Gå til innhold
Hundesonen.no

Natur vgs


TrudeM

Recommended Posts

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar
Du kommer nok ikke inn på veterinærhøyskolen med 4-5 i snitt.. Og joda, det er penger og status i det som regnes som en "god utdannelse", men i mine øyne er det andre ting som er mye viktigere enn det her i livet..

Kun de beste som velger 3.årig almenn vettu :rolleyes:(var ikke myntet til deg, men det skjønte du sikkert)

Dessuten er man garantert en topp utdannelse ved å gå de 3 årene. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, ikkesant.. :rolleyes:

Du leste ikke det jeg skrev om folk med konsentrasjonsproblemer eller lese- og skrivevansker, Wretch? Folk er forskjellige og ikke alle har, eller kommer til å få, et ønske om å være en såkalt vellykket business-woman.

Jeg vet om folk som ikke engang har gått et eneste år på videregående, men allikevel trives i jobben de endte opp med.

Min far har ikke gått videregående, men tjener allikevel godt nok til å skaffe mat, klær, bil, hus, flere tver, lommmepenger til broren min, julegaver til familien, togbilletter slik at jeg kan besøke de i Bergen når jeg ønsker det, og masse andre ting som vi kanskje ikke trenger.. At han ikke har råd til alt vi peker på er en annen ting, men jeg må ærlig talt si at jeg klart ville foretrukket ting slik de er/har vært, enn å ha en karrierepappa som kanskje jobbet sene kvelder og helligdager osv. For med god karriere og penger kommer også bl.a stort ansvar. (igjen, satt på spissen, men dere ser poenget)

Har man f.eks en 8-årig utdannelse og skaffet seg en karriere, er det nok ikke like lett å bare bytte jobb, selv om man kanskje kunne ønske det. Jeg vil tippe man føler seg ganske bundet til den jobben i såfall, og hvem vil vel gå fra å tjene 2 millioner i året, til "lusne" 300 000?

For som du selv sa, så kan interesser og verdier forandre seg med tiden (og det gjelder nok ikke bare til du fyller 20).

Dessuten sier ikke jobben din nødvendigvis noe om hvem du er som person, og det er vel akkurat det som egentlig får deg gjennom- og fram her i livet? Jeg er fullt klar over at mange kanskje angrer seg og skulle ønske de hadde skaffet seg en karriere da de hadde sjansen, men hvordan kan man være sikker på at det hadde vært det rette valget? Gresset er ikke nødvendigvis grønnere på den andre siden, vettu.

Dette ble vel kanskje i overkant OT, men følte bare for å være litt... (fyll inn passende adjektiv)

Litt mer on topic, så må jeg tilføye at selv om man går almenn tre år, så kan man like gjerne få generell studiekompetanse. Det kommer blant annet an på om man velger teorietisk eller praktisk matte, og det valget har vi altså på natur vgs også.

Labbis f.eks får spesiell studiekompetanse, mens flere andre venninner av meg som går almenn får generell studiekompetanse, og sliter ræven av seg for det. Dems valg, jeg går ut av skolen med gode minner, mer kunnskap om hund og samme grunnlag for videre utdannelse (hvis man ser bort ifra karakterer)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og framst var det masse greier hvor jeg selvfølgelig ikke har sagt noe i mot folk med vansker her og der, noen som føler seg truffet? Hvor har jeg sagt noe I MOT at det er bra for folk som trenger det? Tror du / dere føler dere unødvendig truffet av noe.

Poenget er at utdannelse skal ikke være et kjør etter de enkleste løsningene, men etter egen forståelse og oppnåelse. Om du får den kunnskapen, forståelsen og oppnåelsen DU ønsker på denne vgs'en er det ikke noe galt i det.

Utdannelse skal være for alle, men å lage alt til lek og tull og vas (nå er dette GENERELT sagt, mener ikke at denne spesifikke linja er det) er et steg i feil retning. Skolen er allerede skakkkjørt så det holder, realfagskunnskapen i Norge er vel de laveste i hele vest-europa. Matteundervisningen er helt tragisk, jeg misunner alle som tar R-matte nå, for den matten har blitt vanskeligere og dermed BEDRE.

