Gå til innhold
Hundesonen.no

Steinerskoler(bhg)/Montessoriskoler?


Aya

Recommended Posts

Skrevet
*hviske* jeg har det stående i krydderhyllen min jeg.... *flire* Vi er definitivt "skada" ;)

Signeres... :icon_confused: Det går igrunnen en del i Helios her i huset. Særlig i typ Weleda og krydder/te. Er litt sånn øko-tulling :) ..så skada? Ja, absolutt! :)

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg har selv aldri gått på verken steiner eller montessori skole, men begge mine halvsøstre går på montessori skole. Begge synes de det er helt topp, og når jeg har vært med dem og sett hvordan undervisningen der foregår har jeg kun opplevd det som positivt.

Og nå begynner jeg selv å jobbe på en montessori skole, noe jeg virkelig gleder meg og ser frem til. :icon_confused:

Ser at det er mange som har skrevet om steinerskolene, men her er også litt om montessoriskolene:

Elevene ved Montessoriskoler lærer det samme som elever ved andre skoler. Norsk Montessoriforbund har utviklet en læreplan basert på Kunnskapsløftet. Forskjellen på Montessoriskole og andre skoler i området er HVORDAN barna lærer, ikke HVA de lærer.

Selv om elevene har stor frihet til å styre sin egen læring, følges de tett opp av lærerne. Alle øvelser eleven gjennomgår registreres og kunnskapsnivået testes jevnlig gjennom skoleåret.

Montessorigrupper og klasser er aldersblandet. Barna arbeider ut fra sine individuelle behov og interesser, som ofte er uavhengig av alder. Derfor er det viktig at elevene har både yngre og eldre elever å samarbeide med. De eldre hjelper de yngre, dermed reduseres konkurransetenking og kunnskap får bedre grobunn. Barn har behov for forbilder, og de eldre barna vokser også på å få vise de yngre hva de kan.

Forskjeller mellom offentlige skoler og montessoriskoler:

Den vanlige skolen: Arbeidsøkter på 1 – 2 skoletimer, felles pauser. Skolen begrunner dette med at elevene ikke klarer å konsentrere seg for lenger tid ad gangen, - de trenger pauser, og læreren vet best når eleven har behov for pause.

Montessoriskolen: En lang arbeidsøkt på 3 klokketimer, mulighet for å spise frukt i løpet av denne perioden. Eleven tar pause eller skifter arbeidsoppgaver når han/hun føler behov for det. Skolen begrunner dette med at elevene trenger så lang tid for å kunne utvikle og opparbeide konsentrasjonen. De skal så få holde på så lenge de ønsker med en oppgave. Eleven vet best selv når han/hun har behov for pause.

Den vanlige skolen: Eleven må holde seg på klasserommet i timen.

Montessoriskolen: Eleven har frihet til å forlate arbeidsplassen og rommet når arbeidsoppgavene krever det.

Den vanlige skolen: Eleven har egen pult.

Montessoriskolen: Eleven velger arbeidsplass i forhold til hva han/hun velger å holde på med.

Den vanlige skolen: Klasserommet har lite undervisningsmateriell stående framme, læreren tar fram det de skal bruke for hver time.

Montessoriskolen: Det står mye undervisningsmateriell i klasserommet som er disponibelt for eleven hele tida. Eleven skal hele tida kunne gjøre valg.

Den vanlige skolen: Skolen har klassesett av undervisningsmateriell: Alle i klassen gjør det samme samtidig.

Montessoriskolen: Skolen har et sett av hvert materiell. Elevene må vente på tur. Dette er imidlertid sjelden et problem fordi alle elevene har ulike behov og vil jobbe med ulike oppgaver og emner på amme tid.

Den vanlige skolen: Læreplanen sier hvilke trinn fagstoff bør presenteres på. Lærebøkene er bygget opp etter dette.

Montessoriskolen: Fagstoff presentert i læreplanen under ulike trinn blir presentert på lavere alderstrinn.

Barna er intellektuelt modent for mer når det blir presentert på en konkret måte.

Den vanlige skolen: Leseopplæringen starter for alvor i 2.klasse

Montessoriskolen: Leseopplæringen starter i førskolen der det finnes montessoribarnehage, i 1.klasse der barna begynner direkte i en montessoriskole.

Den vanlige skolen: Læreren avbryter elevene i arbeidet, - for å gi elevene pauser eller for å gi instrukser eller beskjeder.

Montessoriskolen: Læreren lar eleven arbeide uten å forstyrre og bryter bare inn dersom hun/han ser at eleven har mistet konsentrasjonen, forstyrrer andre eller er ferdig med oppgaven. Beskjeder utenom samlingstid går med lav stemme til hver enkelt elev.

Den vanlige skolen: Lekser

Montessoriskolen: Lite eller ingen lekser. Skolen begrunner dette med at foreldre skal få lov til å være foreldre og slippe å tenke på opplæring. Skolen har som regel også flere timer tilstedeværelse for eleven.

Den vanlige skolen: Lærere gir gjerne irettesettelser og belønninger uoppfordret i form av skjenn, ”Nå har ikke klassen arbeidet godt nok”, og ros, ”dette har der klart fint”, når de synes klassen fortjener det.

