Har du hatt noen skikkelige skrekkopplevelser?

[tm100001]

Huff! For noen historier!

For noen år siden var jeg på besøk hos venninna mi. Hunden deres er ikke spesielt god på innkalling, og den stakk av mens jeg var der (tror den løp ut døra eller noe). Vi ropte og hentet hundemat. Da kommer bilen til naboen bortover gata, ganske sakte. Rett før den svinger inn i innkjørselen kommer hunden hennes ut på veien. Den hadde sprunget i en annen nabos hage uten at han som kjørte så den, og kom da hoppende over gjerdet. Jeg så på fra ytterdøra deres. Det så ut som hunden ble truffet i bakparten, men den kom springene inn med en gang. Jeg ropte til venninna mi som var inne og ringte foreldrene (eller noe sånt): Baltazar er påkjørt! Jeg sprang rett opp trappa og ringte mamma (vi var alene hjemme, og mamma er dyrlege), hun var ikke så langt unna så hun kom ganske raskt. Da så vi at han blødde fra forbenene. Bilen hadde kjørt over potene/klørne. Ellers var han helt fin, og fikk antibiotika i noen dager Nå er han helt fin igjen.

En gang når Embla var valp gikk vi tur i fjæra. Jeg hadde henne løs, og vi gikk på moloen. Det var på høsten, det var fint vær, men litt kaldt. Embla sprang rundt på steinene på moloen, vi var kommet ca. 15 m fra land. Da ser jeg at hun løper helt nederst, der tangen er. Hun glir ut i vannet, og kaver rundt! Jeg roper febrilsk Embla(!), Embla(!), Embla(!). Hun kaver seg opp og ser ganske kald, men ellers frisk ut. Etter det fikk hun lungebetennelse, og vi måtte reise ned til Tromsø (nabo fylket), og ta endoskopi(?) på klinikken. Hun ble bra da

Sist gang var det mamma som mistet Embla i lysløpa. Når hun kom tilbake etter 2 timer hadde hun store sår. De måtte sys. Vi tror hun har sottet fast i piggtråd. Det var snøstrom og -10 - -15 grader. Hun har nå fått hjernehinnebetennelse (meningitt) pg. bakterier i sårene Hun går på antibiotika, og vi håper hun blir bra...

[Troh]

Eva1. håper det går bra med henne! Her sitter vi og krysser både fingre og poter! Jeg får helt frysninger av å lese sånt som dette her! Sitter og spenner alle musklene i kroppen :S

Det eneste jeg har opplevd var at en venns hund løp inn i siden av hjulet til en forbiasserende bil. Stakkars lille valpen døde momentant av blødninger

[Tapper]

Åh grøss..... Min gamle nabo gjorde faktisk dette, ingen vandrerhistorie! De hadde en harehundsak da jeg var 10 kanskje. Hadde bundet bikkja i hengerfestet og mannen i huset fikk det travelt med å rekke butikken. Biler han møtte prøvde å få kontakt, men han skjønte det ikke før etter alt for lenge (1 km kanskje). Da var hunden død... Små unger og kona som virkelig elsket hunden... Forferdelig trist!

Jeg angrer plutselig på at jeg leste denne tråden!

Eva1: Håper det går bra med hunden! Joiner Troh oh krysser fingrene.

Jeg har ikke opplevd noe med egen hund, bank i bordet!. Men for flere år siden (5-6?) var jeg hos en venninne, vi var ute. De hadde en hundegård med tisper og utenfor den hadde de en hann stående fast i hundehus, rett ved siden av gården. Plutselig fant han ut at han skulle inn til tispene, så han tok sats fra hundehustaket og hoppet rett over gjerdet til hundegården. Det gikk jo ikke som han hadde tenkt, han hadde hengt seg selv.

Gjett at det da ble travelt med å komme seg inn i gården og prøve å løfte han sånn at vi kunne løsne båndet fra halsbåndet. Det fikk vi ikke til. Vi var jo bare småjentene og hunden var en stor huskyhann på sikkert 60 kilo. Der kunne han jo ikke henge, så jeg fikk oppgave å holde ham så best jeg kunne med armer og skuldre, mens venninna min sprang til nærmeste nabo for å hente hjelp. Heldigvis gikk naboen nedover veien da, og sprang til for å hjelpe. Hun fikk løftet ham opp, slik at vi fikk løsnet båndet heldigvis.

