Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund spiser bæsj


Guest Gråtass

Recommended Posts

Guest Gråtass

Jeg har en sju år gammel hund som den siste tiden har begynt å spise bæsj. Det er uappetittelig, ekkelt og alt det der, men jeg lurer på hvorfor har hun begynt med dette nå, i godt voksen alder?

Det er ingen forandringer på foret, foringsrutiner eller tilsvarende. Det er ingen forandringer på trim/morsjon. Det er ingen forandringer hjemme som skulle trigget noe stress.

Det eneste jeg syns er at hun den siste tiden har tapt seg litt i vekt, ikke mye, men det syns når man er i god form. Har gitt markkur for 3 dager siden til hele hurven, men har ikke forandret noe. Vi har hester, men hestemøkk har de alltid spist, så ingen endringer der heller. Hestene går også på samme foret som alltid.

Selvsagt får hun ikke lov til å spise bæsj, men ikke alltid man ser det før det er for sent. Det værste er egentlig at det startet med at hun kun spiste sin egen avføring, men nå har hun begynt å gå på de andres også.

Det skal nevnes at hunden er oppvokst to første årene av sitt liv i hundegård og er til dd ikke husrein (om hun ikke ligger i bur) inne, men den avføringen spiser hun ikke, kun ute.

Så noen som har gode forklaringer på hvorfor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder som spiser avføring

Du har vært ute på tur med hunden din, og har nettopp fortalt naboen din hvor eksemplarisk hunden oppfører seg, men plutselig tar du den i å spise hundebæsj. Æsj! Hva i all verden får den til å gjøre noe sånt?

Coprohagia (den tekniske termen for å spise avføring) er ikke særlig hyggelig, men heller ikke uvanlig oppførsel blant hunder. Den gode nyheten er at å spise avføring ikke direkte skader hunden. Den dårlige nyheten vet du nok allerede; det er ekkelt, sølete og fører til den verst tenkelige ånde. Det er også en risiko for at den kan pådra seg parasitter hvis den spiser avføring fra andre dyr.

Nysgjerrighet

Ingen vet helt sikkert hvorfor hunder gjør dette, men det finnes et par mulige forklaringer. Det kan simpelthen være at de liker det. Hunder kommuniserer med verden gjennom munnen, de liker å bære pinner, og de elsker å tygge på leker eller bein.

Hunder liker også ting som lukter sterkt, og avføring faller absolutt inn under denne kategorien. Det kan virke rart, men å spise avføring kan rett og slett bare være din hunds måte å utforske noe som interesserer den.

Forvirrede valper

Valper vil tidvis spise egen avføring når de er under dotrening. Dette fordi de fremdeles er usikre på hvor de får lov og hvor de ikke får lov til å gå på do. Redde for å ha gjort noe galt, vil de forsøke som best de kan “å ødelegge beviset”. Denne type oppførsel kan også forekomme hos voksne hunder inne i huset.

Mammahunder vil ofte spise avføringen til valpene sine når hun rengjør dem. Det er muligens et urinstinkt. I villmarken vil det å spise valpebæsj redusere sannsynligheten for at rovdyr skal finne det sårbare avkommet hennes.

Mangler i kostholdet

En av de mest vanlige teoriene for hvorfor hunder oppfører seg slik, er at de kompenserer for mangler i kostholdet. Avføring fra planteetere kan tilføre vitaminer som ikke er del av din hunds normale kosthold.

Kattemat har et høyt innhold av protein, og følgelig kan kattesand vise seg å være tiltalende for hunden din. Du må bli kvitt denne type oppførsel umiddelbart da kattesand kan være giftig for hunder.

Forebygging

Den enkleste måten å håndtere problemet på, er rett og slett å fjerne avføringen med en gang hunden har gjort sitt fornødne. Enkelte vil foreslå å strø på pepper, tabascosaus eller parafin for at det skal smake vondt.

Det finnes også tilsetninger til hundematen som smaker helt fint på vei inn, men som blir bittert når det er fordøyd. Avføringen vil følgelig bli uspiselig. Dessverre er ikke disse metodene like effektive for alle hunder.

Når det gjelder å håndtere coprohagia, vil den beste løsningen være å hindre denne adferden på en rolig, men bestemt måte. Og vær for all del konsistent i disiplineringen.

Snakk også med dyrlegen din, som vil kunne sjekke ut om hunden din har ekstra kostholdsmessige behov.

