Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpsavtale, forvertavtale eller avlsavtale?


eple

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skjønner at hvis man kjøper en hund så er den din, og bare din. Men hvordan fungerer forvertavtaler og avlsavtaler? Er det sånn at hvis hunden er god i hodet og gjør det bra på utstilling så skal oppdretter få den tilbake? Er avlsavtale bare at oppdretteren kan bruke hunden i avl x antall ganger?

Kan noen forklare meg disse tingene på en lettfattelig måte? Eventuelt ved hjelp av helt vanlig forvertavtale og avlsavtale?

Hva er fordeler og ulemper?

Skrevet

En forvertsavtale er en slags avlsavtale. Oppdretter setter hunden ut til noen, vederlagsfritt (bør iallefall gjøre det ellers blir det deleie), og har en avtale med forvert at oppdretter kan ha x-antall kull på den, eller overfører hunden til forvert når den er blitt "for gammel" til å ha valper.

Oppdretter skal ikke "ha tilbake" hunden om den blir bra, forvertene fungerer som en slags "oppstalling" av hunder som oppdretter vil ha i sitt videre avlsarbeid, uten at oppdretter må ha for mange hunder hjemme hos seg.

Skrevet

Og om den er på foravtale så er det gjerne slik at du betaler for ting slik som hvis hunden var din. Mens oppdretter gjerne tar utgifter med tanke på avl. Dette er gjerne kontraktsfestet, så varierer litt. Eks fra min rase: alle valpekjøpere skal HD-rønke, mens øyelysning er ikke noe krav, derfor betaler oppdretter dette i anledning parring.

Dårlig forklart, men håper du forstod. Men generelt så varierer kontraktene veldig da.

Skrevet

Det finnes mange ulike fõrvert-/avlsavtaler, og hvorvidt de er bra eller ei kommer jo også an på øyet som leser. Det viktigste er alltid at fõrvert og oppdretter har en åpen dialog og begge er inneforstått med hva som står i avtalen og hva det betyr i praksis. Det er også viktig at en har diskutert på forhånd hvem som skal betale hva.

Noen har krav på et kull/minst fem valper, deretter overføres hunden til fõrvert så den blir eier av hunden og kan eventuelt ha egne kull på tispa/hannhunden.

Noen har krav på tre kull.

Noen har krav på så mange kull en bare måtte ønske.

Fordeling av utgifter varierer også - noen dekker absolutt alt (da skal de gjerne ha flere kull igjen for det også), andre dekker det som går utover hverdagshundeholdet (men det er viktig å definere hva det er også - er vaksiner hverdagen? Er røntgenfotografering og øyelysning hverdagshundehold?)

Mange oppdrettere vil ha tispa hos seg i forbindelse med parring, fødsel og valpeoppdragelse. Andre har fõrverter som både vil og kan ta seg av dette. Noen konkurrerer og stiller hundene, mens hos andre forutsetter oppdretter at fõrvert trener og konkurrerer med hundene sine.

I mitt hode er forskjellen på en fõrvertsavtale og en avlsavtale at ved sistnevnte eier noen hunden fullt og helt, bestemmer over den - men de har i kontrakten med oppdretter at denne skal få låne hunden til et kull mot en eller annen kompensasjon.

Fordeler og ulemper.

Tja, det kommer jo an på hva slags situasjon en selv er i. Noen velger å være fõrvert fordi de da lettere får tilgang til en bra hund de senere kan starte sitt avlsarbeid med, de får samarbeide med en oppdretter de kan lære mye av, de slipper å betale 10.-12.000 for en hund, de får hjelp til å få en avlsklarert hund.

Men det er også ulemper - hunden er ikke din på papiret, det er oppdretter som får "honnør" for det bra hunden gjør - selv om du legger grunnlaget i trening og kondisjon. Du er også mer prisgitt en annen person. Kanskje du ser for deg vinterferien på fjellet med fine turer og bikkja, mens oppdretter har lyst til å stille på fire dagers internasjonal utstilling i Uzbekkistan. Kommunikasjon og åpenhet om planer og ønsker er veldig viktig.

Det finnes dessverre flere historier om oppdrettere som utnytter fõrverter - men det finnes også historier om fõrverter som ikke holder sin del av avtalen til oppdretters fortvilelse. Og mest finnes det historier hvor alt går som det skal, men de hører en sjelden - det er jo kjedelige historier.

En viktig ting å være klar over er jo at en har ingen større garantier for den valpen enn om en kjøper en valp. Den kan jo fremdeles få HD, underbitt, være steril og av andre grunner være uegnet som avls- og/eller konkurransehund. Det som ofte skjer da, er at oppdretter skriver hunden over på fõrvert. Men ønsker en at en får en garantert avlshund, må en kjøpe en som er tre år gammel.

  • 4 weeks later...
Skrevet

mine for hunder skal jo stilles, men de forvertene som ikke vil stille hunden lever den til meg.. Og de som vil stille selv får selvfølgelig lov til det.. Og er det en spessiell utstilling jeg vil den skal på må jeg si fra i eldig god tid på forrhånd..

Jeg kan ikke komme dinglende når påmeldingsfristen er der..

Stakkars forverter,de må få beskjed noen mnd i forveien minst mener jeg da.. (men det er no sånn jeg gjør det) jeg er ikke sikker på hva andre oppdrettere gjør der..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...