Gå til innhold
Hundesonen.no

Halsbånd kan gi hunden nakkeskader!


Kristiin

Recommended Posts

Det er ikke halsbånd som gir hunden nakkeskader, det er eieren sitt bruk av halsbånd som gir nakkeskader.

Jepp, sant det.. Og hvis folk blir overrasket over dette da vet jeg jammen ikke altså.. Det sier seg i grunnen selv <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Roya burde vel egentlig hatt nakkeskader for lenge siden, sånn som hun kaster seg fram i halsbåndet når det er noe hun vil.(hun kan stå helt rolig, eller gå helt rolig, følge med på meg, og plutselig uten forvarsel KASTE seg frem) Derfor jeg har halvstrup, for det demper rykket litt for oss begge. (egentlig rart ikke jeg har begge skuldrene ute av ledd og brukkede lårhalser på begge bein også.) :) Men det har mye mer med bruken av båndet, enn med at båndet sitter rundt halsen på bikkja.

Trening, trening og atter trening! (sier damen som skulle i gang med gå pent-trening i dag, liksom)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tror det har noe med (mis)bruken av strupehalsbånd.

Er jeg ikke sikker på. Har merket på Roya at hun får et større 'rykk' i nakken hvis hun har et vanlig, fast lærhalsbånd, og kaster seg fram, enn hvis hun har en halvstrup som er relativt trang og da 'demper' rykket ved å stramme rundt halsen. O med helstrup, så kveler hun seg selv, så det bruker vi ikke annet enn på kurs. (for da er hun motivert nok til å jobbe godt med slakt bånd/fvf, og jeg har kontrollen DERSOM hun skulle finne på å kaste seg etter riesentispa hun HATER over alt på jord.)

Så hva som lager mest rykk og skader i halsen vet jeg ikke, men på meg virker det som om vanlige halsbånd lager hardere 'rykk' enn halvstrup/helstrup, samtidig som en helstrup selvsagt strammer mer rundt halsen, og da kanskje skader mykt vev? (vet ikke om det gjør det, men?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jeg ikke sikker på. Har merket på Roya at hun får et større 'rykk' i nakken hvis hun har et vanlig, fast lærhalsbånd, og kaster seg fram, enn hvis hun har en halvstrup som er relativt trang og da 'demper' rykket ved å stramme rundt halsen. O med helstrup, så kveler hun seg selv, så det bruker vi ikke annet enn på kurs. (for da er hun motivert nok til å jobbe godt med slakt bånd/fvf, og jeg har kontrollen DERSOM hun skulle finne på å kaste seg etter riesentispa hun HATER over alt på jord.)

Så hva som lager mest rykk og skader i halsen vet jeg ikke, men på meg virker det som om vanlige halsbånd lager hardere 'rykk' enn halvstrup/helstrup, samtidig som en helstrup selvsagt strammer mer rundt halsen, og da kanskje skader mykt vev? (vet ikke om det gjør det, men?)

Enig med du.

Jeg bruker helstrup på Bridie til tider nå, når jeg ikke orker draing og pes. Da kan jeg gå med båndet ytterst i lillefingern uten NOE som helst problem. Går jeg derimot med lærhalsbånd eller et annet uten strup, så henger Bridie i båndet og drar konstant de første 3-400 m på tur.

Så for bridie sin hals/nakke er jeg ikke i tvil om at strup er best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et halsbånd bør dekke minst to nakkevirvler, i tilfelle man er uheldig og utsetter hunden for rykk/hunden buser frem. Dressur som innebærer rykk og napp i bånd gjør saken verre, selvsagt. Strup - som strupes - er selvsagt verre enn ikke strup. Alt sånt er logisk. Men om en hund går med flatt halsbånd og konstant trekker i det på tur, er heller ikke dèt bra. Når man masserer hunder, kjenner man STOR forskjell på nakken til forskjellige hunder, og hunder som går mye med sele og lite med halsbånd, har mykere nakkemuskulatur. Hunder som trekker mye med halsbånd har hard muskulatur (ikke bra), og hunder som utsettes for rykk i forbindelse med trening (eller uhell), kan ha skader i muksulaturen (dette er vanskeligere for nybegynnere å kjenne). Det aller beste er selvsagt å lære hunden å gå pent i bånd, og å bruke andre dressurmetoder enn rykk og napp.

