Gå til innhold
Hundesonen.no

Skummel opplevelse


Maria

Recommended Posts

Jeg sitter og lurer så fælt på hva som gikk av bikkjedyret mitt for to dager siden, og er egentlig litt irritert/frustrert over det som skjedde ennå. Det har seg sånn at jeg hadde barbert henne på rompa, sånn jeg vanlig vis gjør flere ganger i året (derfor tror jeg ikke at det er av betydning for adferden hennes i dette tilfellet). Også bærte jeg henne opp og satte henne foran utgangsdøra så hun skulle gå ut og riste av seg litt hår. Da jeg lukket opp døra kjørte det en diger tankbil forbi hagen vår, og det hender jo støtt og stadig. Men tror dere ikke bikkjedyret satte i å bjeffe som om dette var noe virkelig verdt å vokte på, spurtet umiddelbart ut i hagen, ut gjennom hekken og begynte å løpe helt oppi bakhjulene på tankbilen mens hun bjeffet helt vilt. Jeg fikk skikkelig panikk, tenkte at NÅ blir hun påkjørt) og ropte febrilsk på henne, men hun hadde tydelig vis koblet helt ut. Bare løp etter bilen nedover veien! Til slutt bare snudde hun og kom tilbake som ingenting... Jeg lurer så grusomt på hvorfor hun gjorde dette, det er ikke typisk henne å reagere på biler liksom. Jeg vet at hun har sterke vaktinnstinkter, hun er veldig til å gi lyd når det går folk på utsiden av gjerdet vårt og sånt. Men det at hun skulle vokte og løpe etter en j****g stor tankbil hadde jeg aldri trodd. I så fall har jeg en litt i overkant ivrig vaktbikkje synes jeg.

Hun er heller ingen typisk utbryter, så jeg reagerte ekstra på at hun faktisk trengte seg gjennom hekken for å få løpt etter den digre bilen.. Helt snodig. Hekken er tett liksom.

Hun er forøvrig helt normal ellers og har ikke gjort noe liknende de to siste dagene. Lurer rett og slett på om hun bare ble litt forfjamset akkurat i det jeg lukket opp utgangsdøra. Rakk ikke engang å få henne i sitt og si versågod før hun spurtet ut. Hvordan skal man tolke sånne ting, da? Skal jeg bare konkludere med at hunder ikke alltid kan ha hodet helt på plass, akkurat som de fleste mennesker kan oppleve at skjer med dem i løpet av livet? Jeg kjenner nesten jeg ble sint på bikkjedyret for at hun burde ha visst bedre enn å løpe etter en så stor bil - vanlig vis er hun ram på å vite å passe seg for biler. Går ut i grøfta og setter seg ned hvis jeg sier "pass" når det nærmer seg biler langs veien.

Mulig jeg overreagerer, men jeg ER en skikkelig hønemor... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portiser har jo høy reaktivitet / reagerer lett på stimuli vanligvis. Her kommer det - ute/brått og rett på /nærme - en diger bil med masse bulder og brak. Hun var kanskje konsa på noe annet - surprise! Da rant det vel over akkurat der og da. Jeg tror man må regne med at slikt kan skje med portiser av og til når det kommer noe overraskende på, selvom det ellers er kjente ting. Min gjør også slike ting i blant, også med biler. Selvom de vanligvis "følger reglene" - "you never know when it comes to a PWD" tror jeg at jeg også har lest et sted. Jeg har i alle fall vent meg til å ikke ta noe for gitt 100 % for egen del.

Jeg tenker meg at det er overraskelsesmomentet som er avgjørende, - trigger den instinktive atferden til å bryte gjennom "opptuktelsen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portiser har jo høy reaktivitet / reagerer lett på stimuli vanligvis. Her kommer det - ute/brått og rett på /nærme - en diger bil med masse bulder og brak. Hun var kanskje konsa på noe annet - surprise! Da rant det vel over akkurat der og da. Jeg tror man må regne med at slikt kan skje med portiser av og til når det kommer noe overraskende på, selvom det ellers er kjente ting. Min gjør også slike ting i blant, også med biler. Selvom de vanligvis "følger reglene" - "you never know when it comes to a PWD" tror jeg at jeg også har lest et sted. Jeg har i alle fall vent meg til å ikke ta noe for gitt 100 % for egen del.

Jeg tenker meg at det er overraskelsesmomentet som er avgjørende, - trigger den instinktive atferden til å bryte gjennom "opptuktelsen".

