Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund spiser bæsj


Guest Gråtass

Recommended Posts

Guest Gråtass

Jeg har en sju år gammel hund som den siste tiden har begynt å spise bæsj. Det er uappetittelig, ekkelt og alt det der, men jeg lurer på hvorfor har hun begynt med dette nå, i godt voksen alder?

Det er ingen forandringer på foret, foringsrutiner eller tilsvarende. Det er ingen forandringer på trim/morsjon. Det er ingen forandringer hjemme som skulle trigget noe stress.

Det eneste jeg syns er at hun den siste tiden har tapt seg litt i vekt, ikke mye, men det syns når man er i god form. Har gitt markkur for 3 dager siden til hele hurven, men har ikke forandret noe. Vi har hester, men hestemøkk har de alltid spist, så ingen endringer der heller. Hestene går også på samme foret som alltid.

Selvsagt får hun ikke lov til å spise bæsj, men ikke alltid man ser det før det er for sent. Det værste er egentlig at det startet med at hun kun spiste sin egen avføring, men nå har hun begynt å gå på de andres også.

Det skal nevnes at hunden er oppvokst to første årene av sitt liv i hundegård og er til dd ikke husrein (om hun ikke ligger i bur) inne, men den avføringen spiser hun ikke, kun ute.

Så noen som har gode forklaringer på hvorfor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder som spiser avføring

Du har vært ute på tur med hunden din, og har nettopp fortalt naboen din hvor eksemplarisk hunden oppfører seg, men plutselig tar du den i å spise hundebæsj. Æsj! Hva i all verden får den til å gjøre noe sånt?

Coprohagia (den tekniske termen for å spise avføring) er ikke særlig hyggelig, men heller ikke uvanlig oppførsel blant hunder. Den gode nyheten er at å spise avføring ikke direkte skader hunden. Den dårlige nyheten vet du nok allerede; det er ekkelt, sølete og fører til den verst tenkelige ånde. Det er også en risiko for at den kan pådra seg parasitter hvis den spiser avføring fra andre dyr.

Nysgjerrighet

Ingen vet helt sikkert hvorfor hunder gjør dette, men det finnes et par mulige forklaringer. Det kan simpelthen være at de liker det. Hunder kommuniserer med verden gjennom munnen, de liker å bære pinner, og de elsker å tygge på leker eller bein.

Hunder liker også ting som lukter sterkt, og avføring faller absolutt inn under denne kategorien. Det kan virke rart, men å spise avføring kan rett og slett bare være din hunds måte å utforske noe som interesserer den.

Forvirrede valper

Valper vil tidvis spise egen avføring når de er under dotrening. Dette fordi de fremdeles er usikre på hvor de får lov og hvor de ikke får lov til å gå på do. Redde for å ha gjort noe galt, vil de forsøke som best de kan “å ødelegge beviset”. Denne type oppførsel kan også forekomme hos voksne hunder inne i huset.

Mammahunder vil ofte spise avføringen til valpene sine når hun rengjør dem. Det er muligens et urinstinkt. I villmarken vil det å spise valpebæsj redusere sannsynligheten for at rovdyr skal finne det sårbare avkommet hennes.

Mangler i kostholdet

En av de mest vanlige teoriene for hvorfor hunder oppfører seg slik, er at de kompenserer for mangler i kostholdet. Avføring fra planteetere kan tilføre vitaminer som ikke er del av din hunds normale kosthold.

Kattemat har et høyt innhold av protein, og følgelig kan kattesand vise seg å være tiltalende for hunden din. Du må bli kvitt denne type oppførsel umiddelbart da kattesand kan være giftig for hunder.

Forebygging

Den enkleste måten å håndtere problemet på, er rett og slett å fjerne avføringen med en gang hunden har gjort sitt fornødne. Enkelte vil foreslå å strø på pepper, tabascosaus eller parafin for at det skal smake vondt.

Det finnes også tilsetninger til hundematen som smaker helt fint på vei inn, men som blir bittert når det er fordøyd. Avføringen vil følgelig bli uspiselig. Dessverre er ikke disse metodene like effektive for alle hunder.

Når det gjelder å håndtere coprohagia, vil den beste løsningen være å hindre denne adferden på en rolig, men bestemt måte. Og vær for all del konsistent i disiplineringen.

Snakk også med dyrlegen din, som vil kunne sjekke ut om hunden din har ekstra kostholdsmessige behov.

