Gå til innhold
Hundesonen.no

Å tenke selv


PsychoLynx

Recommended Posts

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar
Ja, hva gjør dere egentlig da når Fido tar seg slike friheter?

Vel; om hunden ikke kommer på innkalling går jeg og henter den.

Om hunden prøver å gå på bordet plukker jeg den ned.

Men jeg trener jo på å komme på innkalling, og jeg lærer hunden at det som er på bordet er mitt.

Edit: Belgerguri; vel, da er det rent teoretisk ikke negativ straff siden du ikke får mindre av den uønskede adferden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: ta bort masse bullshit.

ToneC: Hva om bikkja synes det er kjempemorsomt at du kommer etter når den ikke kommer på innkalling? Om Roya ikke kommer på innkalling, så har ikke jeg sjans å få tak i henne. Da SKAL hun gjøre det hun har satt seg fore, om det er å hilse på og helst spise litt på den hunden som er på vei hit, å leke med Ares, eller bare å IKKE komme til meg. Jeg kan ikke bare 'gå og hente' bikkja, for da får hun positiv forsterkning for å løpe sin vei, jeg kommer etter. Jeg kan heller ikke la henne være alene ute pga det kommer folk. Tips?

Når Roya hører hunder utenfor vinduet her, så bjeffer hun. Om jeg tar henne bort eller setter henne noe sted, så fortsetter hun å boffe, for hun hører dem fortsatt. What to do?

Hvordan lærer du hundene at det som er på bordet, er ditt? Roya er helt enig i at det er mitt. Fram til jeg er ute av rommet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel; om hunden ikke kommer på innkalling går jeg og henter den.

Om hunden prøver å gå på bordet plukker jeg den ned.

Men jeg trener jo på å komme på innkalling, og jeg lærer hunden at det som er på bordet er mitt.

Hehe, du går og henter den? Skjønner at det kanskje går an med en papillon men hva om det var en belger, eller enda bedre en greyhound? Siden Lotta først er med i diskusjonen liksom, så syntes jeg rasen hun hadde var et strålende eksempel å bruke på akkurat det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjorde jeg vel ganske tydelig i det du siterte? Hva var det du ikke forsto?

Fjerne et velbahag, altså noe hunden vil ha...

Jeg forsto ikke svaret ditt - eller dvs jeg forstår av svaret ditt at du ikke har forstått hva negativ straff er.

Jeg gjentar: Hvilket "gode" vil du fjerne for gneldrebikkja di når hun i det beskrevne tilfellet begynner å gneldre.

Det kan jo neppe hjelpe "å slutte å trene" - for det var ikke det dere holdt på med - dere sov begge to..

så, jeg vil gjerne vite hvilket "gode" du vil fjerne.

Da ville jeg gitt den en time-out. Tatt tak i halsbåndet og holdt helt stille, puttet den i buret, eller hva du enn bruker som time-out.

Begrepet "time-out" som brukt av positivister er noe stort VÅS, og brukes som regel om "burtid". Å putte ei bikkje i bur og lukke døra er forøvrig ikke negativ straff, det er positiv straff, fordi man gjør hunden aktivt vondt ved å skille den fra flokken og ta fra den muligheten til å agere som et levende vesen og flokkdyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begrepet "time-out" som brukt av positivister er noe stort VÅS, og brukes som regel om "burtid". Å putte ei bikkje i bur og lukke døra er forøvrig ikke negativ straff, det er positiv straff, fordi man gjør hunden aktivt vondt ved å skille den fra flokken og ta fra den muligheten til å agere som et levende vesen og flokkdyr.

Takk for at du fikk frem på en utmerket måte akkurat det jeg hadde lyst til å spørre om som neste spørsmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay, siden psyko leker med mine utsagn så får jeg vel svare her da ;) Og for å være helt ærlig gidder jeg ikke å gå til bunns i dette. For diskusjonen har vært ørten ganger før, og jeg står like steilt på at det handler om individer her som i all annen trening. Noen hunder synes det er kjempestas å tenke selv og elsker den muligheten. Andre igjen, mener jeg, blir litt småfrustrerte og koker over om føreren ikke er flink nok til å være konsekvent og gå hurtig nok frem for den hunden man har der og da. Der står jeg ennå, hunder er individer og har personlighet, ikke alle kan trenes likt.

Hvor mange innlegg går det før dette blir en "de snille mot de slemme tråd"?