Og til dere som har fått armene "revet av" ved flere anledninger; nei, det er IKKE noe bedre for hunden! Og når en hund "frivillig" utsetter seg for sånn smerte, så sier det litt om hvilken intensitet det er på de driftene og instinktene som gjør at hunden buser frem..! En hund er i utgangspunktet like følsom som vi er i nakken. Tenk på det neste gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og til dere som har fått armene "revet av" ved flere anledninger; nei, det er IKKE noe bedre for hunden! Og når en hund "frivillig" utsetter seg for sånn smerte, så sier det litt om hvilken intensitet det er på de driftene og instinktene som gjør at hunden buser frem..! En hund er i utgangspunktet like følsom som vi er i nakken. Tenk på det neste gang...

Hvem har sagt at det er bedre for hunden enn for oss når den rykker slik? Det har vel også noe å gjøre med at de har 'lært seg' at smerten i nakken er lik å komme fram til det de vil komme fram til.

Men sånn som med Roya, der hun går pent, kan gå pent, hun, med god kontakt, uten å bry seg med andre hunder(f.eks på kurs), før hun helt plutselig, ut av det blå, uansett mitt engasjement i treningen, kaster seg rundt.

Hva er da best, at hun får et kraftig rykk i nakken med en kjettinghelstrup, eller at jeg bruker et annet bånd som kan finne på å ryke, slik at hun får flydd på den riesentispa og skadet både seg selv og den? (hun har tidligere ryki både et vanlig lærhalsbånd, og et rundsydd lærhalvstrup, og da ikke der båndet var sydd på ringen, men midt på.) Jeg kan jo også bruke trippelkjetting-halvstrupen jeg har, men den er litt liten blitt, får kjøpe en ny.

Og, jeg må jo si at for min del, så er det fint å få spart arma littegrann, er greit å kunne holde igjen hunden sin på trening uten å få røskal arma av seg. Hadde jeg hatt sele på Roya på kurs, så hadde jeg ikke hatt sjans til å holde henne igjen når hun kaster seg rundt. Selvfølgelig jobber vi med det, selvfølgelig vil vi ikke ha det sånn, selvfølgelig vil jeg gjerne at hun skal kunne gå fvf hele tiden om jeg ber om det, men der er vi dessverre ikke enda. Da blir det et halsbånd jeg har mulighet til å holde henne igjen i.

Forresten, hvor brede er to nakkevirvler på en hund? Altså, hvor bredt halsbånd skal man bruke?

Og, ang det i uthevet i qouten. Ja, ok, jeg kan tenke på det neste gang Roya kaster seg fram for å helst drepe riesentispa, eller neste gang hun kaster seg fram for å få tak i et blad som blåser over veien/hun ser et menneske hun vil hilse på/noe sånt. Hva skal jeg gjøre da, kaste meg etter så hun unngår rykket? Slippe? Trøste henne når hun har rykka? (sorry litt sarkasme her, men det er altså ikke JEG som rykker i båndet for at hun skal gå pent eller no.. Og om det høres skarpere ut enn det er ment, så beklager jeg. Trøtt og fæl.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er også forsket på at hunder som når bundet i halvbånd får en mye sterkere nakke (mye mer muskler) enn hunder i hundegård. Dette blir litt utenfor denne artikkelen, men det er jo relevant allikevel. De er i utgangspunktet følsomme på hals/nakke, men dette herdes hvis de drar mye i bånd og det slutter å gjøre vondt (derfor vil også hunden dra hardere og hardere hvis den får lov til det).

Trekkhunder skal gjerne ha sterk nakke og ikke få vondt hvis de får dratt litt feil, derfor er det en klar fordel for disse hundene å stå i bånd fremfor i hundegård. De drar ikke mer i båndt enn de selv ønsker, så gjør det veldig vondt, drar de jo hellet ikke...!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem har sagt at det er bedre for hunden enn for oss når den rykker slik? Det har vel også noe å gjøre med at de har 'lært seg' at smerten i nakken er lik å komme fram til det de vil komme fram til.

Men sånn som med Roya, der hun går pent, kan gå pent, hun, med god kontakt, uten å bry seg med andre hunder(f.eks på kurs), før hun helt plutselig, ut av det blå, uansett mitt engasjement i treningen, kaster seg rundt.

