Gå til innhold
Hundesonen.no

Lokal hundeklubb eller raseklubb?


Pion

Recommended Posts

Har lyst til å melde meg inn i en eller annen klubb for å bli NKK-medlem.

Da brummern ble registrert sto det i brevet fra NKK at de anbefalte meg å melde meg inn i NBSK Oppland, så nå lurer jeg litt. Selv hadde jeg vel egentlig tenkt at det var greiest å melde meg inn i den lokale treningsklubben, synes det virker mest naturlig når det er de som har treninger og kurs der jeg bor.

Er bare litt usikker på hvordan det fungerer, så håper bare at noen kan bekrefte/avkrefte... Er det noe viktig jeg går glipp av hvis jeg ikke melder meg inn i raseklubben? Er det noen gode grunner for å være med i den når man ikke er oppdretter og de i tillegg ikke holder til i nærområdet mitt?

Mulig det er et dumt spørsmål, men jeg veit fint lite om det her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå har jeg ikke noe kjennskap til avdeling oppland, og heller ikke din lokale hundeklubb, men sånn generelt hadde jeg helt klart valgt en litt aktiv lokal hundeklubb. Men så kommer det jo an på hva du vil da. Vil du ha en klubb du møter folk som skravler rase og utstilling, eller vil du ha en klubb du kan trene litt i? Vil du ha hjelp til ringtrening og ting i forhold til utstilling er kanskje bernerklubben et bedre alternativ. En hundeklubb har nok et bredere aktivitetstilbud enn en raseklubb, og min erfaring er at det ofte er bedre miljø for nykommere i en hundeklubb (men det kommer jo veeeldig an på hvilke klubber vi snakker om da). Det er større sansynlighet for at du vil kunne få hjelp til problemer og trening av valpen i hundeklubben, og de arrangerer ofte flere kurs. Jeg gikk mine første kurs i regi av bernerklubben, og det var de som tente min interesse for hundetrening, men det er i de lokale hundeklubbene jeg har funnet et treningsmiljø, støtte og motivasjon utenom kurs (selv om jeg overhode ikke hadde høye ambisjoner med bernerfrøkna).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Berner har jeg veldig god erfaring med avdelingene. Masse treninger, turer og sosialt.

I vår avdeling hadde vi grillturer, fakkeltur, overnattingsturer, julebord, bronsemerkekurs, klasse 1 lydighet, og masse kurskvelder og eget medlemsblad. Vi samlet oss også for å lage vogner sammen, som vi i samarbeid med kommunen trakk funksjonshemmede barn med, for å nevne noe.

Så hvis din avdeling er like bra som min var (avd. Asker og bærum) så får du ihvertfall masse ut av det :lol:

Jeg har ikke så mye erfaringer med lokale hundeklubber, så jeg vet ikke hva som foregår der da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, altså, det er trening og slike ting jeg er interessert i, og ikke spesielt rasegreier. Bernerklubben holder uansett mest på i en annen by enn der jeg bor, så vidt jeg har forstått.

Lurte mest på om det var noe utrolig viktig med raseklubb som jeg for alll del ikke måtte gå glipp av, eller om det var "standard" å melde seg inn i en raseklubb, men det varr det tydeligvis ikke :-) takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier som Ole Brumm, Ja takk begge deler.

Jeg liker å være med i raseklubben fordi dette gir meg medlemsblad med info om hva som skjer i rasemiljøet. Du får også mulighet til å være aktiv med flere som deler din interesse for din rase. Om det ikke betyr så mye nå så kan det jo være at du finner miljøet spennende etterpå.

Men lokal-klubbene er også veldig viktige! Der får du ofte de ukentlige treffene og treningene, samt et mye nærmere hundemiljø med stor rasespredning og interessespredning.

