Gå til innhold
Hundesonen.no

Hopper i bena!


HelleH

Recommended Posts

Vi skaffet oss en Japansk Spisshundvalp for litt over en mnd siden.

Men det er noe som irriterer samboeren min og meg noe voldsomt.

Hun hopper, knurrer og biter i buksebena hans hver gang han går ett eller annet sted, har det noe med dominanse å gjøre? Hun gjør ikke det ovenfor meg eller andre som jeg vet om. Det skjedde med lille søsteren min en gang eller to, men ikke etter det. Virker som hun tror absolutt alt er en lek. Noen som har opplevd det?

Hvordan er det dere "kjefter" på valpen?

Vi sier nei hver gang hun gjør det, men det virker ikke som hun fatter det. Hun skjønner hva nei betyr for hun hører på det når det gjelder andre saker.

Vi begge er vant med store forskjellige raser, men ingen av oss har hatt liten hund før. Så dette er nytt for oss!

Setter stor pris på svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hva med å si nei litt kraftigere (du sier at hun kan nei, men tydeligvis ikke i akkurat den situasjonen) mens du samtidig fjerner hunden fra beina. Men hvor gammel er den?

Min baby er 3 måneder og det er jo mye hun gjør som jeg ikke ville tolerert fra en voksen hund, blant annet biting i tær og sånn. Og noen ganger gidder hun ikke å høre på at jeg sier nei, men da sier jeg det bare litt kraftigere mens jeg fjerne henne. Hender jo at jeg må gjenta dette en "100-ganger" men sånn er det jo å ha valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje hun syns det er morro å "jage" bena? Hva med å prøve å stoppe opp og stå helt stille, ikke si noen ting og ikke se på henne når hun gjør dette? Og når hun setter seg ned eller går vekk, belønn henne med BRA og en godbit.. Skulle lære henne at det er ikke gir henne noe det å hoppe opp, men at å oppføre seg pent gir henne ros og en godbit.

Enklere å forsterke god adferd, enn altid å si NEI til dårlig. Fordi den ene gangen du ikke sier NEI når hun gjør noe galt, blir det som en belønning og forsterkning for henne, og hun vil gjøre det bare mer og mer. Føles bedre gjør det også :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje hun syns det er morro å "jage" bena? Hva med å prøve å stoppe opp og stå helt stille, ikke si noen ting og ikke se på henne når hun gjør dette? Og når hun setter seg ned eller går vekk, belønn henne med BRA og en godbit.. Skulle lære henne at det er ikke gir henne noe det å hoppe opp, men at å oppføre seg pent gir henne ros og en godbit.

Enklere å forsterke god adferd, enn altid å si NEI til dårlig. Fordi den ene gangen du ikke sier NEI når hun gjør noe galt, blir det som en belønning og forsterkning for henne, og hun vil gjøre det bare mer og mer. Føles bedre gjør det også :|

Hmmm ja din metode er nok enda bedre ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hva med å si nei litt kraftigere (du sier at hun kan nei, men tydeligvis ikke i akkurat den situasjonen) mens du samtidig fjerner hunden fra beina. Men hvor gammel er den?

Min baby er 3 måneder og det er jo mye hun gjør som jeg ikke ville tolerert fra en voksen hund, blant annet biting i tær og sånn. Og noen ganger gidder hun ikke å høre på at jeg sier nei, men da sier jeg det bare litt kraftigere mens jeg fjerne henne. Hender jo at jeg må gjenta dette en "100-ganger" men sånn er det jo å ha valp.

Samboeren min er bestemt i stemmen, tro meg. Han har drivet med trening av Schäfer.

Hun er straks 4 mnd gammel.

men det som virker rart er at hun bare gjør det på han. Ingen andre.

Det er heller ikke "jage" attferd. Virker rett og slett som at hun vil lekeslåss.

Han stopper og venter til hun har roet seg, også går han vidre. Etter han har tatt tre skritt er det på`n igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboeren min er bestemt i stemmen, tro meg. Han har drivet med trening av Schäfer.

Hun er straks 4 mnd gammel.

men det som virker rart er at hun bare gjør det på han. Ingen andre.

Det er heller ikke "jage" attferd. Virker rett og slett som at hun vil lekeslåss.

Han stopper og venter til hun har roet seg, også går han vidre. Etter han har tatt tre skritt er det på`n igjen!

Hmm... kan skjønne at det er plagsomt men det virker som samboeren din gjør det riktig. Hvor gammel er hun da?

Det kan jo hende hun bare må vokse det av seg, mens samboeren din fortsetter å ignorere atferd.. men belønne når hun gir seg. Ingen gidder å gjøre noe uten å oppnå noe som helst sånn altfor lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker rett og slett som at hun vil lekeslåss Ja, helt riktig - det er det hun vil. Vanlig for valper faktisk.- såkalt - valpenafsing - og egentlig rart at du ikke har opplevd det før. Det er en av hunders måte å "tvinge seg til"/ utfordre til lek på, når de vanlige lekeinvitasjonene ikke funker. Nå kommer jo valper sjelden blant andre hunder når de kjøpes, -så det er vi mennesker som får det. Oss passer det ikke, og atferden må dempes - vekk.

