven hele tida. Eleven skal hele tida kunne gjøre valg.

Den vanlige skolen: Skolen har klassesett av undervisningsmateriell: Alle i klassen gjør det samme samtidig.

Montessoriskolen: Skolen har et sett av hvert materiell. Elevene må vente på tur. Dette er imidlertid sjelden et problem fordi alle elevene har ulike behov og vil jobbe med ulike oppgaver og emner på amme tid.

Den vanlige skolen: Læreplanen sier hvilke trinn fagstoff bør presenteres på. Lærebøkene er bygget opp etter dette.

Montessoriskolen: Fagstoff presentert i læreplanen under ulike trinn blir presentert på lavere alderstrinn.

Barna er intellektuelt modent for mer når det blir presentert på en konkret måte.

Den vanlige skolen: Leseopplæringen starter for alvor i 2.klasse

Montessoriskolen: Leseopplæringen starter i førskolen der det finnes montessoribarnehage, i 1.klasse der barna begynner direkte i en montessoriskole.

Den vanlige skolen: Læreren avbryter elevene i arbeidet, - for å gi elevene pauser eller for å gi instrukser eller beskjeder.

Montessoriskolen: Læreren lar eleven arbeide uten å forstyrre og bryter bare inn dersom hun/han ser at eleven har mistet konsentrasjonen, forstyrrer andre eller er ferdig med oppgaven. Beskjeder utenom samlingstid går med lav stemme til hver enkelt elev.

Den vanlige skolen: Lekser

Montessoriskolen: Lite eller ingen lekser. Skolen begrunner dette med at foreldre skal få lov til å være foreldre og slippe å tenke på opplæring. Skolen har som regel også flere timer tilstedeværelse for eleven.

Den vanlige skolen: Lærere gir gjerne irettesettelser og belønninger uoppfordret i form av skjenn, ”Nå har ikke klassen arbeidet godt nok”, og ros, ”dette har der klart fint”, når de synes klassen fortjener det.

Montessoriskolen: Skolen sier at ros gjør en avhengig av andres meninger. Man kan gi respons når man blir bedt om det. Gleden over å lære, - over å få arbeide med noe man er nysgjerrig på og har lyst til er belønning i seg selv. Skolen har en positiv holdning til feil; man må gjøre noen feil for å lære og trenger sannsynligvis mer veiledning enn skjenn for å kunne forbedre seg. Å gjøre feil er en del av utviklingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei tilbake Steinerbarn! :ahappy:

Gikk forresten 1 mnd på Steinerskolen på Nøtterøy (for leeenge siden-97 eller noe sånt!) Litt sånn utvekslingsgreier. Bodde på Vidaråsen (Andebu) mens jeg gikk på skolen der! Hadde Kelvin som lærer. Kanskje litt vel lenge siden til at du vet hvem det er, eller er han lærer der ennå?

Å joda, jeg kjenner Kelvin vettu. Han holder stand! Han har akkurat giftet seg medn en, ehm, 27 år gammel dame fra Afrika et eller annet sted. Hehe. Du vet veld antakelig hvem Astrid Bjønnes er også?

Åjaa Line, jeg bruker fortsatt urtesalt på maten jeg :ahappy:

Jeg er helt enig i det du skriver om årsoppgaven, det er en utrolig positiv erfaring, selv om det selvsagt også blir litt stress innimellom der, men slik er det jo med alle oppgaver... og jeg som er skippertaksmenneske hadde det vel litt travelt på slutten.

Urtesalt er virkelig godt!

*hviske* jeg har det stående i krydderhyllen min jeg.... *flire* Vi er definitivt "skada" :ahappy:

Vi er absolutt skada for livet! Ingenting kan skille meg fra mitt urtesalt! :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er selv et Steinerbarn, har värt det siden barnehagen, og jeg kan bare si:

Jeg er UFATTELIG glad for at jeg som barn ble plassert pä denne skolen! Jeg er utrolig, utrolig fornöyd, en kjempefin barneskole, en morsom ungdomskole, og en veldig lärerik videregäende oppläring!

