Gå til innhold
Hundesonen.no

V&H


tm100001

Recommended Posts

Nå er det ikke kun fett som angir om hunden "blir feit" av fôret eller ikke. Fett er en god kilde til energi for hunder; de omdanner fett til energi mye enklere enn de gjør med karbohydrater. Hunder vil bruke opp fett og protein før de nyttegjør seg av karbohydrater. Det fører til at hvis hunden får nok energi av kun fett+protein, vil karbohydratene omdannes til fett og lagres. Når man fôrer med tørrfôr, består dette ofte av ca 50% karbohydrater (det står ikke på pakken, man må regne det ut selv. Spør hvis du trenger hjelp.). Da sier det seg selv at tørrfôr ikke er så bra som slankekost.

Dette er jeg uenig i.

Fett er en god energikilde først og fremst fordi det har høyere energitetthet enn proteiner og karhohydrater. Særlig animalsk fett har itillegg høy fordøyelighet hos hund.

Varmebehandlet stivelse har også svært høy fordøyelighet (over 90%) i hund, brytes ned og tas relativt lett opp gjennom tynntarmen og er kjapt tilgjengelig som energikilde i form av glukose i blodet. Enkelte vev som hjerte og hjerne bruker nesten utelukkende karbohydrat (glukose/glukogen) som energikilde, en hund som kun gis proteiner og fett må dermed lage glukogen av aminosyrer og glyseroldelen (ikke fettsyrene) fra fett for å tilfredstille dette behovet.

Overskuddsenergi fra fett lagres som (nettopp) fett på lik linje med overskuddsenergi fra proteiner og karbohydrater!

I tillegg er det faktisk ikke sikkert at et slankefôr ER mer slankende enn et vanlig fôr. Vi ser ofte på fett (som du gjorde), og tenker at så lenge fettmengden er redusert er alt vel og bra. Redusert fettmengde betyr også i de aller fleste tilfeller økt karbohydratmengde. Det vi heller ikke ser på, er kaloriene. Et slankefôr kan faktisk inneholde mer kalorier enn et vanlig fôr! :shocked: For den vanlige mannen i gata ser det ut som fôret er slankene og bra (les: inneholder lite fett), men egentlig inneholder det mye karbohydrater som hunden ikke trenger (og omdanner til fett), i tillegg kan det inneholde mye mer kalorier, noe som sjeldent er oppgitt på pakken.

Jeg vil gjerne se eksempler på fôr hvor slankevarianten inneholder mer energi enn standardvarianten, per definisjon betyr slankende mindre energi i ernæringssammenheng...

Fordi fett inneholder vesentlig mer energi pr enhet enn proteiner og karbohydrater, er det lett å begrense totalenergi med å redusere fettinnholdet. I forhold til en evt slankende effekt er jeg enig i at totalenergien er viktigere å se på enn fettinnholdet, men av over nevnte grunner henger de ofte sammen. Jeg har derfor oppgitt og uthevet omsettelig energi pr kg i tillegg til energi fra fett og fettinnhold.

Jo - totalenergi pr vektenhet (målt i kalorier om du vil) har stor betydning for om et fôr eller human mat for den saks skyld er slankende, og jeg har tilgode å se en "slankevariant" som inneholder mer energi enn standardvarianten.

Dyr klarer ikke bryte ned karbohydratet cellulose og det er derfor ufordøyelig - kalles ofte fiber. Slankefôr inneholder typisk mer fiber enn andre fôr nettopp fordi de ikke er fordøyelig og gir derfor ikke energi, men fremmer metthetsfølelsen som "vomfyll" på godt norsk. Du må altså se på de fordøyelige karbohydratene for å annslå hvor mye energi de gir og ikke totalinnholdet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg ikke klarer bære så tungt ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, og dermed mesteparten av vekten på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trøndersk) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid heller enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...