Gå til innhold
Hundesonen.no

V&H


tm100001

Recommended Posts

Skrevet
Nå er det ikke kun fett som angir om hunden "blir feit" av fôret eller ikke. Fett er en god kilde til energi for hunder; de omdanner fett til energi mye enklere enn de gjør med karbohydrater. Hunder vil bruke opp fett og protein før de nyttegjør seg av karbohydrater. Det fører til at hvis hunden får nok energi av kun fett+protein, vil karbohydratene omdannes til fett og lagres. Når man fôrer med tørrfôr, består dette ofte av ca 50% karbohydrater (det står ikke på pakken, man må regne det ut selv. Spør hvis du trenger hjelp.). Da sier det seg selv at tørrfôr ikke er så bra som slankekost.

Dette er jeg uenig i.

Fett er en god energikilde først og fremst fordi det har høyere energitetthet enn proteiner og karhohydrater. Særlig animalsk fett har itillegg høy fordøyelighet hos hund.

Varmebehandlet stivelse har også svært høy fordøyelighet (over 90%) i hund, brytes ned og tas relativt lett opp gjennom tynntarmen og er kjapt tilgjengelig som energikilde i form av glukose i blodet. Enkelte vev som hjerte og hjerne bruker nesten utelukkende karbohydrat (glukose/glukogen) som energikilde, en hund som kun gis proteiner og fett må dermed lage glukogen av aminosyrer og glyseroldelen (ikke fettsyrene) fra fett for å tilfredstille dette behovet.

Overskuddsenergi fra fett lagres som (nettopp) fett på lik linje med overskuddsenergi fra proteiner og karbohydrater!

I tillegg er det faktisk ikke sikkert at et slankefôr ER mer slankende enn et vanlig fôr. Vi ser ofte på fett (som du gjorde), og tenker at så lenge fettmengden er redusert er alt vel og bra. Redusert fettmengde betyr også i de aller fleste tilfeller økt karbohydratmengde. Det vi heller ikke ser på, er kaloriene. Et slankefôr kan faktisk inneholde mer kalorier enn et vanlig fôr! :shocked: For den vanlige mannen i gata ser det ut som fôret er slankene og bra (les: inneholder lite fett), men egentlig inneholder det mye karbohydrater som hunden ikke trenger (og omdanner til fett), i tillegg kan det inneholde mye mer kalorier, noe som sjeldent er oppgitt på pakken.

Jeg vil gjerne se eksempler på fôr hvor slankevarianten inneholder mer energi enn standardvarianten, per definisjon betyr slankende mindre energi i ernæringssammenheng...

Fordi fett inneholder vesentlig mer energi pr enhet enn proteiner og karbohydrater, er det lett å begrense totalenergi med å redusere fettinnholdet. I forhold til en evt slankende effekt er jeg enig i at totalenergien er viktigere å se på enn fettinnholdet, men av over nevnte grunner henger de ofte sammen. Jeg har derfor oppgitt og uthevet omsettelig energi pr kg i tillegg til energi fra fett og fettinnhold.

Jo - totalenergi pr vektenhet (målt i kalorier om du vil) har stor betydning for om et fôr eller human mat for den saks skyld er slankende, og jeg har tilgode å se en "slankevariant" som inneholder mer energi enn standardvarianten.

Dyr klarer ikke bryte ned karbohydratet cellulose og det er derfor ufordøyelig - kalles ofte fiber. Slankefôr inneholder typisk mer fiber enn andre fôr nettopp fordi de ikke er fordøyelig og gir derfor ikke energi, men fremmer metthetsfølelsen som "vomfyll" på godt norsk. Du må altså se på de fordøyelige karbohydratene for å annslå hvor mye energi de gir og ikke totalinnholdet.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kontakt raseklubben eller NKK for veiledning om dette. Det er ikke veldig vanlig, men det skjer at en oppdretter "leier" en tispe for et kull. De betaler da selvfølgelig alle utgifter i forbindelse med kullet,  men jeg er usikker på om de betaler noe mer enn det til eier, jeg mistenker det er tilsvarende prisen av en valp, evt. en av valpene. 
    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...