Gå til innhold
Hundesonen.no

Kooikerhund


Klementin

Recommended Posts

Jeg har fått litt øynene opp for kooikerhund i det siste, og lest en del om rasen. Søte hunder :whistle: Noen som kan fortelle meg om denne hunden? Hvordan er den i forhold til Portugisisk vannhund tro, eller i forhold til springer? Har jo lyst på en portis til jeg, men siden jeg ikke liker pelsstell så blir jeg usikker innimellom... Men vanskelig å finne en annen rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo fortelle min opplevelse og erfaring med Kooikervalp. Han er bare 6 mnd, så jeg er ingen ekspert på rasen ennå da :)

Marvin er egentlig ikke et prakteksemplar av hva jeg har lest om rasen (Selv om det på ingen måte er negativt). Han er veldig åpen og hengiven og ekstremt glad i de fleste situasjoner, alle mennesker og dyr av alle slag. Jeg var forberedt på at Kooikere generelt kan være litt "sære", hvis jeg kan kalle det det. At de eks holder seg rundt sine egne og ikke er så opptatt av andre hunder/mennesker. Dette har ikke vært tilfelle her, så langt ihvertfall. Oppdretter sa han var ganske "outgoing" da jeg fikk ham, og dette har bare fortsatt.

Jeg for min del er egentlig litt glad for det.

Kooikere kan være litt sta også, og det merker jeg faktisk ganske godt. (Dette er min første hund jeg eier selv, så jeg får ikke sammenlignet med andre raser. Men visste at det kan forekomme hos denne rasen).

Marvin kan være sta og masete. Så vi trener på at det kommer situasjoner der man faktisk er nødt for å vente litt eller være tolmodig. :whistle: Det kommer seg, men vi har en vei igjen å gå der. Det er for eks. ekstremt kjedlig å kjøre bil, for da må man vente... det skjer ikke noe.

Etter min tid med Marvin så langt og hva jeg hører og ser hos andre med Kooikere, tror jeg at man bør være innstilt på å gå kurs med denne typen hund. Jeg inbilder meg at hunden kan bli ganske så vanskelig å ha med å gjøre dersom man bare skal ha den som kosehund uten oppgaver og konsekvent oppdragelse.

Vi er ferdig med to kurs, og jeg ser klar fremgang.

Da jeg fikk valpen i hus, var det en tid jeg følte alt gikk som smurt. Han var enkel å håndtere og lærte seg små ting veldig fort. Og hørte på matmor som bare det. Hehe men etter hvert ble det ett skritt fram og to tilbake. (dette kan være generelt for andre raser også da vil jeg tro).

Jeg føler det er mye hund med stor personlighet i en liten kropp. Han er veldig knyttet til hjemmet og oss han bor med. Og han vil alltid være der vi er. Kooikere har et utrolig pent utseende, og det er veldig lett å ikke være konsekvent når den titter på deg med et par store dådyrøyne som minner om katten i Shrek når den skal sjarmere på sitt beste.

Oppsummert vil jeg si at det er en super hund til både selskap, lange turer i skog og mark, lydighet, agility, spor osv.

Er man konsekvent med trening og regler det første året, får man en super hund som elsker å jobbe for oppgaver og er fornøyd. En god posjon tolmodighet og masse masse ros.

Kooikere kan være litt hårsåre, så det skal ikke mere til enn et morskt blikk eller kjapt og strengt nei, så skjønner den utmerket godt at mor ikke er fornøyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg kjøpte Sheltie, tenkte jeg først på Kooiker. Da pratet jeg ganske mye med oppdrettere av rasen, og kan bare gjenfortelle det de sa. I følge samtlige oppdrettere er rasen svært intelligent å egner seg til blant annet agility og lydighet. Jeg fikk imidlertid forståelse av at noen individ kan være svært vanskelige å motivere. Litt "what's in it for me" attitude. Dog er sikkert ikke alle slik. I forhold til Sheltie fikk jeg opplyst at de er mer skarpe og kanskje litt mer"sær" om man kan kalle det det (de jeg snakket med ville derfor ikke anbefale de til samtlige førstegangseiere). De var visstnok også mindre hengivne ovenfor eier enn hva en Shetie f.eks er.

Nå spurte jo jeg spesielt etter å få oppgitt slike ting, og er glad for at de oppdretterne jeg snakket med var "ærlige" om hva man kan ende opp med. Jeg for min del fant ut at en annen rase ville passe meg bedre. Men Kooikeren er uten tvil en spennende og nyyydelig rase :whistle:

Edit: Glemte at de visstnok kan være ganske reserverte også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke hatt Kooiker selv, men tanta og onkelen min hadde en, som de fikk avlivet nå i sommer. Han ble vel rundt 8 år, og han var frisk.. Men de turte rett og slett ikke å ha han lenger, på grunn av at han var blitt bare mer og mer agressiv.

De hadde en ny valp i huset, og han banket denne valpen så ofte han fikk sjansen, valpen ble bare reddere og reddere og situasjonen ble uholdbar for dem :lol: I følge dem var dette med tiltagende agressivitet ett litt typisk Kooikerproblem.. Jeg vet ikke jeg altså, men det er det de sier i hvertfall.

