Gå til innhold
Hundesonen.no

Lokal hundeklubb eller raseklubb?


Pion

Recommended Posts

Har lyst til å melde meg inn i en eller annen klubb for å bli NKK-medlem.

Da brummern ble registrert sto det i brevet fra NKK at de anbefalte meg å melde meg inn i NBSK Oppland, så nå lurer jeg litt. Selv hadde jeg vel egentlig tenkt at det var greiest å melde meg inn i den lokale treningsklubben, synes det virker mest naturlig når det er de som har treninger og kurs der jeg bor.

Er bare litt usikker på hvordan det fungerer, så håper bare at noen kan bekrefte/avkrefte... Er det noe viktig jeg går glipp av hvis jeg ikke melder meg inn i raseklubben? Er det noen gode grunner for å være med i den når man ikke er oppdretter og de i tillegg ikke holder til i nærområdet mitt?

Mulig det er et dumt spørsmål, men jeg veit fint lite om det her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå har jeg ikke noe kjennskap til avdeling oppland, og heller ikke din lokale hundeklubb, men sånn generelt hadde jeg helt klart valgt en litt aktiv lokal hundeklubb. Men så kommer det jo an på hva du vil da. Vil du ha en klubb du møter folk som skravler rase og utstilling, eller vil du ha en klubb du kan trene litt i? Vil du ha hjelp til ringtrening og ting i forhold til utstilling er kanskje bernerklubben et bedre alternativ. En hundeklubb har nok et bredere aktivitetstilbud enn en raseklubb, og min erfaring er at det ofte er bedre miljø for nykommere i en hundeklubb (men det kommer jo veeeldig an på hvilke klubber vi snakker om da). Det er større sansynlighet for at du vil kunne få hjelp til problemer og trening av valpen i hundeklubben, og de arrangerer ofte flere kurs. Jeg gikk mine første kurs i regi av bernerklubben, og det var de som tente min interesse for hundetrening, men det er i de lokale hundeklubbene jeg har funnet et treningsmiljø, støtte og motivasjon utenom kurs (selv om jeg overhode ikke hadde høye ambisjoner med bernerfrøkna).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Berner har jeg veldig god erfaring med avdelingene. Masse treninger, turer og sosialt.

I vår avdeling hadde vi grillturer, fakkeltur, overnattingsturer, julebord, bronsemerkekurs, klasse 1 lydighet, og masse kurskvelder og eget medlemsblad. Vi samlet oss også for å lage vogner sammen, som vi i samarbeid med kommunen trakk funksjonshemmede barn med, for å nevne noe.

Så hvis din avdeling er like bra som min var (avd. Asker og bærum) så får du ihvertfall masse ut av det :lol:

Jeg har ikke så mye erfaringer med lokale hundeklubber, så jeg vet ikke hva som foregår der da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, altså, det er trening og slike ting jeg er interessert i, og ikke spesielt rasegreier. Bernerklubben holder uansett mest på i en annen by enn der jeg bor, så vidt jeg har forstått.

Lurte mest på om det var noe utrolig viktig med raseklubb som jeg for alll del ikke måtte gå glipp av, eller om det var "standard" å melde seg inn i en raseklubb, men det varr det tydeligvis ikke :-) takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier som Ole Brumm, Ja takk begge deler.

Jeg liker å være med i raseklubben fordi dette gir meg medlemsblad med info om hva som skjer i rasemiljøet. Du får også mulighet til å være aktiv med flere som deler din interesse for din rase. Om det ikke betyr så mye nå så kan det jo være at du finner miljøet spennende etterpå.

Men lokal-klubbene er også veldig viktige! Der får du ofte de ukentlige treffene og treningene, samt et mye nærmere hundemiljø med stor rasespredning og interessespredning.

