Gå til innhold
Hundesonen.no

Steinerskoler(bhg)/Montessoriskoler?


Aya

Recommended Posts

*hviske* jeg har det stående i krydderhyllen min jeg.... *flire* Vi er definitivt "skada" ;)

Signeres... :icon_confused: Det går igrunnen en del i Helios her i huset. Særlig i typ Weleda og krydder/te. Er litt sånn øko-tulling :) ..så skada? Ja, absolutt! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Jeg har selv aldri gått på verken steiner eller montessori skole, men begge mine halvsøstre går på montessori skole. Begge synes de det er helt topp, og når jeg har vært med dem og sett hvordan undervisningen der foregår har jeg kun opplevd det som positivt.

Og nå begynner jeg selv å jobbe på en montessori skole, noe jeg virkelig gleder meg og ser frem til. :icon_confused:

Ser at det er mange som har skrevet om steinerskolene, men her er også litt om montessoriskolene:

Elevene ved Montessoriskoler lærer det samme som elever ved andre skoler. Norsk Montessoriforbund har utviklet en læreplan basert på Kunnskapsløftet. Forskjellen på Montessoriskole og andre skoler i området er HVORDAN barna lærer, ikke HVA de lærer.

Selv om elevene har stor frihet til å styre sin egen læring, følges de tett opp av lærerne. Alle øvelser eleven gjennomgår registreres og kunnskapsnivået testes jevnlig gjennom skoleåret.

Montessorigrupper og klasser er aldersblandet. Barna arbeider ut fra sine individuelle behov og interesser, som ofte er uavhengig av alder. Derfor er det viktig at elevene har både yngre og eldre elever å samarbeide med. De eldre hjelper de yngre, dermed reduseres konkurransetenking og kunnskap får bedre grobunn. Barn har behov for forbilder, og de eldre barna vokser også på å få vise de yngre hva de kan.

Forskjeller mellom offentlige skoler og montessoriskoler:

Den vanlige skolen: Arbeidsøkter på 1 – 2 skoletimer, felles pauser. Skolen begrunner dette med at elevene ikke klarer å konsentrere seg for lenger tid ad gangen, - de trenger pauser, og læreren vet best når eleven har behov for pause.

Montessoriskolen: En lang arbeidsøkt på 3 klokketimer, mulighet for å spise frukt i løpet av denne perioden. Eleven tar pause eller skifter arbeidsoppgaver når han/hun føler behov for det. Skolen begrunner dette med at elevene trenger så lang tid for å kunne utvikle og opparbeide konsentrasjonen. De skal så få holde på så lenge de ønsker med en oppgave. Eleven vet best selv når han/hun har behov for pause.

Den vanlige skolen: Eleven må holde seg på klasserommet i timen.

Montessoriskolen: Eleven har frihet til å forlate arbeidsplassen og rommet når arbeidsoppgavene krever det.

Den vanlige skolen: Eleven har egen pult.

Montessoriskolen: Eleven velger arbeidsplass i forhold til hva han/hun velger å holde på med.

Den vanlige skolen: Klasserommet har lite undervisningsmateriell stående framme, læreren tar fram det de skal bruke for hver time.

Montessoriskolen: Det står mye undervisningsmateriell i klasserommet som er disponibelt for eleven hele tida. Eleven skal hele tida kunne gjøre valg.

Den vanlige skolen: Skolen har klassesett av undervisningsmateriell: Alle i klassen gjør det samme samtidig.

Montessoriskolen: Skolen har et sett av hvert materiell. Elevene må vente på tur. Dette er imidlertid sjelden et problem fordi alle elevene har ulike behov og vil jobbe med ulike oppgaver og emner på amme tid.

Den vanlige skolen: Læreplanen sier hvilke trinn fagstoff bør presenteres på. Lærebøkene er bygget opp etter dette.

Montessoriskolen: Fagstoff presentert i læreplanen under ulike trinn blir presentert på lavere alderstrinn.

Barna er intellektuelt modent for mer når det blir presentert på en konkret måte.

Den vanlige skolen: Leseopplæringen starter for alvor i 2.klasse

Montessoriskolen: Leseopplæringen starter i førskolen der det finnes montessoribarnehage, i 1.klasse der barna begynner direkte i en montessoriskole.

Den vanlige skolen: Læreren avbryter elevene i arbeidet, - for å gi elevene pauser eller for å gi instrukser eller beskjeder.

Montessoriskolen: Læreren lar eleven arbeide uten å forstyrre og bryter bare inn dersom hun/han ser at eleven har mistet konsentrasjonen, forstyrrer andre eller er ferdig med oppgaven. Beskjeder utenom samlingstid går med lav stemme til hver enkelt elev.

Den vanlige skolen: Lekser

Montessoriskolen: Lite eller ingen lekser. Skolen begrunner dette med at foreldre skal få lov til å være foreldre og slippe å tenke på opplæring. Skolen har som regel også flere timer tilstedeværelse for eleven.