Håper virkelig at jeg aldri får noe flere historier å fortelle i denne tråden.

[Guest 2ne]

Jeg har mange jeg.. Jeg er ikke sikker på hvorfor jeg liker hunder, når jeg tenker meg om..

"Første" skrekkopplevelsen jeg husker, var da vi var på ferietur når jeg var barn i en lånt Ford Angelica - og for de av dere som ikke veit hva det er, så er vel det en av de første "pizzabud-bilene" som kom. Dette var også i de dager hvor det ikke var SÅ nøye med sikring av last, hverken av barn eller hund, så jeg satt bak med bikkja.. Så glir døra opp i en sving, og bikkja glir bakover.. *hurra* Jeg fikk akkurat huka tak i halsbåndet hans, og klarte å holde han inne til pappa fikk stoppa og lukka døra igjen..

Så var jeg hundevakt en gang, hvor to dalmistisper fant ut at de skulle sette på plass ei cockertispe.. Cockertispa var nyoperert, hun hadde fjerna en jursvulst og tatt stingene dagen før. Dalmistispene gikk på henne begge to, jeg var helt alene, og de ville ikke gi seg. Jeg ble nødt til å kaste ei tispe ut i hundegården før jeg lempa den andre tispa inn på badet, før jeg kunne se hvordan det gikk med cockeren. Cockeren gikk i sjokk, eieren hadde ikke mobiltelefon (det var ikke vanlig den gangen jeg var ung), jeg hadde ikke lappen og klokka var midt på natta.. Så der satt jeg, med cockeren på fanget under jakka mi og venta på at eieren skulle komme hjem.. Det gikk heldigvis bra..

Så var det den gangen Tommy og Tango - alaska huskies - hoppa gjennom vinduet av bilen mens vi dreiv og parkerte. Vi skulle på fisketur i saueland, og to huskies på tur i på sauebeite er svært lite populært. Da var jeg veldig redd, både for hva bikkjene vil finne på om de fant sau, hva en sauebonde ville finne på om de fant hundene, og om vi kom til å få tak i dem igjen.. Heldigvis tok de seg bare en runde rundt parkeringsplassen før de kom tilbake til bilen igjen.. Og det var siste gangen vi kjørte med vinduet på vidt gap med løse hunder bak (igjen - før det var SÅ nøye med sikring av last og sånt).

Den før nevnte Tommy - som vanligvis bare gikk rett frem på turer - hoppet plutselig ut i veien en gang, rett foran en bil. Heldigvis rett etter et kryss, så bilen kom ikke i så høy fart, og rakk å stoppe..

Tommy og Tango som stadig fant nye måter å komme seg ut av løpegården på den første vinteren deres her hjemme. De var på tur alene opptil flere ganger de, så mange ganger at politiet (som vi ringte for å si fra at de var på tur til, sånn i tilfelle noen fant dem) lurte på om vi ikke burde gjøre noe med løpegården vår snart..

Den gangen Tommy og Tango lekte sånn at foten til Tommy satt fast i halsbåndet til Tango i løpegården. Jeg var høygravid, det var 1 meter snø ute, og vi hørte bare et sinnsykt hyl, alle styrter ut, eksen hopper over gjerdet i bare sokkelesten, jeg etter i tøfler, han huker tak i Tommy som driver og glefser i ansiktet til Tango i panikk, jeg etter, stikker fingrene mine inn i munnen hans så han ikke får skadd Tango mens eksen lirker beinet til Tommy ut av halsbåndet.. Det gikk heldigvis bra det og.. Han (Tommy) halta i et halvt minutt, så var det greit igjen.. Men det var siste gangen de sto i løpegård med halsbånd på..