Det koster ikke så mye mer å være medlem i to klubber enn i en, så jeg ville meldt meg inn i begge klubbene og fulgt litt med for å finne det som er mest intressant for deg og din hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville også meldt meg inn i begge. Selv er jeg medlem i tre; raseklubbene hos begge og en hundeklubb (dvs jeg melder meg inn nå i år i hundeklubben). Raseklubbene er ganske lite aktiv (i allefall i forhold til andre fylker) hos begge raseklubbene, så der er jeg medlem kun for å holde meg litt oppdatert på hva som skjer. Nå er det jo som regel mest utstillingsstoff medlemsbladene preges av, så sånn sett hadde jeg ikke trengt å være medlem. Nå er jeg det likevel da, og kommer nok til å være det ut dette året i alle fall. Hundeklubben melder jeg med derimot inn i nå, for å få en "fast" plass å kunne trene/gå kurs/sosialt osv :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For deg høres det jo ut som om den lokale hundeklubben er tingen, da du vil inn i et aktivt miljø.

Dette får man jo ikke så mye av i raseklubb, med mindre du er veldig heldig og bor høvelig til for å delta på deres arrangementer.

I år har jeg valgt bort den lokale klubben.

På 2 år har jeg deltatt på 1 kurs, og tror ikke jeg blir å bruke tilbudet deres aktivt.

Så jeg er medlem i raseklubben for Shiba og Dansk / Svensk gårdshund for å holde meg litt oppdatert på hva som skjer innen mine raser.

Treningsmessig har jeg meldt meg på kurs utenfor den lokale klubben, og blir nok å være aktiv bruker av både helgekursene de tilbyr og drop-in treninga.

Rett og slett fordi de har et kurstilbud som interesserer meg mer enn den lokale hundeklubben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avdelinger er veldig forskjellig - jeg har "tilhørt" tre forskjellige avdelinger underlagt Norsk Berner Sennenhundklubb (NBSK), og aktivitetstilbudet har variert. Men om en selv er en person med litt tiltaksevne, kan avdelingen bli litt det du vil også. Selv om de møtes fast i en by, er det jo ikke noe i veien for at du kan foreslå at neste søndagstur foregår i din by - jeg vet mange avdelinger satser på geografisk spredning i de store fylkene, altså flytte rundt på søndagstreffene sine, for eksempel. Inviter dem til å gå din favorittløype, og avslutt med grilling i hagen eller bål i skogen.

Som medlem av NBSK får du et medlemsblad fire ganger i året - og hvert nummer er på over 100 sider. Det er relativt variert stoff - selvfølgelig utstillingsresultat og utstillingsreportasjer, men også andre artikler. For eksempel er ethvert medlem fri til å sende inn historier og bilder. Nå i 2008 var jubileum en gjennomgangstone i bladet, med mimring og klipp fra tidligere nummer, siden klubben var 20 år. I bladet kan du jo for eksempel brått finne bilde av søsken og slektninger til din egen hund; det er jo også moro. Det er en måte å holde seg litt orientert.

Som medlem får du jo også mulighet til å stemme ved valg og være med på å forme hvordan klubben skal være og rasen skal foredles videre.

Men jeg skjønner også at en lokal hundeklubb kan være et godt alternativ, særlig fordi mange berneravdelinger er mer opptatt av hverdagsdressur, tur og sosialt miljø - enn aktiv og målrettet trening. Men igjen - avdelingen blir det en gjør den til.

Derfor ville jeg sagt prøv begge deler i et år eller to, for å teste ut. Det koster ikke så mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er medlem av en liten drøss klubber, og ville nok valgt begge deler om det virket bra. En raseklubb kan være veldig aktiv og inkluderende, eller den kan være omtrent "død" og lite villig til å ta imot nye folk. Jeg tror de aller fleste klubber gjerne lar deg overvære et møte/samling/trening, sånn at du får møte folk og oppleve stemningen før du bestemmer deg, kanskje mot en liten symbolsk sum. Litt dumt å melde seg inn i en lokal hundeklubb for treningens del, hvis det viser seg de sjelden trener, sjelden hjelper nye folk, og kanskje også trener på en måte du ikke kan gå god for. Er det motsatt - hyggelige folk som trener ofte og på et vis du også vil trene på; så ville jeg meldt meg inn. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er veldig glad jeg bare har 1 time til Bø :)

Ville også vært med i begge, her var jeg med i de tre nærmeste hundeklubbene, men fant ut at jeg bare brukte to av dem og meldte meg dermed ut av denne. Medlemsskap og sånne ting kan du enkelt endre på "Min side" på Nkk senere, så det er ikke mye greier å melde seg ut/inn av klubber.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som medlem av NBSK får du et medlemsblad fire ganger i året - og hvert nummer er på over 100 sider. Det er relativt variert stoff - selvfølgelig utstillingsresultat og utstillingsreportasjer, men også andre artikler.