Vi koser oss vi, Line? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv aldri gått på verken steiner eller montessori skole, men begge mine halvsøstre går på montessori skole. Begge synes de det er helt topp, og når jeg har vært med dem og sett hvordan undervisningen der foregår har jeg kun opplevd det som positivt.

Og nå begynner jeg selv å jobbe på en montessori skole, noe jeg virkelig gleder meg og ser frem til. :whistle:

Ser at det er mange som har skrevet om steinerskolene, men her er også litt om montessoriskolene:

Elevene ved Montessoriskoler lærer det samme som elever ved andre skoler. Norsk Montessoriforbund har utviklet en læreplan basert på Kunnskapsløftet. Forskjellen på Montessoriskole og andre skoler i området er HVORDAN barna lærer, ikke HVA de lærer.

Selv om elevene har stor frihet til å styre sin egen læring, følges de tett opp av lærerne. Alle øvelser eleven gjennomgår registreres og kunnskapsnivået testes jevnlig gjennom skoleåret.

Montessorigrupper og klasser er aldersblandet. Barna arbeider ut fra sine individuelle behov og interesser, som ofte er uavhengig av alder. Derfor er det viktig at elevene har både yngre og eldre elever å samarbeide med. De eldre hjelper de yngre, dermed reduseres konkurransetenking og kunnskap får bedre grobunn. Barn har behov for forbilder, og de eldre barna vokser også på å få vise de yngre hva de kan.

Forskjeller mellom offentlige skoler og montessoriskoler:

Den vanlige skolen: Arbeidsøkter på 1 – 2 skoletimer, felles pauser. Skolen begrunner dette med at elevene ikke klarer å konsentrere seg for lenger tid ad gangen, - de trenger pauser, og læreren vet best når eleven har behov for pause.

Montessoriskolen: En lang arbeidsøkt på 3 klokketimer, mulighet for å spise frukt i løpet av denne perioden. Eleven tar pause eller skifter arbeidsoppgaver når han/hun føler behov for det. Skolen begrunner dette med at elevene trenger så lang tid for å kunne utvikle og opparbeide konsentrasjonen. De skal så få holde på så lenge de ønsker med en oppgave. Eleven vet best selv når han/hun har behov for pause.

Den vanlige skolen: Eleven må holde seg på klasserommet i timen.

Montessoriskolen: Eleven har frihet til å forlate arbeidsplassen og rommet når arbeidsoppgavene krever det.

Den vanlige skolen: Eleven har egen pult.

Montessoriskolen: Eleven velger arbeidsplass i forhold til hva han/hun velger å holde på med.

Den vanlige skolen: Klasserommet har lite undervisningsmateriell stående framme, læreren tar fram det de skal bruke for hver time.

Montessoriskolen: Det står mye undervisningsmateriell i klasserommet som er disponibelt for eleven hele tida. Eleven skal hele tida kunne gjøre valg.

Den vanlige skolen: Skolen har klassesett av undervisningsmateriell: Alle i klassen gjør det samme samtidig.

Montessoriskolen: Skolen har et sett av hvert materiell. Elevene må vente på tur. Dette er imidlertid sjelden et problem fordi alle elevene har ulike behov og vil jobbe med ulike oppgaver og emner på amme tid.

Den vanlige skolen: Læreplanen sier hvilke trinn fagstoff bør presenteres på. Lærebøkene er bygget opp etter dette.

Montessoriskolen: Fagstoff presentert i læreplanen under ulike trinn blir presentert på lavere alderstrinn.

Barna er intellektuelt modent for mer når det blir presentert på en konkret måte.

Den vanlige skolen: Leseopplæringen starter for alvor i 2.klasse

Montessoriskolen: Leseopplæringen starter i førskolen der det finnes montessoribarnehage, i 1.klasse der barna begynner direkte i en montessoriskole.

Den vanlige skolen: Læreren avbryter elevene i arbeidet, - for å gi elevene pauser eller for å gi instrukser eller beskjeder.

