Gå til innhold
Hundesonen.no

V&H


tm100001

Recommended Posts

Skrevet
Nå er det ikke kun fett som angir om hunden "blir feit" av fôret eller ikke. Fett er en god kilde til energi for hunder; de omdanner fett til energi mye enklere enn de gjør med karbohydrater. Hunder vil bruke opp fett og protein før de nyttegjør seg av karbohydrater. Det fører til at hvis hunden får nok energi av kun fett+protein, vil karbohydratene omdannes til fett og lagres. Når man fôrer med tørrfôr, består dette ofte av ca 50% karbohydrater (det står ikke på pakken, man må regne det ut selv. Spør hvis du trenger hjelp.). Da sier det seg selv at tørrfôr ikke er så bra som slankekost.

Dette er jeg uenig i.

Fett er en god energikilde først og fremst fordi det har høyere energitetthet enn proteiner og karhohydrater. Særlig animalsk fett har itillegg høy fordøyelighet hos hund.

Varmebehandlet stivelse har også svært høy fordøyelighet (over 90%) i hund, brytes ned og tas relativt lett opp gjennom tynntarmen og er kjapt tilgjengelig som energikilde i form av glukose i blodet. Enkelte vev som hjerte og hjerne bruker nesten utelukkende karbohydrat (glukose/glukogen) som energikilde, en hund som kun gis proteiner og fett må dermed lage glukogen av aminosyrer og glyseroldelen (ikke fettsyrene) fra fett for å tilfredstille dette behovet.

Overskuddsenergi fra fett lagres som (nettopp) fett på lik linje med overskuddsenergi fra proteiner og karbohydrater!

I tillegg er det faktisk ikke sikkert at et slankefôr ER mer slankende enn et vanlig fôr. Vi ser ofte på fett (som du gjorde), og tenker at så lenge fettmengden er redusert er alt vel og bra. Redusert fettmengde betyr også i de aller fleste tilfeller økt karbohydratmengde. Det vi heller ikke ser på, er kaloriene. Et slankefôr kan faktisk inneholde mer kalorier enn et vanlig fôr! :shocked: For den vanlige mannen i gata ser det ut som fôret er slankene og bra (les: inneholder lite fett), men egentlig inneholder det mye karbohydrater som hunden ikke trenger (og omdanner til fett), i tillegg kan det inneholde mye mer kalorier, noe som sjeldent er oppgitt på pakken.

Jeg vil gjerne se eksempler på fôr hvor slankevarianten inneholder mer energi enn standardvarianten, per definisjon betyr slankende mindre energi i ernæringssammenheng...

Fordi fett inneholder vesentlig mer energi pr enhet enn proteiner og karbohydrater, er det lett å begrense totalenergi med å redusere fettinnholdet. I forhold til en evt slankende effekt er jeg enig i at totalenergien er viktigere å se på enn fettinnholdet, men av over nevnte grunner henger de ofte sammen. Jeg har derfor oppgitt og uthevet omsettelig energi pr kg i tillegg til energi fra fett og fettinnhold.

Jo - totalenergi pr vektenhet (målt i kalorier om du vil) har stor betydning for om et fôr eller human mat for den saks skyld er slankende, og jeg har tilgode å se en "slankevariant" som inneholder mer energi enn standardvarianten.

Dyr klarer ikke bryte ned karbohydratet cellulose og det er derfor ufordøyelig - kalles ofte fiber. Slankefôr inneholder typisk mer fiber enn andre fôr nettopp fordi de ikke er fordøyelig og gir derfor ikke energi, men fremmer metthetsfølelsen som "vomfyll" på godt norsk. Du må altså se på de fordøyelige karbohydratene for å annslå hvor mye energi de gir og ikke totalinnholdet.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...