Gå til innhold
Hundesonen.no

Gråmann vil ikke la seg håndtere av fremmede


Tyson

Recommended Posts

Hei :lol:

Kan noen hjelpe?

Hvordan lære en hund å la seg sjekke på utstilling?

Hunden er ganske dominant, men er nok også litt usikker.

Har prøvd å klikkertrene dette, at han får belønning når noen tar på ham,

men han er kjapp med å knurre (advare) når fremmede kommer bort for å pelle, og DET kan jeg ikke

klikke ham for! Håper noen flinke utstillere med erfaring på dette kan svare meg :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bare for å ha rettet opp i det- en dominant hund, er ikke usikker :lol:

Nervekonstitusjon trenger ikke å ha noe med dominans å gjøre. Hvordan kan du da forklare at en direkte skuddredd hund er den mest dominante - innflytelsesrike - hunden i en flokk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du mener det så :lol:

Men la nå ikke det blir noe issue her !

er ikke noe jeg "mener"..... men håper du får hjelp til dette. ikke noe gøy situasjon :) du kunne forsøkt å stille ham opp, og få folk til å komme bort, gi han godbit/leke, og la dem gå igjen. på den måten erfarer han at fremmede og folk generelt er hyggelige og at han ikke trenger være usikker. da forbinder han mennesker med positivitet :yes::yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :yes:

Kan noen hjelpe?

Hvordan lære en hund å la seg sjekke på utstilling?

Hunden er ganske dominant, men er nok også litt usikker.

Har prøvd å klikkertrene dette, at han får belønning når noen tar på ham,

men han er kjapp med å knurre (advare) når fremmede kommer bort for å pelle, og DET kan jeg ikke

klikke ham for! Håper noen flinke utstillere med erfaring på dette kan svare meg :yes:

Hvis han knurrer, har du gått alt for fort frem i forhold til klikkertrening, dvs shaping, slik du forklarer det. Du må gå så sakte frem at hunden alltid klarer det, spesielt viktig er det i slike settinger som dette, hvor hunden er så usikker. Men det går an! ;)

Først ville jeg kartlagt litt: hvor fremmed må en person være før han reagerer? Dvs; kan DU håndtere han? Kanskje må du begynne å trene der? Kan kjæreste/samboer håndtere han (hvis du har)? Eller en nær venn av deg som hunden kjenner? Kan noen på klubben han har hilst på noen ganger håndtere han? Osv. Finn ut hvor terskelen hans går (helst bare ved å tenke deg til det, vi vil ikke ha noen uheldige situasjoner her).

Hvis han godtar at en litt kjent person fra hundeklubben håndterer han, begynn å tren med vennen din (gå ett hakk tilbake altså). Klikk og belønn for små ting; at personen nærmer seg, at personen strekker hånden frem, at personen tar på hodet, på ryggen, på lårene, osv osv. Tren så hunden alltid mestrer og aldri blir usikker. Bygg opp forventninger om at når han bare har "tålt" dette, så vanker julekvelden! Det er veldig viktig at de du jobber med følger dine anvisninger NØYE. Du bør også kunne avbryte hvis du ser at NÅ var hunden kjempeflink; kanskje var vedkommende du trener med litt uforsiktig og for granskende akkurat da - da klikker du, og hunden bør kaste seg rundt mot deg med STORE forventninger. Jeg antar selvsagt at hunden vet hva klikk betyr, og at den ALLTID får belønning etter klikket.

Når hunden er trygg på første person i rekka, så fortsetter du med neste. Det er viktig å trene OFTE på dette (spesielt i starten), da går det fortere fremover. "Overtren" gjerne med alle personene i starten. La de, etterhvert som hunden blir trygg, bli "dommere fra dundas". Få de til å telle alle tennene til hunden, kjenne på hvert ribbein, osv osv. Ikke få de til å oppføre seg "pent" hundemessig; de må bøye seg over hunden, stirre den i øynene osv. Alt dette er selvsagt ting som du må trene på, og som kommer etterhvert som hunden tåler et visst minimum. Når hunden er trygg på flere "dommere fra dundas" kan du be fremmede folk om å hjelpe å trene. Kanskje kan du være på en utstilling (da får du jammen miljøet på kjøpet også, og det er flott! :) ), og be folk som har et ledig minutt om å "leke dommer". De trenger ikke å være såå intense som de andre, her er det viktigste at personene er fremmed for hunden, og at hunden er i miljøet utstilling. Får du mulighet; ta med deg hunden i ringen når den er ferdig brukt for dagen, og tren der. Tren gjerne også på løping når du først er der.