Den gangen jeg var på jobb (i kiosken på det lokale senteret) og alle kundene snakka om den klin gærne brune huskien som angrep folk på utsiden av senteret. Brune huskyer er det ikke mange av, særlig ikke her omkring, så jeg spurter ut for å se, og der står det en haug med folk rundt bikkja mi.. Jeg går sakte bort - han var jo klin gæern, sa de jo - men han bare står der han, akkurat som han pleier.. Får tak i eksen (som var på butikken for å handle), som drar hjem med hunden.. Lang krangel med de forulempede - det viser seg at damen som ble angrepet og bitt, ikke hadde blitt bitt, hun hadde falt fordi han skremte dem (og nei, jeg veit ikke om han hadde hoppet opp på de som de sa han hadde, ikke om han var sinna heller, som de sa han var.. Men han var aldri noe annet enn snill og grei og enkel både før og etter akkurat den episoden), som ender med politianmeldelse og anmodning om avlivning.. Avhøret var grusomt, jeg var fortvila og redd, politimannen var spydig og nedlatende.. Saken ble henlagt pga bevisets stilling (dama hadde brist i langfingeren.. Det er ikke akkurat noen bittskade, det), og det var siste gangen jeg gikk fra en hund bundet på offentlig sted..

Den dagen jeg skulle flytte hjem igjen fra hybelen på Melhus, klarte Zar å hekte to klør på ene bakbeinet i strekkmetall-trappa. Han stuper kråke ned det siste trinnet, og jeg ser for meg to brekte tær og at det siste vi gjør som wannabe-trøndere er operasjon på kløne-hunden.. Han reiser seg opp, rister seg, og eneste skaden han hadde var et kutt over øyet..

Den gangen Dina løp gjennom hekken og bjeffa på de tre stakkars pensjonistene som var frekke nok til å sykle forbi på HENNES vei.. At hun overlevde den dagen, er helt utrolig egentlig, for jeg tror ikke jeg har vært så sint på noen hund noen gang..

Sykkelturen med Hero - og ja, det ble bare en.. Han hadde et lite møteproblem med andre hunder, og han hadde null repsekt for sykkelen. Vi møter hund, jeg hadde heldigvis vært så lur at jeg fulgte rådet om å ha på halsbånd og bånd i tillegg til sele i springeren, så jeg har nogenlunde kontroll, sånn tross alt.. Litt lenger ned i gata ser jeg enda en hund - og i tillegg til den, så ligger det en katt i renna på lur.. Det gikk ikke bra det.. Hero smågira pga hunden vi har passert, girer seg opp litt til pga hunden vi møter, får øye på katta i renna, katta i renna stikker gjennom en hekk, Hero vrenger til venstre og inn i forhjulet, dytter (!) sykkelen overende, og jeg går i asfalten så det synger etter.. Idiotbikkja havner underst, spretter opp like blid og fornøyd, og jeg freser "**** ta deg, Hero!".. Mannen med hund nedi gata turte ikke å spørre hvordan det gikk - og vi sykla hjem igjen, og gjorde aldri noe sånt igjen..

Som sagt, jeg er ikke sikker på hvorfor jeg liker hunder når jeg tenker på hvor mye skrekk og gru de har utsatt meg for.. Det er sikkert flere opplevelser, men jeg tror det holder for nå, jeg..

[Kathja]

Poter : Ja da bikkja var like hel! Helt utrolig .Han ble tatt med til vetrinær da min far kom hjem og sjekket grundig.Jeg var veldig bekymret for beina hans..Tenke seg å henge etter en hase når du veier nermere 50gk

Anette Utrolig ikke sant? Her jeg bor er det ca 350 leiligheter.Og jeg trur pina dø alle som bodde her den gang,var i "vår " gård og kikket på dette.Det som er mest utrolig er at mannen som reddet oss,var en narkoman.Et par gode år seinere giftet jeg meg inn i hans familie.. Skjebnen?

Bikkja uten at jeg vel behøver å si det,var ikke like glad i å være på verandaen etter dette.Samme for meg.Fikk skjelvninger bare av å tenke at jeg måtte ut på verandaen.Til dags dato orker jeg ikke å være på verandaer høyere enn 2 etg.