Før dette da, da han var yngre og alenehund var han vel ansett som en smule "sær". Han var ikke spesielt interessert i andre enn dem han bodde sammen med. Han kunne komme bort å hilse på folk som kom på besøk om de lokket liksom.. Kan jo være helt ok egenskap også det da, slipper mas :drool:

Han var veldig følsom/hårsår, snakket man hardt til han så husket han det inn i evigheten nærmest, og det skal visst være typisk for rasen.. Så man bør sikkert være ganske så tålmodig når man skal oppdra en Kooiker.

Har også lest og hørt fra instruktører osv. at rasen ikke er noe å anbefale som førstegangshund, men at man bør ha en del erfaring med hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kooikerens største fare, er dens utseende. Den er hendig i størrelsen og ufattelig vakker. Den har en pels som ikke krever noenting, og den er meget lærenem. Dessverre......

Jeg har hatt kooiker. Verdens beste kooiker, med et helt utrolig gemytt! Jeg har truffet mange kooikere Jeg har gransket og fulgt med rasen i mange år og kjenner / har kjent et 20-talls individer. 2 av disse har vært enkle hunder å ha med å gjøre, enkle i form av det å ikke kreve så mye og likevel fungere greit uten problemer. De andre jeg har kjent har i perioder krevd MYE. Jeg har kun kjent 1 hund som har vært supersosial (mennesker, hunder og alle andre dyr), supertrygg, miljøsterk og tolerert det meste. Det var min egen hannhund. Og han gikk IKKE i kategorien enkel hund. Han krevde mye, og jeg hadde aldri kommet i mål uten å ha hatt erfaring fra et aktivt hundeliv med andre krevende raser.

Jeg kjenner personlig 5 tilfeller (og har hørt om 4-5 andre tilfeller) der hundeeier har måttet avlive en 2-3 års gammel familiehund. I noen tilfeller kan man nok ane noe i linjene, mens andre har kommet som et resultat av understimulerte hunder som har funnet sin egen form for "mental trening".

En kooiker hører til i gruppe 8, ikke i gruppe 9. Den er en brukshund, ikke en selskapshund. Den er krevende i form av å være lettlært, førermyk og selvstendig. Den lærer på godt og vondt, er rask til å kjede erfaringer, har et godt minnesbilde, og er meget utholdende. Jeg fikk et stort problem i forhold til apportering da en treningskollega skreik "NEI!!" til egen hund akkurat idet min hund var iferd med å gripe apportbukken. Det tok meg lang tid å bygge opp tryggheten nok til å våge å plukke opp noe som helst når det var andre mennesker til stede. Hadde han først gjenstanden i munnen, var det ikke noe problem. Lysten til å hente var også på topp, så runderingstreningen gikk som vanlig bortsett fra at figuranten måtte løfte opp bittet til han...

Man måtte hele tiden være i forkant, og helst ha tenkt gjennom mange alternativer til løsninger. Sto man først midt oppe i situasjonen, gjorde førstereaksjonen sterkt inntrykk og satt godt i minnesbildet. Et skjærebrett på høykant som falt ned på han, gjorde at han var skeptisk til alle avlange gjenstander som stod "for seg selv". Jeg kunne løfte de opp, legge de ned, vifte med de, leke med de og ha drakamp med de.... men i det jeg satte de fra meg, ble de skumle igjen.

Kooikeren krever mental stimulering! Ikke bare lange rusleturer, og en lydighetstrening i ny og ne. Vår dag bestod vanligvis av 30-45 min rusletur og 1-2 timer trening. Det siste året forandret han seg veldig (fikk ryggprolaps). Fra å være den mest tolerante og omgjengelige hund, begynte han å markere seg oftere og oftere. Noe av dette kan nok relateres til smerter, men jeg tror at det rolige livet han var påtvunget, økte frustrasjonen. Fra å være en hund med en minimalt forsvar av ressurser (han kunne godt dele maten, eller overlate sin elskede kong til en annen), ble han en "Vokterhund". Han kunne gå rundt i huset på utkikk etter noe å passe på. Selv en liten støvdott kunne få han til å knurre på alle som nærmet seg. Det var nok hans måte å finne seg noe å jobbe med.

Heldigvis ser mange av oppdretterne ut til å ha tatt alle faresignalene etter noen år med "frislipp" og dertil begynnende rykte av rasen som "problemhund". Jeg hører flere og flere som ikke selger valper til personer som kun ønsker seg en "kosehund og turkamerat".

Ikke misforstå; Jeg synes kooikeren er en fantastisk hund!! Dersom den kommer i de rette hender! Og til dere som har kooikere; Håper at dere også får supertrivelige hunder hele livet! Men ikke "gjem bort" rasens/individets negative sider når dere reklamerer for rasen. Det kan ødelegge mer enn noe annet.

