Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpsavtale, forvertavtale eller avlsavtale?


eple

Recommended Posts

Jeg skjønner at hvis man kjøper en hund så er den din, og bare din. Men hvordan fungerer forvertavtaler og avlsavtaler? Er det sånn at hvis hunden er god i hodet og gjør det bra på utstilling så skal oppdretter få den tilbake? Er avlsavtale bare at oppdretteren kan bruke hunden i avl x antall ganger?

Kan noen forklare meg disse tingene på en lettfattelig måte? Eventuelt ved hjelp av helt vanlig forvertavtale og avlsavtale?

Hva er fordeler og ulemper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En forvertsavtale er en slags avlsavtale. Oppdretter setter hunden ut til noen, vederlagsfritt (bør iallefall gjøre det ellers blir det deleie), og har en avtale med forvert at oppdretter kan ha x-antall kull på den, eller overfører hunden til forvert når den er blitt "for gammel" til å ha valper.

Oppdretter skal ikke "ha tilbake" hunden om den blir bra, forvertene fungerer som en slags "oppstalling" av hunder som oppdretter vil ha i sitt videre avlsarbeid, uten at oppdretter må ha for mange hunder hjemme hos seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og om den er på foravtale så er det gjerne slik at du betaler for ting slik som hvis hunden var din. Mens oppdretter gjerne tar utgifter med tanke på avl. Dette er gjerne kontraktsfestet, så varierer litt. Eks fra min rase: alle valpekjøpere skal HD-rønke, mens øyelysning er ikke noe krav, derfor betaler oppdretter dette i anledning parring.

Dårlig forklart, men håper du forstod. Men generelt så varierer kontraktene veldig da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes mange ulike fõrvert-/avlsavtaler, og hvorvidt de er bra eller ei kommer jo også an på øyet som leser. Det viktigste er alltid at fõrvert og oppdretter har en åpen dialog og begge er inneforstått med hva som står i avtalen og hva det betyr i praksis. Det er også viktig at en har diskutert på forhånd hvem som skal betale hva.

Noen har krav på et kull/minst fem valper, deretter overføres hunden til fõrvert så den blir eier av hunden og kan eventuelt ha egne kull på tispa/hannhunden.

Noen har krav på tre kull.

Noen har krav på så mange kull en bare måtte ønske.

Fordeling av utgifter varierer også - noen dekker absolutt alt (da skal de gjerne ha flere kull igjen for det også), andre dekker det som går utover hverdagshundeholdet (men det er viktig å definere hva det er også - er vaksiner hverdagen? Er røntgenfotografering og øyelysning hverdagshundehold?)

Mange oppdrettere vil ha tispa hos seg i forbindelse med parring, fødsel og valpeoppdragelse. Andre har fõrverter som både vil og kan ta seg av dette. Noen konkurrerer og stiller hundene, mens hos andre forutsetter oppdretter at fõrvert trener og konkurrerer med hundene sine.

I mitt hode er forskjellen på en fõrvertsavtale og en avlsavtale at ved sistnevnte eier noen hunden fullt og helt, bestemmer over den - men de har i kontrakten med oppdretter at denne skal få låne hunden til et kull mot en eller annen kompensasjon.

Fordeler og ulemper.

Tja, det kommer jo an på hva slags situasjon en selv er i. Noen velger å være fõrvert fordi de da lettere får tilgang til en bra hund de senere kan starte sitt avlsarbeid med, de får samarbeide med en oppdretter de kan lære mye av, de slipper å betale 10.-12.000 for en hund, de får hjelp til å få en avlsklarert hund.

Men det er også ulemper - hunden er ikke din på papiret, det er oppdretter som får "honnør" for det bra hunden gjør - selv om du legger grunnlaget i trening og kondisjon. Du er også mer prisgitt en annen person. Kanskje du ser for deg vinterferien på fjellet med fine turer og bikkja, mens oppdretter har lyst til å stille på fire dagers internasjonal utstilling i Uzbekkistan. Kommunikasjon og åpenhet om planer og ønsker er veldig viktig.

Det finnes dessverre flere historier om oppdrettere som utnytter fõrverter - men det finnes også historier om fõrverter som ikke holder sin del av avtalen til oppdretters fortvilelse. Og mest finnes det historier hvor alt går som det skal, men de hører en sjelden - det er jo kjedelige historier.

En viktig ting å være klar over er jo at en har ingen større garantier for den valpen enn om en kjøper en valp. Den kan jo fremdeles få HD, underbitt, være steril og av andre grunner være uegnet som avls- og/eller konkurransehund. Det som ofte skjer da, er at oppdretter skriver hunden over på fõrvert. Men ønsker en at en får en garantert avlshund, må en kjøpe en som er tre år gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

mine for hunder skal jo stilles, men de forvertene som ikke vil stille hunden lever den til meg.. Og de som vil stille selv får selvfølgelig lov til det.. Og er det en spessiell utstilling jeg vil den skal på må jeg si fra i eldig god tid på forrhånd..

Jeg kan ikke komme dinglende når påmeldingsfristen er der..

Stakkars forverter,de må få beskjed noen mnd i forveien minst mener jeg da.. (men det er no sånn jeg gjør det) jeg er ikke sikker på hva andre oppdrettere gjør der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...