Håper dette kan være til litt hjelp.

:icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder jeg kjenner begynte også med dette, helt plutselig. De fikk samme fôr som de hadde gått på lenge (altså minst et år), ingen store forskjeller i rutiner osv osv. Disse to hundene var gamle/godt voksne i alle fall (9 og 14 år), og de sluttet like plutselig som de begynte. Snålt. Han på 14 begynte først, og da trodde jeg en stund han var virkelig blitt senildement, men hun på 9 er oppegående i alle fall. Jeg har ikke noe svar, egentlig, og sju år er vel ingen gammel alder for en schäfer (?) heller..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Noen hunder jeg kjenner begynte også med dette, helt plutselig. De fikk samme fôr som de hadde gått på lenge (altså minst et år), ingen store forskjeller i rutiner osv osv. Disse to hundene var gamle/godt voksne i alle fall (9 og 14 år), og de sluttet like plutselig som de begynte. Snålt. Han på 14 begynte først, og da trodde jeg en stund han var virkelig blitt senildement, men hun på 9 er oppegående i alle fall. Jeg har ikke noe svar, egentlig, og sju år er vel ingen gammel alder for en schäfer (?) heller..?

Da er det mulig at det slutter like plutselig som det kom da? Nei, jeg syns ikke 7 år er så gammelt på en schäfer, men tanken har jo slått meg at hun kan ha hatt et nytt slag som har kortsluttet ett par sikringer. Jeg vet ikke om hun har hatt slag, men en veterinær, en kiropraktor og en som er begge deler har spurt om hun har hatt det fordi hun virket skakk i hodet.. (antagelig bare en feilvare *flire*)

Jeg får bare følge med, i dag har hun ikke prøvd å spise noe, men jeg har vært på henne som en hauk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det mulig at det slutter like plutselig som det kom da? Nei, jeg syns ikke 7 år er så gammelt på en schäfer, men tanken har jo slått meg at hun kan ha hatt et nytt slag som har kortsluttet ett par sikringer. Jeg vet ikke om hun har hatt slag, men en veterinær, en kiropraktor og en som er begge deler har spurt om hun har hatt det fordi hun virket skakk i hodet.. (antagelig bare en feilvare *flire*)

Jeg får bare følge med, i dag har hun ikke prøvd å spise noe, men jeg har vært på henne som en hauk.

Vi hadde en schäfer inne på klinikken som gikk skakt med hodet, noe som viste seg å være thyroxinmangel. Da den begynte på levaxin, var den ikke skakk ihodet lenger...

Bare sånn litt OT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Vi hadde en schäfer inne på klinikken som gikk skakt med hodet, noe som viste seg å være thyroxinmangel. Da den begynte på levaxin, var den ikke skakk ihodet lenger...

Bare sånn litt OT.

Ok, takk. Hun går ikke skakkt med hode, men de mente at muskulaturen i hodet var litt skjev. (Sånn man gjerne ser på slagpasienter) Men nå er hele denne hunden litt skjeiv i utgangspunktet, hun går kun mot høyre (kennelsyndrom). Har røntget hele bikkja og hun er fortsatt hel, enn så lenge :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Kom det før eller etter markkuren ?

Jeg ville prøvd og sett om zoolac / probiotika kan ha noe effekt..

Markkuren har ikke hatt noen innvirkning desverre. Hun spiste møkk før markkur og hun spiser møkk etter markkuren. Hvorfor skal zoolac ha noen effekt? Hva skulle ha gitt endringer i tarmbakteriene?

Jeg er mest opptatt av hvorfor det kommer, for meg oppfattes det som adferdsendring av grov art, det bekymrer meg endel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok.

Jeg tenkte bare at det var en enkel ting å prøve - hvis det hadde hjulpet kunne det jo hende at noe fysisk, som tarmmiljøet eller næringsopptak var årsaken. Siden det ikke var noen forandringer i livssituasjon. Men vanskelig - håper du finner ut av det, eller at noen andre har noen gode forslag på årsak..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier at ingenting har endret seg. Men hva om noe hos henne har endret seg og hun har behov for et annet type fôr? Jeg tror at jeg ville ha forsøkt det først jeg. Men er helt enig med deg i at det er en bekymringsfull adferdsendring.. men det trenger jo ikke å være fullt så alvorlig heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...