Gå til innhold
Hundesonen.no

Gråmann vil ikke la seg håndtere av fremmede


Tyson

Recommended Posts

Hei :lol:

Kan noen hjelpe?

Hvordan lære en hund å la seg sjekke på utstilling?

Hunden er ganske dominant, men er nok også litt usikker.

Har prøvd å klikkertrene dette, at han får belønning når noen tar på ham,

men han er kjapp med å knurre (advare) når fremmede kommer bort for å pelle, og DET kan jeg ikke

klikke ham for! Håper noen flinke utstillere med erfaring på dette kan svare meg :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bare for å ha rettet opp i det- en dominant hund, er ikke usikker :lol:

Nervekonstitusjon trenger ikke å ha noe med dominans å gjøre. Hvordan kan du da forklare at en direkte skuddredd hund er den mest dominante - innflytelsesrike - hunden i en flokk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du mener det så :lol:

Men la nå ikke det blir noe issue her !

er ikke noe jeg "mener"..... men håper du får hjelp til dette. ikke noe gøy situasjon :) du kunne forsøkt å stille ham opp, og få folk til å komme bort, gi han godbit/leke, og la dem gå igjen. på den måten erfarer han at fremmede og folk generelt er hyggelige og at han ikke trenger være usikker. da forbinder han mennesker med positivitet :yes::yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :yes:

Kan noen hjelpe?

Hvordan lære en hund å la seg sjekke på utstilling?

Hunden er ganske dominant, men er nok også litt usikker.

Har prøvd å klikkertrene dette, at han får belønning når noen tar på ham,

men han er kjapp med å knurre (advare) når fremmede kommer bort for å pelle, og DET kan jeg ikke

klikke ham for! Håper noen flinke utstillere med erfaring på dette kan svare meg :yes:

Hvis han knurrer, har du gått alt for fort frem i forhold til klikkertrening, dvs shaping, slik du forklarer det. Du må gå så sakte frem at hunden alltid klarer det, spesielt viktig er det i slike settinger som dette, hvor hunden er så usikker. Men det går an! ;)

Først ville jeg kartlagt litt: hvor fremmed må en person være før han reagerer? Dvs; kan DU håndtere han? Kanskje må du begynne å trene der? Kan kjæreste/samboer håndtere han (hvis du har)? Eller en nær venn av deg som hunden kjenner? Kan noen på klubben han har hilst på noen ganger håndtere han? Osv. Finn ut hvor terskelen hans går (helst bare ved å tenke deg til det, vi vil ikke ha noen uheldige situasjoner her).

Hvis han godtar at en litt kjent person fra hundeklubben håndterer han, begynn å tren med vennen din (gå ett hakk tilbake altså). Klikk og belønn for små ting; at personen nærmer seg, at personen strekker hånden frem, at personen tar på hodet, på ryggen, på lårene, osv osv. Tren så hunden alltid mestrer og aldri blir usikker. Bygg opp forventninger om at når han bare har "tålt" dette, så vanker julekvelden! Det er veldig viktig at de du jobber med følger dine anvisninger NØYE. Du bør også kunne avbryte hvis du ser at NÅ var hunden kjempeflink; kanskje var vedkommende du trener med litt uforsiktig og for granskende akkurat da - da klikker du, og hunden bør kaste seg rundt mot deg med STORE forventninger. Jeg antar selvsagt at hunden vet hva klikk betyr, og at den ALLTID får belønning etter klikket.

Når hunden er trygg på første person i rekka, så fortsetter du med neste. Det er viktig å trene OFTE på dette (spesielt i starten), da går det fortere fremover. "Overtren" gjerne med alle personene i starten. La de, etterhvert som hunden blir trygg, bli "dommere fra dundas". Få de til å telle alle tennene til hunden, kjenne på hvert ribbein, osv osv. Ikke få de til å oppføre seg "pent" hundemessig; de må bøye seg over hunden, stirre den i øynene osv. Alt dette er selvsagt ting som du må trene på, og som kommer etterhvert som hunden tåler et visst minimum. Når hunden er trygg på flere "dommere fra dundas" kan du be fremmede folk om å hjelpe å trene. Kanskje kan du være på en utstilling (da får du jammen miljøet på kjøpet også, og det er flott! :) ), og be folk som har et ledig minutt om å "leke dommer". De trenger ikke å være såå intense som de andre, her er det viktigste at personene er fremmed for hunden, og at hunden er i miljøet utstilling. Får du mulighet; ta med deg hunden i ringen når den er ferdig brukt for dagen, og tren der. Tren gjerne også på løping når du først er der.