Ja, jeg tenkte meg noe i den retningen da jeg prøvde å finne en forklaring på hvorfor dette skjedde. Jeg blir så oppgitt over hunden - hvorfor kan du ikke styre deg, liksom? <_< Men det er da det er lett å glemme at de er dyr, ikke mennesker, og at de faktisk handler etter innstinkt i veldig stor grad. Pysa mi (som ikke egentlig er veldig pågående) er ikke akkurat noen pyse når det gjelder å passe på hjemme i hagen - det virker på meg som at de vaktinnstinktene søren er meg godt planta i rasens natur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

yepp - i det hele tatt: et rikt utvlg av instinktiv atferd. Derfor blir det så motsetningsfyllt når de samtidig ter seg så - og mye selvstyrt dessuten - også "fornuftig". Det er gjerne derfor en så lett kommer i (u)vane med å se dem som mer "menneskelige" enn andre hunder? Jeg også blir sånn lettere småskuffa - og litt oppgitt - når dyret ter seg direkte "hundete". Men altså - dyret oppdrar jo meg!

Pysete? Ja gjett om. Men den mest pysete bølla en kan komme over. Det tenkte jeg akkurat i går, - da jeg tok endelig tok en ekstra forsiktig tilvenningsrunde til støvsugeren. Hun som ellers oppfører seg som om hun skulle forsvare oss mot en tiger -full pakke og rett på sak - biting i munnstykke og hurlumhei. (som har ført til at jeg hittil bare har tilrettelagt: støvsugd, men med henne i et annet rom)

Men nå? - mens støsugeren er liggende i deler rundt omkring, etter at jeg har "klappet og kost" både den og henne, avslikking leverpostei mm - så turte hun ikke engang passere den da jeg gikk ut av rommet, men gjemte seg under et møbel lengst unna.

Så ja - de legger seg virkelig i selen for å beskytte oss alle! Jeg så ordet "dådskraftig" brukt i en mentalitetsbeskrivelse engang. Det synes jeg dekker godt, - tom overvinne sin egen redsel for flokkens del.

Flokkinstinktet er så menn sterkt - diltegurier som de er. Min spiser ikke alene en gang hvis det kan ungås. Er matskålen av noe annet enn metall - bærer hun den bort til der menneskene hennes er. osv..osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

yepp - i det hele tatt: et rikt utvlg av instinktiv atferd. Derfor blir det så motsetningsfyllt når de samtidig ter seg så - og mye selvstyrt dessuten - også "fornuftig". Det er gjerne derfor en så lett kommer i (u)vane med å se dem som mer "menneskelige" enn andre hunder? Jeg også blir sånn lettere småskuffa - og litt oppgitt - når dyret ter seg direkte "hundete". Men altså - dyret oppdrar jo meg!

Pysete? Ja gjett om. Men den mest pysete bølla en kan komme over. Det tenkte jeg akkurat i går, - da jeg tok endelig tok en ekstra forsiktig tilvenningsrunde til støvsugeren. Hun som ellers oppfører seg som om hun skulle forsvare oss mot en tiger -full pakke og rett på sak - biting i munnstykke og hurlumhei. (som har ført til at jeg hittil bare har tilrettelagt: støvsugd, men med henne i et annet rom)

Men nå? - mens støsugeren er liggende i deler rundt omkring, etter at jeg har "klappet og kost" både den og henne, avslikking leverpostei mm - så turte hun ikke engang passere den da jeg gikk ut av rommet, men gjemte seg under et møbel lengst unna.

Så ja - de legger seg virkelig i selen for å beskytte oss alle! Jeg så ordet "dådskraftig" brukt i en mentalitetsbeskrivelse engang. Det synes jeg dekker godt, - tom overvinne sin egen redsel for flokkens del.

Flokkinstinktet er så menn sterkt - diltegurier som de er. Min spiser ikke alene en gang hvis det kan ungås. Er matskålen av noe annet enn metall - bærer hun den bort til der menneskene hennes er. osv..osv

Jeg må bare si jeg synes du er utrolig flink til å sette ord på de for meg ubeskrivelige særegenhetene ved rasen. Det er deilig å se at andre har samme erfaringer som meg og at du i tillegg klarer å formulere det på en forståelig måte. De er så utrolig rare disse dyra. :closedeyes: Men du tar dem på kornet på mange måter her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg følger intenst med på tråder "klementin" og du har opprettet. Der kjente jeg meg/oss igjen.

Endelig et sted noen setter ord på portis-atferd, - og jeg har skumma det meste både "her og der" på nettet og ellers. Alle snakker om det men ingen forteller om det. Siden jeg fikk portis nærmest kasta i fanget og helt uforberedt, så har undringen vært stor.

har sterke planer om å komme inn der, men har hatt det så hektisk siden den dukket opp, - og jeg har MYE å lufte, men snart..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...