Den vanlige skolen: Lærere gir gjerne irettesettelser og belønninger uoppfordret i form av skjenn, ”Nå har ikke klassen arbeidet godt nok”, og ros, ”dette har der klart fint”, når de synes klassen fortjener det.

Montessoriskolen: Skolen sier at ros gjør en avhengig av andres meninger. Man kan gi respons når man blir bedt om det. Gleden over å lære, - over å få arbeide med noe man er nysgjerrig på og har lyst til er belønning i seg selv. Skolen har en positiv holdning til feil; man må gjøre noen feil for å lære og trenger sannsynligvis mer veiledning enn skjenn for å kunne forbedre seg. Å gjøre feil er en del av utviklingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei tilbake Steinerbarn! :ahappy:

Gikk forresten 1 mnd på Steinerskolen på Nøtterøy (for leeenge siden-97 eller noe sånt!) Litt sånn utvekslingsgreier. Bodde på Vidaråsen (Andebu) mens jeg gikk på skolen der! Hadde Kelvin som lærer. Kanskje litt vel lenge siden til at du vet hvem det er, eller er han lærer der ennå?

Å joda, jeg kjenner Kelvin vettu. Han holder stand! Han har akkurat giftet seg medn en, ehm, 27 år gammel dame fra Afrika et eller annet sted. Hehe. Du vet veld antakelig hvem Astrid Bjønnes er også?

Åjaa Line, jeg bruker fortsatt urtesalt på maten jeg :ahappy:

Jeg er helt enig i det du skriver om årsoppgaven, det er en utrolig positiv erfaring, selv om det selvsagt også blir litt stress innimellom der, men slik er det jo med alle oppgaver... og jeg som er skippertaksmenneske hadde det vel litt travelt på slutten.

Urtesalt er virkelig godt!

*hviske* jeg har det stående i krydderhyllen min jeg.... *flire* Vi er definitivt "skada" :ahappy:

Vi er absolutt skada for livet! Ingenting kan skille meg fra mitt urtesalt! :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er selv et Steinerbarn, har värt det siden barnehagen, og jeg kan bare si:

Jeg er UFATTELIG glad for at jeg som barn ble plassert pä denne skolen! Jeg er utrolig, utrolig fornöyd, en kjempefin barneskole, en morsom ungdomskole, og en veldig lärerik videregäende oppläring!

Vi koser oss vi, Line? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv aldri gått på verken steiner eller montessori skole, men begge mine halvsøstre går på montessori skole. Begge synes de det er helt topp, og når jeg har vært med dem og sett hvordan undervisningen der foregår har jeg kun opplevd det som positivt.

Og nå begynner jeg selv å jobbe på en montessori skole, noe jeg virkelig gleder meg og ser frem til. :whistle:

Ser at det er mange som har skrevet om steinerskolene, men her er også litt om montessoriskolene:

Elevene ved Montessoriskoler lærer det samme som elever ved andre skoler. Norsk Montessoriforbund har utviklet en læreplan basert på Kunnskapsløftet. Forskjellen på Montessoriskole og andre skoler i området er HVORDAN barna lærer, ikke HVA de lærer.

Selv om elevene har stor frihet til å styre sin egen læring, følges de tett opp av lærerne. Alle øvelser eleven gjennomgår registreres og kunnskapsnivået testes jevnlig gjennom skoleåret.

Montessorigrupper og klasser er aldersblandet. Barna arbeider ut fra sine individuelle behov og interesser, som ofte er uavhengig av alder. Derfor er det viktig at elevene har både yngre og eldre elever å samarbeide med. De eldre hjelper de yngre, dermed reduseres konkurransetenking og kunnskap får bedre grobunn. Barn har behov for forbilder, og de eldre barna vokser også på å få vise de yngre hva de kan.

Forskjeller mellom offentlige skoler og montessoriskoler:

Den vanlige skolen: Arbeidsøkter på 1 – 2 skoletimer, felles pauser. Skolen begrunner dette med at elevene ikke klarer å konsentrere seg for lenger tid ad gangen, - de trenger pauser, og læreren vet best når eleven har behov for pause.

Montessoriskolen: En lang arbeidsøkt på 3 klokketimer, mulighet for å spise frukt i løpet av denne perioden. Eleven tar pause eller skifter arbeidsoppgaver når han/hun føler behov for det. Skolen begrunner dette med at elevene trenger så lang tid for å kunne utvikle og opparbeide konsentrasjonen. De skal så få holde på så lenge de ønsker med en oppgave. Eleven vet best selv når han/hun har behov for pause.

Den vanlige skolen: Eleven må holde seg på klasserommet i timen.

Montessoriskolen: Eleven har frihet til å forlate arbeidsplassen og rommet når arbeidsoppgavene krever det.

Den vanlige skolen: Eleven har egen pult.

Montessoriskolen: Eleven velger arbeidsplass i forhold til hva han/hun velger å holde på med.

Den vanlige skolen: Klasserommet har lite undervisningsmateriell stående framme, læreren tar fram det de skal bruke for hver time.

Montessoriskolen: Det står mye undervisningsmateriell i klasserommet som er disponibelt for eleven hele tida. Eleven skal hele tida kunne gjøre valg.