Du kunne jo alternativt ha "tvunget" han til å tåle det, men en hund som spenner seg i ringen, ser sjelden så pen ut.. :lol:

(Når det er sagt, er det vel helst flinke trenere, og ikke utstillere du mest trenger hjelp fra.. ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han knurrer, har du gått alt for fort frem i forhold til klikkertrening, dvs shaping, slik du forklarer det. Du må gå så sakte frem at hunden alltid klarer det, spesielt viktig er det i slike settinger som dette, hvor hunden er så usikker. Men det går an! :yes:

Først ville jeg kartlagt litt: hvor fremmed må en person være før han reagerer? Dvs; kan DU håndtere han? Kanskje må du begynne å trene der? Kan kjæreste/samboer håndtere han (hvis du har)? Eller en nær venn av deg som hunden kjenner? Kan noen på klubben han har hilst på noen ganger håndtere han? Osv. Finn ut hvor terskelen hans går (helst bare ved å tenke deg til det, vi vil ikke ha noen uheldige situasjoner her).

Hvis han godtar at en litt kjent person fra hundeklubben håndterer han, begynn å tren med vennen din (gå ett hakk tilbake altså). Klikk og belønn for små ting; at personen nærmer seg, at personen strekker hånden frem, at personen tar på hodet, på ryggen, på lårene, osv osv. Tren så hunden alltid mestrer og aldri blir usikker. Bygg opp forventninger om at når han bare har "tålt" dette, så vanker julekvelden! Det er veldig viktig at de du jobber med følger dine anvisninger NØYE. Du bør også kunne avbryte hvis du ser at NÅ var hunden kjempeflink; kanskje var vedkommende du trener med litt uforsiktig og for granskende akkurat da - da klikker du, og hunden bør kaste seg rundt mot deg med STORE forventninger. Jeg antar selvsagt at hunden vet hva klikk betyr, og at den ALLTID får belønning etter klikket.

Når hunden er trygg på første person i rekka, så fortsetter du med neste. Det er viktig å trene OFTE på dette (spesielt i starten), da går det fortere fremover. "Overtren" gjerne med alle personene i starten. La de, etterhvert som hunden blir trygg, bli "dommere fra dundas". Få de til å telle alle tennene til hunden, kjenne på hvert ribbein, osv osv. Ikke få de til å oppføre seg "pent" hundemessig; de må bøye seg over hunden, stirre den i øynene osv. Alt dette er selvsagt ting som du må trene på, og som kommer etterhvert som hunden tåler et visst minimum. Når hunden er trygg på flere "dommere fra dundas" kan du be fremmede folk om å hjelpe å trene. Kanskje kan du være på en utstilling (da får du jammen miljøet på kjøpet også, og det er flott! ;) ), og be folk som har et ledig minutt om å "leke dommer". De trenger ikke å være såå intense som de andre, her er det viktigste at personene er fremmed for hunden, og at hunden er i miljøet utstilling. Får du mulighet; ta med deg hunden i ringen når den er ferdig brukt for dagen, og tren der. Tren gjerne også på løping når du først er der.

Du kunne jo alternativt ha "tvunget" han til å tåle det, men en hund som spenner seg i ringen, ser sjelden så pen ut.. :lol:

(Når det er sagt, er det vel helst flinke trenere, og ikke utstillere du mest trenger hjelp fra.. :yes: )

Tusen takk for utfyllende svar :)

Gråmann er en svært lydig ung herremann, og han lar seg, uten problemer, håndtere av ALLE han kjenner.

Utfordret ham en gang med en fremmed tjukk mann som satt på en stol. Stilte opp Gråmann, og spurte om denne fremmede kunne være så snill å klappe hunden over ryggen. Gråmann knurra, jeg ble forbannet og bet hunden i nesa og stilte ham opp på nytt. Nok en gang knurra hunden, denne gangen mer diskret, ved berøring, og jeg bet igjen.

