Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere med Rhodesian Ridgeback. Fortelle litt om rasen?


Renate A

Recommended Posts

Lurer litt på om dere med RR her inne kan fortelle meg litt om rasen?

-Hvordan er den i forhold til andre dyr? Spesiellt hunder, katter og hester

-Hvordan er den generelt i temprament? Er den lett å oppdra eller krever den en "flinkere" eier?

-Hvordan er aktivitetsnivået dens? Kan den ha en dag rolig hjemme hvis eier blir syk feks? (Jeg vil bruke den til LP, skogturer, litt spor, stallhund og familiehund)

Noe annet jeg har glemt som er viktig å vite om RR'en?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er en ikke så gammel diskusjon om RR, står veldig mye der egentlig.

http://doggis.no/forum/index.php?showtopic...esian+ridgeback

Ellers kan jeg jo kjapt svare på dine spørsmål etter den lille erfaringen jeg har:

-Hvordan er den i forhold til andre dyr? Spesiellt hunder, katter og hester

Zima er helt grei, hun jakter/sporer gjerne hester på tur, men hun har ikke blitt kjent med noen hester heller. Har hatt henne med en tur i stall, og da syntes hun hestene var rare dyr de første minuttene, så bryde hun seg ikke mer. Vet om flere som rir med sine RR'er, så det er jo hva de blir vandt med. Med hunder er i alle fall vår frøken veldig grei. Hun er veldig trygg på seg selv og inviterer alle hunder til lek, er de irriterte/sinte så bare overser hun de. Nå er hun bare året, men. Av de vi kjenner er det noen som ikke går overrens med andre av samme kjønn, men de er i mindretall. Med katter aner jeg ikke, vi har aldri sett noen.. Men vil nok tro at hun jager den om den starter å løpe;)

-Hvordan er den generelt i temprament? Er den lett å oppdra eller krever den en "flinkere" eier?

Omtrendt alle RR'ene jeg kjenner er veldig trivelige og omgjengelige, noen har mer vaktinstinkt enn andre. Og noen er livligere enn andre, kommer litt ann på linjer. De kan være stae på mange måter, samtidig er vår frøken enklere å trene enn aussien på mange måter, men ikke i nærheten så utholden. Det er jo greit om man er konsekvent og trene, det er jo ikke en liten rase... Man kan fort bli dratt ut på treningsbanen av en overivrig RR som bare er lykkelig og vil trene :ahappy:

-Hvordan er aktivitetsnivået dens? Kan den ha en dag rolig hjemme hvis eier blir syk feks? (Jeg vil bruke den til LP, skogturer, litt spor, stallhund og familiehund)

Frøkna vår elsker å være med på alt som skjer; turer, triks-/lptrening, spor, løpe etter hundespann/scooter, agility, m.m. Hun er veldig aktiv ute og temmelig energisk sak, men hun har ikke noe problemer med rolige dager hjemme på sofaen. Blir ikke "kokt" på samme måte som mange andre hunder. Stresset hennes kommer ut i at hun er ivrig og glad, på en måte.

Noe annet jeg har glemt som er viktig å vite om RR'en?

Du får lese den andre diskusjonen også og se:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De uten ridge er penere. De er heller ikke like utsatt for infeksjoner.

Den der er litt vanskelig, for DS, som gir infeksjoner, kan også komme på blant annet boxer og Shih tzu og jeg vet om flere ridgeløse valper som har fått det. Så det er ikke rett å si at ridgeløse hunder ikke kan få det, men at det er et større problem på RR, helt klart! Desverre er det ikke så lett å få bort som å bare avle på ridgeløse hunder, de kan også få det, og de er like mye bærere av dette som de med ridge.

Edit: Beklager, jeg husket feil, var Shih tzu og boxer, rettet opp i det nå, og lagt til noe ekstra.

Edit2: hadde bare avl vært så enkelt at man kun kunne avlet på sorte hunder så var man kvitt all sykdom, så hadde jo livet vært greit;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...