Natur vgs

[Birte]

Du kommer nok ikke inn på veterinærhøyskolen med 4-5 i snitt.. Og joda, det er penger og status i det som regnes som en "god utdannelse", men i mine øyne er det andre ting som er mye viktigere enn det her i livet..

[Wanderlust]

Du kommer nok ikke inn på veterinærhøyskolen med 4-5 i snitt.. Og joda, det er penger og status i det som regnes som en "god utdannelse", men i mine øyne er det andre ting som er mye viktigere enn det her i livet..

Kun de beste som velger 3.årig almenn vettu (var ikke myntet til deg, men det skjønte du sikkert)

Dessuten er man garantert en topp utdannelse ved å gå de 3 årene.

[Birte]

ja, ikkesant..

Du leste ikke det jeg skrev om folk med konsentrasjonsproblemer eller lese- og skrivevansker, Wretch? Folk er forskjellige og ikke alle har, eller kommer til å få, et ønske om å være en såkalt vellykket business-woman.

Jeg vet om folk som ikke engang har gått et eneste år på videregående, men allikevel trives i jobben de endte opp med.

Min far har ikke gått videregående, men tjener allikevel godt nok til å skaffe mat, klær, bil, hus, flere tver, lommmepenger til broren min, julegaver til familien, togbilletter slik at jeg kan besøke de i Bergen når jeg ønsker det, og masse andre ting som vi kanskje ikke trenger.. At han ikke har råd til alt vi peker på er en annen ting, men jeg må ærlig talt si at jeg klart ville foretrukket ting slik de er/har vært, enn å ha en karrierepappa som kanskje jobbet sene kvelder og helligdager osv. For med god karriere og penger kommer også bl.a stort ansvar. (igjen, satt på spissen, men dere ser poenget)

Har man f.eks en 8-årig utdannelse og skaffet seg en karriere, er det nok ikke like lett å bare bytte jobb, selv om man kanskje kunne ønske det. Jeg vil tippe man føler seg ganske bundet til den jobben i såfall, og hvem vil vel gå fra å tjene 2 millioner i året, til "lusne" 300 000?

For som du selv sa, så kan interesser og verdier forandre seg med tiden (og det gjelder nok ikke bare til du fyller 20).

Dessuten sier ikke jobben din nødvendigvis noe om hvem du er som person, og det er vel akkurat det som egentlig får deg gjennom- og fram her i livet? Jeg er fullt klar over at mange kanskje angrer seg og skulle ønske de hadde skaffet seg en karriere da de hadde sjansen, men hvordan kan man være sikker på at det hadde vært det rette valget? Gresset er ikke nødvendigvis grønnere på den andre siden, vettu.

Dette ble vel kanskje i overkant OT, men følte bare for å være litt... (fyll inn passende adjektiv)

Litt mer on topic, så må jeg tilføye at selv om man går almenn tre år, så kan man like gjerne få generell studiekompetanse. Det kommer blant annet an på om man velger teorietisk eller praktisk matte, og det valget har vi altså på natur vgs også.

Labbis f.eks får spesiell studiekompetanse, mens flere andre venninner av meg som går almenn får generell studiekompetanse, og sliter ræven av seg for det. Dems valg, jeg går ut av skolen med gode minner, mer kunnskap om hund og samme grunnlag for videre utdannelse (hvis man ser bort ifra karakterer)

[Gjest]

Først og framst var det masse greier hvor jeg selvfølgelig ikke har sagt noe i mot folk med vansker her og der, noen som føler seg truffet? Hvor har jeg sagt noe I MOT at det er bra for folk som trenger det? Tror du / dere føler dere unødvendig truffet av noe.

Poenget er at utdannelse skal ikke være et kjør etter de enkleste løsningene, men etter egen forståelse og oppnåelse. Om du får den kunnskapen, forståelsen og oppnåelsen DU ønsker på denne vgs'en er det ikke noe galt i det.

Utdannelse skal være for alle, men å lage alt til lek og tull og vas (nå er dette GENERELT sagt, mener ikke at denne spesifikke linja er det) er et steg i feil retning. Skolen er allerede skakkkjørt så det holder, realfagskunnskapen i Norge er vel de laveste i hele vest-europa. Matteundervisningen er helt tragisk, jeg misunner alle som tar R-matte nå, for den matten har blitt vanskeligere og dermed BEDRE.