Tydeligvis ikke så lang tid... bah. Det var ikke det som var meningen, men sikkert min feil som la opp første innlegget feil.

Men, som du sier i innlegget ditt her Margrete (kanskje jeg kan bruke deg for å se om folk kan forstå meg :yes:), "Noen hunder synes det er kjempestas å tenke selv og elsker den muligheten. Andre igjen, mener jeg, blir litt småfrustrerte og koker over om føreren ikke er flink nok til å være konsekvent og gå hurtig nok frem for den hunden man har der og da."

Hvordan vet man hvilke hunder som fint kan tenke selv, og hvem som trenger noen som tenker for seg, for deres egen del? Du nevnte jo at du kanskje skulle bestemt mer for Z når han vokste opp... Når fant du ut det? (si fra om dette er for sårt til å snakke på... det er ikke det som er meningen)

Åssen skal andre vite dette? Og evnt velge rett for den enkelte hunden fra den er liten?

Og kan dette være grunnen til at noen hunder bare ikke funker med enhver? Men ergo funker bedre hos andre?

er det noen raser som vil være mer utsatt her enn andre? Eksempelvis da BC, som skal være så klok (altså, misforstå denne rett da :lol:), men de lærer feil like fort som det rette, om ikke fortere. Er det bedre for en sånn hund at noen andre tenker for den?

Hva med hunder som har en del vokt? BØR de egentlig få tenke så mye selv?

Det er vel dette je lurer på.... Men jeg burde tatt et forklaringskurs først skjønner jeg... :yes:

marit, som er av den slemme delen.. Men helstrup og alt om dagen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel; om hunden ikke kommer på innkalling går jeg og henter den. Om hunden prøver å gå på bordet plukker jeg den ned.

Men jeg trener jo på å komme på innkalling, og jeg lærer hunden at det som er på bordet er mitt.

Edit: Belgerguri; vel, da er det rent teoretisk ikke negativ straff siden du ikke får mindre av den uønskede adferden.

Ja, åssen går man for å hente en hund som elsker å leke jaktleken, der DU er jeger og den danser foran deg? Jo, ja, man snur og går en annen vei, men hva da med en hund som DA tenker, "okei, mamma vil ikke leke, da får jeg leke selv".

Veldig enkel teori, men umulig praksis. :lol:

Men, det var ikke dette tråden var om. Dette er diskutert 10000 g før. Saken her er om hundene (alle) har godt av denne type trening?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Belgerguri; vel, da er det rent teoretisk ikke negativ straff siden du ikke får mindre av den uønskede adferden.

Det var ikke det jeg spurte om, jeg spurte om hva DU GJØR dersom du kommer opp i denne situasjonen? Bikkja holder ikke munn uansett hvor mye du stenger den inne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klikketrener tydeligvis ikke 100% for jeg straffer hunden når den bjeffer som besatt på ting den hører utenfor. Og jeg straffer hunden når den tar mat fra bordet/bosset (hvilket dessverre har skjedd en del ganger, og dette er jo som kjent meget selvforsterkende for hunden...). Jeg straffer ikke fysisk, men med et strengt "NEI!" og tar hunden bort fra situasjonen. Hadde hunden vært sikrere på kommandoen "gå å legg deg", så hadde jeg i tillegg brukt den.

Som Lotta desperat prøver å få folk til å svare på/forstå - det går ikke an å negativt straffe Fido som plutselig, midt på natten begynner å bjeffe, ettersom det ikke er noe gode å fjerne! Ikke skyt meg hvis jeg tenker feil, men det er i allefall slik jeg har forstått begrepet "negativ straff".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, det var ikke dette tråden var om. Dette er diskutert 10000 g før. Saken her er om hundene (alle) har godt av denne type trening?

Jeg tror ikke det i det hele tatt. Jeg tror at en usikker hund kan bli verre dersom den får for seg at den må passe på og holde orden fordi den ikke føler at eieren er 'leder' nok. Og jeg tror fort en uerfaren klikkertrener kan virke sånn på hunden.

Jeg synes også det er litt interessant å diskutere hvorvidt det er smart å rent klikkertrene en hund med en viss skarphet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel; om hunden ikke kommer på innkalling går jeg og henter den.

Om hunden prøver å gå på bordet plukker jeg den ned.

Men jeg trener jo på å komme på innkalling, og jeg lærer hunden at det som er på bordet er mitt.

