Gå til innhold
Hundesonen.no

Gråmann vil ikke la seg håndtere av fremmede


Tyson

Recommended Posts

Skrevet

Hei :lol:

Kan noen hjelpe?

Hvordan lære en hund å la seg sjekke på utstilling?

Hunden er ganske dominant, men er nok også litt usikker.

Har prøvd å klikkertrene dette, at han får belønning når noen tar på ham,

men han er kjapp med å knurre (advare) når fremmede kommer bort for å pelle, og DET kan jeg ikke

klikke ham for! Håper noen flinke utstillere med erfaring på dette kan svare meg :yes:

Skrevet
bare for å ha rettet opp i det- en dominant hund, er ikke usikker :lol:

Hvis du mener det så :yes:

Men la nå ikke det blir noe issue her !

Skrevet
bare for å ha rettet opp i det- en dominant hund, er ikke usikker :lol:

Nervekonstitusjon trenger ikke å ha noe med dominans å gjøre. Hvordan kan du da forklare at en direkte skuddredd hund er den mest dominante - innflytelsesrike - hunden i en flokk?

Skrevet
Hvis du mener det så :lol:

Men la nå ikke det blir noe issue her !

er ikke noe jeg "mener"..... men håper du får hjelp til dette. ikke noe gøy situasjon :) du kunne forsøkt å stille ham opp, og få folk til å komme bort, gi han godbit/leke, og la dem gå igjen. på den måten erfarer han at fremmede og folk generelt er hyggelige og at han ikke trenger være usikker. da forbinder han mennesker med positivitet :yes::yes:

Skrevet
Hei :yes:

Kan noen hjelpe?

Hvordan lære en hund å la seg sjekke på utstilling?

Hunden er ganske dominant, men er nok også litt usikker.

Har prøvd å klikkertrene dette, at han får belønning når noen tar på ham,

men han er kjapp med å knurre (advare) når fremmede kommer bort for å pelle, og DET kan jeg ikke

klikke ham for! Håper noen flinke utstillere med erfaring på dette kan svare meg :yes:

Hvis han knurrer, har du gått alt for fort frem i forhold til klikkertrening, dvs shaping, slik du forklarer det. Du må gå så sakte frem at hunden alltid klarer det, spesielt viktig er det i slike settinger som dette, hvor hunden er så usikker. Men det går an! ;)

Først ville jeg kartlagt litt: hvor fremmed må en person være før han reagerer? Dvs; kan DU håndtere han? Kanskje må du begynne å trene der? Kan kjæreste/samboer håndtere han (hvis du har)? Eller en nær venn av deg som hunden kjenner? Kan noen på klubben han har hilst på noen ganger håndtere han? Osv. Finn ut hvor terskelen hans går (helst bare ved å tenke deg til det, vi vil ikke ha noen uheldige situasjoner her).

Hvis han godtar at en litt kjent person fra hundeklubben håndterer han, begynn å tren med vennen din (gå ett hakk tilbake altså). Klikk og belønn for små ting; at personen nærmer seg, at personen strekker hånden frem, at personen tar på hodet, på ryggen, på lårene, osv osv. Tren så hunden alltid mestrer og aldri blir usikker. Bygg opp forventninger om at når han bare har "tålt" dette, så vanker julekvelden! Det er veldig viktig at de du jobber med følger dine anvisninger NØYE. Du bør også kunne avbryte hvis du ser at NÅ var hunden kjempeflink; kanskje var vedkommende du trener med litt uforsiktig og for granskende akkurat da - da klikker du, og hunden bør kaste seg rundt mot deg med STORE forventninger. Jeg antar selvsagt at hunden vet hva klikk betyr, og at den ALLTID får belønning etter klikket.

Når hunden er trygg på første person i rekka, så fortsetter du med neste. Det er viktig å trene OFTE på dette (spesielt i starten), da går det fortere fremover. "Overtren" gjerne med alle personene i starten. La de, etterhvert som hunden blir trygg, bli "dommere fra dundas". Få de til å telle alle tennene til hunden, kjenne på hvert ribbein, osv osv. Ikke få de til å oppføre seg "pent" hundemessig; de må bøye seg over hunden, stirre den i øynene osv. Alt dette er selvsagt ting som du må trene på, og som kommer etterhvert som hunden tåler et visst minimum. Når hunden er trygg på flere "dommere fra dundas" kan du be fremmede folk om å hjelpe å trene. Kanskje kan du være på en utstilling (da får du jammen miljøet på kjøpet også, og det er flott! :) ), og be folk som har et ledig minutt om å "leke dommer". De trenger ikke å være såå intense som de andre, her er det viktigste at personene er fremmed for hunden, og at hunden er i miljøet utstilling. Får du mulighet; ta med deg hunden i ringen når den er ferdig brukt for dagen, og tren der. Tren gjerne også på løping når du først er der.

