Gå til innhold
Hundesonen.no

Hopper i bena!


HelleH

Recommended Posts

Skrevet

Vi skaffet oss en Japansk Spisshundvalp for litt over en mnd siden.

Men det er noe som irriterer samboeren min og meg noe voldsomt.

Hun hopper, knurrer og biter i buksebena hans hver gang han går ett eller annet sted, har det noe med dominanse å gjøre? Hun gjør ikke det ovenfor meg eller andre som jeg vet om. Det skjedde med lille søsteren min en gang eller to, men ikke etter det. Virker som hun tror absolutt alt er en lek. Noen som har opplevd det?

Hvordan er det dere "kjefter" på valpen?

Vi sier nei hver gang hun gjør det, men det virker ikke som hun fatter det. Hun skjønner hva nei betyr for hun hører på det når det gjelder andre saker.

Vi begge er vant med store forskjellige raser, men ingen av oss har hatt liten hund før. Så dette er nytt for oss!

Setter stor pris på svar.

Skrevet

Tja, hva med å si nei litt kraftigere (du sier at hun kan nei, men tydeligvis ikke i akkurat den situasjonen) mens du samtidig fjerner hunden fra beina. Men hvor gammel er den?

Min baby er 3 måneder og det er jo mye hun gjør som jeg ikke ville tolerert fra en voksen hund, blant annet biting i tær og sånn. Og noen ganger gidder hun ikke å høre på at jeg sier nei, men da sier jeg det bare litt kraftigere mens jeg fjerne henne. Hender jo at jeg må gjenta dette en "100-ganger" men sånn er det jo å ha valp.

Skrevet

Kanskje hun syns det er morro å "jage" bena? Hva med å prøve å stoppe opp og stå helt stille, ikke si noen ting og ikke se på henne når hun gjør dette? Og når hun setter seg ned eller går vekk, belønn henne med BRA og en godbit.. Skulle lære henne at det er ikke gir henne noe det å hoppe opp, men at å oppføre seg pent gir henne ros og en godbit.

Enklere å forsterke god adferd, enn altid å si NEI til dårlig. Fordi den ene gangen du ikke sier NEI når hun gjør noe galt, blir det som en belønning og forsterkning for henne, og hun vil gjøre det bare mer og mer. Føles bedre gjør det også :|

Skrevet
Kanskje hun syns det er morro å "jage" bena? Hva med å prøve å stoppe opp og stå helt stille, ikke si noen ting og ikke se på henne når hun gjør dette? Og når hun setter seg ned eller går vekk, belønn henne med BRA og en godbit.. Skulle lære henne at det er ikke gir henne noe det å hoppe opp, men at å oppføre seg pent gir henne ros og en godbit.

Enklere å forsterke god adferd, enn altid å si NEI til dårlig. Fordi den ene gangen du ikke sier NEI når hun gjør noe galt, blir det som en belønning og forsterkning for henne, og hun vil gjøre det bare mer og mer. Føles bedre gjør det også :|

Hmmm ja din metode er nok enda bedre ja!

Skrevet
Tja, hva med å si nei litt kraftigere (du sier at hun kan nei, men tydeligvis ikke i akkurat den situasjonen) mens du samtidig fjerner hunden fra beina. Men hvor gammel er den?

Min baby er 3 måneder og det er jo mye hun gjør som jeg ikke ville tolerert fra en voksen hund, blant annet biting i tær og sånn. Og noen ganger gidder hun ikke å høre på at jeg sier nei, men da sier jeg det bare litt kraftigere mens jeg fjerne henne. Hender jo at jeg må gjenta dette en "100-ganger" men sånn er det jo å ha valp.

Samboeren min er bestemt i stemmen, tro meg. Han har drivet med trening av Schäfer.

Hun er straks 4 mnd gammel.

men det som virker rart er at hun bare gjør det på han. Ingen andre.

Det er heller ikke "jage" attferd. Virker rett og slett som at hun vil lekeslåss.

Han stopper og venter til hun har roet seg, også går han vidre. Etter han har tatt tre skritt er det på`n igjen!

Skrevet
Samboeren min er bestemt i stemmen, tro meg. Han har drivet med trening av Schäfer.

Hun er straks 4 mnd gammel.

men det som virker rart er at hun bare gjør det på han. Ingen andre.

Det er heller ikke "jage" attferd. Virker rett og slett som at hun vil lekeslåss.

Han stopper og venter til hun har roet seg, også går han vidre. Etter han har tatt tre skritt er det på`n igjen!

Hmm... kan skjønne at det er plagsomt men det virker som samboeren din gjør det riktig. Hvor gammel er hun da?

Det kan jo hende hun bare må vokse det av seg, mens samboeren din fortsetter å ignorere atferd.. men belønne når hun gir seg. Ingen gidder å gjøre noe uten å oppnå noe som helst sånn altfor lenge.

Skrevet

Virker rett og slett som at hun vil lekeslåss Ja, helt riktig - det er det hun vil. Vanlig for valper faktisk.- såkalt - valpenafsing - og egentlig rart at du ikke har opplevd det før. Det er en av hunders måte å "tvinge seg til"/ utfordre til lek på, når de vanlige lekeinvitasjonene ikke funker. Nå kommer jo valper sjelden blant andre hunder når de kjøpes, -så det er vi mennesker som får det. Oss passer det ikke, og atferden må dempes - vekk.

