Gå til innhold
Hundesonen.no

Hopper i bena!


HelleH

Recommended Posts

Vi skaffet oss en Japansk Spisshundvalp for litt over en mnd siden.

Men det er noe som irriterer samboeren min og meg noe voldsomt.

Hun hopper, knurrer og biter i buksebena hans hver gang han går ett eller annet sted, har det noe med dominanse å gjøre? Hun gjør ikke det ovenfor meg eller andre som jeg vet om. Det skjedde med lille søsteren min en gang eller to, men ikke etter det. Virker som hun tror absolutt alt er en lek. Noen som har opplevd det?

Hvordan er det dere "kjefter" på valpen?

Vi sier nei hver gang hun gjør det, men det virker ikke som hun fatter det. Hun skjønner hva nei betyr for hun hører på det når det gjelder andre saker.

Vi begge er vant med store forskjellige raser, men ingen av oss har hatt liten hund før. Så dette er nytt for oss!

Setter stor pris på svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hva med å si nei litt kraftigere (du sier at hun kan nei, men tydeligvis ikke i akkurat den situasjonen) mens du samtidig fjerner hunden fra beina. Men hvor gammel er den?

Min baby er 3 måneder og det er jo mye hun gjør som jeg ikke ville tolerert fra en voksen hund, blant annet biting i tær og sånn. Og noen ganger gidder hun ikke å høre på at jeg sier nei, men da sier jeg det bare litt kraftigere mens jeg fjerne henne. Hender jo at jeg må gjenta dette en "100-ganger" men sånn er det jo å ha valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje hun syns det er morro å "jage" bena? Hva med å prøve å stoppe opp og stå helt stille, ikke si noen ting og ikke se på henne når hun gjør dette? Og når hun setter seg ned eller går vekk, belønn henne med BRA og en godbit.. Skulle lære henne at det er ikke gir henne noe det å hoppe opp, men at å oppføre seg pent gir henne ros og en godbit.

Enklere å forsterke god adferd, enn altid å si NEI til dårlig. Fordi den ene gangen du ikke sier NEI når hun gjør noe galt, blir det som en belønning og forsterkning for henne, og hun vil gjøre det bare mer og mer. Føles bedre gjør det også :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje hun syns det er morro å "jage" bena? Hva med å prøve å stoppe opp og stå helt stille, ikke si noen ting og ikke se på henne når hun gjør dette? Og når hun setter seg ned eller går vekk, belønn henne med BRA og en godbit.. Skulle lære henne at det er ikke gir henne noe det å hoppe opp, men at å oppføre seg pent gir henne ros og en godbit.

Enklere å forsterke god adferd, enn altid å si NEI til dårlig. Fordi den ene gangen du ikke sier NEI når hun gjør noe galt, blir det som en belønning og forsterkning for henne, og hun vil gjøre det bare mer og mer. Føles bedre gjør det også :|

Hmmm ja din metode er nok enda bedre ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hva med å si nei litt kraftigere (du sier at hun kan nei, men tydeligvis ikke i akkurat den situasjonen) mens du samtidig fjerner hunden fra beina. Men hvor gammel er den?

Min baby er 3 måneder og det er jo mye hun gjør som jeg ikke ville tolerert fra en voksen hund, blant annet biting i tær og sånn. Og noen ganger gidder hun ikke å høre på at jeg sier nei, men da sier jeg det bare litt kraftigere mens jeg fjerne henne. Hender jo at jeg må gjenta dette en "100-ganger" men sånn er det jo å ha valp.

Samboeren min er bestemt i stemmen, tro meg. Han har drivet med trening av Schäfer.

Hun er straks 4 mnd gammel.

men det som virker rart er at hun bare gjør det på han. Ingen andre.

Det er heller ikke "jage" attferd. Virker rett og slett som at hun vil lekeslåss.

Han stopper og venter til hun har roet seg, også går han vidre. Etter han har tatt tre skritt er det på`n igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboeren min er bestemt i stemmen, tro meg. Han har drivet med trening av Schäfer.

Hun er straks 4 mnd gammel.

men det som virker rart er at hun bare gjør det på han. Ingen andre.

Det er heller ikke "jage" attferd. Virker rett og slett som at hun vil lekeslåss.

Han stopper og venter til hun har roet seg, også går han vidre. Etter han har tatt tre skritt er det på`n igjen!

Hmm... kan skjønne at det er plagsomt men det virker som samboeren din gjør det riktig. Hvor gammel er hun da?

Det kan jo hende hun bare må vokse det av seg, mens samboeren din fortsetter å ignorere atferd.. men belønne når hun gir seg. Ingen gidder å gjøre noe uten å oppnå noe som helst sånn altfor lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker rett og slett som at hun vil lekeslåss Ja, helt riktig - det er det hun vil. Vanlig for valper faktisk.- såkalt - valpenafsing - og egentlig rart at du ikke har opplevd det før. Det er en av hunders måte å "tvinge seg til"/ utfordre til lek på, når de vanlige lekeinvitasjonene ikke funker. Nå kommer jo valper sjelden blant andre hunder når de kjøpes, -så det er vi mennesker som får det. Oss passer det ikke, og atferden må dempes - vekk.