Det medlemsbladet er landsdekkende, altså?

Jeg tror vel egentlig ikke at jeg har så stor interesse av rasemiljøet og berneklubben, men skader ikke å prøve. Har ihvertfall bestemt meg for å melde meg inn i lokalklubben, de har et ålreit treningstilbud, men så kan jeg jo prøve begge deler et år eller to.

(den avgiften som står ved innmelding på sidene til NKK er årsavgift vel? :) )

Takk for svar ihvertfall, fint å se hva som er vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det medlemsbladet er landsdekkende, altså?

Jeg tror vel egentlig ikke at jeg har så stor interesse av rasemiljøet og berneklubben, men skader ikke å prøve. Har ihvertfall bestemt meg for å melde meg inn i lokalklubben, de har et ålreit treningstilbud, men så kan jeg jo prøve begge deler et år eller to.

(den avgiften som står ved innmelding på sidene til NKK er årsavgift vel? :) )

Takk for svar ihvertfall, fint å se hva som er vanlig.

Det er årsavgift ja :)

Forøvrig er jeg med i både raseklubben og en lokal hundeklubb, og med tanke på at jeg finner ulike fordeler mellom klubbene kommer jeg til å fortsette å være medlem i begge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg ser store fordeler med å være medlem både i lokal hundeklubb og i raseklubben, iallefall for min egen del. Raseklubben hadde tidligere treff en gang pr mnd (for denne avdelingen), og det er lite om man ønsker å trene aktivt. I de to siste årene har vel klubben (avdelinga her iallefall) vært mer eller mindre "død", kun ett treff i fjor og det samme helg som mellomste gutten i huset var konfirmant.

I den lokale klubben er det treninger nesten hver ukedag, treningskonkurranser osv. De har også ett spredt spekter av kurs (åpent for alle, men noe rimeligere for medlemmene).

Prøv med begge klubbene ett år eller to, så kan du jo finne ut mer hva som skjer (både innad i rasen og i lokalmiljøet).

Kan nevne at jeg også har gjeste-trent med en annen hundeklubb ikke langt hjemmefra, trivdes veldig godt der og de ønsker at jeg skal fortsette å trene sammen med de (selv om jeg ikke blir medlem i klubben). Dette fordi alle hjelper til når de møter opp. Samt at jeg har trent med en lokal-avdeling av en annen raseklubb, noe som gir fin variasjon for meg og hundene, samt at vi får venner/bekjente som ikke bare har min egen rase;)

(ps. LinKr: Er det slike treninger nå også?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det medlemsbladet er landsdekkende, altså?

Jeg tror vel egentlig ikke at jeg har så stor interesse av rasemiljøet og berneklubben, men skader ikke å prøve. Har ihvertfall bestemt meg for å melde meg inn i lokalklubben, de har et ålreit treningstilbud, men så kan jeg jo prøve begge deler et år eller to.

(den avgiften som står ved innmelding på sidene til NKK er årsavgift vel? :whistle: )

Takk for svar ihvertfall, fint å se hva som er vanlig.

Medlemsbladet er landsdekkende. Hver avdeling har mulighet til å skrive litt i avdelingsnyttspalten, slik at du kan se litt om hva som skjer lokalt. Det øvrige innholdet varierer veldig hvor lokalt/nasjonalt/internasjonalt det er. Mye stoff er jo universelt og uavhengig av geografi (helse, for eksempel).

Flere lokalavdelinger har også egne medlemsblad, og mange av de har nettsider som forteller hva som skal skje og har skjedd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...