Gå til innhold
Hundesonen.no

Intense hunder og trening på asfalt


Mud

Recommended Posts

Sikkert et dumt spørsmål,men jeg er litt bekymret for poden min.

Han er så intens under trening at gressbanen prelles opp og han kommer alltid inn med halve kjeften fyllt av gress og jord under apport etc..

På kurset trener vi på asfalt og etterhvert når den værste miljøtreningen er unnagjort skal vi flytte oss opp på hardpakket grus sammen med de andre "flinkere"hundene under fellestreningene...

Jeg er litt bekymret for tenna hans bla..han er så intens at han spinner rundt apporten,ballen ,hva det måtte være ,hugger tak i det han får med seg i farta og gjerne tryner litt på vei inn.Forrige kurskveld turde jeg ikke annet enn å bruke lunkeren som er stor og lett å få tak i og jeg kastet bare noen få meter og det gikk greit.Han ble bare ledd av og applaudert :cry:

Men hva når apporten skal kastes ut? Går tenna hans da?Ball blir jo helt håpløst?Han spinner også opp klørne sine veldig når han holder på sånn og jeg er litt bekymret for leddene...

Intensiteten hans er selvfølgelig ønsket,det er en grunn til at jeg har belger,og jeg antar at han med aldere og erfaring vil roe seg litt ned i presisjonsøvelser.Men det jeg lurer på er om han kommer til å være mer forsiktig på asfalt og hardt underlag?Noen som vet noe om sånt? :?

Mvh Annette og fornøyde Loke med gresssmak i kjeften sin :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er flott at hunden din er så i farta. Det er kjempe positivt, men jeg ville kanskje anbefale deg å roe hunden littegrann på apporten. Gå ut sammen med ham og ros kun når han henter den forsikitig. Min aussie kan også bli litt voldsom på noen ting, så da har jeg lært henne kommandoen "rolig". Da betyr det at hun skal roe ned uansett hva hun holder på med. Har også lært inn "stopp", da skal hun stoppe opp uansett hva hun driver med. Nesten som "frys".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er flott at hunden din er så i farta. Det er kjempe positivt' date=' men jeg ville kanskje anbefale deg å roe hunden littegrann på apporten. Gå ut sammen med ham og ros kun når han henter den forsikitig. Min aussie kan også bli litt voldsom på noen ting, så da har jeg lært henne kommandoen "rolig". Da betyr det at hun skal roe ned uansett hva hun holder på med. Har også lært inn "stopp", da skal hun stoppe opp uansett hva hun driver med. Nesten som "frys".[/quote']

Jepp.Fornøyd jeg,men det kan jo bli litt mye...Angående apporten så kaster jeg den aldri ut men legger den ut sammen med han,går tilbake og sender han ut fra utgangstilling.Det er sjelden jeg kaster noe som helst for det blir for sterkt.Tennisballer,draleiker etc blir lagt ut først og så får han et værsagod signal når han er flink.Tror jeg skal lære han å ta det litt mer med ro ja..Har lært han det under foten.Jeg bare bryter av og sier "ta det med ro" når han går for mye på 2 bein og da roer han seg kjapt (relativt selvfølgelig :P )Tror jeg skal følge tipset ditt angående apporten,men når det gjelder belønningslekene så blir det jo dritkjipt for han å måtte beherske seg?Argh...mye å måtte tenke på og passe på :P

Men vi finner nok ut av det :P

Takk for tips!

Mvh Annette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...