Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund spiser bæsj


Guest Gråtass

Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg har en sju år gammel hund som den siste tiden har begynt å spise bæsj. Det er uappetittelig, ekkelt og alt det der, men jeg lurer på hvorfor har hun begynt med dette nå, i godt voksen alder?

Det er ingen forandringer på foret, foringsrutiner eller tilsvarende. Det er ingen forandringer på trim/morsjon. Det er ingen forandringer hjemme som skulle trigget noe stress.

Det eneste jeg syns er at hun den siste tiden har tapt seg litt i vekt, ikke mye, men det syns når man er i god form. Har gitt markkur for 3 dager siden til hele hurven, men har ikke forandret noe. Vi har hester, men hestemøkk har de alltid spist, så ingen endringer der heller. Hestene går også på samme foret som alltid.

Selvsagt får hun ikke lov til å spise bæsj, men ikke alltid man ser det før det er for sent. Det værste er egentlig at det startet med at hun kun spiste sin egen avføring, men nå har hun begynt å gå på de andres også.

Det skal nevnes at hunden er oppvokst to første årene av sitt liv i hundegård og er til dd ikke husrein (om hun ikke ligger i bur) inne, men den avføringen spiser hun ikke, kun ute.

Så noen som har gode forklaringer på hvorfor?

Skrevet

Hunder som spiser avføring

Du har vært ute på tur med hunden din, og har nettopp fortalt naboen din hvor eksemplarisk hunden oppfører seg, men plutselig tar du den i å spise hundebæsj. Æsj! Hva i all verden får den til å gjøre noe sånt?

Coprohagia (den tekniske termen for å spise avføring) er ikke særlig hyggelig, men heller ikke uvanlig oppførsel blant hunder. Den gode nyheten er at å spise avføring ikke direkte skader hunden. Den dårlige nyheten vet du nok allerede; det er ekkelt, sølete og fører til den verst tenkelige ånde. Det er også en risiko for at den kan pådra seg parasitter hvis den spiser avføring fra andre dyr.

Nysgjerrighet

Ingen vet helt sikkert hvorfor hunder gjør dette, men det finnes et par mulige forklaringer. Det kan simpelthen være at de liker det. Hunder kommuniserer med verden gjennom munnen, de liker å bære pinner, og de elsker å tygge på leker eller bein.

Hunder liker også ting som lukter sterkt, og avføring faller absolutt inn under denne kategorien. Det kan virke rart, men å spise avføring kan rett og slett bare være din hunds måte å utforske noe som interesserer den.

Forvirrede valper

Valper vil tidvis spise egen avføring når de er under dotrening. Dette fordi de fremdeles er usikre på hvor de får lov og hvor de ikke får lov til å gå på do. Redde for å ha gjort noe galt, vil de forsøke som best de kan “å ødelegge beviset”. Denne type oppførsel kan også forekomme hos voksne hunder inne i huset.

Mammahunder vil ofte spise avføringen til valpene sine når hun rengjør dem. Det er muligens et urinstinkt. I villmarken vil det å spise valpebæsj redusere sannsynligheten for at rovdyr skal finne det sårbare avkommet hennes.

Mangler i kostholdet

En av de mest vanlige teoriene for hvorfor hunder oppfører seg slik, er at de kompenserer for mangler i kostholdet. Avføring fra planteetere kan tilføre vitaminer som ikke er del av din hunds normale kosthold.

Kattemat har et høyt innhold av protein, og følgelig kan kattesand vise seg å være tiltalende for hunden din. Du må bli kvitt denne type oppførsel umiddelbart da kattesand kan være giftig for hunder.

Forebygging

Den enkleste måten å håndtere problemet på, er rett og slett å fjerne avføringen med en gang hunden har gjort sitt fornødne. Enkelte vil foreslå å strø på pepper, tabascosaus eller parafin for at det skal smake vondt.

Det finnes også tilsetninger til hundematen som smaker helt fint på vei inn, men som blir bittert når det er fordøyd. Avføringen vil følgelig bli uspiselig. Dessverre er ikke disse metodene like effektive for alle hunder.

Når det gjelder å håndtere coprohagia, vil den beste løsningen være å hindre denne adferden på en rolig, men bestemt måte. Og vær for all del konsistent i disiplineringen.

Snakk også med dyrlegen din, som vil kunne sjekke ut om hunden din har ekstra kostholdsmessige behov.

Håper dette kan være til litt hjelp.

:icon_confused:

Guest Gråtass
Skrevet

Joda, jeg vet dette. Men hvorfor begynne med dette når man er 7 ÅR gammel og aldri har gjort det før???

