Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpsavtale, forvertavtale eller avlsavtale?


eple

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skjønner at hvis man kjøper en hund så er den din, og bare din. Men hvordan fungerer forvertavtaler og avlsavtaler? Er det sånn at hvis hunden er god i hodet og gjør det bra på utstilling så skal oppdretter få den tilbake? Er avlsavtale bare at oppdretteren kan bruke hunden i avl x antall ganger?

Kan noen forklare meg disse tingene på en lettfattelig måte? Eventuelt ved hjelp av helt vanlig forvertavtale og avlsavtale?

Hva er fordeler og ulemper?

Skrevet

En forvertsavtale er en slags avlsavtale. Oppdretter setter hunden ut til noen, vederlagsfritt (bør iallefall gjøre det ellers blir det deleie), og har en avtale med forvert at oppdretter kan ha x-antall kull på den, eller overfører hunden til forvert når den er blitt "for gammel" til å ha valper.

Oppdretter skal ikke "ha tilbake" hunden om den blir bra, forvertene fungerer som en slags "oppstalling" av hunder som oppdretter vil ha i sitt videre avlsarbeid, uten at oppdretter må ha for mange hunder hjemme hos seg.

Skrevet

Og om den er på foravtale så er det gjerne slik at du betaler for ting slik som hvis hunden var din. Mens oppdretter gjerne tar utgifter med tanke på avl. Dette er gjerne kontraktsfestet, så varierer litt. Eks fra min rase: alle valpekjøpere skal HD-rønke, mens øyelysning er ikke noe krav, derfor betaler oppdretter dette i anledning parring.

Dårlig forklart, men håper du forstod. Men generelt så varierer kontraktene veldig da.

Skrevet

Det finnes mange ulike fõrvert-/avlsavtaler, og hvorvidt de er bra eller ei kommer jo også an på øyet som leser. Det viktigste er alltid at fõrvert og oppdretter har en åpen dialog og begge er inneforstått med hva som står i avtalen og hva det betyr i praksis. Det er også viktig at en har diskutert på forhånd hvem som skal betale hva.

Noen har krav på et kull/minst fem valper, deretter overføres hunden til fõrvert så den blir eier av hunden og kan eventuelt ha egne kull på tispa/hannhunden.

Noen har krav på tre kull.

Noen har krav på så mange kull en bare måtte ønske.

Fordeling av utgifter varierer også - noen dekker absolutt alt (da skal de gjerne ha flere kull igjen for det også), andre dekker det som går utover hverdagshundeholdet (men det er viktig å definere hva det er også - er vaksiner hverdagen? Er røntgenfotografering og øyelysning hverdagshundehold?)

Mange oppdrettere vil ha tispa hos seg i forbindelse med parring, fødsel og valpeoppdragelse. Andre har fõrverter som både vil og kan ta seg av dette. Noen konkurrerer og stiller hundene, mens hos andre forutsetter oppdretter at fõrvert trener og konkurrerer med hundene sine.

I mitt hode er forskjellen på en fõrvertsavtale og en avlsavtale at ved sistnevnte eier noen hunden fullt og helt, bestemmer over den - men de har i kontrakten med oppdretter at denne skal få låne hunden til et kull mot en eller annen kompensasjon.

Fordeler og ulemper.

Tja, det kommer jo an på hva slags situasjon en selv er i. Noen velger å være fõrvert fordi de da lettere får tilgang til en bra hund de senere kan starte sitt avlsarbeid med, de får samarbeide med en oppdretter de kan lære mye av, de slipper å betale 10.-12.000 for en hund, de får hjelp til å få en avlsklarert hund.

Men det er også ulemper - hunden er ikke din på papiret, det er oppdretter som får "honnør" for det bra hunden gjør - selv om du legger grunnlaget i trening og kondisjon. Du er også mer prisgitt en annen person. Kanskje du ser for deg vinterferien på fjellet med fine turer og bikkja, mens oppdretter har lyst til å stille på fire dagers internasjonal utstilling i Uzbekkistan. Kommunikasjon og åpenhet om planer og ønsker er veldig viktig.

Det finnes dessverre flere historier om oppdrettere som utnytter fõrverter - men det finnes også historier om fõrverter som ikke holder sin del av avtalen til oppdretters fortvilelse. Og mest finnes det historier hvor alt går som det skal, men de hører en sjelden - det er jo kjedelige historier.

En viktig ting å være klar over er jo at en har ingen større garantier for den valpen enn om en kjøper en valp. Den kan jo fremdeles få HD, underbitt, være steril og av andre grunner være uegnet som avls- og/eller konkurransehund. Det som ofte skjer da, er at oppdretter skriver hunden over på fõrvert. Men ønsker en at en får en garantert avlshund, må en kjøpe en som er tre år gammel.

  • 4 weeks later...
Skrevet

mine for hunder skal jo stilles, men de forvertene som ikke vil stille hunden lever den til meg.. Og de som vil stille selv får selvfølgelig lov til det.. Og er det en spessiell utstilling jeg vil den skal på må jeg si fra i eldig god tid på forrhånd..

Jeg kan ikke komme dinglende når påmeldingsfristen er der..

Stakkars forverter,de må få beskjed noen mnd i forveien minst mener jeg da.. (men det er no sånn jeg gjør det) jeg er ikke sikker på hva andre oppdrettere gjør der..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...