Gå til innhold
Hundesonen.no

Skummel opplevelse


Maria

Recommended Posts

Skrevet

Jeg sitter og lurer så fælt på hva som gikk av bikkjedyret mitt for to dager siden, og er egentlig litt irritert/frustrert over det som skjedde ennå. Det har seg sånn at jeg hadde barbert henne på rompa, sånn jeg vanlig vis gjør flere ganger i året (derfor tror jeg ikke at det er av betydning for adferden hennes i dette tilfellet). Også bærte jeg henne opp og satte henne foran utgangsdøra så hun skulle gå ut og riste av seg litt hår. Da jeg lukket opp døra kjørte det en diger tankbil forbi hagen vår, og det hender jo støtt og stadig. Men tror dere ikke bikkjedyret satte i å bjeffe som om dette var noe virkelig verdt å vokte på, spurtet umiddelbart ut i hagen, ut gjennom hekken og begynte å løpe helt oppi bakhjulene på tankbilen mens hun bjeffet helt vilt. Jeg fikk skikkelig panikk, tenkte at NÅ blir hun påkjørt) og ropte febrilsk på henne, men hun hadde tydelig vis koblet helt ut. Bare løp etter bilen nedover veien! Til slutt bare snudde hun og kom tilbake som ingenting... Jeg lurer så grusomt på hvorfor hun gjorde dette, det er ikke typisk henne å reagere på biler liksom. Jeg vet at hun har sterke vaktinnstinkter, hun er veldig til å gi lyd når det går folk på utsiden av gjerdet vårt og sånt. Men det at hun skulle vokte og løpe etter en j****g stor tankbil hadde jeg aldri trodd. I så fall har jeg en litt i overkant ivrig vaktbikkje synes jeg.

Hun er heller ingen typisk utbryter, så jeg reagerte ekstra på at hun faktisk trengte seg gjennom hekken for å få løpt etter den digre bilen.. Helt snodig. Hekken er tett liksom.

Hun er forøvrig helt normal ellers og har ikke gjort noe liknende de to siste dagene. Lurer rett og slett på om hun bare ble litt forfjamset akkurat i det jeg lukket opp utgangsdøra. Rakk ikke engang å få henne i sitt og si versågod før hun spurtet ut. Hvordan skal man tolke sånne ting, da? Skal jeg bare konkludere med at hunder ikke alltid kan ha hodet helt på plass, akkurat som de fleste mennesker kan oppleve at skjer med dem i løpet av livet? Jeg kjenner nesten jeg ble sint på bikkjedyret for at hun burde ha visst bedre enn å løpe etter en så stor bil - vanlig vis er hun ram på å vite å passe seg for biler. Går ut i grøfta og setter seg ned hvis jeg sier "pass" når det nærmer seg biler langs veien.

Mulig jeg overreagerer, men jeg ER en skikkelig hønemor... :)

Skrevet

Portiser har jo høy reaktivitet / reagerer lett på stimuli vanligvis. Her kommer det - ute/brått og rett på /nærme - en diger bil med masse bulder og brak. Hun var kanskje konsa på noe annet - surprise! Da rant det vel over akkurat der og da. Jeg tror man må regne med at slikt kan skje med portiser av og til når det kommer noe overraskende på, selvom det ellers er kjente ting. Min gjør også slike ting i blant, også med biler. Selvom de vanligvis "følger reglene" - "you never know when it comes to a PWD" tror jeg at jeg også har lest et sted. Jeg har i alle fall vent meg til å ikke ta noe for gitt 100 % for egen del.

Jeg tenker meg at det er overraskelsesmomentet som er avgjørende, - trigger den instinktive atferden til å bryte gjennom "opptuktelsen".

Skrevet
Portiser har jo høy reaktivitet / reagerer lett på stimuli vanligvis. Her kommer det - ute/brått og rett på /nærme - en diger bil med masse bulder og brak. Hun var kanskje konsa på noe annet - surprise! Da rant det vel over akkurat der og da. Jeg tror man må regne med at slikt kan skje med portiser av og til når det kommer noe overraskende på, selvom det ellers er kjente ting. Min gjør også slike ting i blant, også med biler. Selvom de vanligvis "følger reglene" - "you never know when it comes to a PWD" tror jeg at jeg også har lest et sted. Jeg har i alle fall vent meg til å ikke ta noe for gitt 100 % for egen del.

Jeg tenker meg at det er overraskelsesmomentet som er avgjørende, - trigger den instinktive atferden til å bryte gjennom "opptuktelsen".