Du kunne jo alternativt ha "tvunget" han til å tåle det, men en hund som spenner seg i ringen, ser sjelden så pen ut.. :lol:

(Når det er sagt, er det vel helst flinke trenere, og ikke utstillere du mest trenger hjelp fra.. ;) )

Skrevet
Hvis han knurrer, har du gått alt for fort frem i forhold til klikkertrening, dvs shaping, slik du forklarer det. Du må gå så sakte frem at hunden alltid klarer det, spesielt viktig er det i slike settinger som dette, hvor hunden er så usikker. Men det går an! :yes:

Først ville jeg kartlagt litt: hvor fremmed må en person være før han reagerer? Dvs; kan DU håndtere han? Kanskje må du begynne å trene der? Kan kjæreste/samboer håndtere han (hvis du har)? Eller en nær venn av deg som hunden kjenner? Kan noen på klubben han har hilst på noen ganger håndtere han? Osv. Finn ut hvor terskelen hans går (helst bare ved å tenke deg til det, vi vil ikke ha noen uheldige situasjoner her).

Hvis han godtar at en litt kjent person fra hundeklubben håndterer han, begynn å tren med vennen din (gå ett hakk tilbake altså). Klikk og belønn for små ting; at personen nærmer seg, at personen strekker hånden frem, at personen tar på hodet, på ryggen, på lårene, osv osv. Tren så hunden alltid mestrer og aldri blir usikker. Bygg opp forventninger om at når han bare har "tålt" dette, så vanker julekvelden! Det er veldig viktig at de du jobber med følger dine anvisninger NØYE. Du bør også kunne avbryte hvis du ser at NÅ var hunden kjempeflink; kanskje var vedkommende du trener med litt uforsiktig og for granskende akkurat da - da klikker du, og hunden bør kaste seg rundt mot deg med STORE forventninger. Jeg antar selvsagt at hunden vet hva klikk betyr, og at den ALLTID får belønning etter klikket.

Når hunden er trygg på første person i rekka, så fortsetter du med neste. Det er viktig å trene OFTE på dette (spesielt i starten), da går det fortere fremover. "Overtren" gjerne med alle personene i starten. La de, etterhvert som hunden blir trygg, bli "dommere fra dundas". Få de til å telle alle tennene til hunden, kjenne på hvert ribbein, osv osv. Ikke få de til å oppføre seg "pent" hundemessig; de må bøye seg over hunden, stirre den i øynene osv. Alt dette er selvsagt ting som du må trene på, og som kommer etterhvert som hunden tåler et visst minimum. Når hunden er trygg på flere "dommere fra dundas" kan du be fremmede folk om å hjelpe å trene. Kanskje kan du være på en utstilling (da får du jammen miljøet på kjøpet også, og det er flott! ;) ), og be folk som har et ledig minutt om å "leke dommer". De trenger ikke å være såå intense som de andre, her er det viktigste at personene er fremmed for hunden, og at hunden er i miljøet utstilling. Får du mulighet; ta med deg hunden i ringen når den er ferdig brukt for dagen, og tren der. Tren gjerne også på løping når du først er der.

Du kunne jo alternativt ha "tvunget" han til å tåle det, men en hund som spenner seg i ringen, ser sjelden så pen ut.. :lol:

(Når det er sagt, er det vel helst flinke trenere, og ikke utstillere du mest trenger hjelp fra.. :yes: )

Tusen takk for utfyllende svar :)

Gråmann er en svært lydig ung herremann, og han lar seg, uten problemer, håndtere av ALLE han kjenner.

Utfordret ham en gang med en fremmed tjukk mann som satt på en stol. Stilte opp Gråmann, og spurte om denne fremmede kunne være så snill å klappe hunden over ryggen. Gråmann knurra, jeg ble forbannet og bet hunden i nesa og stilte ham opp på nytt. Nok en gang knurra hunden, denne gangen mer diskret, ved berøring, og jeg bet igjen.