Ikke noen som er bedre / dårligere enn andre, for noen er drømmestudiet å bli bibliotekar, for andre er det doktorgrad i romfysikk. Betyr ikke at han med doktorgrad i fysikk er noe mer glad i livet, eller mer verdt for den saks skyld. Betyr bare at han kan mer om romfysikk og ting som man ser i hverdagen, enn bibliotekaren som kan mer om hvordan litteraturen i dag er og hvordan bøker skal systematiseres.

Og for igjen å forklare hvorfor jeg mener folk burde tenke to gang på å velge bort f.eks en realfaglig utdannelse: jeg HATET matte. Jeg virkelig klarte ikke tanken på matte. Når jeg begynte 1klasse vgs så jeg på folkene som hadde 3klasse matte på høyeste nivå som DE nerdene, skjønte ikke at noen orket å utsette seg for det. Men ting ble nå som de ble, jeg valgte 2klassematte, og plutselig. Plutselig var den der. Jeg så matten! Nå sitter jeg på universitetet, har 2 mattekurs dette semesteret, til neste år skal jeg ta et av de mer krevende mattekursene på mitt nåværende nivå. "Hilbertrom og Uniform Konvergens", hadde jeg hørt de ordene i 1klasse når jeg fikk 2 på vitnemålet i matte hadde jeg spydd! Nå har jeg gode karakterer i matte på universitetet - det viser at alle kan forandre seg, og at arbeid LØNNER seg! Jeg er så vanvittig glad for at jeg fant veien til den perfekte utdannelsen, og hva om jeg hadde valgt en helt annen linje når jeg var 16-års-fjortis? Jeg var helt fjern back in those days. Hvor hadde jeg vært da?

men hvordan kan man være sikker på at det hadde vært det rette valget? Gresset er ikke nødvendigvis grønnere på den andre siden, vettu.

Det rette valget har man tatt når man går på skolen med et smil om munnen, timeplanen er perfekt, alle fagene pirrer nysjerrigheten din, du vil utforske mer, skjønne alle satser og teoremer... Du føler ikke at skolen "krever" noe av deg, du føler den GIR noe!

[Birte]

Først og framst var det masse greier hvor jeg selvfølgelig ikke har sagt noe i mot folk med vansker her og der, noen som føler seg truffet? Hvor har jeg sagt noe I MOT at det er bra for folk som trenger det? Tror du / dere føler dere unødvendig truffet av noe.

Jeg føler meg ikke truffet der nei, er vel heller det at du overså den delen av innlegget mitt fullstendig, og det kunne dermed også virke som det i dine øyne ikke var verdt å tenke over før man kommenterer hvorvidt en skole er godt for noe, eller ikke.. Jeg synes hvert fall det er en viktig ting å tenke på, for det er mange som sliter med akkurat disse tingene, og dermed også mister en del muligheter som oss uten slike vansker får. Jeg kan engasjere meg i en sak selv om den ikke angår meg selv personlig, tenk;)

Utdannelse skal være for alle, men å lage alt til lek og tull og vas (nå er dette GENERELT sagt, mener ikke at denne spesifikke linja er det) er et steg i feil retning.

Hvis en skole bare er lek og tull, så er det skolen det er noe galt med, ikke linjen.

Det rette valget har man tatt når man går på skolen med et smil om munnen, timeplanen er perfekt, alle fagene pirrer nysjerrigheten din, du vil utforske mer, skjønne alle satser og teoremer... Du føler ikke at skolen "krever" noe av deg, du føler den GIR noe!

Og der er jeg helt enig med deg, mer eller mindre slik jeg føler for Natur.

Forresten, så har man veeldig mange forskjellige retninger å gå selv om man "bare" har generell studiekompetanse. Såklart er det noe som utelukkes (med mindre man tar opp igjen fag), men det betyr ikke at man ikke kan finne noe annet man stortrives med. For å ta et annet eksempel, så gikk kusinen min 3 år på Voss Landbruksskole for mange år siden, og hun jobber på Haukeland sykehus som sykepleier den dag i dag.