Ikke noen som er bedre / dårligere enn andre, for noen er drømmestudiet å bli bibliotekar, for andre er det doktorgrad i romfysikk. Betyr ikke at han med doktorgrad i fysikk er noe mer glad i livet, eller mer verdt for den saks skyld. Betyr bare at han kan mer om romfysikk og ting som man ser i hverdagen, enn bibliotekaren som kan mer om hvordan litteraturen i dag er og hvordan bøker skal systematiseres.

Og for igjen å forklare hvorfor jeg mener folk burde tenke to gang på å velge bort f.eks en realfaglig utdannelse: jeg HATET matte. Jeg virkelig klarte ikke tanken på matte. Når jeg begynte 1klasse vgs så jeg på folkene som hadde 3klasse matte på høyeste nivå som DE nerdene, skjønte ikke at noen orket å utsette seg for det. Men ting ble nå som de ble, jeg valgte 2klassematte, og plutselig. Plutselig var den der. Jeg matten! Nå sitter jeg på universitetet, har 2 mattekurs dette semesteret, til neste år skal jeg ta et av de mer krevende mattekursene på mitt nåværende nivå. "Hilbertrom og Uniform Konvergens", hadde jeg hørt de ordene i 1klasse når jeg fikk 2 på vitnemålet i matte hadde jeg spydd! Nå har jeg gode karakterer i matte på universitetet - det viser at alle kan forandre seg, og at arbeid LØNNER seg! :) Jeg er så vanvittig glad for at jeg fant veien til den perfekte utdannelsen, og hva om jeg hadde valgt en helt annen linje når jeg var 16-års-fjortis? Jeg var helt fjern back in those days. Hvor hadde jeg vært da?

men hvordan kan man være sikker på at det hadde vært det rette valget? Gresset er ikke nødvendigvis grønnere på den andre siden, vettu.

Det rette valget har man tatt når man går på skolen med et smil om munnen, timeplanen er perfekt, alle fagene pirrer nysjerrigheten din, du vil utforske mer, skjønne alle satser og teoremer... Du føler ikke at skolen "krever" noe av deg, du føler den GIR noe! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og framst var det masse greier hvor jeg selvfølgelig ikke har sagt noe i mot folk med vansker her og der, noen som føler seg truffet? Hvor har jeg sagt noe I MOT at det er bra for folk som trenger det? Tror du / dere føler dere unødvendig truffet av noe.

Jeg føler meg ikke truffet der nei, er vel heller det at du overså den delen av innlegget mitt fullstendig, og det kunne dermed også virke som det i dine øyne ikke var verdt å tenke over før man kommenterer hvorvidt en skole er godt for noe, eller ikke.. Jeg synes hvert fall det er en viktig ting å tenke på, for det er mange som sliter med akkurat disse tingene, og dermed også mister en del muligheter som oss uten slike vansker får. Jeg kan engasjere meg i en sak selv om den ikke angår meg selv personlig, tenk;)

Utdannelse skal være for alle, men å lage alt til lek og tull og vas (nå er dette GENERELT sagt, mener ikke at denne spesifikke linja er det) er et steg i feil retning.

Hvis en skole bare er lek og tull, så er det skolen det er noe galt med, ikke linjen.

Det rette valget har man tatt når man går på skolen med et smil om munnen, timeplanen er perfekt, alle fagene pirrer nysjerrigheten din, du vil utforske mer, skjønne alle satser og teoremer... Du føler ikke at skolen "krever" noe av deg, du føler den GIR noe! :)

Og der er jeg helt enig med deg, mer eller mindre slik jeg føler for Natur.

Forresten, så har man veeldig mange forskjellige retninger å gå selv om man "bare" har generell studiekompetanse. Såklart er det noe som utelukkes (med mindre man tar opp igjen fag), men det betyr ikke at man ikke kan finne noe annet man stortrives med. For å ta et annet eksempel, så gikk kusinen min 3 år på Voss Landbruksskole for mange år siden, og hun jobber på Haukeland sykehus som sykepleier den dag i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...