Det er når valpenafsingen (får) fortsette® inn i voksenalder / stor størrelse, at det blir virkelig problematisk. Noen synes valpenafsing er så søtt at de glemmer seg bort. Det gjorde heldigvis ikke du.

Samboeren din ignorerer som førstegangstiltak. Er hunden ikke mye "stri"/pågående/selvrådig ordner det seg med det, selvom det skal noe antall konsekvente gjentakelser til.

Hvis ikke, er det jo å gå videre på de aversive (ubehagelige) konsekvensene du har fått råd om, og regne med at det ordner seg med disse.

med det samme: limer inn fra et inlegg jeg hadde på tråden "Atferdsproblem; biting,slikking....". denne tråden gjelder en eldre hund/omplassert hund som ikke er blitt dempet/stoppet på dette mm. Mange gode råd der. Anbefaler å kikke på den, siden tiltakene nødvendigvis blir de samme.

Bitingen høres ut som normal "valpenafsing": - jeg-vil-leke/kontaktsøkende atferd -. som ikke er stoppet/hemmet skikkelig og i tide, men blitt til et problem.

Lore I Haug rangerere de vanlige tiltakene slik :

- Lage et smerteskrik funker godt for de fleste hunder,men for det meste bare inntil 4 mndr.

- Ignorering/time out: bedre, og best hvis eieren selv fjerner seg - forlater situasjonen/rommet til hunden roer seg. Dette fordi det spiller på flokkinstinktet, noe oppbinding med eieren til stede ikke gjør.

- Absolutt best mener hun det er å omdirigere atferden tilbake til å tilby lekesaker - putte en lekesak i munnen dens og tilby f.eks drakamplek, i fall denne ellers foregår kontrollert og trygt, vel å merke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det nå jeg skal være flau over at jeg har en snart 4 ÅR gammel hund som gjør akkurat det samme hvis hun kjeder seg? :rolleyes: Jeg har rett og slett lært henne en "stopp" kommando, som betyr at hun skal holde opp med den atferden jeg ikke vil ha. Sier jeg "stopp" når hun begynner med det der slutter hun rimelig fort. Jeg lærte inn den kommandoen ved å bli helt passiv og stoppe opp i det hun begynte - da synes hun jo ikke det er noe moro mer. Grunnen til at hun ikke har sluttet er fordi enkelte i familien gir f i at hun gjør det, og bare går bortover med bikkja på slep (les: min mamma om morgene f.eks.). Sånn sett er familiehund helt håpløst!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

og bare går bortover med bikkja på slep (les: min mamma om morgene f.eks.). Sånn sett er familiehund helt håpløst!

Ganske imponerende igrunn, at hun gidder å gå med en bikkje slepende i bena om morgenen, jeg hadde blitt alvorlig aggressiv tror jeg.... <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg slet nesten med det samme problemet bare at min hund hoppet på samboeren når han kom hjem.

I begynnelsen kjeftet han og sa nei ikke hopp men hunden ga seg ikke , så hver gang han kom hjem hoppet hunden på han.

og hvor mer han kjeftet verre ble Sara.

Så snakket jeg med en vetrinær om det og han sa rett ut at hundens atferd handler om hvor på rangstigen hun hadde plassert gubben helt nederst, så det vi gjorde var at gubben tokk mere ansvar for hunden som å gå tur,trene, gi mat og kos.

Etter at vi begynte å ta like stor del i hunde oppdragelsen sluttet hunden å hoppe på han.

Så nå skjønner hun at hun er nederst på rangstigen i vår flokk og ikke gubben. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske imponerende igrunn, at hun gidder å gå med en bikkje slepende i bena om morgenen, jeg hadde blitt alvorlig aggressiv tror jeg.... <_<

Ikke sant... Tenk å gjøre det så vanskelig for seg selv liksom. <_<

Når bikkjedyret hopper ned mamma når hun kommer hjem (mamma er yndlingen) skriker jo mamma uten å mene det "ååååh.. slutt, daaaaaa". Høh, det funker ikke vettu. Men sånn er det når folk nekter å ta imot råd. Hunden har det med å hoppe når hun blir glad, så jeg setter meg ned når jeg hilser på henne når jeg kommer hjem - så blir ikke hoppingen noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dina gjør det samme når Morten jogger med henne. Vi spurte instruktøren på kurset vi går på nå hva vi kunne gjøre for å unngå dette. Hun sa at vi kunne først prøve å stoppe og være fullstendig passiv hver gang hun gjør det. Når hun oppfører seg kan vi begynne å jogge/gå igjen. Sånn kan vi holde på til hun gir seg. Hvis dette ikke funker kan man så vidt småtråkke på den, jeg ville imidlertid vært litt forsiktig med dette siden den bare er 4 mnd... Jeg synes det hørtes litt brutalt ut, men hun mener ikke å gjøre den vondt, men bare ubehagelig sånn at den forstår at det er kjipt å holde på sånn. Jeg synes likevel det er bedre å sette en strek for slik atferd istede for å gå å si NEI hundre ganger og bli irritert på hunden resten av turen. Bedre å gjøre kort prosess slik at den kutter ut med det en gang for alle. Vær veldig forsiktig da så man ikke skader foten til hunden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...