Skrevet

Noen hunder jeg kjenner begynte også med dette, helt plutselig. De fikk samme fôr som de hadde gått på lenge (altså minst et år), ingen store forskjeller i rutiner osv osv. Disse to hundene var gamle/godt voksne i alle fall (9 og 14 år), og de sluttet like plutselig som de begynte. Snålt. Han på 14 begynte først, og da trodde jeg en stund han var virkelig blitt senildement, men hun på 9 er oppegående i alle fall. Jeg har ikke noe svar, egentlig, og sju år er vel ingen gammel alder for en schäfer (?) heller..?

Guest Gråtass
Skrevet
Noen hunder jeg kjenner begynte også med dette, helt plutselig. De fikk samme fôr som de hadde gått på lenge (altså minst et år), ingen store forskjeller i rutiner osv osv. Disse to hundene var gamle/godt voksne i alle fall (9 og 14 år), og de sluttet like plutselig som de begynte. Snålt. Han på 14 begynte først, og da trodde jeg en stund han var virkelig blitt senildement, men hun på 9 er oppegående i alle fall. Jeg har ikke noe svar, egentlig, og sju år er vel ingen gammel alder for en schäfer (?) heller..?

Da er det mulig at det slutter like plutselig som det kom da? Nei, jeg syns ikke 7 år er så gammelt på en schäfer, men tanken har jo slått meg at hun kan ha hatt et nytt slag som har kortsluttet ett par sikringer. Jeg vet ikke om hun har hatt slag, men en veterinær, en kiropraktor og en som er begge deler har spurt om hun har hatt det fordi hun virket skakk i hodet.. (antagelig bare en feilvare *flire*)

Jeg får bare følge med, i dag har hun ikke prøvd å spise noe, men jeg har vært på henne som en hauk.

Skrevet
Da er det mulig at det slutter like plutselig som det kom da? Nei, jeg syns ikke 7 år er så gammelt på en schäfer, men tanken har jo slått meg at hun kan ha hatt et nytt slag som har kortsluttet ett par sikringer. Jeg vet ikke om hun har hatt slag, men en veterinær, en kiropraktor og en som er begge deler har spurt om hun har hatt det fordi hun virket skakk i hodet.. (antagelig bare en feilvare *flire*)

Jeg får bare følge med, i dag har hun ikke prøvd å spise noe, men jeg har vært på henne som en hauk.

Vi hadde en schäfer inne på klinikken som gikk skakt med hodet, noe som viste seg å være thyroxinmangel. Da den begynte på levaxin, var den ikke skakk ihodet lenger...

Bare sånn litt OT.

Guest Gråtass
Skrevet
Vi hadde en schäfer inne på klinikken som gikk skakt med hodet, noe som viste seg å være thyroxinmangel. Da den begynte på levaxin, var den ikke skakk ihodet lenger...

Bare sånn litt OT.

Ok, takk. Hun går ikke skakkt med hode, men de mente at muskulaturen i hodet var litt skjev. (Sånn man gjerne ser på slagpasienter) Men nå er hele denne hunden litt skjeiv i utgangspunktet, hun går kun mot høyre (kennelsyndrom). Har røntget hele bikkja og hun er fortsatt hel, enn så lenge :lol:

Skrevet

Kom det før eller etter markkuren ?

Jeg ville prøvd og sett om zoolac / probiotika kan ha noe effekt..

Guest Gråtass
Skrevet
Kom det før eller etter markkuren ?

Jeg ville prøvd og sett om zoolac / probiotika kan ha noe effekt..

Markkuren har ikke hatt noen innvirkning desverre. Hun spiste møkk før markkur og hun spiser møkk etter markkuren. Hvorfor skal zoolac ha noen effekt? Hva skulle ha gitt endringer i tarmbakteriene?

Jeg er mest opptatt av hvorfor det kommer, for meg oppfattes det som adferdsendring av grov art, det bekymrer meg endel.

Skrevet

Ok.

Jeg tenkte bare at det var en enkel ting å prøve - hvis det hadde hjulpet kunne det jo hende at noe fysisk, som tarmmiljøet eller næringsopptak var årsaken. Siden det ikke var noen forandringer i livssituasjon. Men vanskelig - håper du finner ut av det, eller at noen andre har noen gode forslag på årsak..

Skrevet

Du sier at ingenting har endret seg. Men hva om noe hos henne har endret seg og hun har behov for et annet type fôr? Jeg tror at jeg ville ha forsøkt det først jeg. Men er helt enig med deg i at det er en bekymringsfull adferdsendring.. men det trenger jo ikke å være fullt så alvorlig heller.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...