Håper dette kan være til litt hjelp.

:icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder jeg kjenner begynte også med dette, helt plutselig. De fikk samme fôr som de hadde gått på lenge (altså minst et år), ingen store forskjeller i rutiner osv osv. Disse to hundene var gamle/godt voksne i alle fall (9 og 14 år), og de sluttet like plutselig som de begynte. Snålt. Han på 14 begynte først, og da trodde jeg en stund han var virkelig blitt senildement, men hun på 9 er oppegående i alle fall. Jeg har ikke noe svar, egentlig, og sju år er vel ingen gammel alder for en schäfer (?) heller..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Noen hunder jeg kjenner begynte også med dette, helt plutselig. De fikk samme fôr som de hadde gått på lenge (altså minst et år), ingen store forskjeller i rutiner osv osv. Disse to hundene var gamle/godt voksne i alle fall (9 og 14 år), og de sluttet like plutselig som de begynte. Snålt. Han på 14 begynte først, og da trodde jeg en stund han var virkelig blitt senildement, men hun på 9 er oppegående i alle fall. Jeg har ikke noe svar, egentlig, og sju år er vel ingen gammel alder for en schäfer (?) heller..?

Da er det mulig at det slutter like plutselig som det kom da? Nei, jeg syns ikke 7 år er så gammelt på en schäfer, men tanken har jo slått meg at hun kan ha hatt et nytt slag som har kortsluttet ett par sikringer. Jeg vet ikke om hun har hatt slag, men en veterinær, en kiropraktor og en som er begge deler har spurt om hun har hatt det fordi hun virket skakk i hodet.. (antagelig bare en feilvare *flire*)

Jeg får bare følge med, i dag har hun ikke prøvd å spise noe, men jeg har vært på henne som en hauk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det mulig at det slutter like plutselig som det kom da? Nei, jeg syns ikke 7 år er så gammelt på en schäfer, men tanken har jo slått meg at hun kan ha hatt et nytt slag som har kortsluttet ett par sikringer. Jeg vet ikke om hun har hatt slag, men en veterinær, en kiropraktor og en som er begge deler har spurt om hun har hatt det fordi hun virket skakk i hodet.. (antagelig bare en feilvare *flire*)

Jeg får bare følge med, i dag har hun ikke prøvd å spise noe, men jeg har vært på henne som en hauk.

Vi hadde en schäfer inne på klinikken som gikk skakt med hodet, noe som viste seg å være thyroxinmangel. Da den begynte på levaxin, var den ikke skakk ihodet lenger...

Bare sånn litt OT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Vi hadde en schäfer inne på klinikken som gikk skakt med hodet, noe som viste seg å være thyroxinmangel. Da den begynte på levaxin, var den ikke skakk ihodet lenger...

Bare sånn litt OT.

Ok, takk. Hun går ikke skakkt med hode, men de mente at muskulaturen i hodet var litt skjev. (Sånn man gjerne ser på slagpasienter) Men nå er hele denne hunden litt skjeiv i utgangspunktet, hun går kun mot høyre (kennelsyndrom). Har røntget hele bikkja og hun er fortsatt hel, enn så lenge :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Kom det før eller etter markkuren ?

Jeg ville prøvd og sett om zoolac / probiotika kan ha noe effekt..

Markkuren har ikke hatt noen innvirkning desverre. Hun spiste møkk før markkur og hun spiser møkk etter markkuren. Hvorfor skal zoolac ha noen effekt? Hva skulle ha gitt endringer i tarmbakteriene?

Jeg er mest opptatt av hvorfor det kommer, for meg oppfattes det som adferdsendring av grov art, det bekymrer meg endel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok.

Jeg tenkte bare at det var en enkel ting å prøve - hvis det hadde hjulpet kunne det jo hende at noe fysisk, som tarmmiljøet eller næringsopptak var årsaken. Siden det ikke var noen forandringer i livssituasjon. Men vanskelig - håper du finner ut av det, eller at noen andre har noen gode forslag på årsak..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier at ingenting har endret seg. Men hva om noe hos henne har endret seg og hun har behov for et annet type fôr? Jeg tror at jeg ville ha forsøkt det først jeg. Men er helt enig med deg i at det er en bekymringsfull adferdsendring.. men det trenger jo ikke å være fullt så alvorlig heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...