Montessoriskolen: Læreren lar eleven arbeide uten å forstyrre og bryter bare inn dersom hun/han ser at eleven har mistet konsentrasjonen, forstyrrer andre eller er ferdig med oppgaven. Beskjeder utenom samlingstid går med lav stemme til hver enkelt elev.

Den vanlige skolen: Lekser

Montessoriskolen: Lite eller ingen lekser. Skolen begrunner dette med at foreldre skal få lov til å være foreldre og slippe å tenke på opplæring. Skolen har som regel også flere timer tilstedeværelse for eleven.

Den vanlige skolen: Lærere gir gjerne irettesettelser og belønninger uoppfordret i form av skjenn, ”Nå har ikke klassen arbeidet godt nok”, og ros, ”dette har der klart fint”, når de synes klassen fortjener det.

Montessoriskolen: Skolen sier at ros gjør en avhengig av andres meninger. Man kan gi respons når man blir bedt om det. Gleden over å lære, - over å få arbeide med noe man er nysgjerrig på og har lyst til er belønning i seg selv. Skolen har en positiv holdning til feil; man må gjøre noen feil for å lære og trenger sannsynligvis mer veiledning enn skjenn for å kunne forbedre seg. Å gjøre feil er en del av utviklingen.

har 2 spørsmål

1 er det en kristenskole

2 koster det noe og gå på Montessoriskole

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har 2 spørsmål

1 er det en kristenskole

Her kan du lese om formålet/tanken bak Montessori skolen. Det er ingen kristenskole (med mindre det er noe jeg ikke har fått med meg). Hovedtanken er hvordan de mener at barna lærer mest effektivt og samtidig, dra best mulig nytte av det de lærer.

2 koster det noe og gå på Montessoriskole

Jeg er usikker på hva som er dagens pris. Men da tøtto skulle begynne i 1. klasse og jeg sto mellom Steinerskolen og en av den gangens to Montessori avd. i Bergen valgte jeg bort Montessori fordi foreldrebetalingen var mer enn hva jeg maktet. Samt dersom plassen ble sagt opp måtte en allikevel betale for 6 mnd. frem i tid. Per mnd var skole/Sfo rundt totalt 2.500,- pr mnd. Steinerskolen på den andre siden mener at ethvert barn uavhengig økonomi skal kunne gå der. Så der er deler av foreldrebetalingen lønnsjustert. Man betaler ca. 3100 i året pluss ca. 3% av inntekten sin. Samtidig er det mulighet for ytterligere redusering av innbetaling etter søknad. Jeg har vært fascinert av Montessoris ide om læring, men angrer aldri på at jeg valgte Steinerskolen for tøtto. I fag hvor man har elever som mestrer bedre enn andre så får de elevene som mestrer mer ekstra lekser/andre formulerte lekser for å forhindre at de skal "gå lei" og tilbud om ekstra timer for de som ønsker det.

Samtidig er det ikke til å legge skjul på at jeg som har en slik "rolig" jente, som foretrekker å sitte og lese/regne/tegne osv., er veldig fornøyd med å ha henne på en skole hvor de har så godt tilbud og vektlegger viktigheten innenfor det å bruke kroppen. Det å kaste dem ut på tur, bevegelse, kunstfag hvor de må bruke hendene osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har 2 spørsmål

1 er det en kristenskole

2 koster det noe og gå på Montessoriskole

1. Skolen er ikke spesielt tilrettelagt for kristne.

2. Det er en privat skole og man må søke om plass. Og ja det koster, men hvor mye det koster nå, er jeg faktisk ikke sikker på, men jeg vet skoleåret 2007/2008 på skolen jeg skal jobbe på kostet det kr. 400 i mnd (dette inkl. frukt, drikke og lunsj hver dag). Usikker på om det er samme pris på alle skolene eller hvordan det er.

Google "montessori" så finner du mye informasjon, eller søk på montessoriskole på Wikipedia, eller ta en kikk her: Norsk Montessoriforbund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...