Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen spørsmål angående ilder


Hendirexen

Recommended Posts

Hei! Jeg har bare noen spørsmål angående Ilder som jeg tenkte å spørre om ;)

1. jeg har hørt at mange ildere biter mye, er det sant?

2. hvordan bur trenger de?

3. Hvordan må buret til en ilder stå?(inne/ute)

4. hvor mye mosjon trenger en ilder hver dag?

5. hva spiser/drikker de?

Takk for svar ;)

Kan bare svare litt, da jeg ikke har hatt ilder selv:

1. Ildere biter hvis de ikke er tamme.

2. Ildere trenger veldig store bur, men de skal være ute av buret nesten hele dagen.

3. Ilderbur skal stå inne.

4. Ildere skal være ute av buret med menneskene som en hund, man kan også gå litt tur med dem i sele.

5. Ildere spiser ilderfor eller kattemat av god kvalitet, siden de trenger MYE protein. De drikker vann.

Husk at ildere som blir redde har en helt uutholdelig lukt, de er i slekt med stinkdyr og røyskatter.

Håper det hjalp, anbefaler å lese om ildere i bøker. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

nei ilderen biter ikke, Hvis den blir riktig håndtert fra starten av. Valper biter og noen kan bite riktig hardt. :lol:

Ildern trenger så store bur som mulig, men det er ikke nødvendig, De kan også ha egne rom osv. Det anbefales at ildern skal være ute hele døgnet, men om viteren så sover de nesten hele døgnet så da kan det være lurt med et bur slik at de kan få være alene.

Buret skal helst stå inne, men ildern kan også være ute, i utebur, hvis det er godt isolert.Da helst ikke om natten.

Den tilpasser mosjonen selv, men blir gladlig med ute på tur for å utforske nye plasser.

De spiser kattemat og ildermat, Rått kjøtt, som ikke er behandlet på noen måte. gjerne med bein. rå kyllingvinger er yppelig ilderfor.

Ellers er det som de over sier med lukt, men det kan du dempe med skåler med eddik eller vaniljesukker stående rund i huset.

Det kan også være lurt å ha to så de får selskap av hverandre:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. jeg har hørt at mange ildere biter mye, er det sant?

Næh. Det spørs nå på pregningen deres. Hun jeg hadde fra en liten valp ga seg rimelig kjapt med biting. Etter det bet hun ikke direkte, men kosebet i sokker og ermer da hun lekte.

Jeg overtok også en omplasseringsilder, som var rundt to år eller noe. Hun bet. Og hun bet hardt. Men hun hadde ikke fått den aller beste oppveksten heller (ble tatt hånd om av en seks-syvåring...), og ble avvent med bitingen, spesielt mot meg. Ganske var mot fremmede.

2. hvordan bur trenger de?

Ildere er ikke burdyr! Jeg vet ikke hvor ofte du har tenkt på å ha den i et bur, men bare ha det som et eget sted når den vil komme litt unna verden? Eller når den ikke kan følges med på? Om du har muligheten, ville jeg heller hatt et rom med bedre plass å gå på. Mine bodde ute på en 15 kvm innglassert veranda, og hadde nok av plass å boltre seg på. Langvarig burliv er'ke noe for en ilder i det hele tatt...

3. Hvordan må buret til en ilder stå?(inne/ute)

Jeg hadde buret stående ute, men kun som plass til do, mat og køyer når de gikk inn sjøl. De kan fint bo ute uten problemer, men alt etter magefølelse etter værforholdene.

4. hvor mye mosjon trenger en ilder hver dag?

De er ganske så flinke på å aktivisere seg selv fysisk. Og de liker faktisk å bruke hodet litt samtidig. Hun første jeg hadde kunne enkle triks som å rulle rundt, sitte bamse og komme da jeg ropte på henne. Hun gikk også løs ute da vi gikk tur, men jeg ville ikke gjort det med mindre du kjenner den innmari godt. :) Hun var ei real kul frøken, jeg savner henne, gitt...

5. hva spiser/drikker de?

Min første spiste tørrfôr og diverse tørre ting. Hun var'ke så glad i rått, så samme var det. Omplasseringsilderen fikk rått kjøtt, og ville ikke ha tørrfôr. Og hun tok gjerne en selvkverket mus eller rotte på menyen også. De er rovdyr, så det er sånn du kan regne med i et ubevoktet øyeblikk ute i verden.

Hvorfor vil du ha en ilder, egentlig? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...