Gå til innhold
Hundesonen.no

Natur vgs


TrudeM

Recommended Posts

Skrevet

Du kommer nok ikke inn på veterinærhøyskolen med 4-5 i snitt.. Og joda, det er penger og status i det som regnes som en "god utdannelse", men i mine øyne er det andre ting som er mye viktigere enn det her i livet..

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Du kommer nok ikke inn på veterinærhøyskolen med 4-5 i snitt.. Og joda, det er penger og status i det som regnes som en "god utdannelse", men i mine øyne er det andre ting som er mye viktigere enn det her i livet..

Kun de beste som velger 3.årig almenn vettu :rolleyes:(var ikke myntet til deg, men det skjønte du sikkert)

Dessuten er man garantert en topp utdannelse ved å gå de 3 årene. :)

Skrevet

ja, ikkesant.. :rolleyes:

Du leste ikke det jeg skrev om folk med konsentrasjonsproblemer eller lese- og skrivevansker, Wretch? Folk er forskjellige og ikke alle har, eller kommer til å få, et ønske om å være en såkalt vellykket business-woman.

Jeg vet om folk som ikke engang har gått et eneste år på videregående, men allikevel trives i jobben de endte opp med.

Min far har ikke gått videregående, men tjener allikevel godt nok til å skaffe mat, klær, bil, hus, flere tver, lommmepenger til broren min, julegaver til familien, togbilletter slik at jeg kan besøke de i Bergen når jeg ønsker det, og masse andre ting som vi kanskje ikke trenger.. At han ikke har råd til alt vi peker på er en annen ting, men jeg må ærlig talt si at jeg klart ville foretrukket ting slik de er/har vært, enn å ha en karrierepappa som kanskje jobbet sene kvelder og helligdager osv. For med god karriere og penger kommer også bl.a stort ansvar. (igjen, satt på spissen, men dere ser poenget)

Har man f.eks en 8-årig utdannelse og skaffet seg en karriere, er det nok ikke like lett å bare bytte jobb, selv om man kanskje kunne ønske det. Jeg vil tippe man føler seg ganske bundet til den jobben i såfall, og hvem vil vel gå fra å tjene 2 millioner i året, til "lusne" 300 000?

For som du selv sa, så kan interesser og verdier forandre seg med tiden (og det gjelder nok ikke bare til du fyller 20).

Dessuten sier ikke jobben din nødvendigvis noe om hvem du er som person, og det er vel akkurat det som egentlig får deg gjennom- og fram her i livet? Jeg er fullt klar over at mange kanskje angrer seg og skulle ønske de hadde skaffet seg en karriere da de hadde sjansen, men hvordan kan man være sikker på at det hadde vært det rette valget? Gresset er ikke nødvendigvis grønnere på den andre siden, vettu.

Dette ble vel kanskje i overkant OT, men følte bare for å være litt... (fyll inn passende adjektiv)

Litt mer on topic, så må jeg tilføye at selv om man går almenn tre år, så kan man like gjerne få generell studiekompetanse. Det kommer blant annet an på om man velger teorietisk eller praktisk matte, og det valget har vi altså på natur vgs også.

Labbis f.eks får spesiell studiekompetanse, mens flere andre venninner av meg som går almenn får generell studiekompetanse, og sliter ræven av seg for det. Dems valg, jeg går ut av skolen med gode minner, mer kunnskap om hund og samme grunnlag for videre utdannelse (hvis man ser bort ifra karakterer)

Skrevet

Først og framst var det masse greier hvor jeg selvfølgelig ikke har sagt noe i mot folk med vansker her og der, noen som føler seg truffet? Hvor har jeg sagt noe I MOT at det er bra for folk som trenger det? Tror du / dere føler dere unødvendig truffet av noe.

Poenget er at utdannelse skal ikke være et kjør etter de enkleste løsningene, men etter egen forståelse og oppnåelse. Om du får den kunnskapen, forståelsen og oppnåelsen DU ønsker på denne vgs'en er det ikke noe galt i det.

Utdannelse skal være for alle, men å lage alt til lek og tull og vas (nå er dette GENERELT sagt, mener ikke at denne spesifikke linja er det) er et steg i feil retning. Skolen er allerede skakkkjørt så det holder, realfagskunnskapen i Norge er vel de laveste i hele vest-europa. Matteundervisningen er helt tragisk, jeg misunner alle som tar R-matte nå, for den matten har blitt vanskeligere og dermed BEDRE.