Ja, jeg tenkte meg noe i den retningen da jeg prøvde å finne en forklaring på hvorfor dette skjedde. Jeg blir så oppgitt over hunden - hvorfor kan du ikke styre deg, liksom? <_< Men det er da det er lett å glemme at de er dyr, ikke mennesker, og at de faktisk handler etter innstinkt i veldig stor grad. Pysa mi (som ikke egentlig er veldig pågående) er ikke akkurat noen pyse når det gjelder å passe på hjemme i hagen - det virker på meg som at de vaktinnstinktene søren er meg godt planta i rasens natur.

Skrevet

yepp - i det hele tatt: et rikt utvlg av instinktiv atferd. Derfor blir det så motsetningsfyllt når de samtidig ter seg så - og mye selvstyrt dessuten - også "fornuftig". Det er gjerne derfor en så lett kommer i (u)vane med å se dem som mer "menneskelige" enn andre hunder? Jeg også blir sånn lettere småskuffa - og litt oppgitt - når dyret ter seg direkte "hundete". Men altså - dyret oppdrar jo meg!

Pysete? Ja gjett om. Men den mest pysete bølla en kan komme over. Det tenkte jeg akkurat i går, - da jeg tok endelig tok en ekstra forsiktig tilvenningsrunde til støvsugeren. Hun som ellers oppfører seg som om hun skulle forsvare oss mot en tiger -full pakke og rett på sak - biting i munnstykke og hurlumhei. (som har ført til at jeg hittil bare har tilrettelagt: støvsugd, men med henne i et annet rom)

Men nå? - mens støsugeren er liggende i deler rundt omkring, etter at jeg har "klappet og kost" både den og henne, avslikking leverpostei mm - så turte hun ikke engang passere den da jeg gikk ut av rommet, men gjemte seg under et møbel lengst unna.

Så ja - de legger seg virkelig i selen for å beskytte oss alle! Jeg så ordet "dådskraftig" brukt i en mentalitetsbeskrivelse engang. Det synes jeg dekker godt, - tom overvinne sin egen redsel for flokkens del.

Flokkinstinktet er så menn sterkt - diltegurier som de er. Min spiser ikke alene en gang hvis det kan ungås. Er matskålen av noe annet enn metall - bærer hun den bort til der menneskene hennes er. osv..osv

Skrevet
yepp - i det hele tatt: et rikt utvlg av instinktiv atferd. Derfor blir det så motsetningsfyllt når de samtidig ter seg så - og mye selvstyrt dessuten - også "fornuftig". Det er gjerne derfor en så lett kommer i (u)vane med å se dem som mer "menneskelige" enn andre hunder? Jeg også blir sånn lettere småskuffa - og litt oppgitt - når dyret ter seg direkte "hundete". Men altså - dyret oppdrar jo meg!

Pysete? Ja gjett om. Men den mest pysete bølla en kan komme over. Det tenkte jeg akkurat i går, - da jeg tok endelig tok en ekstra forsiktig tilvenningsrunde til støvsugeren. Hun som ellers oppfører seg som om hun skulle forsvare oss mot en tiger -full pakke og rett på sak - biting i munnstykke og hurlumhei. (som har ført til at jeg hittil bare har tilrettelagt: støvsugd, men med henne i et annet rom)

Men nå? - mens støsugeren er liggende i deler rundt omkring, etter at jeg har "klappet og kost" både den og henne, avslikking leverpostei mm - så turte hun ikke engang passere den da jeg gikk ut av rommet, men gjemte seg under et møbel lengst unna.

Så ja - de legger seg virkelig i selen for å beskytte oss alle! Jeg så ordet "dådskraftig" brukt i en mentalitetsbeskrivelse engang. Det synes jeg dekker godt, - tom overvinne sin egen redsel for flokkens del.

Flokkinstinktet er så menn sterkt - diltegurier som de er. Min spiser ikke alene en gang hvis det kan ungås. Er matskålen av noe annet enn metall - bærer hun den bort til der menneskene hennes er. osv..osv

Jeg må bare si jeg synes du er utrolig flink til å sette ord på de for meg ubeskrivelige særegenhetene ved rasen. Det er deilig å se at andre har samme erfaringer som meg og at du i tillegg klarer å formulere det på en forståelig måte. De er så utrolig rare disse dyra. :closedeyes: Men du tar dem på kornet på mange måter her.

Skrevet

Jeg følger intenst med på tråder "klementin" og du har opprettet. Der kjente jeg meg/oss igjen.

Endelig et sted noen setter ord på portis-atferd, - og jeg har skumma det meste både "her og der" på nettet og ellers. Alle snakker om det men ingen forteller om det. Siden jeg fikk portis nærmest kasta i fanget og helt uforberedt, så har undringen vært stor.

har sterke planer om å komme inn der, men har hatt det så hektisk siden den dukket opp, - og jeg har MYE å lufte, men snart..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...