Gå til innhold
Hundesonen.no

Shiba


MariaN

Recommended Posts

Naboen har en Shiba, han er ca 7-8 mnd nå. Jeg bruker å passe han ofte.

Han er meget SÆR, med store bokstaver!

Vil gjerne leve sin egen verden, og innkalling?? Hva er det?

Han er helt umulig å få tak, ute som inne. Jeg må lokke/lure han til meg, og når han først kommer syns han det er kjempestas å få kos, og kommer gjerne en gang til. Han har alltid vært slik..Nå har ikke eieren trent såå mye på den biten da, så jeg skal ikke legge all skylden på bikkja :P

Men her vet jeg ikke hvem/hva som har feilet; Han HATER andre hunder! KLIKKER og angriper hvis han får sjangsen til det. Åtte uker gammel fløy han på Diesel.. De ble etterhvert venner, og nå er det Diesel(og meg) for alle penga. Hyler når han ser oss osv :P Og hvis han greier å stikke av kommer han på døren min, hehe.

I kveld møtte jeg venninna mi med tispa si, en liten søt blanding. Han klikket på henne også.. Etterhvert roet han seg ned da, og de sprang løs alle tre. Men det var fortsatt litt klikking.

Er han virkelig usikker om dette?? Jeg har aldri møtt lignende valp og jeg vet ikke hvilke tips jeg skal gi eieren? :icon_confused:

Han må bruke lang tid for å bli venner med en annen hund, derfor er han heller ikke så veldig sosialisert.

Er Shibaen veldig sær og rar??

Og hvordan er det med jaktinstinktet på disse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har snakket med han som har kullbroren, og han reagerer med å fly på andre hunder. Har hørt om flere Shiber som gjør det.

Hva skal eieren(og jeg som hundepasser) gjøre i en slik situasjon? Ser jo ut som bikkja har rabies :icon_confused:

Ingen? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shibaer KAN være sære og rare, det er derfor det er så viktig med sosialisering og trening, spesielt på innkalling. Sosialiseringen bør starte før valpene leveres. Vi gjør det med våre valper, møter andre raser, både store og små. Rasen har jaktinstinkt, ja, og hvis noen har solgt en valp uten å fortelle dette..

Og nettopp dette at de er så små og søte, gjør tydeligvis oppdragelsen vanskelig for enkelte. Da kan de godt bli ufordragelige.

Å gi råd er vanskelig. Jeg vil ikke gi noen råd før eier har snakket med oppdretter for å få råd der. Det er min policy, vil ikke blande meg inn mellom oppdretter og kjøper i første omgang.

Eier burde snakke med oppdretter og høre om foreldrene opptrer på samme måte, og eventuelt få råd om tiltak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mora er slik tror jeg, og hun ble etter som jeg fikk høre solgt nå nyli (mor og far bor sammen). Oppdr bor i samme by, og jeg tror ikke det er SÅ erfarne. Vanlige hundefolk liksom..

Han har bra med jakt i seg ja. Løper etter kattene fort som fy, hvis han får den sjangsen. Men innendørs er han venn med mine. Diesel løper jo etter han og hvis han får mulighet, men denne har mye sterkere instinkt.

Jeg har gått mye tur med han. Tatt han med på bytur osv.. Men han har ALDRI likt fremmede hunder, ni uker sammen fløy han på to JRT(hundetreff) så fort han fikk sjangsen. Han har også sloss med en naboflat, og har "ypper seg" på mange fler. Hva skal man gjøre med dette?? Og går det over? Utrolig kjedelig å ha en hund som hater andre hunder.

Han er veeldig fan av min hund, det er liksom "forbildet" ;) Shibaen har vokst opp sammen med min, og vært med på mange koslige turer. De har knyttet et veldig sterkt bånd.. eller, Diesel kunne sikkert vært foruten nhan oen ganger ;) Shibaen derimot, HYYYYLER bare han ser oss(og det gjør han ikke med noen andre).

Er dette hyler vanlig hos disse hundene?

Jeg skulle klippe neglene, og jeg var døv på det ene øret i flere timer ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shibaen derimot, HYYYYLER bare han ser oss(og det gjør han ikke med noen andre).

Er dette hyler vanlig hos disse hundene?

Jeg skulle klippe neglene, og jeg var døv på det ene øret i flere timer ;)

TYPISK shibahyl, ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...