Vi bor nå i 1.etg. og Zhigan får ikke være ute på verandaen aleine.Litt pga min opplevelse med forrige hund + at Zhigan ikke er særlig smart, han har hoppet ut en gang og vært på vei ut 2 andre ganger.. Lille blonde klompen min forstår ikke bedre

[SFX]

Vi hadde ei tispe som fikk litt mer juling enn ønsket, og det er fælt å se hvordan enkeltepisoder kan skremme en hund på den måten, det gjør vondt. Vi jobbet mye med henne, og hun ble relativt stø igjen.

Første episode var ID-merking, med god gammeldags tang og grønn gugge, gjort i voksen alder, gjerne i forbindelse med røntgenfotografering. Tanga til veterinær satte seg fast, hunden begynte å våkne etter neddopingen, og det ble litt kløning og kamping for å få løs tanga. Etter det var hun rimelig skeptisk til mannfolk, så vi begynte å jobbe med det. Og hun ble kjapt fin, men så brukte vi også mye tid på at hun skulle få treffe hyggelige menn som kunne oppføre seg mildt nok mot henne til å gjenoppbygge tryggheten.

Så ble hun bygget ned på en utstilling, hvor hun skulle hentes i bilen. Hun hopper glad og fornøyd ut av bilen, og har såvidt landet på bakken før to hannhunder som ble luftet løse hiver seg over henne, en på hver side. Hun blir bra knøvlet før noen rekker å dra bikkjene fra hverandre, og eier mumlet noe om teite tisper! Hun hadde aldri mer problemer med mannfolk, men om hun måtte løpe i grupperingen (hvilket hun gjorde ganske ofte...) foran en dobermann eller rottweiler så du at hun fikk litt smale øyne og tilbakelente ører. Hun reagerte aldri på bernere, nuffer eller andre mørke hunder - bare de to rasene. Og ja, det var to rottis'er som hev seg over henne. (Og jeg dømmer ikke rase, det kunne vært to idiotgolden som gjorde det samme).

En sommer kom vi hjem fra ferie, og slapp hundene inn på verandaen mens bilen ble tømt og slikt.

Når hundene får slippe inn, og ting har roet seg, går Tabitha rundt og puster så tungt. Vi studerer henne, og synes snutepartiet virker litt hovent. Det endrer seg relativt raskt, hun blir mer og mer hoven, hiver etter pusten, og vi får tak i vakthavende veterinær (selvfølgelig er det søndags kveld). Seks mil unna, pappa og jeg hiver oss i bilen, jeg følger med på Tabitha og pappa kjører stygt som få. Tabitha får en sprøyte og noen tabletter, jeg husker ikke lenger hva, men det roer seg. I mellomtiden har mamma ringt og fortalt at også Bitten har begynt å hovne opp, så i håp om at disse medisinene hjelper hiver vi oss i bilen for å kjøre hjem igjen og gi Bitten samme medisinene.

Hva som skjedde vet vi enda ikke, bare at de fikk enorme snuteparti og grandepusteproblemer. Veterinær trodde det kunne vært hoggormbitt - at det lå en hoggorm på terrassen da vi slapp de dit. Men det er i så fall første og eneste hoggorm vi har truffet på tomta, som ligger i skogen. Veps? Vi vet ikke, men ****** var det. Aldri opplevd tilsvarende verken før eller senere.

[Kathja]

hmm når du nevner veps.Har en episode med samme shæfer. Vi hadde hytte langt inni skauen og han vandra da fritt rundt.En dag hørte vi et mega hyl og så bikkja løpe rundt som en idiot.Fader'n fikk fatt i pelsen og sjekka han..Løfta halen og DER...satt en veps i rompa hans. Stakkars gutt hadde satt seg for å skite og hadde plassert rompa i et vepsebol.Han hadde mange stikk og ble kjørt til vetrinær bare for sikker hets skyld.Vet'n sa at pelsen sikker hadde lært å ikke skite i slike bringebærbusker mer og at han sansynligvis ville ha vondt i rompa til stikkene ble borte..