Montessoriskolen: Skolen sier at ros gjør en avhengig av andres meninger. Man kan gi respons når man blir bedt om det. Gleden over å lære, - over å få arbeide med noe man er nysgjerrig på og har lyst til er belønning i seg selv. Skolen har en positiv holdning til feil; man må gjøre noen feil for å lære og trenger sannsynligvis mer veiledning enn skjenn for å kunne forbedre seg. Å gjøre feil er en del av utviklingen.

Skrevet
Hei tilbake Steinerbarn! :ahappy:

Gikk forresten 1 mnd på Steinerskolen på Nøtterøy (for leeenge siden-97 eller noe sånt!) Litt sånn utvekslingsgreier. Bodde på Vidaråsen (Andebu) mens jeg gikk på skolen der! Hadde Kelvin som lærer. Kanskje litt vel lenge siden til at du vet hvem det er, eller er han lærer der ennå?

Å joda, jeg kjenner Kelvin vettu. Han holder stand! Han har akkurat giftet seg medn en, ehm, 27 år gammel dame fra Afrika et eller annet sted. Hehe. Du vet veld antakelig hvem Astrid Bjønnes er også?

Åjaa Line, jeg bruker fortsatt urtesalt på maten jeg :ahappy:

Jeg er helt enig i det du skriver om årsoppgaven, det er en utrolig positiv erfaring, selv om det selvsagt også blir litt stress innimellom der, men slik er det jo med alle oppgaver... og jeg som er skippertaksmenneske hadde det vel litt travelt på slutten.

Urtesalt er virkelig godt!

*hviske* jeg har det stående i krydderhyllen min jeg.... *flire* Vi er definitivt "skada" :ahappy:

Vi er absolutt skada for livet! Ingenting kan skille meg fra mitt urtesalt! :icon_confused:

Skrevet

Jeg er selv et Steinerbarn, har värt det siden barnehagen, og jeg kan bare si:

Jeg er UFATTELIG glad for at jeg som barn ble plassert pä denne skolen! Jeg er utrolig, utrolig fornöyd, en kjempefin barneskole, en morsom ungdomskole, og en veldig lärerik videregäende oppläring!

Vi koser oss vi, Line? :)

Skrevet
Jeg har selv aldri gått på verken steiner eller montessori skole, men begge mine halvsøstre går på montessori skole. Begge synes de det er helt topp, og når jeg har vært med dem og sett hvordan undervisningen der foregår har jeg kun opplevd det som positivt.

Og nå begynner jeg selv å jobbe på en montessori skole, noe jeg virkelig gleder meg og ser frem til. :whistle:

Ser at det er mange som har skrevet om steinerskolene, men her er også litt om montessoriskolene:

Elevene ved Montessoriskoler lærer det samme som elever ved andre skoler. Norsk Montessoriforbund har utviklet en læreplan basert på Kunnskapsløftet. Forskjellen på Montessoriskole og andre skoler i området er HVORDAN barna lærer, ikke HVA de lærer.

Selv om elevene har stor frihet til å styre sin egen læring, følges de tett opp av lærerne. Alle øvelser eleven gjennomgår registreres og kunnskapsnivået testes jevnlig gjennom skoleåret.

Montessorigrupper og klasser er aldersblandet. Barna arbeider ut fra sine individuelle behov og interesser, som ofte er uavhengig av alder. Derfor er det viktig at elevene har både yngre og eldre elever å samarbeide med. De eldre hjelper de yngre, dermed reduseres konkurransetenking og kunnskap får bedre grobunn. Barn har behov for forbilder, og de eldre barna vokser også på å få vise de yngre hva de kan.

Forskjeller mellom offentlige skoler og montessoriskoler:

Den vanlige skolen: Arbeidsøkter på 1 – 2 skoletimer, felles pauser. Skolen begrunner dette med at elevene ikke klarer å konsentrere seg for lenger tid ad gangen, - de trenger pauser, og læreren vet best når eleven har behov for pause.

Montessoriskolen: En lang arbeidsøkt på 3 klokketimer, mulighet for å spise frukt i løpet av denne perioden. Eleven tar pause eller skifter arbeidsoppgaver når han/hun føler behov for det. Skolen begrunner dette med at elevene trenger så lang tid for å kunne utvikle og opparbeide konsentrasjonen. De skal så få holde på så lenge de ønsker med en oppgave. Eleven vet best selv når han/hun har behov for pause.

Den vanlige skolen: Eleven må holde seg på klasserommet i timen.

Montessoriskolen: Eleven har frihet til å forlate arbeidsplassen og rommet når arbeidsoppgavene krever det.

Den vanlige skolen: Eleven har egen pult.

Montessoriskolen: Eleven velger arbeidsplass i forhold til hva han/hun velger å holde på med.

Den vanlige skolen: Klasserommet har lite undervisningsmateriell stående framme, læreren tar fram det de skal bruke for hver time.

Montessoriskolen: Det står mye undervisningsmateriell i klasserommet som er disponibelt for eleven hele tida. Eleven skal hele tida kunne gjøre valg.

