Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan ta det vanskelige valget?


Tollertassen

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har lenge slitt med en avgjørelse som jeg er redd for å ta etterhvert. Pusen min (to og et halvt år) trives ikke veldig godt i lag med hunden vår (halvannet år). De kommer godt overens egentlig og pus er helt klart sjefen, men Rambo er også en helt annen katt når hunden vår er ute. Da maler og koser han seg hele tiden, men når Bailey er her så koser han svært sjelden med oss.

Jeg synes det er helt forferdelig at Rambo ikke får vært den katten han egentlig er, en kar med stor personlighet, uendelig kosen og rett og slett helt rå!

Da kommer jeg til det vanskelige å gi bort en voksen kastrert katt på syv kg. til et hjem jeg er trygg på vil være godt. I prinsippet synes jeg det er helt forfeldelig å ikke kunne fullføre et ansvar jeg har påtatt meg, den lille pelsotten som skulle bli avlivet. Men jeg må også se på Rambo sin livskvalitet som per i dag er svært svekket, det er for å si det rett ut helt ******! Jeg føler ikke for å legge han ut på finn og de som vi har spurt har ikke mulighet til å ta han. Så hva gjør man?

Jeg har håpet det hadde gått seg til, men det blir rett og slett ikke bedre. Han er i tilleg en innekatt per. i dag men jeg tror han hadde kost seg om han fikk en hage og utforske også. Jeg vil så gjerne gi denne unike katten alt han fortjener og det føles ikke noe godt at jeg velger hunden framfor katten, for det gjør jeg jo.

Skrevet

Bare en tanke.. Hva om man stenger av visse områder i huset/leiligheten som kun er kattens områder og hunden ikke har adgang? F.eks. stua, soverommet eller et annet sted man relativt ofte tilbringer tid i. Da vil jo begge dyrene få "alenetid" med deg, men uten å måtte dele deg med den andre.

Dette vet jeg har funket hos andre i alle fall (da hundeforbud på stua og man har grind foran døren inn dit - mens katten "bor" der).

Susanne

Skrevet

Jo, vi har prøvd dette også, deler av leiligheten er hundefri. Hvis vi skulle stengt av stuen hadde det vel blitt litt feil igjen siden hunden hadde blitt for mye utelukket. Er veldig vanskelig og jeg føler vi har prøvd mye, med felliway for å slappe av og avsperring av rom. Det er rett og slett bare en trist situasjon.

Skrevet

En venninne av meg har samme problemet.. de slet også med å sperre av huset.. De har da plassert hyller som katten går på langs taket..

Dette er knallkjekt å se på :D Badet og resten av leil i takhøyde til katten, mens hunden har gulvet :D

Skrevet

Hmm, ja er jo en mulighet det...Jeg tror problemet ligger i at pus ikke slapper av nok sammen med oss. For han er totalt sjefen over hunden, ikke noe tvil der, de leker sammen og greier. Det er bare denne utrolige forskjellen på pus sammen med bare meg og pus når hunden er hjemme som er så vanskelig...

Skrevet

Vi bor i femte etasje i et boligsameie, han går på verandaen da den er ca 10 kvm. Er egentlig ikke veldig for innekatt sånn i utgangspunktet, men det ble sånn siden han enten kom hit eller ble avlivet.

Skrevet

Ja det er et vanskelig valg, men observer situasjonen.

Katten din har jo blitt eldre, er den kastrert oppå det blir den enda mindre leken med tiden. Dette kan være grunner til dens endring av adferd. Du sier jo at aksepterer hverandre, men katten er sjefen. Det vil den alltid være, sånn er det her i huset også.

Spiser og drikker katten som normalt,steller den pelsen sin, tegn på om den trives eller ikke.

Syns dere skal prøve de forslagene som er kommet frem her jeg, se ann situasjonen litt.

Lykke til!

Kanskje vi sees på neste toller treff! :D

Skrevet

Et vanskelig valg, som jeg selv nettopp har tatt. Vi har hatt høye bokhyller som våre to innekatter har bodd og forsåvidt trivdes på, men etter to år med utprøving av ulike fremgangsmåter og metoder for å få både hund å katt til å være lykkelige, så valgte jeg å omplassere mine to damer.

Nå skal det sies at mine to var begge omplassert fra dyrebeskyttelsen og ganske sky fra starten av. De har begge tødd opp ganske mye hjemme hos oss, men så lenge hunden har vært i hus har de ikke hatt det så bra som de kunne. De kom også i hus før hunden, men jeg har overhodet ikke hatt dårlig samvittighet for valget jeg tok.

For meg høres det ut som dine to går ganske godt overens, tross alt. Hvis du har mulighet for å gi pus noen bokhyller eller andre private steder, så kanskje det kan gjøre situasjonen litt bedre?

  • 3 weeks later...
Skrevet

Har dere funnet en løsning?

Her går alle katter og hunder godt overens, men vi har ett stort katte - leke stativ, og det legger kattene seg på i høyden for å være i fred.

  • 2 months later...
Skrevet
Har dere funnet en løsning?

Her går alle katter og hunder godt overens, men vi har ett stort katte - leke stativ, og det legger kattene seg på i høyden for å være i fred.

lurer jeg og på

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...