Gå til innhold
Hundesonen.no

Shiba


MariaN

Recommended Posts

Naboen har en Shiba, han er ca 7-8 mnd nå. Jeg bruker å passe han ofte.

Han er meget SÆR, med store bokstaver!

Vil gjerne leve sin egen verden, og innkalling?? Hva er det?

Han er helt umulig å få tak, ute som inne. Jeg må lokke/lure han til meg, og når han først kommer syns han det er kjempestas å få kos, og kommer gjerne en gang til. Han har alltid vært slik..Nå har ikke eieren trent såå mye på den biten da, så jeg skal ikke legge all skylden på bikkja :P

Men her vet jeg ikke hvem/hva som har feilet; Han HATER andre hunder! KLIKKER og angriper hvis han får sjangsen til det. Åtte uker gammel fløy han på Diesel.. De ble etterhvert venner, og nå er det Diesel(og meg) for alle penga. Hyler når han ser oss osv :P Og hvis han greier å stikke av kommer han på døren min, hehe.

I kveld møtte jeg venninna mi med tispa si, en liten søt blanding. Han klikket på henne også.. Etterhvert roet han seg ned da, og de sprang løs alle tre. Men det var fortsatt litt klikking.

Er han virkelig usikker om dette?? Jeg har aldri møtt lignende valp og jeg vet ikke hvilke tips jeg skal gi eieren? :icon_confused:

Han må bruke lang tid for å bli venner med en annen hund, derfor er han heller ikke så veldig sosialisert.

Er Shibaen veldig sær og rar??

Og hvordan er det med jaktinstinktet på disse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har snakket med han som har kullbroren, og han reagerer med å fly på andre hunder. Har hørt om flere Shiber som gjør det.

Hva skal eieren(og jeg som hundepasser) gjøre i en slik situasjon? Ser jo ut som bikkja har rabies :icon_confused:

Ingen? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shibaer KAN være sære og rare, det er derfor det er så viktig med sosialisering og trening, spesielt på innkalling. Sosialiseringen bør starte før valpene leveres. Vi gjør det med våre valper, møter andre raser, både store og små. Rasen har jaktinstinkt, ja, og hvis noen har solgt en valp uten å fortelle dette..

Og nettopp dette at de er så små og søte, gjør tydeligvis oppdragelsen vanskelig for enkelte. Da kan de godt bli ufordragelige.

Å gi råd er vanskelig. Jeg vil ikke gi noen råd før eier har snakket med oppdretter for å få råd der. Det er min policy, vil ikke blande meg inn mellom oppdretter og kjøper i første omgang.

Eier burde snakke med oppdretter og høre om foreldrene opptrer på samme måte, og eventuelt få råd om tiltak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mora er slik tror jeg, og hun ble etter som jeg fikk høre solgt nå nyli (mor og far bor sammen). Oppdr bor i samme by, og jeg tror ikke det er SÅ erfarne. Vanlige hundefolk liksom..

Han har bra med jakt i seg ja. Løper etter kattene fort som fy, hvis han får den sjangsen. Men innendørs er han venn med mine. Diesel løper jo etter han og hvis han får mulighet, men denne har mye sterkere instinkt.

Jeg har gått mye tur med han. Tatt han med på bytur osv.. Men han har ALDRI likt fremmede hunder, ni uker sammen fløy han på to JRT(hundetreff) så fort han fikk sjangsen. Han har også sloss med en naboflat, og har "ypper seg" på mange fler. Hva skal man gjøre med dette?? Og går det over? Utrolig kjedelig å ha en hund som hater andre hunder.

Han er veeldig fan av min hund, det er liksom "forbildet" ;) Shibaen har vokst opp sammen med min, og vært med på mange koslige turer. De har knyttet et veldig sterkt bånd.. eller, Diesel kunne sikkert vært foruten nhan oen ganger ;) Shibaen derimot, HYYYYLER bare han ser oss(og det gjør han ikke med noen andre).

Er dette hyler vanlig hos disse hundene?

Jeg skulle klippe neglene, og jeg var døv på det ene øret i flere timer ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shibaen derimot, HYYYYLER bare han ser oss(og det gjør han ikke med noen andre).

Er dette hyler vanlig hos disse hundene?

Jeg skulle klippe neglene, og jeg var døv på det ene øret i flere timer ;)

TYPISK shibahyl, ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...