Du kunne jo alternativt ha "tvunget" han til å tåle det, men en hund som spenner seg i ringen, ser sjelden så pen ut.. :lol:

(Når det er sagt, er det vel helst flinke trenere, og ikke utstillere du mest trenger hjelp fra.. ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han knurrer, har du gått alt for fort frem i forhold til klikkertrening, dvs shaping, slik du forklarer det. Du må gå så sakte frem at hunden alltid klarer det, spesielt viktig er det i slike settinger som dette, hvor hunden er så usikker. Men det går an! :yes:

Først ville jeg kartlagt litt: hvor fremmed må en person være før han reagerer? Dvs; kan DU håndtere han? Kanskje må du begynne å trene der? Kan kjæreste/samboer håndtere han (hvis du har)? Eller en nær venn av deg som hunden kjenner? Kan noen på klubben han har hilst på noen ganger håndtere han? Osv. Finn ut hvor terskelen hans går (helst bare ved å tenke deg til det, vi vil ikke ha noen uheldige situasjoner her).

Hvis han godtar at en litt kjent person fra hundeklubben håndterer han, begynn å tren med vennen din (gå ett hakk tilbake altså). Klikk og belønn for små ting; at personen nærmer seg, at personen strekker hånden frem, at personen tar på hodet, på ryggen, på lårene, osv osv. Tren så hunden alltid mestrer og aldri blir usikker. Bygg opp forventninger om at når han bare har "tålt" dette, så vanker julekvelden! Det er veldig viktig at de du jobber med følger dine anvisninger NØYE. Du bør også kunne avbryte hvis du ser at NÅ var hunden kjempeflink; kanskje var vedkommende du trener med litt uforsiktig og for granskende akkurat da - da klikker du, og hunden bør kaste seg rundt mot deg med STORE forventninger. Jeg antar selvsagt at hunden vet hva klikk betyr, og at den ALLTID får belønning etter klikket.

Når hunden er trygg på første person i rekka, så fortsetter du med neste. Det er viktig å trene OFTE på dette (spesielt i starten), da går det fortere fremover. "Overtren" gjerne med alle personene i starten. La de, etterhvert som hunden blir trygg, bli "dommere fra dundas". Få de til å telle alle tennene til hunden, kjenne på hvert ribbein, osv osv. Ikke få de til å oppføre seg "pent" hundemessig; de må bøye seg over hunden, stirre den i øynene osv. Alt dette er selvsagt ting som du må trene på, og som kommer etterhvert som hunden tåler et visst minimum. Når hunden er trygg på flere "dommere fra dundas" kan du be fremmede folk om å hjelpe å trene. Kanskje kan du være på en utstilling (da får du jammen miljøet på kjøpet også, og det er flott! ;) ), og be folk som har et ledig minutt om å "leke dommer". De trenger ikke å være såå intense som de andre, her er det viktigste at personene er fremmed for hunden, og at hunden er i miljøet utstilling. Får du mulighet; ta med deg hunden i ringen når den er ferdig brukt for dagen, og tren der. Tren gjerne også på løping når du først er der.

Du kunne jo alternativt ha "tvunget" han til å tåle det, men en hund som spenner seg i ringen, ser sjelden så pen ut.. :lol:

(Når det er sagt, er det vel helst flinke trenere, og ikke utstillere du mest trenger hjelp fra.. :yes: )

Tusen takk for utfyllende svar :)

Gråmann er en svært lydig ung herremann, og han lar seg, uten problemer, håndtere av ALLE han kjenner.

Utfordret ham en gang med en fremmed tjukk mann som satt på en stol. Stilte opp Gråmann, og spurte om denne fremmede kunne være så snill å klappe hunden over ryggen. Gråmann knurra, jeg ble forbannet og bet hunden i nesa og stilte ham opp på nytt. Nok en gang knurra hunden, denne gangen mer diskret, ved berøring, og jeg bet igjen.