Det er når valpenafsingen (får) fortsette® inn i voksenalder / stor størrelse, at det blir virkelig problematisk. Noen synes valpenafsing er så søtt at de glemmer seg bort. Det gjorde heldigvis ikke du.

Samboeren din ignorerer som førstegangstiltak. Er hunden ikke mye "stri"/pågående/selvrådig ordner det seg med det, selvom det skal noe antall konsekvente gjentakelser til.

Hvis ikke, er det jo å gå videre på de aversive (ubehagelige) konsekvensene du har fått råd om, og regne med at det ordner seg med disse.

med det samme: limer inn fra et inlegg jeg hadde på tråden "Atferdsproblem; biting,slikking....". denne tråden gjelder en eldre hund/omplassert hund som ikke er blitt dempet/stoppet på dette mm. Mange gode råd der. Anbefaler å kikke på den, siden tiltakene nødvendigvis blir de samme.

Bitingen høres ut som normal "valpenafsing": - jeg-vil-leke/kontaktsøkende atferd -. som ikke er stoppet/hemmet skikkelig og i tide, men blitt til et problem.

Lore I Haug rangerere de vanlige tiltakene slik :

- Lage et smerteskrik funker godt for de fleste hunder,men for det meste bare inntil 4 mndr.

- Ignorering/time out: bedre, og best hvis eieren selv fjerner seg - forlater situasjonen/rommet til hunden roer seg. Dette fordi det spiller på flokkinstinktet, noe oppbinding med eieren til stede ikke gjør.

- Absolutt best mener hun det er å omdirigere atferden tilbake til å tilby lekesaker - putte en lekesak i munnen dens og tilby f.eks drakamplek, i fall denne ellers foregår kontrollert og trygt, vel å merke.

Skrevet

Er det nå jeg skal være flau over at jeg har en snart 4 ÅR gammel hund som gjør akkurat det samme hvis hun kjeder seg? :rolleyes: Jeg har rett og slett lært henne en "stopp" kommando, som betyr at hun skal holde opp med den atferden jeg ikke vil ha. Sier jeg "stopp" når hun begynner med det der slutter hun rimelig fort. Jeg lærte inn den kommandoen ved å bli helt passiv og stoppe opp i det hun begynte - da synes hun jo ikke det er noe moro mer. Grunnen til at hun ikke har sluttet er fordi enkelte i familien gir f i at hun gjør det, og bare går bortover med bikkja på slep (les: min mamma om morgene f.eks.). Sånn sett er familiehund helt håpløst!

Skrevet
og bare går bortover med bikkja på slep (les: min mamma om morgene f.eks.). Sånn sett er familiehund helt håpløst!

Ganske imponerende igrunn, at hun gidder å gå med en bikkje slepende i bena om morgenen, jeg hadde blitt alvorlig aggressiv tror jeg.... <_<

Skrevet

jeg slet nesten med det samme problemet bare at min hund hoppet på samboeren når han kom hjem.

I begynnelsen kjeftet han og sa nei ikke hopp men hunden ga seg ikke , så hver gang han kom hjem hoppet hunden på han.

og hvor mer han kjeftet verre ble Sara.

Så snakket jeg med en vetrinær om det og han sa rett ut at hundens atferd handler om hvor på rangstigen hun hadde plassert gubben helt nederst, så det vi gjorde var at gubben tokk mere ansvar for hunden som å gå tur,trene, gi mat og kos.

Etter at vi begynte å ta like stor del i hunde oppdragelsen sluttet hunden å hoppe på han.

Så nå skjønner hun at hun er nederst på rangstigen i vår flokk og ikke gubben. :-)

Skrevet
Ganske imponerende igrunn, at hun gidder å gå med en bikkje slepende i bena om morgenen, jeg hadde blitt alvorlig aggressiv tror jeg.... <_<

Ikke sant... Tenk å gjøre det så vanskelig for seg selv liksom. <_<

Når bikkjedyret hopper ned mamma når hun kommer hjem (mamma er yndlingen) skriker jo mamma uten å mene det "ååååh.. slutt, daaaaaa". Høh, det funker ikke vettu. Men sånn er det når folk nekter å ta imot råd. Hunden har det med å hoppe når hun blir glad, så jeg setter meg ned når jeg hilser på henne når jeg kommer hjem - så blir ikke hoppingen noe problem.

Skrevet

Dina gjør det samme når Morten jogger med henne. Vi spurte instruktøren på kurset vi går på nå hva vi kunne gjøre for å unngå dette. Hun sa at vi kunne først prøve å stoppe og være fullstendig passiv hver gang hun gjør det. Når hun oppfører seg kan vi begynne å jogge/gå igjen. Sånn kan vi holde på til hun gir seg. Hvis dette ikke funker kan man så vidt småtråkke på den, jeg ville imidlertid vært litt forsiktig med dette siden den bare er 4 mnd... Jeg synes det hørtes litt brutalt ut, men hun mener ikke å gjøre den vondt, men bare ubehagelig sånn at den forstår at det er kjipt å holde på sånn. Jeg synes likevel det er bedre å sette en strek for slik atferd istede for å gå å si NEI hundre ganger og bli irritert på hunden resten av turen. Bedre å gjøre kort prosess slik at den kutter ut med det en gang for alle. Vær veldig forsiktig da så man ikke skader foten til hunden...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...