Edit: Belgerguri; vel, da er det rent teoretisk ikke negativ straff siden du ikke får mindre av den uønskede adferden.

Vel - da får jeg spørre jeg da, hvordan henter man en greyhound på rådyrjakt og tildeler dyret dets velfortjente, negative straff? Eller kan det tenkes at PsychoLynx rett og slett har innsett hva de fleste gjør IRL før eller siden, at enkelte (99,9999 %) av alle hunder behøver eiere/førere som tenker for dem, viser dem rammene og ikke forutsetter at bikkjer har de samme kognitive evnene som barn og kan sitte å ta time-out å fundere på hva de har gjort galt der de sitter i skammekroken/buret sitt?

Det kommer neppe som noen bombe på den gemene hop av "gamle" bikkjefolk her, at man får kjappere resultater om man våger å legge bort pølsebitene av og til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Psycho: Jeg tror Roya hadde hatt godt av den typen trening, altså positiv forsterkning, negativ straff, hos den rette personen.

Her hos meg tror jeg ikke hun har det, for jeg er ikke SÅ leder over henne at hun hører på meg om jeg trener på en slik måte. Det er meg det går på, jeg er rett og slett ikke naturlig høyt nok på rangstigen(eller sikker nok på meg selv, for å si det på en annen måte) til å klare å trene på den måten. Jeg blir usikker, Roya blir sikrere, og da hører hun ikke.

Om jeg trener på den måten, vil hun se meg som en dott, som kun er interessant å høre på dersom jeg har ball i hånda eller pølsebiter i en haug rundt meg, deersom hun er interessert i pølse eller ball der og da. Roya er såpass selvsikker, at hun behøver ikke å være med meg for å ha det kult, hun klarer SÅ ABSOLUTT å lage det kult for seg selv, uansett hva hun driver med eller hvor hun er.

Edit: Lotta, jeg legger aldri bort pølsebitene, for jeg har ikke kontroll uten dem. Men jeg har ikke med klikkeren. Jeg lokker, jeg.

Edit 2: jeg tror jeg skal trekke meg fra hele diskusjonen, for jeg trener ikke engang, jeg bare vaser rundt i ingenting sammen med Roya og prøver å få til noe ingen av oss har kompetanse til per i dag. Noen som vil gi meg et lederkurs? Eller evt noen som vil ha en svært dominant tispe på 13-14 mnd som flyr på kastrerte 3 år gamle golden-hanner? (som forsåvidt flyr på tilbake igjen også, da, ikke baare hennes feil.)

Nei, nå legger jeg meg, kos dere videre med debatten. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det i det hele tatt. Jeg tror at en usikker hund kan bli verre dersom den får for seg at den må passe på og holde orden fordi den ikke føler at eieren er 'leder' nok. Og jeg tror fort en uerfaren klikkertrener kan virke sånn på hunden.

Jeg synes også det er litt interessant å diskutere hvorvidt det er smart å rent klikkertrene en hund med en viss skarphet?

Nettopp. Og ja, det ER intr. Jeg mistenker at en hund med en viss skarphet trenger en mye strengere grense enn "snilleste fido som ikke gjør noe galt".

Vel - da får jeg spørre jeg da, hvordan henter man en greyhound på rådyrjakt og tildeler dyret dets velfortjente, negative straff? Eller kan det tenkes at PsychoLynx rett og slett har innsett hva de fleste gjør IRL før eller siden, at enkelte (99,9999 %) av alle hunder behøver eiere/førere som tenker for dem, viser dem rammene og ikke forutsetter at bikkjer har de samme kognitive evnene som barn og kan sitte å ta time-out å fundere på hva de har gjort galt der de sitter i skammekroken/buret sitt?

Det kommer neppe som noen bombe på den gemene hop av "gamle" bikkjefolk her, at man får kjappere resultater om man våger å legge bort pølsebitene av og til?

Ja....

Og, jeg som har fått klikkerfilosofi fra "begynnelsen" på Canis ser en stor forskjell på før og nå... Før så sku man ALDRI ta i hunden sin om man drev med klikkertrening. Det var iallefall det som ble sagt. MAn sku overse, vente ut osv osv. NÅ derimot så blir det liksom sagt at å ta i bikkja er greit om den stjeler biffen (før sku man jo bare slå seg selv i hodet for at den faktisk lå der i utgangspunktet, og la bikkja kose seg).