[laikamor]

min hund har kommet seg ned fra verandaen en del ganger, og noen ganger har hun sprunget ned i veien.. det har kommet litt biler forbi, så jeg måtte barespringe foran bilene, så de skulle se at de måtte bremse.. hunden ville ikke komme når jeg ropte, for hun hadde bestemt seg for å egle på meg.. kan tro jeg var redd:S

men gikk bra

[tm100001]

Eva1. håper det går bra med henne! Her sitter vi og krysser både fingre og poter! Jeg får helt frysninger av å lese sånt som dette her! Sitter og spenner alle musklene i kroppen :S

Det eneste jeg har opplevd var at en venns hund løp inn i siden av hjulet til en forbiasserende bil. Stakkars lille valpen døde momentant av blødninger

Jeg angrer plutselig på at jeg leste denne tråden!

Eva1: Håper det går bra med hunden! Joiner Troh oh krysser fingrene.

Jeg har ikke opplevd noe med egen hund, bank i bordet!. Men for flere år siden (5-6?) var jeg hos en venninne, vi var ute. De hadde en hundegård med tisper og utenfor den hadde de en hann stående fast i hundehus, rett ved siden av gården. Plutselig fant han ut at han skulle inn til tispene, så han tok sats fra hundehustaket og hoppet rett over gjerdet til hundegården. Det gikk jo ikke som han hadde tenkt, han hadde hengt seg selv.

Gjett at det da ble travelt med å komme seg inn i gården og prøve å løfte han sånn at vi kunne løsne båndet fra halsbåndet. Det fikk vi ikke til. Vi var jo bare småjentene og hunden var en stor huskyhann på sikkert 60 kilo. Der kunne han jo ikke henge, så jeg fikk oppgave å holde ham så best jeg kunne med armer og skuldre, mens venninna min sprang til nærmeste nabo for å hente hjelp. Heldigvis gikk naboen nedover veien da, og sprang til for å hjelpe. Hun fikk løftet ham opp, slik at vi fikk løsnet båndet heldigvis.

Håper virkelig at jeg aldri får noe flere historier å fortelle i denne tråden.

Det går faktisk kjempebra med henne

Hun spiser, er nesten seg selv og sårene gror helt fint! Nå blir hun bra ja

[Tapper]

Det går faktisk kjempebra med henne

Hun spiser, er nesten seg selv og sårene gror helt fint! Nå blir hun bra ja

Det var godt å høre!

[Troh]

Så godt å høre! Gratulerer får en jo nesten si!

[ElinT]

En av de verste opplevelsene jeg har hatt med hund var i sommer da jeg kjørte på en hund.

Den kom i hundre og h...... rundt en sving litt uti veien og der jeg kom kjørende hadde jeg ikke sjans til å rekke å stoppe. Så såvidt noe brunt før det smalt. 60km/t rett i fronten... Brå stoppet bilen og så hunden lå livløs midt i veien...

Løp bort, hunden så ikke ut til å puste... Mens jeg snakket med veterinær på telefonen så jeg små antydninger til pust. Fikk løftet den inn i bilen og kjørte rett til dyreklinikken.

Hunden var i sjokk, fortsatt livløs, bare pustet såvidt da vi kom til klinikken.

Det som er fantastisk er at hunden ble helt fin igjen og lever i beste velgående......

[Inustaff]

Når Obelix var ca 9 uker gammel,og jeg bare hadde hatt han i ca noen dager så møtte jeg en eldre dame med en cockerhanne.Hun bodde rett over veien der jeg bodde,men noen hus oppi gata,og oppå en haug.

Vi gikk tur først,og så gikk vi hjem til henne for å slappe av i hagen og se hundene leke litt på slutten...

Hun hadde et sånt grønt plastgjerde og tette hekker rundt mestedelen av huset,og hele hagen var så å si sikret og skjermet slik at hundene var safe fra veien.Det skulle normalt ikke være fare for å la 2 hunder leke der...Sånn egentlig.

Veien var tross alt ca 40-50 meter derifra,eller mer,med en liten gate og et par hus imellom..

Plutselig var det som om noe "stakk" Obelix og han blokket meg,eller så meg ikke og trodde jeg hadde forlatt ham og bare strente bort derfra..Han ble helt fjern og flakket rundt og forsvant i en fart..

Jeg ble helt paff og brukte de første sekunder til å lokke på ham for å si "HALLO,psst jeg er her!"

..Men fant ut at"HEY,han stikker jo"

Jeg kjente ham ikke godt nok til å påvirke ham..men noe i ham skjedde så han stakk.