Etter dette kunne mannen gjøre hva han ville med Gråmann, og hunden klatret oppi mannens fang etter endt "utstillingstrening", og der lå han lettere henslengt i 20min etterpå. Mannen klappet og klappet og klappet og koste med Gråmann, og hunden NØT det ;)

Hvordan tolker jeg dette ?

Skrevet
Tusen takk for utfyllende svar :lol:

Gråmann er en svært lydig ung herremann, og han lar seg, uten problemer, håndtere av ALLE han kjenner.

Utfordret ham en gang med en fremmed tjukk mann som satt på en stol. Stilte opp Gråmann, og spurte om denne fremmede kunne være så snill å klappe hunden over ryggen. Gråmann knurra, jeg ble forbannet og bet hunden i nesa og stilte ham opp på nytt. Nok en gang knurra hunden, denne gangen mer diskret, ved berøring, og jeg bet igjen.

Etter dette kunne mannen gjøre hva han ville med Gråmann, og hunden klatret oppi mannens fang etter endt "utstillingstrening", og der lå han lettere henslengt i 20min etterpå. Mannen klappet og klappet og klappet og koste med Gråmann, og hunden NØT det :yes:

Hvordan tolker jeg dette ?

Tuller du? Du tuller, ikke sant? I et innlegg snakker du om klikkertrening og i det neste om å bite hunden i nesa. Dette henger jo ikke på greip. Er hunden usikker, må du shape den trygg. Altså hjelpe den til å bygge selvtillitt i situasjoner den er utrygg på. Slutt med vilkårlig straffing-

Skrevet

Håper inderlig det bare var tøys at du beit hunden i nesen 2 ganger???? Hva skal det være godt for, fysisk avstraffelse...

Guest Belgerpia
Skrevet
Tusen takk for utfyllende svar :lol:

Gråmann er en svært lydig ung herremann, og han lar seg, uten problemer, håndtere av ALLE han kjenner.

Utfordret ham en gang med en fremmed tjukk mann som satt på en stol. Stilte opp Gråmann, og spurte om denne fremmede kunne være så snill å klappe hunden over ryggen. Gråmann knurra, jeg ble forbannet og bet hunden i nesa og stilte ham opp på nytt. Nok en gang knurra hunden, denne gangen mer diskret, ved berøring, og jeg bet igjen.

Etter dette kunne mannen gjøre hva han ville med Gråmann, og hunden klatret oppi mannens fang etter endt "utstillingstrening", og der lå han lettere henslengt i 20min etterpå. Mannen klappet og klappet og klappet og koste med Gråmann, og hunden NØT det :yes:

Hvordan tolker jeg dette ?

Du tuller nå eller?

Hva i all verden er det du trodde du holdt på med liksom? Hva skal bitt i nesa være godt for?

Klart han klatra opp på mannen, mannen var jo grei i motsetning til deg - det eneste du oppnådde i den settingen var å lære hunden din at det er smartere å ty til fremmed mann i stol enn til deg fordi du er gal.

Hvor gammel er hunden?

Hva slags rase?

Og hva har du gjort for å sosialsere han?

Skrevet

:lol:

Fra klikk i vei til å spise av nesa på dyret liksom.

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med at han lar seg håndtere av alle for i neste å si at han ikke tåler fremmede??

Skrevet

Jeg tenkte etter å ha lest første innlegget at kanskje du gjorde ham utrygg ved å "dille", at du ved å forvente en reaksjon framkalte reaksjonen, og at hunden din føler at den må ta ansvar i ringen. Og etter å ha lest at du biter ham i nesa, er jeg ikke sikker på om det er "forsiktig dilling" du driver med eller hva det er, men du gjør i hvert fall lite for at hunden din skal føle seg trygg.

Min hovedregel når jeg stiller hund er at det er jeg som bestemmer i ringen. Når dommer skal sjekke tenner vil du ALDRI se meg stå med lenkeløkka i hånda, og gi hunden mulighet til å flytte seg, sette seg, hoppe unna, osv. Selv om mine hunder ALDRI har trukket seg for dommeren og etter hvert er drevne i gamet, forteller jeg de fremdeles at jeg bestemmer for dem i ringen og de har ikke noe valg. Jeg stiller opp hunden foran dommerbordet, og når dommer skal sjekke tenner holder jeg lett i halsbåndet i nakken, slik at jeg kan stoppe eventuell rygging. Da sier jeg til den at her må du stå, dette må du akseptere, men jeg er her og dette er en trivelig ting du må gjennom. Når dommer er ferdig med tannsjekk kan jeg gi yngre hunder en godbit som ekstra belønning, og i treningssituasjoner belønner vi selvfølgelig oftere og sterkere.