Ikke noen som er bedre / dårligere enn andre, for noen er drømmestudiet å bli bibliotekar, for andre er det doktorgrad i romfysikk. Betyr ikke at han med doktorgrad i fysikk er noe mer glad i livet, eller mer verdt for den saks skyld. Betyr bare at han kan mer om romfysikk og ting som man ser i hverdagen, enn bibliotekaren som kan mer om hvordan litteraturen i dag er og hvordan bøker skal systematiseres.

Og for igjen å forklare hvorfor jeg mener folk burde tenke to gang på å velge bort f.eks en realfaglig utdannelse: jeg HATET matte. Jeg virkelig klarte ikke tanken på matte. Når jeg begynte 1klasse vgs så jeg på folkene som hadde 3klasse matte på høyeste nivå som DE nerdene, skjønte ikke at noen orket å utsette seg for det. Men ting ble nå som de ble, jeg valgte 2klassematte, og plutselig. Plutselig var den der. Jeg matten! Nå sitter jeg på universitetet, har 2 mattekurs dette semesteret, til neste år skal jeg ta et av de mer krevende mattekursene på mitt nåværende nivå. "Hilbertrom og Uniform Konvergens", hadde jeg hørt de ordene i 1klasse når jeg fikk 2 på vitnemålet i matte hadde jeg spydd! Nå har jeg gode karakterer i matte på universitetet - det viser at alle kan forandre seg, og at arbeid LØNNER seg! :) Jeg er så vanvittig glad for at jeg fant veien til den perfekte utdannelsen, og hva om jeg hadde valgt en helt annen linje når jeg var 16-års-fjortis? Jeg var helt fjern back in those days. Hvor hadde jeg vært da?

men hvordan kan man være sikker på at det hadde vært det rette valget? Gresset er ikke nødvendigvis grønnere på den andre siden, vettu.

Det rette valget har man tatt når man går på skolen med et smil om munnen, timeplanen er perfekt, alle fagene pirrer nysjerrigheten din, du vil utforske mer, skjønne alle satser og teoremer... Du føler ikke at skolen "krever" noe av deg, du føler den GIR noe! :o

Skrevet
Først og framst var det masse greier hvor jeg selvfølgelig ikke har sagt noe i mot folk med vansker her og der, noen som føler seg truffet? Hvor har jeg sagt noe I MOT at det er bra for folk som trenger det? Tror du / dere føler dere unødvendig truffet av noe.

Jeg føler meg ikke truffet der nei, er vel heller det at du overså den delen av innlegget mitt fullstendig, og det kunne dermed også virke som det i dine øyne ikke var verdt å tenke over før man kommenterer hvorvidt en skole er godt for noe, eller ikke.. Jeg synes hvert fall det er en viktig ting å tenke på, for det er mange som sliter med akkurat disse tingene, og dermed også mister en del muligheter som oss uten slike vansker får. Jeg kan engasjere meg i en sak selv om den ikke angår meg selv personlig, tenk;)

Utdannelse skal være for alle, men å lage alt til lek og tull og vas (nå er dette GENERELT sagt, mener ikke at denne spesifikke linja er det) er et steg i feil retning.

Hvis en skole bare er lek og tull, så er det skolen det er noe galt med, ikke linjen.

Det rette valget har man tatt når man går på skolen med et smil om munnen, timeplanen er perfekt, alle fagene pirrer nysjerrigheten din, du vil utforske mer, skjønne alle satser og teoremer... Du føler ikke at skolen "krever" noe av deg, du føler den GIR noe! :)

Og der er jeg helt enig med deg, mer eller mindre slik jeg føler for Natur.

Forresten, så har man veeldig mange forskjellige retninger å gå selv om man "bare" har generell studiekompetanse. Såklart er det noe som utelukkes (med mindre man tar opp igjen fag), men det betyr ikke at man ikke kan finne noe annet man stortrives med. For å ta et annet eksempel, så gikk kusinen min 3 år på Voss Landbruksskole for mange år siden, og hun jobber på Haukeland sykehus som sykepleier den dag i dag.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...