Gå til innhold
Hundesonen.no

Lite matlyst


Tyfonia

Recommended Posts

Skrevet

Hei, jeg har en valp på 11 uker som spiser meget lite. Gir han tørrfòr hvert måltid og har oppi vom. Trodde dette skulle være godt, jeg... Men han spiser jo nesten ikke noe. Begynte med vom for at han skulle legge litt på seg. Han prøver å naske til seg kattemat nå sant han får sjansen, men tar det raskt ifra ham. Han er aktiv og leken så han er ikke syk eller slapp.

Noen tips?

Skrevet

Jeg vet at hunder som er angrepet av innvollsorm ofte blir tynne og bl.a får pjuskete pels. At de mister matlysten er jeg ikke sikker på, men det kan jo godt være. Når tok du ormekur sist? Valper skal ha èn gang i mnd. frem til 6 mnd. alder :icon_confused:

Ellers aner jeg ikke hva det kan være. Trener dere mye? At han får mye godbiter i tillegg slik at han blir mett på det? Hvilket tørrfòr går han på? Kanskje han ikke liker det så godt?

Skrevet
Jeg vet at hunder som er angrepet av innvollsorm ofte blir tynne og bl.a får pjuskete pels. At de mister matlysten er jeg ikke sikker på, men det kan jo godt være. Når tok du ormekur sist? Valper skal ha èn gang i mnd. frem til 6 mnd. alder :icon_confused:

Ellers aner jeg ikke hva det kan være. Trener dere mye? At han får mye godbiter i tillegg slik at han blir mett på det? Hvilket tørrfòr går han på? Kanskje han ikke liker det så godt?

Han fikk ormekur før han ble levert til oss.

pelsen hans er nydelig :lol:

vi trener ikke så mye at han kan bli mett på godbitene. Fem- seks repetisjoner i fire- fem tiden om ettermiddagene.

Han får Eukanuba valpefòr, det samme som han fikk hos oppdretteren :S

Skrevet
Han fikk ormekur før han ble levert til oss.

pelsen hans er nydelig :icon_confused:

vi trener ikke så mye at han kan bli mett på godbitene. Fem- seks repetisjoner i fire- fem tiden om ettermiddagene.

Han får Eukanuba valpefòr, det samme som han fikk hos oppdretteren :S

Da vet ikke jeg hva det kan være... Hmm... Du får se det an et par dager, og heller bytte fòr dersom han fremdeles ikke spiser. RC vektlegger i alle fall smakelighet, spesielt på valpefòrene - så det kan jo være verdt å prøve?
Skrevet

Ja, katten vår får RC og han spiser som ei dreiktig hoppe...

Tyson skal ha vaksina si i neste uke så om han ikke spiser mer inntil da, får jeg spørre veterinæren.

Skrevet

Det er veldig vanlig at ikke alle valper sluker maten som noen monstre. Det behøver slett ikke bety at det er noe galt med valpen i det hele tatt. :icon_confused: Kanskje er det ganske enkelt en effekt av at valpen ikke har konkurranse i matfatet lenger, fra søsknene sine altså, og derfor ikke trenger å kaste innpå, fordi mat er blitt billigvare så å si.

Skrevet

Ja det ble jeg og fortalt av oppdretter, at tempoet på spisingen kunne avta etter jeg hentet ham, pga manglende konkurranse. Men det skjedde ikke før nå det, 9 måneder gammel. Nå kan han la tørrforkuler bli liggende på gulvet, så jeg må bare slutte å spre det så voldsomt, ellers må man jo tråkke i det til han finner det for godt å spise opp he he

Så som Huldra sier, det trenger absolutt ikke være noe galt, og det er jo uansett ikke sikkert staffer er like store matvrak som fks. dalmiser?

