Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan ta det vanskelige valget?


Tollertassen

Recommended Posts

Jeg har lenge slitt med en avgjørelse som jeg er redd for å ta etterhvert. Pusen min (to og et halvt år) trives ikke veldig godt i lag med hunden vår (halvannet år). De kommer godt overens egentlig og pus er helt klart sjefen, men Rambo er også en helt annen katt når hunden vår er ute. Da maler og koser han seg hele tiden, men når Bailey er her så koser han svært sjelden med oss.

Jeg synes det er helt forferdelig at Rambo ikke får vært den katten han egentlig er, en kar med stor personlighet, uendelig kosen og rett og slett helt rå!

Da kommer jeg til det vanskelige å gi bort en voksen kastrert katt på syv kg. til et hjem jeg er trygg på vil være godt. I prinsippet synes jeg det er helt forfeldelig å ikke kunne fullføre et ansvar jeg har påtatt meg, den lille pelsotten som skulle bli avlivet. Men jeg må også se på Rambo sin livskvalitet som per i dag er svært svekket, det er for å si det rett ut helt ******! Jeg føler ikke for å legge han ut på finn og de som vi har spurt har ikke mulighet til å ta han. Så hva gjør man?

Jeg har håpet det hadde gått seg til, men det blir rett og slett ikke bedre. Han er i tilleg en innekatt per. i dag men jeg tror han hadde kost seg om han fikk en hage og utforske også. Jeg vil så gjerne gi denne unike katten alt han fortjener og det føles ikke noe godt at jeg velger hunden framfor katten, for det gjør jeg jo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en tanke.. Hva om man stenger av visse områder i huset/leiligheten som kun er kattens områder og hunden ikke har adgang? F.eks. stua, soverommet eller et annet sted man relativt ofte tilbringer tid i. Da vil jo begge dyrene få "alenetid" med deg, men uten å måtte dele deg med den andre.

Dette vet jeg har funket hos andre i alle fall (da hundeforbud på stua og man har grind foran døren inn dit - mens katten "bor" der).

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, vi har prøvd dette også, deler av leiligheten er hundefri. Hvis vi skulle stengt av stuen hadde det vel blitt litt feil igjen siden hunden hadde blitt for mye utelukket. Er veldig vanskelig og jeg føler vi har prøvd mye, med felliway for å slappe av og avsperring av rom. Det er rett og slett bare en trist situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, ja er jo en mulighet det...Jeg tror problemet ligger i at pus ikke slapper av nok sammen med oss. For han er totalt sjefen over hunden, ikke noe tvil der, de leker sammen og greier. Det er bare denne utrolige forskjellen på pus sammen med bare meg og pus når hunden er hjemme som er så vanskelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er et vanskelig valg, men observer situasjonen.

Katten din har jo blitt eldre, er den kastrert oppå det blir den enda mindre leken med tiden. Dette kan være grunner til dens endring av adferd. Du sier jo at aksepterer hverandre, men katten er sjefen. Det vil den alltid være, sånn er det her i huset også.

Spiser og drikker katten som normalt,steller den pelsen sin, tegn på om den trives eller ikke.

Syns dere skal prøve de forslagene som er kommet frem her jeg, se ann situasjonen litt.

Lykke til!

Kanskje vi sees på neste toller treff! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et vanskelig valg, som jeg selv nettopp har tatt. Vi har hatt høye bokhyller som våre to innekatter har bodd og forsåvidt trivdes på, men etter to år med utprøving av ulike fremgangsmåter og metoder for å få både hund å katt til å være lykkelige, så valgte jeg å omplassere mine to damer.

Nå skal det sies at mine to var begge omplassert fra dyrebeskyttelsen og ganske sky fra starten av. De har begge tødd opp ganske mye hjemme hos oss, men så lenge hunden har vært i hus har de ikke hatt det så bra som de kunne. De kom også i hus før hunden, men jeg har overhodet ikke hatt dårlig samvittighet for valget jeg tok.

For meg høres det ut som dine to går ganske godt overens, tross alt. Hvis du har mulighet for å gi pus noen bokhyller eller andre private steder, så kanskje det kan gjøre situasjonen litt bedre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 2 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...