Betyr dette at 1. den "norske" klikkertrenings saken var misforstått i begynnelsen? 2. at folk har innsett at det faktisk ikke virket generelt?

Psycho: Jeg tror Roya hadde hatt godt av den typen trening, altså positiv forsterkning, negativ straff, hos den rette personen.

Her hos meg tror jeg ikke hun har det, for jeg er ikke SÅ leder over henne at hun hører på meg om jeg trener på en slik måte. Det er meg det går på, jeg er rett og slett ikke naturlig høyt nok på rangstigen(eller sikker nok på meg selv, for å si det på en annen måte) til å klare å trene på den måten. Jeg blir usikker, Roya blir sikrere, og da hører hun ikke.

Om jeg trener på den måten, vil hun se meg som en dott, som kun er interessant å høre på dersom jeg har ball i hånda eller pølsebiter i en haug rundt meg, deersom hun er interessert i pølse eller ball der og da. Roya er såpass selvsikker, at hun behøver ikke å være med meg for å ha det kult, hun klarer SÅ ABSOLUTT å lage det kult for seg selv, uansett hva hun driver med eller hvor hun er.

Sånn er også Bridie, derfor har jeg nå begynt å bli mer bestemt med henne. Selvfølgelig uten å banke vettet av bikkja, men gjør hu noe jeg virkelig ikke liker, så får hu høre det. Evnt merke det ved at jeg tar et kjapt tak i stumpen hennes så hu VET jeg mener det. Og bikkja er MYE både enklere å ha med å gjøre OG harmonisk i hverdagen på denne måten!

Nå vet hu at jeg tr ansvar om det sku skje noe, og hu rett og slett ikke har LOV til å gjøre det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er også Bridie, derfor har jeg nå begynt å bli mer bestemt med henne. Selvfølgelig uten å banke vettet av bikkja, men gjør hu noe jeg virkelig ikke liker, så får hu høre det. Evnt merke det ved at jeg tar et kjapt tak i stumpen hennes så hu VET jeg mener det. Og bikkja er MYE både enklere å ha med å gjøre OG harmonisk i hverdagen på denne måten!

Nå vet hu at jeg tr ansvar om det sku skje noe, og hu rett og slett ikke har LOV til å gjøre det...

Nettopp! Roya er mye mer harmonisk om jeg virkelig sier ifra til henne for noe hun IKKE har lov til. (som å tråkke på/legge seg på/bite kattene med vilje, da sier jeg ifra, sterkt. Klyper henne i skinnet på låret, da skvetter hun til) Når jeg gjør det f.eks en kveld, så er hun også MYE bedre på innkalling dagen etter, fordi(tror jeg) hun vet mye mer hvor jeg står. For hun vet GODT hva 'kom hit'/'her' betyr, det beviser hun når vi er på tur i skauen, når hun har lyst til å komme, og de dagene hun har litt mer 'respekt' for meg. Hun vet sikrere hvor jeg står, og hvor hun står.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2. at folk har innsett at det faktisk ikke virket generelt?

Vet du skrev mer, men ville bare kommentere dette.

Jeg tror positiv forsterkning/negativ straff kan fungere ypperlig i hverdagen, det er ikke der problemet ligger (mtp. at folk har begynt å si at man kan f. eks ta den i halsbåndet om den står på bordet osv). Problemet er at de fleste er ikke strukturerte og planlegger nok til å klare å gjennomføre en "klikkersk" hverdag. Ikke fordi det ikke fungerer.

Jeg tror også at hundene klarer å skille mellom hverdag og trening, så jeg "klikkertrener" ikke hverdagen, kun lydigheten. Men det er vel egentlig en litt annen diskusjon... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På mitt stue-/kjøkken-/sofabord og kjøkkenbenk plasserer jeg hva jeg vil, hunden får tilpasse seg, ikke omvendt. Jeg synes det høres rimelig anstrengende ut å hele tiden være på "vakt" i forhold til hva hundens neste påfunn kan være. Men men, hver sine lyster...

Er det noen normale hundeeiere som prøver på det da? Jeg liker tanken på at min hund kan få være sosial med sine artsfrender. Og jeg slipper henne gladelig sammen med andre hunder hvis jeg føler meg forholdsvis trygg (og jeg er vel langt i fra hysterisk på dette området), men jeg vet jo at det er en risiko for at noe KAN skje. Har positive hundetrenere da høyere terskler for å slippe sine hunder sammen med andre, eller er det kanskje jeg som har alt for lave?