Det koster ikke så mye mer å være medlem i to klubber enn i en, så jeg ville meldt meg inn i begge klubbene og fulgt litt med for å finne det som er mest intressant for deg og din hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville også meldt meg inn i begge. Selv er jeg medlem i tre; raseklubbene hos begge og en hundeklubb (dvs jeg melder meg inn nå i år i hundeklubben). Raseklubbene er ganske lite aktiv (i allefall i forhold til andre fylker) hos begge raseklubbene, så der er jeg medlem kun for å holde meg litt oppdatert på hva som skjer. Nå er det jo som regel mest utstillingsstoff medlemsbladene preges av, så sånn sett hadde jeg ikke trengt å være medlem. Nå er jeg det likevel da, og kommer nok til å være det ut dette året i alle fall. Hundeklubben melder jeg med derimot inn i nå, for å få en "fast" plass å kunne trene/gå kurs/sosialt osv :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For deg høres det jo ut som om den lokale hundeklubben er tingen, da du vil inn i et aktivt miljø.

Dette får man jo ikke så mye av i raseklubb, med mindre du er veldig heldig og bor høvelig til for å delta på deres arrangementer.

I år har jeg valgt bort den lokale klubben.

På 2 år har jeg deltatt på 1 kurs, og tror ikke jeg blir å bruke tilbudet deres aktivt.

Så jeg er medlem i raseklubben for Shiba og Dansk / Svensk gårdshund for å holde meg litt oppdatert på hva som skjer innen mine raser.

Treningsmessig har jeg meldt meg på kurs utenfor den lokale klubben, og blir nok å være aktiv bruker av både helgekursene de tilbyr og drop-in treninga.

Rett og slett fordi de har et kurstilbud som interesserer meg mer enn den lokale hundeklubben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avdelinger er veldig forskjellig - jeg har "tilhørt" tre forskjellige avdelinger underlagt Norsk Berner Sennenhundklubb (NBSK), og aktivitetstilbudet har variert. Men om en selv er en person med litt tiltaksevne, kan avdelingen bli litt det du vil også. Selv om de møtes fast i en by, er det jo ikke noe i veien for at du kan foreslå at neste søndagstur foregår i din by - jeg vet mange avdelinger satser på geografisk spredning i de store fylkene, altså flytte rundt på søndagstreffene sine, for eksempel. Inviter dem til å gå din favorittløype, og avslutt med grilling i hagen eller bål i skogen.

Som medlem av NBSK får du et medlemsblad fire ganger i året - og hvert nummer er på over 100 sider. Det er relativt variert stoff - selvfølgelig utstillingsresultat og utstillingsreportasjer, men også andre artikler. For eksempel er ethvert medlem fri til å sende inn historier og bilder. Nå i 2008 var jubileum en gjennomgangstone i bladet, med mimring og klipp fra tidligere nummer, siden klubben var 20 år. I bladet kan du jo for eksempel brått finne bilde av søsken og slektninger til din egen hund; det er jo også moro. Det er en måte å holde seg litt orientert.

Som medlem får du jo også mulighet til å stemme ved valg og være med på å forme hvordan klubben skal være og rasen skal foredles videre.

Men jeg skjønner også at en lokal hundeklubb kan være et godt alternativ, særlig fordi mange berneravdelinger er mer opptatt av hverdagsdressur, tur og sosialt miljø - enn aktiv og målrettet trening. Men igjen - avdelingen blir det en gjør den til.

Derfor ville jeg sagt prøv begge deler i et år eller to, for å teste ut. Det koster ikke så mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er medlem av en liten drøss klubber, og ville nok valgt begge deler om det virket bra. En raseklubb kan være veldig aktiv og inkluderende, eller den kan være omtrent "død" og lite villig til å ta imot nye folk. Jeg tror de aller fleste klubber gjerne lar deg overvære et møte/samling/trening, sånn at du får møte folk og oppleve stemningen før du bestemmer deg, kanskje mot en liten symbolsk sum. Litt dumt å melde seg inn i en lokal hundeklubb for treningens del, hvis det viser seg de sjelden trener, sjelden hjelper nye folk, og kanskje også trener på en måte du ikke kan gå god for. Er det motsatt - hyggelige folk som trener ofte og på et vis du også vil trene på; så ville jeg meldt meg inn. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er veldig glad jeg bare har 1 time til Bø :)

Ville også vært med i begge, her var jeg med i de tre nærmeste hundeklubbene, men fant ut at jeg bare brukte to av dem og meldte meg dermed ut av denne. Medlemsskap og sånne ting kan du enkelt endre på "Min side" på Nkk senere, så det er ikke mye greier å melde seg ut/inn av klubber.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som medlem av NBSK får du et medlemsblad fire ganger i året - og hvert nummer er på over 100 sider. Det er relativt variert stoff - selvfølgelig utstillingsresultat og utstillingsreportasjer, men også andre artikler.