Det er når valpenafsingen (får) fortsette® inn i voksenalder / stor størrelse, at det blir virkelig problematisk. Noen synes valpenafsing er så søtt at de glemmer seg bort. Det gjorde heldigvis ikke du.

Samboeren din ignorerer som førstegangstiltak. Er hunden ikke mye "stri"/pågående/selvrådig ordner det seg med det, selvom det skal noe antall konsekvente gjentakelser til.

Hvis ikke, er det jo å gå videre på de aversive (ubehagelige) konsekvensene du har fått råd om, og regne med at det ordner seg med disse.

med det samme: limer inn fra et inlegg jeg hadde på tråden "Atferdsproblem; biting,slikking....". denne tråden gjelder en eldre hund/omplassert hund som ikke er blitt dempet/stoppet på dette mm. Mange gode råd der. Anbefaler å kikke på den, siden tiltakene nødvendigvis blir de samme.

Bitingen høres ut som normal "valpenafsing": - jeg-vil-leke/kontaktsøkende atferd -. som ikke er stoppet/hemmet skikkelig og i tide, men blitt til et problem.

Lore I Haug rangerere de vanlige tiltakene slik :

- Lage et smerteskrik funker godt for de fleste hunder,men for det meste bare inntil 4 mndr.

- Ignorering/time out: bedre, og best hvis eieren selv fjerner seg - forlater situasjonen/rommet til hunden roer seg. Dette fordi det spiller på flokkinstinktet, noe oppbinding med eieren til stede ikke gjør.

- Absolutt best mener hun det er å omdirigere atferden tilbake til å tilby lekesaker - putte en lekesak i munnen dens og tilby f.eks drakamplek, i fall denne ellers foregår kontrollert og trygt, vel å merke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det nå jeg skal være flau over at jeg har en snart 4 ÅR gammel hund som gjør akkurat det samme hvis hun kjeder seg? :rolleyes: Jeg har rett og slett lært henne en "stopp" kommando, som betyr at hun skal holde opp med den atferden jeg ikke vil ha. Sier jeg "stopp" når hun begynner med det der slutter hun rimelig fort. Jeg lærte inn den kommandoen ved å bli helt passiv og stoppe opp i det hun begynte - da synes hun jo ikke det er noe moro mer. Grunnen til at hun ikke har sluttet er fordi enkelte i familien gir f i at hun gjør det, og bare går bortover med bikkja på slep (les: min mamma om morgene f.eks.). Sånn sett er familiehund helt håpløst!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

og bare går bortover med bikkja på slep (les: min mamma om morgene f.eks.). Sånn sett er familiehund helt håpløst!

Ganske imponerende igrunn, at hun gidder å gå med en bikkje slepende i bena om morgenen, jeg hadde blitt alvorlig aggressiv tror jeg.... <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg slet nesten med det samme problemet bare at min hund hoppet på samboeren når han kom hjem.

I begynnelsen kjeftet han og sa nei ikke hopp men hunden ga seg ikke , så hver gang han kom hjem hoppet hunden på han.

og hvor mer han kjeftet verre ble Sara.

Så snakket jeg med en vetrinær om det og han sa rett ut at hundens atferd handler om hvor på rangstigen hun hadde plassert gubben helt nederst, så det vi gjorde var at gubben tokk mere ansvar for hunden som å gå tur,trene, gi mat og kos.

Etter at vi begynte å ta like stor del i hunde oppdragelsen sluttet hunden å hoppe på han.

Så nå skjønner hun at hun er nederst på rangstigen i vår flokk og ikke gubben. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske imponerende igrunn, at hun gidder å gå med en bikkje slepende i bena om morgenen, jeg hadde blitt alvorlig aggressiv tror jeg.... <_<

Ikke sant... Tenk å gjøre det så vanskelig for seg selv liksom. <_<

Når bikkjedyret hopper ned mamma når hun kommer hjem (mamma er yndlingen) skriker jo mamma uten å mene det "ååååh.. slutt, daaaaaa". Høh, det funker ikke vettu. Men sånn er det når folk nekter å ta imot råd. Hunden har det med å hoppe når hun blir glad, så jeg setter meg ned når jeg hilser på henne når jeg kommer hjem - så blir ikke hoppingen noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dina gjør det samme når Morten jogger med henne. Vi spurte instruktøren på kurset vi går på nå hva vi kunne gjøre for å unngå dette. Hun sa at vi kunne først prøve å stoppe og være fullstendig passiv hver gang hun gjør det. Når hun oppfører seg kan vi begynne å jogge/gå igjen. Sånn kan vi holde på til hun gir seg. Hvis dette ikke funker kan man så vidt småtråkke på den, jeg ville imidlertid vært litt forsiktig med dette siden den bare er 4 mnd... Jeg synes det hørtes litt brutalt ut, men hun mener ikke å gjøre den vondt, men bare ubehagelig sånn at den forstår at det er kjipt å holde på sånn. Jeg synes likevel det er bedre å sette en strek for slik atferd istede for å gå å si NEI hundre ganger og bli irritert på hunden resten av turen. Bedre å gjøre kort prosess slik at den kutter ut med det en gang for alle. Vær veldig forsiktig da så man ikke skader foten til hunden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...