Når det gjelder i forhold til Portugisisk vannhund eller springer..... Jeg har ikke selv hatt noen av disse rasene, men har kjennskap til de via treningskolleger. Jeg synes det virker som om det er lettere å rette opp igjen uheldige opplevelser / erfaringer på disse rasene? Man kan mer prøve og feile. "Virker ikke noe, så forsøker vi noe annet". Har de fallt ned fra bruksstigen, så bare prøver vi igjen andre veien neste gang. Det samme gjelder om de får vondt. Om du tråkker på poten på springeren, så hyler han i det samme, men sekundet etter er alt glemt og han vimser like glad og lykkelig. Det samme gjør tilsynelatende kooikeren..... bortsett fra at han holder seg unna bena dine når dere går forbi det samme stedet et år senere.... eller hver gang du setter foten ned litt skjevt (som den gangen du traff han)....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tema! Syns kooiker virker som en spennendes rase som trenger masse jobbing, det siste innlegget av "nullet" var lærerikt. Vil kanskje ha kooiker som min neste hund men ikke før om maaange år, etter at jeg har studert;) Men hvordan er det med tillit? Blir kooikerens tillit svekket til deg viss du gjør en feil, feks å tråkke på labben?

Vet egentlig ingenting om rasen selv, men prøver å lære og er svært mottakelig for informasjon og erfaringer:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan er det med tillit? Blir kooikerens tillit svekket til deg viss du gjør en feil, feks å tråkke på labben?

Jeg har ikke merket noe til det.

Min hund er også veldig tillitsfull til alt og alle. Det er kanskje litt forskjell på de forskjellige individene tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan er det med tillit? Blir kooikerens tillit svekket til deg viss du gjør en feil, feks å tråkke på labben?

Igjen så er det avhengig av hvordan din reaksjon er. Dersom kooikeren tror at det er din feil, så vil det kunne gjøre noe med tillitsforholdet. Dersom hunden tror at det er dens egen feil eller ikke ser noen sammenheng med hva du gjør, så vil det ikke ha noe å si. Skal prøve å konkretisere...

Dersom du tråkker på labben, og du gisper / stopper opp evt. bøyer deg ned for å sjekke undersøke poten, da er det stor sjangs for at hunden forbinder smerten med deg, og den kan bli "redd" bena dine. Dersom du bare går videre uten å gi noen som helst reaksjon, vil kooikeren kanskje kunne koble smerten til stedet, eller til sine egne handlinger rett før uhellet (vimsing rundt bena dine, evt. hopping, kanskje snusing på en bestemt lukt.....). Som tidligere nevnt, så er et av rasens kjenetegn hurtig læring, og de er raske til å sette sammen hendelser / baklengskjeding.

Ta kloklipping: Dersom du klipper for langt inn og det gjør vondt.

Alt 1; du avslutter klippingen - kooikeren kobler det at den rykket til seg labben med at den er ferdig. Neste gang har du en hund som rykker minst 100 ggr!

Alt 2; du avslutter klippingen - kooikeren kobler smerten med din "dårlige samvittighet" usikkerhet. Tillitsforholdet får seg en knekk... neste gang vil det være tryggere selv å ta kontrollen... tenker hunden.

Alt 3; du klipper videre med hjertet i halsen - hundene leser oss som en åpen bok og den vil selvfølgelig merke din nervøsitet. Tilliten neste gang er på null-nivået.

Alt 4; du klipper videre som om ingenting er skjedd - kooikeren kan koble en handling (vesentlig eller uvesentlig) til uhellet. Neste gang vil den kun reagere dersom det samme skjer mens du klipper klørne... f.eks at du flytter venstre fot, eller hunden rykker til seg labben, eller søplebilen stopper på utsiden, eller ....... you name it

Alt 5; du klipper videre som om ingenting er skjedd - hunden forbinder kun smerten med den ene kloa. Neste gang vil den reagere når du har klippet kloa som kom før.

Så har man selvfølgelig en masse andre alternativer også.

Det kan være vanskelig å planlegge alle utfall. Av og til passer det ikke å grise med blod.... andre ganger er det ikke så farlig om det kommer litt mens man klipper et par klør ekstra. Noen ganger får man hjertet i halsen fordi man kuttet mye lengre inn enn man hadde tenkt. Med kooikeren lærte jeg meg at jeg aldri skulle klippe klørne i en bestemt rekkefølge. Det er noe jeg aldri har tenkt på at kunne føre til problem verken på tidligere hunder eller nåværende rase.

Nå høres det ut som om hannhunden min var meget spesiell. Men når jeg snakket med andre kooiker-eiere og fortalte om han, så fikk jeg veldig ofte reaksjoner som "ja, akkurat slik er min også!" Og andres opplevelser med sine hunder, kunne jeg ofte kjenne igjen også.

Jeg har som sagt hatt flere ulike raser, og vi har selvfølgelig hatt våre uhell. Jeg føler at kooikeren skiller seg ut nettopp med tanke på hvor dypt den første reaksjonen sitter og hvor rask den er til å koble ting. En tilsvarende menneskelig egenskap er evnen til problemløsning; det å finne årsaker til at ting skjer og dermed vite hvordan man skal unngå det eller omvendt; få ting til å skje igjen. Kooikeren lærer raskt! Og husker lenge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...