Etter dette kunne mannen gjøre hva han ville med Gråmann, og hunden klatret oppi mannens fang etter endt "utstillingstrening", og der lå han lettere henslengt i 20min etterpå. Mannen klappet og klappet og klappet og koste med Gråmann, og hunden NØT det ;)

Hvordan tolker jeg dette ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for utfyllende svar :lol:

Gråmann er en svært lydig ung herremann, og han lar seg, uten problemer, håndtere av ALLE han kjenner.

Utfordret ham en gang med en fremmed tjukk mann som satt på en stol. Stilte opp Gråmann, og spurte om denne fremmede kunne være så snill å klappe hunden over ryggen. Gråmann knurra, jeg ble forbannet og bet hunden i nesa og stilte ham opp på nytt. Nok en gang knurra hunden, denne gangen mer diskret, ved berøring, og jeg bet igjen.

Etter dette kunne mannen gjøre hva han ville med Gråmann, og hunden klatret oppi mannens fang etter endt "utstillingstrening", og der lå han lettere henslengt i 20min etterpå. Mannen klappet og klappet og klappet og koste med Gråmann, og hunden NØT det :yes:

Hvordan tolker jeg dette ?

Tuller du? Du tuller, ikke sant? I et innlegg snakker du om klikkertrening og i det neste om å bite hunden i nesa. Dette henger jo ikke på greip. Er hunden usikker, må du shape den trygg. Altså hjelpe den til å bygge selvtillitt i situasjoner den er utrygg på. Slutt med vilkårlig straffing-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Tusen takk for utfyllende svar :lol:

Gråmann er en svært lydig ung herremann, og han lar seg, uten problemer, håndtere av ALLE han kjenner.

Utfordret ham en gang med en fremmed tjukk mann som satt på en stol. Stilte opp Gråmann, og spurte om denne fremmede kunne være så snill å klappe hunden over ryggen. Gråmann knurra, jeg ble forbannet og bet hunden i nesa og stilte ham opp på nytt. Nok en gang knurra hunden, denne gangen mer diskret, ved berøring, og jeg bet igjen.

Etter dette kunne mannen gjøre hva han ville med Gråmann, og hunden klatret oppi mannens fang etter endt "utstillingstrening", og der lå han lettere henslengt i 20min etterpå. Mannen klappet og klappet og klappet og koste med Gråmann, og hunden NØT det :yes:

Hvordan tolker jeg dette ?

Du tuller nå eller?

Hva i all verden er det du trodde du holdt på med liksom? Hva skal bitt i nesa være godt for?

Klart han klatra opp på mannen, mannen var jo grei i motsetning til deg - det eneste du oppnådde i den settingen var å lære hunden din at det er smartere å ty til fremmed mann i stol enn til deg fordi du er gal.

Hvor gammel er hunden?

Hva slags rase?

Og hva har du gjort for å sosialsere han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte etter å ha lest første innlegget at kanskje du gjorde ham utrygg ved å "dille", at du ved å forvente en reaksjon framkalte reaksjonen, og at hunden din føler at den må ta ansvar i ringen. Og etter å ha lest at du biter ham i nesa, er jeg ikke sikker på om det er "forsiktig dilling" du driver med eller hva det er, men du gjør i hvert fall lite for at hunden din skal føle seg trygg.

Min hovedregel når jeg stiller hund er at det er jeg som bestemmer i ringen. Når dommer skal sjekke tenner vil du ALDRI se meg stå med lenkeløkka i hånda, og gi hunden mulighet til å flytte seg, sette seg, hoppe unna, osv. Selv om mine hunder ALDRI har trukket seg for dommeren og etter hvert er drevne i gamet, forteller jeg de fremdeles at jeg bestemmer for dem i ringen og de har ikke noe valg. Jeg stiller opp hunden foran dommerbordet, og når dommer skal sjekke tenner holder jeg lett i halsbåndet i nakken, slik at jeg kan stoppe eventuell rygging. Da sier jeg til den at her må du stå, dette må du akseptere, men jeg er her og dette er en trivelig ting du må gjennom. Når dommer er ferdig med tannsjekk kan jeg gi yngre hunder en godbit som ekstra belønning, og i treningssituasjoner belønner vi selvfølgelig oftere og sterkere.