Den vanlige skolen: Skolen har klassesett av undervisningsmateriell: Alle i klassen gjør det samme samtidig.

Montessoriskolen: Skolen har et sett av hvert materiell. Elevene må vente på tur. Dette er imidlertid sjelden et problem fordi alle elevene har ulike behov og vil jobbe med ulike oppgaver og emner på amme tid.

Den vanlige skolen: Læreplanen sier hvilke trinn fagstoff bør presenteres på. Lærebøkene er bygget opp etter dette.

Montessoriskolen: Fagstoff presentert i læreplanen under ulike trinn blir presentert på lavere alderstrinn.

Barna er intellektuelt modent for mer når det blir presentert på en konkret måte.

Den vanlige skolen: Leseopplæringen starter for alvor i 2.klasse

Montessoriskolen: Leseopplæringen starter i førskolen der det finnes montessoribarnehage, i 1.klasse der barna begynner direkte i en montessoriskole.

Den vanlige skolen: Læreren avbryter elevene i arbeidet, - for å gi elevene pauser eller for å gi instrukser eller beskjeder.

Montessoriskolen: Læreren lar eleven arbeide uten å forstyrre og bryter bare inn dersom hun/han ser at eleven har mistet konsentrasjonen, forstyrrer andre eller er ferdig med oppgaven. Beskjeder utenom samlingstid går med lav stemme til hver enkelt elev.

Den vanlige skolen: Lekser

Montessoriskolen: Lite eller ingen lekser. Skolen begrunner dette med at foreldre skal få lov til å være foreldre og slippe å tenke på opplæring. Skolen har som regel også flere timer tilstedeværelse for eleven.

Den vanlige skolen: Lærere gir gjerne irettesettelser og belønninger uoppfordret i form av skjenn, ”Nå har ikke klassen arbeidet godt nok”, og ros, ”dette har der klart fint”, når de synes klassen fortjener det.

Montessoriskolen: Skolen sier at ros gjør en avhengig av andres meninger. Man kan gi respons når man blir bedt om det. Gleden over å lære, - over å få arbeide med noe man er nysgjerrig på og har lyst til er belønning i seg selv. Skolen har en positiv holdning til feil; man må gjøre noen feil for å lære og trenger sannsynligvis mer veiledning enn skjenn for å kunne forbedre seg. Å gjøre feil er en del av utviklingen.

har 2 spørsmål

1 er det en kristenskole

2 koster det noe og gå på Montessoriskole

Skrevet
har 2 spørsmål

1 er det en kristenskole

Her kan du lese om formålet/tanken bak Montessori skolen. Det er ingen kristenskole (med mindre det er noe jeg ikke har fått med meg). Hovedtanken er hvordan de mener at barna lærer mest effektivt og samtidig, dra best mulig nytte av det de lærer.

2 koster det noe og gå på Montessoriskole

Jeg er usikker på hva som er dagens pris. Men da tøtto skulle begynne i 1. klasse og jeg sto mellom Steinerskolen og en av den gangens to Montessori avd. i Bergen valgte jeg bort Montessori fordi foreldrebetalingen var mer enn hva jeg maktet. Samt dersom plassen ble sagt opp måtte en allikevel betale for 6 mnd. frem i tid. Per mnd var skole/Sfo rundt totalt 2.500,- pr mnd. Steinerskolen på den andre siden mener at ethvert barn uavhengig økonomi skal kunne gå der. Så der er deler av foreldrebetalingen lønnsjustert. Man betaler ca. 3100 i året pluss ca. 3% av inntekten sin. Samtidig er det mulighet for ytterligere redusering av innbetaling etter søknad. Jeg har vært fascinert av Montessoris ide om læring, men angrer aldri på at jeg valgte Steinerskolen for tøtto. I fag hvor man har elever som mestrer bedre enn andre så får de elevene som mestrer mer ekstra lekser/andre formulerte lekser for å forhindre at de skal "gå lei" og tilbud om ekstra timer for de som ønsker det.

Samtidig er det ikke til å legge skjul på at jeg som har en slik "rolig" jente, som foretrekker å sitte og lese/regne/tegne osv., er veldig fornøyd med å ha henne på en skole hvor de har så godt tilbud og vektlegger viktigheten innenfor det å bruke kroppen. Det å kaste dem ut på tur, bevegelse, kunstfag hvor de må bruke hendene osv osv.

Skrevet
har 2 spørsmål

1 er det en kristenskole

2 koster det noe og gå på Montessoriskole

1. Skolen er ikke spesielt tilrettelagt for kristne.

2. Det er en privat skole og man må søke om plass. Og ja det koster, men hvor mye det koster nå, er jeg faktisk ikke sikker på, men jeg vet skoleåret 2007/2008 på skolen jeg skal jobbe på kostet det kr. 400 i mnd (dette inkl. frukt, drikke og lunsj hver dag). Usikker på om det er samme pris på alle skolene eller hvordan det er.

Google "montessori" så finner du mye informasjon, eller søk på montessoriskole på Wikipedia, eller ta en kikk her: Norsk Montessoriforbund

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...