Hva er da best, at hun får et kraftig rykk i nakken med en kjettinghelstrup, eller at jeg bruker et annet bånd som kan finne på å ryke, slik at hun får flydd på den riesentispa og skadet både seg selv og den? (hun har tidligere ryki både et vanlig lærhalsbånd, og et rundsydd lærhalvstrup, og da ikke der båndet var sydd på ringen, men midt på.) Jeg kan jo også bruke trippelkjetting-halvstrupen jeg har, men den er litt liten blitt, får kjøpe en ny.

Og, jeg må jo si at for min del, så er det fint å få spart arma littegrann, er greit å kunne holde igjen hunden sin på trening uten å få røskal arma av seg. Hadde jeg hatt sele på Roya på kurs, så hadde jeg ikke hatt sjans til å holde henne igjen når hun kaster seg rundt. Selvfølgelig jobber vi med det, selvfølgelig vil vi ikke ha det sånn, selvfølgelig vil jeg gjerne at hun skal kunne gå fvf hele tiden om jeg ber om det, men der er vi dessverre ikke enda. Da blir det et halsbånd jeg har mulighet til å holde henne igjen i.

Forresten, hvor brede er to nakkevirvler på en hund? Altså, hvor bredt halsbånd skal man bruke?

Og, ang det i uthevet i qouten. Ja, ok, jeg kan tenke på det neste gang Roya kaster seg fram for å helst drepe riesentispa, eller neste gang hun kaster seg fram for å få tak i et blad som blåser over veien/hun ser et menneske hun vil hilse på/noe sånt. Hva skal jeg gjøre da, kaste meg etter så hun unngår rykket? Slippe? Trøste henne når hun har rykka? (sorry litt sarkasme her, men det er altså ikke JEG som rykker i båndet for at hun skal gå pent eller no.. Og om det høres skarpere ut enn det er ment, så beklager jeg. Trøtt og fæl.)

Leste du resten av svaret mitt, eller kun det du uthevet? For i setningene rett før den du uthevet, skrev jeg nemlig "Og når en hund "frivillig" utsetter seg for sånn smerte, så sier det litt om hvilken intensitet det er på de driftene og instinktene som gjør at hunden buser frem..!" Jeg er veldig klar over at hunder kan buse frem, at de kan prøve å fange løv eller drepe riesen-tisper, men jeg skjønner ikke hva du vil ha av meg? Skal jeg fortelle deg hva du skal gjøre? Om du skal trøste eller slippe båndet? Det var aldri meningen fra min side at jeg skulle komme gode treningsråd her, jeg tenkte bare å opplyse om rene fakta. Men siden du spør; jeg mener man bør generelt prøve å bruke utstyr som er mest mulig behagelig for hunden og som kan skade hunden minst mulig ved slike uhell. Man bør trene hunden til å ha litt selvkontroll, og til å ha dressur på hunden. Så det høres jo ut som om du er på rett vei der? Du trenger ikke føle behov for å forsvare deg ovenfor meg, bare fordi du kanskje føler deg truffet av det jeg skriver. :sleep: Jeg har da selv hunder som kan ruse frem i båndet av og til; sånt skjer! De ser en katt, det kommer noen venner som vil hilse, osv. Det jeg gjør, er jo å bruke brede halsbånd eller sele, og på den måten gjøre mulighetene for skader mindre.

Hvis du har problemer med halsbånd, så bør du kjøpe lærbånd som er sydd dobbelt (dvs to lag lær). De er ofte også veldig brede. Type "bolehund-halsbånd" (kanskje uten pigger??). Alternativt kan du se på vibri; hun har halsbånd JEG synes har god kvalitet, men så har jeg aldri prøvd de på råsterke hunder heller da.. Collarmania ser også ut til å ha brede halsbånd, og så vidt jeg har skjønt er også kvaliteten god, men jeg har ikke prøvd de selv. Det er også viktig at festet på båndet (metallringen man fester båndet i) er av god kvalitet, og at måten ringen er festet på er forseggjort. Et bånd blir ikke sterkere enn det svakeste leddet - det er en fin tanke å huske på syns jeg. Så sitter ringen dårlig, hjelper det ikke det spøtt om båndet er sydd av frippel-dobbelt lær med metalltråd! :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe lange innlegget*

Ja, jeg følte meg nok pyttelitt angrepet. :blink: Men, har vurdert å prøve grime for å trene mens vi går på tur, sette den på når vi kommer i 'befolket' strøk, for å jobbe med å gå pent/ikke trekke/kaste seg frem. Og heller ha to leiebånd, og jobbe med dette. Har jeg et bredt halsbånd, vil hun jo også få mye mer 'kraft' i det, så jeg går på trynet, når hun kaster seg fram.(som hun jo helst ikke skal gjøre.) Bruker jeg sele, så har jeg ikke nubbsjans å holde henne igjen hvis det er noe, så det tør jeg ikke annet enn i skogen for å la henne trekke der.