Men du må aldri gi hunden et valg i ringen. Mange av de hundene en ser trekke seg er fordi eier lar de stå med slakk lenke et stykke fra seg, framfor å stå ved hundens side og si at dette må du akseptere. Hvis hunden er småskeptisk til fremmede menn blir den ikke mindre skeptisk av å stå helt alene. Den må ha eieren der til å støtte seg og til å fortelle at dette må du, det bestemmer jeg.

Dette høres nok barskere ut enn det er ment, poenget mitt er at enkelte hunder som blir "dullet" med og som får muligheten til å velge vil ta et annet valg enn det eier ønsker. Noen hunder trenger mild overtalelse, for en tannvisning er tross alt en kunstig situasjon. Det samme med testikkelkontroll. Hvis annen hilsing og sjekk av hunden går bra, er det de to "intimsonene" som er problemet, og hvor det er like greit å si "du skal" framfor "gidder du?"

Men: Alfa og omega for at det skal fungere er jo at du gir hunden din trygghet, at du er en den føler seg vel hos, har tillit til og er trygg nok på til at den aksepterer at du har den kontrollen. Og jeg har nå klart å skape bra mye trygghet hos mine hunder, uten å bite en eneste gang. Så kan det være at du farger hunden i ringen? Både ved at du forventer at den skal reagere/oppføre seg på uønsket vis, og ved at du i treningssituasjoner har gjort tannsjekk til en ubehagelig situasjon.

Har du latt andre vise hunden i ringen? Oppfører den seg annerledes da? En kan ofte se truskete hunder oppføre seg mye bedre i ringen med fremmede, fordi denne fremmede oser autoritet og trygghet, framfor en smånervøs eier som lurer på om dette kan gå bra, mon tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns både Emmas og Huldras svar var fine. Jeg har selv en hund som var noe a la din,- han knurret ikke, men han var skvetten og usikker og "slang" kjeften mot den som klådde på han.

Trente det slik som Huldra beskriver, med masse trening i å gjøre han trygg i situasjonen, masse belønning og passet på å ikke strekke det lenger enn han taklet. Han vil fortsatt helst selv bestemme hvem han vil hilse på, men dette blir etterhvert mer øvelsen "stå musestille og bli klådd på, og få supergodis når matmor sier BRA".

Ser også det som Emma beskrev med å være trygg og ta styring,- jo mer jeg etterhvert stolte på at hunden min taklet situasjonen i ringen, jo tryggere ble han også.

Det med biting etc gidder jeg ikke å kommentere en gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine svar fra Huldra og Emma!

Samtidig må jeg slenge meg på kommentarene til en del andre her: hva i all verden var poenget med å bite hunden i nesa? Det eneste du oppnår med det er å gjøre hunden enda mer usikker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å bite hunden i nesa kommer du ingen vei med i alle fall.. Det hører ikke helt hjemme med det du beskriver øverst med klikkertrening.. I det hele tatt ville jeg aldri funnet på å bite hunden min i nesa..

Hør på det Emma her skriver, høres fornuftig ut for meg i alle fall, som har null erfaring med utstilling omtrent..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det er med utstillingstrening som alt annen trening. Den handler om å belaste og avlaste. Jeg har hatt en Shiba på kurs som var akkurat sånn du beskriver. Vi satte den opp på bord. Startet med at eier ga masse godbiter for at den sto der, etterhvert fikk den godis for at en "figurant" gikk mot bordet, så begynte belønningen for hunden også å bli at figuranten gikk fra bordet. Gikk videre til berøring og hunden ble belønnet med avlasting (dvs berøring opphører, "dommer" trekker seg unna) slik fortsatte vi til hunden hadde fin toleranse på testikkelkontroll. Dette var gjort i løpet av to treningsøkter på en helg. Det som er viktig i denne situasjonen er at eier har kontroll på hunden, både ved å være litt bestemt (holde i båndet evt hodet) og belønne hunden med gode godiser. Hvis hunden knurrer MÅ ikke figuranten trekke seg unna, men bli passiv på stedet til hunden slutter å knurra, da kan den avlasttes. Men målet er at man skal klare å gjennomføre dette uten at hunden knurrer i utgangspunktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...