Gå til innhold
Hundesonen.no

Shiba


MariaN

Recommended Posts

Skrevet

Naboen har en Shiba, han er ca 7-8 mnd nå. Jeg bruker å passe han ofte.

Han er meget SÆR, med store bokstaver!

Vil gjerne leve sin egen verden, og innkalling?? Hva er det?

Han er helt umulig å få tak, ute som inne. Jeg må lokke/lure han til meg, og når han først kommer syns han det er kjempestas å få kos, og kommer gjerne en gang til. Han har alltid vært slik..Nå har ikke eieren trent såå mye på den biten da, så jeg skal ikke legge all skylden på bikkja :P

Men her vet jeg ikke hvem/hva som har feilet; Han HATER andre hunder! KLIKKER og angriper hvis han får sjangsen til det. Åtte uker gammel fløy han på Diesel.. De ble etterhvert venner, og nå er det Diesel(og meg) for alle penga. Hyler når han ser oss osv :P Og hvis han greier å stikke av kommer han på døren min, hehe.

I kveld møtte jeg venninna mi med tispa si, en liten søt blanding. Han klikket på henne også.. Etterhvert roet han seg ned da, og de sprang løs alle tre. Men det var fortsatt litt klikking.

Er han virkelig usikker om dette?? Jeg har aldri møtt lignende valp og jeg vet ikke hvilke tips jeg skal gi eieren? :icon_confused:

Han må bruke lang tid for å bli venner med en annen hund, derfor er han heller ikke så veldig sosialisert.

Er Shibaen veldig sær og rar??

Og hvordan er det med jaktinstinktet på disse?

Skrevet

Jeg har snakket med han som har kullbroren, og han reagerer med å fly på andre hunder. Har hørt om flere Shiber som gjør det.

Hva skal eieren(og jeg som hundepasser) gjøre i en slik situasjon? Ser jo ut som bikkja har rabies :icon_confused:

Ingen? :lol:

Skrevet

Shibaer KAN være sære og rare, det er derfor det er så viktig med sosialisering og trening, spesielt på innkalling. Sosialiseringen bør starte før valpene leveres. Vi gjør det med våre valper, møter andre raser, både store og små. Rasen har jaktinstinkt, ja, og hvis noen har solgt en valp uten å fortelle dette..

Og nettopp dette at de er så små og søte, gjør tydeligvis oppdragelsen vanskelig for enkelte. Da kan de godt bli ufordragelige.

Å gi råd er vanskelig. Jeg vil ikke gi noen råd før eier har snakket med oppdretter for å få råd der. Det er min policy, vil ikke blande meg inn mellom oppdretter og kjøper i første omgang.

Eier burde snakke med oppdretter og høre om foreldrene opptrer på samme måte, og eventuelt få råd om tiltak.

Skrevet

Mora er slik tror jeg, og hun ble etter som jeg fikk høre solgt nå nyli (mor og far bor sammen). Oppdr bor i samme by, og jeg tror ikke det er SÅ erfarne. Vanlige hundefolk liksom..

Han har bra med jakt i seg ja. Løper etter kattene fort som fy, hvis han får den sjangsen. Men innendørs er han venn med mine. Diesel løper jo etter han og hvis han får mulighet, men denne har mye sterkere instinkt.

Jeg har gått mye tur med han. Tatt han med på bytur osv.. Men han har ALDRI likt fremmede hunder, ni uker sammen fløy han på to JRT(hundetreff) så fort han fikk sjangsen. Han har også sloss med en naboflat, og har "ypper seg" på mange fler. Hva skal man gjøre med dette?? Og går det over? Utrolig kjedelig å ha en hund som hater andre hunder.

Han er veeldig fan av min hund, det er liksom "forbildet" ;) Shibaen har vokst opp sammen med min, og vært med på mange koslige turer. De har knyttet et veldig sterkt bånd.. eller, Diesel kunne sikkert vært foruten nhan oen ganger ;) Shibaen derimot, HYYYYLER bare han ser oss(og det gjør han ikke med noen andre).

Er dette hyler vanlig hos disse hundene?

Jeg skulle klippe neglene, og jeg var døv på det ene øret i flere timer ;)

Skrevet
Shibaen derimot, HYYYYLER bare han ser oss(og det gjør han ikke med noen andre).

Er dette hyler vanlig hos disse hundene?

Jeg skulle klippe neglene, og jeg var døv på det ene øret i flere timer ;)

TYPISK shibahyl, ja...

Skrevet

JEg er enig at Shiban er en sær og sta rase.. og de jeg har møtt har også hatt en god del aggrissivet mot andre hunder...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...