Men du må aldri gi hunden et valg i ringen. Mange av de hundene en ser trekke seg er fordi eier lar de stå med slakk lenke et stykke fra seg, framfor å stå ved hundens side og si at dette må du akseptere. Hvis hunden er småskeptisk til fremmede menn blir den ikke mindre skeptisk av å stå helt alene. Den må ha eieren der til å støtte seg og til å fortelle at dette må du, det bestemmer jeg.

Dette høres nok barskere ut enn det er ment, poenget mitt er at enkelte hunder som blir "dullet" med og som får muligheten til å velge vil ta et annet valg enn det eier ønsker. Noen hunder trenger mild overtalelse, for en tannvisning er tross alt en kunstig situasjon. Det samme med testikkelkontroll. Hvis annen hilsing og sjekk av hunden går bra, er det de to "intimsonene" som er problemet, og hvor det er like greit å si "du skal" framfor "gidder du?"

Men: Alfa og omega for at det skal fungere er jo at du gir hunden din trygghet, at du er en den føler seg vel hos, har tillit til og er trygg nok på til at den aksepterer at du har den kontrollen. Og jeg har nå klart å skape bra mye trygghet hos mine hunder, uten å bite en eneste gang. Så kan det være at du farger hunden i ringen? Både ved at du forventer at den skal reagere/oppføre seg på uønsket vis, og ved at du i treningssituasjoner har gjort tannsjekk til en ubehagelig situasjon.

Har du latt andre vise hunden i ringen? Oppfører den seg annerledes da? En kan ofte se truskete hunder oppføre seg mye bedre i ringen med fremmede, fordi denne fremmede oser autoritet og trygghet, framfor en smånervøs eier som lurer på om dette kan gå bra, mon tro.

Skrevet

Syns både Emmas og Huldras svar var fine. Jeg har selv en hund som var noe a la din,- han knurret ikke, men han var skvetten og usikker og "slang" kjeften mot den som klådde på han.

Trente det slik som Huldra beskriver, med masse trening i å gjøre han trygg i situasjonen, masse belønning og passet på å ikke strekke det lenger enn han taklet. Han vil fortsatt helst selv bestemme hvem han vil hilse på, men dette blir etterhvert mer øvelsen "stå musestille og bli klådd på, og få supergodis når matmor sier BRA".

Ser også det som Emma beskrev med å være trygg og ta styring,- jo mer jeg etterhvert stolte på at hunden min taklet situasjonen i ringen, jo tryggere ble han også.

Det med biting etc gidder jeg ikke å kommentere en gang...

Skrevet

Fine svar fra Huldra og Emma!

Samtidig må jeg slenge meg på kommentarene til en del andre her: hva i all verden var poenget med å bite hunden i nesa? Det eneste du oppnår med det er å gjøre hunden enda mer usikker...

Skrevet

Å bite hunden i nesa kommer du ingen vei med i alle fall.. Det hører ikke helt hjemme med det du beskriver øverst med klikkertrening.. I det hele tatt ville jeg aldri funnet på å bite hunden min i nesa..

Hør på det Emma her skriver, høres fornuftig ut for meg i alle fall, som har null erfaring med utstilling omtrent..

Guest Gråtass
Skrevet

Det er med utstillingstrening som alt annen trening. Den handler om å belaste og avlaste. Jeg har hatt en Shiba på kurs som var akkurat sånn du beskriver. Vi satte den opp på bord. Startet med at eier ga masse godbiter for at den sto der, etterhvert fikk den godis for at en "figurant" gikk mot bordet, så begynte belønningen for hunden også å bli at figuranten gikk fra bordet. Gikk videre til berøring og hunden ble belønnet med avlasting (dvs berøring opphører, "dommer" trekker seg unna) slik fortsatte vi til hunden hadde fin toleranse på testikkelkontroll. Dette var gjort i løpet av to treningsøkter på en helg. Det som er viktig i denne situasjonen er at eier har kontroll på hunden, både ved å være litt bestemt (holde i båndet evt hodet) og belønne hunden med gode godiser. Hvis hunden knurrer MÅ ikke figuranten trekke seg unna, men bli passiv på stedet til hunden slutter å knurra, da kan den avlasttes. Men målet er at man skal klare å gjennomføre dette uten at hunden knurrer i utgangspunktet.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...