Skrevet

Alle hundene jeg har hatt, har hatt slike perioder, og alle hundene har vært av forskjellige raser som alle vokste opp til å like mat ganske så godt. Det er helt normalt! Så lenge valpen ikke er slapp eller virker pjusk, så går det sikkert greit. :icon_confused: Min teori er også at valper regulerer matinntaket litt etter hvor mye de vokser. Vokser de litt mindre i perioder, trenger de også mindre mat, og derfor spiser de litt mindre. Ikke noe vitenskapelig eller sånt, men bare en teori. :lol:

Skrevet

Tyson er en livlig liten piraya- spire som raserer leiligheten om han ikke får gått litt. Han krever oppmerksomhet, rett som det er, enten når han vil leke eller en av de skjeldne gangene han vil legge seg til lading på et fang. Har ikke hatt diarè eller oppkast siden han kom til oss, eller virket slapp på noen annen måte. Gullungen vokser i hvert fall i høyde og lengde. Lurte på om vi skulle kjøpe en hunde- pølse i ny og ne for å tilsette litt annen smak i maten hans, men vi får se hvordan han spiser etter hvert...

Skrevet
Tyson er en livlig liten piraya- spire som raserer leiligheten om han ikke får gått litt. Han krever oppmerksomhet, rett som det er, enten når han vil leke eller en av de skjeldne gangene han vil legge seg til lading på et fang. Har ikke hatt diarè eller oppkast siden han kom til oss, eller virket slapp på noen annen måte. Gullungen vokser i hvert fall i høyde og lengde. Lurte på om vi skulle kjøpe en hunde- pølse i ny og ne for å tilsette litt annen smak i maten hans, men vi får se hvordan han spiser etter hvert...

Kan også bruke bittelitt rå kjøttdeig, levepostei, pølsebiter eller annet godt å putte i maten av og til, eller hva med en rå eggeplomme over tørrforet i ny og ne?. Trenger ikke store mengdene før det gir en annen smak og pluttselig blir spennende mat igjen :icon_confused:

Skrevet
Kan også bruke bittelitt rå kjøttdeig, levepostei, pølsebiter eller annet godt å putte i maten av og til, eller hva med en rå eggeplomme over tørrforet i ny og ne?. Trenger ikke store mengdene før det gir en annen smak og pluttselig blir spennende mat igjen :icon_confused:

Høres spennende ut. Skal prøve det :lol:

Skrevet

Tja... der fins det nok mange som vil argumentere for det motsatte; å ikke skjemme bort hunden allerede nå, men heller lære den å spise maten sin. Skal man tilsette noe, ville jeg tilsatt noe bra, som egg eller olje, ikke middagsrester. Evt kan du prøve å bytte fôr. Men akkurat i denne situasjonen ville jeg nok heller latt maten bli "mangelvare", dvs at du fjerner den hvis han ikke spiser - med en gang. I en annen situasjon ville jeg kanskje gjort noe annet.

Skrevet
Tja... der fins det nok mange som vil argumentere for det motsatte; å ikke skjemme bort hunden allerede nå, men heller lære den å spise maten sin. Skal man tilsette noe, ville jeg tilsatt noe bra, som egg eller olje, ikke middagsrester. Evt kan du prøve å bytte fôr. Men akkurat i denne situasjonen ville jeg nok heller latt maten bli "mangelvare", dvs at du fjerner den hvis han ikke spiser - med en gang. I en annen situasjon ville jeg kanskje gjort noe annet.

Jeg synes dette er det beste tipset. Jeg gikk i den samme fellen med min første hund; han ville ikke spise som valp, jeg ble bekymret og gav han masse godsaker oppi maten for at han i hvert fall skulle få i seg noe, til tross for at oppdretteren ba meg fjerne maten om han ikke ville ha når det ble servert. Jess, førstegangs hundeeier på sitt beste ;)

Jeg endte da opp med en hund som ikke ville spise maten sin med mindre den var tilsatt noe godt, så vi ble nødt til å begynne med overnevnte "taktikk" altfor sent. Han lærte seg til slutt at han måtte spise det han fikk (fryktelig synd for han selvfølgelig, han ville jo ha leverpostei!), men jeg hadde en lang periode med en rimelig tynn hund. Nå derimot spiser han det han får, og er fornøyd med det ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...