Det medlemsbladet er landsdekkende, altså?

Jeg tror vel egentlig ikke at jeg har så stor interesse av rasemiljøet og berneklubben, men skader ikke å prøve. Har ihvertfall bestemt meg for å melde meg inn i lokalklubben, de har et ålreit treningstilbud, men så kan jeg jo prøve begge deler et år eller to.

(den avgiften som står ved innmelding på sidene til NKK er årsavgift vel? :) )

Takk for svar ihvertfall, fint å se hva som er vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det medlemsbladet er landsdekkende, altså?

Jeg tror vel egentlig ikke at jeg har så stor interesse av rasemiljøet og berneklubben, men skader ikke å prøve. Har ihvertfall bestemt meg for å melde meg inn i lokalklubben, de har et ålreit treningstilbud, men så kan jeg jo prøve begge deler et år eller to.

(den avgiften som står ved innmelding på sidene til NKK er årsavgift vel? :) )

Takk for svar ihvertfall, fint å se hva som er vanlig.

Det er årsavgift ja :)

Forøvrig er jeg med i både raseklubben og en lokal hundeklubb, og med tanke på at jeg finner ulike fordeler mellom klubbene kommer jeg til å fortsette å være medlem i begge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg ser store fordeler med å være medlem både i lokal hundeklubb og i raseklubben, iallefall for min egen del. Raseklubben hadde tidligere treff en gang pr mnd (for denne avdelingen), og det er lite om man ønsker å trene aktivt. I de to siste årene har vel klubben (avdelinga her iallefall) vært mer eller mindre "død", kun ett treff i fjor og det samme helg som mellomste gutten i huset var konfirmant.

I den lokale klubben er det treninger nesten hver ukedag, treningskonkurranser osv. De har også ett spredt spekter av kurs (åpent for alle, men noe rimeligere for medlemmene).

Prøv med begge klubbene ett år eller to, så kan du jo finne ut mer hva som skjer (både innad i rasen og i lokalmiljøet).

Kan nevne at jeg også har gjeste-trent med en annen hundeklubb ikke langt hjemmefra, trivdes veldig godt der og de ønsker at jeg skal fortsette å trene sammen med de (selv om jeg ikke blir medlem i klubben). Dette fordi alle hjelper til når de møter opp. Samt at jeg har trent med en lokal-avdeling av en annen raseklubb, noe som gir fin variasjon for meg og hundene, samt at vi får venner/bekjente som ikke bare har min egen rase;)

(ps. LinKr: Er det slike treninger nå også?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det medlemsbladet er landsdekkende, altså?

Jeg tror vel egentlig ikke at jeg har så stor interesse av rasemiljøet og berneklubben, men skader ikke å prøve. Har ihvertfall bestemt meg for å melde meg inn i lokalklubben, de har et ålreit treningstilbud, men så kan jeg jo prøve begge deler et år eller to.

(den avgiften som står ved innmelding på sidene til NKK er årsavgift vel? :whistle: )

Takk for svar ihvertfall, fint å se hva som er vanlig.

Medlemsbladet er landsdekkende. Hver avdeling har mulighet til å skrive litt i avdelingsnyttspalten, slik at du kan se litt om hva som skjer lokalt. Det øvrige innholdet varierer veldig hvor lokalt/nasjonalt/internasjonalt det er. Mye stoff er jo universelt og uavhengig av geografi (helse, for eksempel).

Flere lokalavdelinger har også egne medlemsblad, og mange av de har nettsider som forteller hva som skal skje og har skjedd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...