Jeg stakk etter i en fart og løp etter ham første metrene,men så kom veien nærmere og jeg ble desperat etter å lokke han andre veien mot meg.

Det er en flaskehals inn til hundvåg der jeg bodde da..Den eneste veien inn til øya,og der kjører MYE bil og MYE buss.

Jeg ville dø med tanken..

Jeg ble så desperat da han nermet seg veien at jeg visste ikke om jeg skulle stoppe og forfølge ham, eller fortsette..

Med fare for å påvirke/skremme ham til å bli overkjørt!

I det øyeblikk var han ikke fokusert på meg likevel så det hadde ikke nytta å satt seg på huk å lokket.

Likevel visste jeg at min hysteriske fremtoning ikke akkurat stoppet ham i å gå videre,og jeg klarte ikke ta han igjen..

Der han kom seg ut fra hagen måtte jeg gå rundt..Han var et stykke borte før jeg så ham nedi gata.

Og der sto jeg plutselig å måpte..1000 tanker gikk i gjennom hodet mitt idet jeg så han gå rett over den ultratraffikerte veien,med blikket rettet rett frem.Han nølte ikke,han bare strente på og var megafokusert!

Jeg var sikker på jeg så helt idiot ut der jeg sto på kanten av fortauet og så valpen min gå foran alle bilene og BUSSEN!

Jeg selv kunne jo ikke gå over,jeg var dømt til å se scenarioet og bare håpe på at det skulle gå bra..

Det var helt syyykt!Jeg så det i slow motion slik jeg følte det...jeg kan ikke forklare lettelsen over at bilene og bussen streifet ham bare i forbifarten,og han kom hel til andre siden.Det var noe Matrix aktig over det hele..Det var som om han gikk der i en sånn matrix"vind"og at bilene og bussen bare "stoppa i luften"(selv om de kjørte)

Jeg kommer aldri til å glemme det..

Jeg kan ikke huske om noen bremste for jeg var superfjern pga situasjonen,men jeg er sikker på de ikke gjorde det.

Det var nemlig en høy og lang levegg(for traffikstøy)langs veien og Obelix kom liksom rett ut av åpningen fra byggefeltet ,som var et "hull i veggen" og gikk rett ut over veien..Det har ikke vært sjangs for bilistene å se ham komme før han faktisk VAR DER.Veggen var bare en fortauslengde fra veien..Baaah!

Etter det er jeg hyperforsiktig og slipper ikke små valper løse i mils omkrets av vei ...Selv om det er i et byggefelt,oppi en hage,og langt fra veien.

Og hvorfor i alle dager stakk han bare sånn?Aldri opplevd maken!Han gikk rett hjem.Når jeg omsider kom meg over veien så stod han ved inngangen vår..Ante fred og ingen fare han!

Huff..Er glad det gikk godt der!

[Gjest]

Så utrolig ekkelt ! Stakkars, det må ha vært grusomt..

[Blondiemamma]

Da jeg hadde bichonen min var vi på besøk hos noen i familien i jula. Hunden var nyklippet og nybadet og ute var det slapsevær, så jeg tok på han regndressen hans.. Familien vi bodde hos bodde ganske avsides til, så jeg lot han gå løs ute.. Helt plutselig, ut fra det blå kom det to illsinte rottweiler tisper (så ikke at det var tisper da, men fikk vite det i ettertid..) og kaster seg over Poseidon Poseidon skriker til og jeg ser at han har hele hode inne i kjeften på den ene tispa. Jeg brøler alt jeg klarer, og heldigvis så reagerer tispa såpass at Poseidon får vridd seg unna og løpt under et lavt og tett kratt. Jeg får kjeppjaget rottweilerene hjem og da jeg undersøker han nærmere ser jeg at han et hull etter en tann like ved strupen og ett over øyelokket.. Hun har altså bitt skikkelig over hele hode hans Takk Gud for at han hadde på seg regdressen den dagen og at han gikk løs. Ellers tror jeg det kunne gått mye værre.. Takket være regndressen (tror jeg..) hadde han ingen sår på kroppen selv om de anngrep han bakfra..