Men, uansett, bra at tråden kommer opp, skummelt at så mange hunder får nakkeskader av båndbruk(for det er jo ikke bånda de får skader av, det er jo måten det brukes på!).

Jeg kommer iallefall til å fortsette å jobbe for å få en mer lydig, rolig og avbalansert hund(som ikke kaster seg fram i båndet), og om hun ikke bedrer seg litt snart(for det er ganske slitsomt for både meg og henne når hun kaster seg fram og henger i båndet), så prøver vi grime i kombi med halsbånd for å se om det hjelper. :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg følte meg nok pyttelitt angrepet. :blink: Men, har vurdert å prøve grime for å trene mens vi går på tur, sette den på når vi kommer i 'befolket' strøk, for å jobbe med å gå pent/ikke trekke/kaste seg frem. Og heller ha to leiebånd, og jobbe med dette. Har jeg et bredt halsbånd, vil hun jo også få mye mer 'kraft' i det, så jeg går på trynet, når hun kaster seg fram.(som hun jo helst ikke skal gjøre.) Bruker jeg sele, så har jeg ikke nubbsjans å holde henne igjen hvis det er noe, så det tør jeg ikke annet enn i skogen for å la henne trekke der.

Men, uansett, bra at tråden kommer opp, skummelt at så mange hunder får nakkeskader av båndbruk(for det er jo ikke bånda de får skader av, det er jo måten det brukes på!).

Jeg kommer iallefall til å fortsette å jobbe for å få en mer lydig, rolig og avbalansert hund(som ikke kaster seg fram i båndet), og om hun ikke bedrer seg litt snart(for det er ganske slitsomt for både meg og henne når hun kaster seg fram og henger i båndet), så prøver vi grime i kombi med halsbånd for å se om det hjelper. :yes:

Jeg prøvde grime på Embla en stund når hun var yngre, men jeg ble ikke fornøyd. Det eneste den gjorde var at når hun gikk frem, presset remmen rundt nesen opp mot øynene hennes så de begynte å renne... Sluttet å bruke det, siden hun ikke trekker noe særlig og det da var unødvendig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøvde grime på Embla en stund når hun var yngre, men jeg ble ikke fornøyd. Det eneste den gjorde var at når hun gikk frem, presset remmen rundt nesen opp mot øynene hennes så de begynte å renne... Sluttet å bruke det, siden hun ikke trekker noe særlig og det da var unødvendig. :blink:

Ah, okei. Jeg får prøve og se åssen det går, for Roya trekker jo ikke når hun går(når vi har gått et stykke, de første 2-300 meterne henger hun jo gjerne i halsbåndet). Men det er det der med å kaste seg fram jeg vil ha slutt på, og da tenker jeg at det kanskje funker, kanskje ikke. Om det funker er det jo flott, om det ikke funker så må vi prøve noe annet.

Men var den litt stor rundt snuten da eller? For den skal vel ikke egentlig gå opp mot øynene? Eller bare skled den, uavhengig av størrelse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det man skal være klar over, er at det er MYE verre om hunden buser frem med grime, enn om den gjør det med halsbånd. Hard nakkemuskulatur pga trekking i halsbånd forhindrer man med å trene, og evt å bruke sele (og magebelte?). Men rykk hunden får fordi den kaster seg frem i grime "uten å tenke seg om" kan være MYE mer skadelig enn rykk fra et bredt halsbånd.. Når hunden har grime på, blir hodet vridd når båndet strammes, og hvis hunden har kastet seg fremover med all kraft, vil denne vridningen få tilsvarende styrke. Tenk deg om noen kom og plutselig vrei rundt hodet på deg (type kiropraktor-hardt om ikke hardere) mens du prøvde å holde det rett frem.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...