Hva mener du med dette?

Vel, jeg er så heldig at jeg har hunder som ikke stjeler fra bordet, uviss av hvilken grunn. Kanskje fordi jeg var superkonsekvent når de var valper? Jeg vet ikke..Får ikke spurt de. Jeg kan faktisk la matsøpla stå ute på gulvet, åpen og ingen av hundene rører det, selv ikke når vi begge er på jobb og hundene er alene.

Og nei, jeg tror ikke "positive" hunetrenere har høyere terskel for å slippe sine hunder med andre, alt kommer jo ann på bikkja. Jeg bare tenker høyt, jeg aner ikke hva andre gjør. Jeg planlegger minimalt, er et surrehue dilux. Det jeg VET er at uansett treningsmetode (og jeg har gått igjennom mange, og brukt mye værre metoder enn jeg håper noen her inne bruker i dag) så må man være konsekvent og forutsigbar. En inkonsekvent og uforutsigbar hundefører er ikke den beste, særlig ikke hvis hunden har mye drifter, er usikker eller annet som kan gjøre at den føler den må ta over ansvaret.

Men, nå gidder ikke jeg å diskutere "men hva gjør dere klikkertrenere når...", for det kommer opp i hverenda debatt om slikt, og som oftest er det dere "andre" som starter det. Så såfremt det ikke kommer noe mer interessant å diskutere så er jeg ute.

(og jeg som håpet på popcorn og cola debatt.. men neh, ble bare kjedelig...Måtte jo nesten svare på det som ble spurt om.)

Edit; la til noe i en ufullstendig setning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror positiv forsterkning/negativ straff kan fungere ypperlig i hverdagen, det er ikke der problemet ligger (mtp. at folk har begynt å si at man kan f. eks ta den i halsbåndet om den står på bordet osv). Problemet er at de fleste er ikke strukturerte og planlegger nok til å klare å gjennomføre en "klikkersk" hverdag. Ikke fordi det ikke fungerer.

Vel, hvis man må være mer "strukturert" og "planlagt" i hverdagen enn det som er gjennomførbart for "de fleste", så er det altså vanskelig å få til å fungere. Om man i tillegg tar høyde for et par selvfølgeligheter (som at det kan være vanskelig å få oldemor til å stå stille å overse at labbetuss på 70 kilo hopper opp på henne og ønsker velkommen, eller at det er (IRL, vel å bemerke) tilnærmet umulig å finne en forsterker som overgår en løpende katt for en gjennomsnittlig saluki), så sier det seg selv at PsychoLynx har sett lyset (sammen med resten av gjengen som etterhvert har moderert positivismen sin såpass at de faktisk korrigerer/justerer bikkja si når den gjør noe som ikke er forenelig med vanlig hundeskikk...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy vilken tråkig diskussion. Jag hade gärna berättat om hur vi tränar våra hundar med klickerträning både i vardag och till tävling, men det känns som att det är bortkastad tid när så många verkar ha bestämt sig på förhand att det är dumt att klickerträna. För mig har det blivit en livsstil i alla fall, och jag tycker inte att det tar längre tid än de metoder jag använde förr, snarare tvärt om.

Oavsett vilken metod man använder så måste man ju ha kontroll över den förstärkning hunden får för oönskat beteende och lägga upp träningen systematiskt. Det spelar ju ingen roll om man klickertränar eller korrigerar när hunden är 200 meter bort, jagandes efter en hare, eller om man lämnar valpen ensam i huset med mat på soffbordet. Är du inte där för att reagera så spelar det ju ingen roll vilka metoder som används. Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bare lurer på en ting. dere som er konsekvente klikkertrenere. hva gjør dere om 2 hunder slåss? eller tygger på fks bordben? eller står på bordet å stjeler mat? :lol:

Jeg er så konsekvent som jeg greier i hverdagen. Gjør dog sikkert mange feil ifølge klikkerfilsofien. Men jeg prøver altså. Nå er det begrenset hvor mange seriøse hundeslåsskamper jeg kommer borti. Men de gangene hundene mine har barket sammen tramper jeg hardt i gulvet (yngste er døv), klapper i hendene mens jeg sier "HEI!" (voksne hunden er ikke døv) og i det tiendels-sekundet de mister oppmerksomhet på hverandre, går jeg mellom dem og stopper gneldrekrangelen. Hvis de ikke "henger fast", går jeg bare kontant imellom. En gang har de blitt litt mer seriøse, og da dro jeg bak-kroppen til den ene og dyttet bort den andre, eller et eller annet sikkert totalt amatørmessig slåsskamp-stopping. Men dette er jo ikke virkelige slåsskamper hvor hundene blir faktisk skadet. I en virkelig slåsskamp må man vel bare få skilt hundene, nesten uansett midler. Er det ikke dette som kalles brannslukking på klikkersk? Poenget må jo være å unngå flest mulig av denne typen situasjoner du skisserer. Jeg prøver å legge opp til minst mulig krangling om ressurser, f.eks. Og trener det inn.

Når yngste tygger på ting, gjør han det som regel i stuen. Idet han tygger, reiser jeg meg opp, løfter ham, og bærer ham ut av stuen og lukker døren. Dette gjør jeg kun hvis noen andre sitter på kjøkkenet, jeg ønsker ikke å bruke time out som utestenging fra oss. Å være i stuen er et gode. Et annet alternativ er at jeg bruker "stopp"-signalet. (Trent inn positivt.) Et tredje alternativ er at jeg kommanderer ham i kurven ved beina mine.

Skulle han stå på bordet og stjele mat ville jeg løftet ham ned og flyttet maten vekk. Jeg ville også skjøvet ut bordet så han ikke fikk klatret opp på det.

Som sagt. Det finnes sikkert smartere ting å gjøre enn det jeg gjør, kom gjerne med dem. Men dette er altså hva jeg gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt. Det finnes sikkert smartere ting å gjøre enn det jeg gjør, kom gjerne med dem. Men dette er altså hva jeg gjør.

Synes det høres kjempesmart ut og flott at det fungerer! Men har du hatt like stort hell med en større hund av en veldig aktiv rase feks?

Edit: Rettet ørtogførti skriveleifer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det høres kjempesmart ut og flott at det fungerer! Men har du hatt like stort hell med en større hunde av aktiv en veldig rase feks?

Här har vi tre border collies, en vorsteh, en setter och en jaktcocker. Har också haft rottis. Vet inte om det är aktivt nog?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Här har vi tre border collies, en vorsteh, en setter och en jaktcocker. Har också haft rottis. Vet inte om det är aktivt nog?

Du teller ikke (:lol:), for du har gått ut flere ganger og sagt at dere støtt og stadig bruker såkalt 'brannslokking'.

Edit: Jeg har fortsatt til gode å høre om noen som er RENE klikkertrenere og ALDRI går vekk fra klikkertreningsprinsippene heller ikke i hverdagen. Det er LETT å klikkertrene bare 'på trening'.

Edit2: Og dere som er leie av at 'vi motstandere' alltid spør om de samme spørsmålene, hvorfor ikke svare skikkelig på dem da? Det er jo en grunn til at de samme spørsmålene alltid dukker opp, og det er jo at skeptikerne aldri får svar på hvordan man faktisk skal håndtere situasjoner som oppstår dersom man klikkertrener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du teller ikke (:yes:), for du har gått ut flere ganger og sagt at dere støtt og stadig bruker såkalt 'brannslokking'.

Edit: Jeg har fortsatt til gode å høre om noen som er RENE klikkertrenere og ALDRI går vekk fra klikkertreningsprinsippene heller ikke i hverdagen. Det er LETT å klikkertrene bare 'på trening'.

Edit2: Og dere som er leie av at 'vi motstandere' alltid spør om de samme spørsmålene, hvorfor ikke svare skikkelig på dem da? Det er jo en grunn til at de samme spørsmålene alltid dukker opp, og det er jo at skeptikerne aldri får svar på hvordan man faktisk skal håndtere situasjoner som oppstår dersom man klikkertrener.

Va? Vad menar du med att vi stött och stadig bruker "brannslokking"? Det känner jag inte helt igen. Jag tror att folk kanske har lite olika definition av "brandsläckning". Jag vet inte vad du menar att jag skal ha sagt? Att man särar på hundar som slåss med alla medel? Att man skulle göra vad som helst för att se till att hunden inte hamnar under en bil? Det är väl min definition på brandsläckning och jag hoppas verkligen att ingen står och "ignorerar" hunden som är på väg att bli överkörd :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...