Etter dette kunne mannen gjøre hva han ville med Gråmann, og hunden klatret oppi mannens fang etter endt "utstillingstrening", og der lå han lettere henslengt i 20min etterpå. Mannen klappet og klappet og klappet og koste med Gråmann, og hunden NØT det ;)

Hvordan tolker jeg dette ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for utfyllende svar :lol:

Gråmann er en svært lydig ung herremann, og han lar seg, uten problemer, håndtere av ALLE han kjenner.

Utfordret ham en gang med en fremmed tjukk mann som satt på en stol. Stilte opp Gråmann, og spurte om denne fremmede kunne være så snill å klappe hunden over ryggen. Gråmann knurra, jeg ble forbannet og bet hunden i nesa og stilte ham opp på nytt. Nok en gang knurra hunden, denne gangen mer diskret, ved berøring, og jeg bet igjen.

Etter dette kunne mannen gjøre hva han ville med Gråmann, og hunden klatret oppi mannens fang etter endt "utstillingstrening", og der lå han lettere henslengt i 20min etterpå. Mannen klappet og klappet og klappet og koste med Gråmann, og hunden NØT det :yes:

Hvordan tolker jeg dette ?

Tuller du? Du tuller, ikke sant? I et innlegg snakker du om klikkertrening og i det neste om å bite hunden i nesa. Dette henger jo ikke på greip. Er hunden usikker, må du shape den trygg. Altså hjelpe den til å bygge selvtillitt i situasjoner den er utrygg på. Slutt med vilkårlig straffing-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Tusen takk for utfyllende svar :lol:

Gråmann er en svært lydig ung herremann, og han lar seg, uten problemer, håndtere av ALLE han kjenner.

Utfordret ham en gang med en fremmed tjukk mann som satt på en stol. Stilte opp Gråmann, og spurte om denne fremmede kunne være så snill å klappe hunden over ryggen. Gråmann knurra, jeg ble forbannet og bet hunden i nesa og stilte ham opp på nytt. Nok en gang knurra hunden, denne gangen mer diskret, ved berøring, og jeg bet igjen.

Etter dette kunne mannen gjøre hva han ville med Gråmann, og hunden klatret oppi mannens fang etter endt "utstillingstrening", og der lå han lettere henslengt i 20min etterpå. Mannen klappet og klappet og klappet og koste med Gråmann, og hunden NØT det :yes:

Hvordan tolker jeg dette ?

Du tuller nå eller?

Hva i all verden er det du trodde du holdt på med liksom? Hva skal bitt i nesa være godt for?

Klart han klatra opp på mannen, mannen var jo grei i motsetning til deg - det eneste du oppnådde i den settingen var å lære hunden din at det er smartere å ty til fremmed mann i stol enn til deg fordi du er gal.

Hvor gammel er hunden?

Hva slags rase?

Og hva har du gjort for å sosialsere han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte etter å ha lest første innlegget at kanskje du gjorde ham utrygg ved å "dille", at du ved å forvente en reaksjon framkalte reaksjonen, og at hunden din føler at den må ta ansvar i ringen. Og etter å ha lest at du biter ham i nesa, er jeg ikke sikker på om det er "forsiktig dilling" du driver med eller hva det er, men du gjør i hvert fall lite for at hunden din skal føle seg trygg.

Min hovedregel når jeg stiller hund er at det er jeg som bestemmer i ringen. Når dommer skal sjekke tenner vil du ALDRI se meg stå med lenkeløkka i hånda, og gi hunden mulighet til å flytte seg, sette seg, hoppe unna, osv. Selv om mine hunder ALDRI har trukket seg for dommeren og etter hvert er drevne i gamet, forteller jeg de fremdeles at jeg bestemmer for dem i ringen og de har ikke noe valg. Jeg stiller opp hunden foran dommerbordet, og når dommer skal sjekke tenner holder jeg lett i halsbåndet i nakken, slik at jeg kan stoppe eventuell rygging. Da sier jeg til den at her må du stå, dette må du akseptere, men jeg er her og dette er en trivelig ting du må gjennom. Når dommer er ferdig med tannsjekk kan jeg gi yngre hunder en godbit som ekstra belønning, og i treningssituasjoner belønner vi selvfølgelig oftere og sterkere.