Den vanlige skolen: Skolen har klassesett av undervisningsmateriell: Alle i klassen gjør det samme samtidig.

Montessoriskolen: Skolen har et sett av hvert materiell. Elevene må vente på tur. Dette er imidlertid sjelden et problem fordi alle elevene har ulike behov og vil jobbe med ulike oppgaver og emner på amme tid.

Den vanlige skolen: Læreplanen sier hvilke trinn fagstoff bør presenteres på. Lærebøkene er bygget opp etter dette.

Montessoriskolen: Fagstoff presentert i læreplanen under ulike trinn blir presentert på lavere alderstrinn.

Barna er intellektuelt modent for mer når det blir presentert på en konkret måte.

Den vanlige skolen: Leseopplæringen starter for alvor i 2.klasse

Montessoriskolen: Leseopplæringen starter i førskolen der det finnes montessoribarnehage, i 1.klasse der barna begynner direkte i en montessoriskole.

Den vanlige skolen: Læreren avbryter elevene i arbeidet, - for å gi elevene pauser eller for å gi instrukser eller beskjeder.

Montessoriskolen: Læreren lar eleven arbeide uten å forstyrre og bryter bare inn dersom hun/han ser at eleven har mistet konsentrasjonen, forstyrrer andre eller er ferdig med oppgaven. Beskjeder utenom samlingstid går med lav stemme til hver enkelt elev.

Den vanlige skolen: Lekser

Montessoriskolen: Lite eller ingen lekser. Skolen begrunner dette med at foreldre skal få lov til å være foreldre og slippe å tenke på opplæring. Skolen har som regel også flere timer tilstedeværelse for eleven.

Den vanlige skolen: Lærere gir gjerne irettesettelser og belønninger uoppfordret i form av skjenn, ”Nå har ikke klassen arbeidet godt nok”, og ros, ”dette har der klart fint”, når de synes klassen fortjener det.

Montessoriskolen: Skolen sier at ros gjør en avhengig av andres meninger. Man kan gi respons når man blir bedt om det. Gleden over å lære, - over å få arbeide med noe man er nysgjerrig på og har lyst til er belønning i seg selv. Skolen har en positiv holdning til feil; man må gjøre noen feil for å lære og trenger sannsynligvis mer veiledning enn skjenn for å kunne forbedre seg. Å gjøre feil er en del av utviklingen.

har 2 spørsmål

1 er det en kristenskole

2 koster det noe og gå på Montessoriskole

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har 2 spørsmål

1 er det en kristenskole

Her kan du lese om formålet/tanken bak Montessori skolen. Det er ingen kristenskole (med mindre det er noe jeg ikke har fått med meg). Hovedtanken er hvordan de mener at barna lærer mest effektivt og samtidig, dra best mulig nytte av det de lærer.

2 koster det noe og gå på Montessoriskole

Jeg er usikker på hva som er dagens pris. Men da tøtto skulle begynne i 1. klasse og jeg sto mellom Steinerskolen og en av den gangens to Montessori avd. i Bergen valgte jeg bort Montessori fordi foreldrebetalingen var mer enn hva jeg maktet. Samt dersom plassen ble sagt opp måtte en allikevel betale for 6 mnd. frem i tid. Per mnd var skole/Sfo rundt totalt 2.500,- pr mnd. Steinerskolen på den andre siden mener at ethvert barn uavhengig økonomi skal kunne gå der. Så der er deler av foreldrebetalingen lønnsjustert. Man betaler ca. 3100 i året pluss ca. 3% av inntekten sin. Samtidig er det mulighet for ytterligere redusering av innbetaling etter søknad. Jeg har vært fascinert av Montessoris ide om læring, men angrer aldri på at jeg valgte Steinerskolen for tøtto. I fag hvor man har elever som mestrer bedre enn andre så får de elevene som mestrer mer ekstra lekser/andre formulerte lekser for å forhindre at de skal "gå lei" og tilbud om ekstra timer for de som ønsker det.

Samtidig er det ikke til å legge skjul på at jeg som har en slik "rolig" jente, som foretrekker å sitte og lese/regne/tegne osv., er veldig fornøyd med å ha henne på en skole hvor de har så godt tilbud og vektlegger viktigheten innenfor det å bruke kroppen. Det å kaste dem ut på tur, bevegelse, kunstfag hvor de må bruke hendene osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har 2 spørsmål

1 er det en kristenskole

2 koster det noe og gå på Montessoriskole

1. Skolen er ikke spesielt tilrettelagt for kristne.

2. Det er en privat skole og man må søke om plass. Og ja det koster, men hvor mye det koster nå, er jeg faktisk ikke sikker på, men jeg vet skoleåret 2007/2008 på skolen jeg skal jobbe på kostet det kr. 400 i mnd (dette inkl. frukt, drikke og lunsj hver dag). Usikker på om det er samme pris på alle skolene eller hvordan det er.

Google "montessori" så finner du mye informasjon, eller søk på montessoriskole på Wikipedia, eller ta en kikk her: Norsk Montessoriforbund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...