Men du må aldri gi hunden et valg i ringen. Mange av de hundene en ser trekke seg er fordi eier lar de stå med slakk lenke et stykke fra seg, framfor å stå ved hundens side og si at dette må du akseptere. Hvis hunden er småskeptisk til fremmede menn blir den ikke mindre skeptisk av å stå helt alene. Den må ha eieren der til å støtte seg og til å fortelle at dette må du, det bestemmer jeg.

Dette høres nok barskere ut enn det er ment, poenget mitt er at enkelte hunder som blir "dullet" med og som får muligheten til å velge vil ta et annet valg enn det eier ønsker. Noen hunder trenger mild overtalelse, for en tannvisning er tross alt en kunstig situasjon. Det samme med testikkelkontroll. Hvis annen hilsing og sjekk av hunden går bra, er det de to "intimsonene" som er problemet, og hvor det er like greit å si "du skal" framfor "gidder du?"

Men: Alfa og omega for at det skal fungere er jo at du gir hunden din trygghet, at du er en den føler seg vel hos, har tillit til og er trygg nok på til at den aksepterer at du har den kontrollen. Og jeg har nå klart å skape bra mye trygghet hos mine hunder, uten å bite en eneste gang. Så kan det være at du farger hunden i ringen? Både ved at du forventer at den skal reagere/oppføre seg på uønsket vis, og ved at du i treningssituasjoner har gjort tannsjekk til en ubehagelig situasjon.

Har du latt andre vise hunden i ringen? Oppfører den seg annerledes da? En kan ofte se truskete hunder oppføre seg mye bedre i ringen med fremmede, fordi denne fremmede oser autoritet og trygghet, framfor en smånervøs eier som lurer på om dette kan gå bra, mon tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns både Emmas og Huldras svar var fine. Jeg har selv en hund som var noe a la din,- han knurret ikke, men han var skvetten og usikker og "slang" kjeften mot den som klådde på han.

Trente det slik som Huldra beskriver, med masse trening i å gjøre han trygg i situasjonen, masse belønning og passet på å ikke strekke det lenger enn han taklet. Han vil fortsatt helst selv bestemme hvem han vil hilse på, men dette blir etterhvert mer øvelsen "stå musestille og bli klådd på, og få supergodis når matmor sier BRA".

Ser også det som Emma beskrev med å være trygg og ta styring,- jo mer jeg etterhvert stolte på at hunden min taklet situasjonen i ringen, jo tryggere ble han også.

Det med biting etc gidder jeg ikke å kommentere en gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine svar fra Huldra og Emma!

Samtidig må jeg slenge meg på kommentarene til en del andre her: hva i all verden var poenget med å bite hunden i nesa? Det eneste du oppnår med det er å gjøre hunden enda mer usikker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å bite hunden i nesa kommer du ingen vei med i alle fall.. Det hører ikke helt hjemme med det du beskriver øverst med klikkertrening.. I det hele tatt ville jeg aldri funnet på å bite hunden min i nesa..

Hør på det Emma her skriver, høres fornuftig ut for meg i alle fall, som har null erfaring med utstilling omtrent..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det er med utstillingstrening som alt annen trening. Den handler om å belaste og avlaste. Jeg har hatt en Shiba på kurs som var akkurat sånn du beskriver. Vi satte den opp på bord. Startet med at eier ga masse godbiter for at den sto der, etterhvert fikk den godis for at en "figurant" gikk mot bordet, så begynte belønningen for hunden også å bli at figuranten gikk fra bordet. Gikk videre til berøring og hunden ble belønnet med avlasting (dvs berøring opphører, "dommer" trekker seg unna) slik fortsatte vi til hunden hadde fin toleranse på testikkelkontroll. Dette var gjort i løpet av to treningsøkter på en helg. Det som er viktig i denne situasjonen er at eier har kontroll på hunden, både ved å være litt bestemt (holde i båndet evt hodet) og belønne hunden med gode godiser. Hvis hunden knurrer MÅ ikke figuranten trekke seg unna, men bli passiv på stedet til hunden slutter å knurra, da kan den avlasttes. Men målet er at man skal klare å gjennomføre dette uten at hunden knurrer i utgangspunktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
×
×
  • Opprett ny...