Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan noen anbefale oppdrett i Norge og Sverige?


Ella8pv

Recommended Posts

Vurderer nå rasen staffordshire bull terrier. Hadde satt pris på det om noen kjenner til oppdrettere de føler de kan anbefale andre, og deler dette med meg. Sleng gjerne med hvorfor du anbefaler dette/disse oppdrettet/-ene. Bare så jeg kan surfe litt rundt og sjekke ut forskjellige oppdrett. Send gjerne noen ord dersom du har advarsler også :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mange oppdrettere som avler hundene sine til forskjellige formål

Få hør :P Mitt inntrykk er at de aller fleste avler for utstilling, og de som sier de avler for noe annet enn det har som regel ikke så mange resultater å vise til i sitt oppdrett. Det hadde vært supert å se noen som generelt leverer det de avler etter. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hva gjelder staffeoppdrett anbefaler jeg å ta en titt på følgende sider:

Staffinfo.no

Staffordshirebull.no

staffinfo.se

ssbtk.net

I tillegg vil jeg nevne at noen mener det er en del bruksavl av staff..

Dette er noe jeg og mange andre anser som rent pisspreik, det er INGEN av disse oppdretterne som har kunnet legge frem noe som kan minne om brukstitler på sine hunder.

De som avler med tanke på utstilling kan derimot alltid skilte med titler på sine hunder..

Men det er tildels store forskjeller innen rasen, noen med mer bullepreg enn andre, og andre igjen mer terriertype..

Det er også stor variasjon i størrelsen, noen avler veldig stort mens andre forsøker å holde seg innenfor rasestandarden.

Sjekk opp oppdretteren nøye og still høye krav!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Pan.

Da jeg skulle velge oppdretter, fant jeg ingen som dreiv med noe annet enn utstilling. Det var bare titler fra den ene eller den andre utstillingen. Synes det var dårlige greier. Ikke titlene, men at folk bruker staffen som sofagris og ikke utnytter dyrets egenskaper. Mormora til min staffe- gutt gjorde det godt i blodspor. Det er noe jeg ønsker å holde på med med min staff. Selv om den ikke akkurat er en kjent brukshund i den forstand, har jeg et ønske om å bruke hunden min til noe. Rett og slett leit at oppdrettere i norge ikke gidder å gjøre noe annet enn å stille ut. Det er jo ikke bare utseende på hundene som er herlig...

Prøv heller noen utenlandske oppdrettere, for eksempel engelske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Pan.

Camo da, vi er på ingen måte enige.

Og MANGE staffer brukes som annet enn sofagriser og utstillingsdyr..

Hvilke engelske oppdrettere driver oppdrett med hunder som har brukstitler?

De såkalte bruksoppdretterne avler stort sett på hunder uten noen som helst titler etter hva jeg har inntrykk av.

Eller for å si det på en annen måte.. De har hunder som ligger langt utenfor rasestandard, og velger da å kalle de bruksstaff, irsk staff, oldtyme, osv for å forsvare bruk av hunder som ikke har et rasetypisk utseende.

Si hva du vil, men min hund som avlet av en oppdretter som driver mye med utstilling er faktisk en hund med ganske så mye driv, en hund som virkelig yter.. OG en hund som så absolutt er like velegnet til å ta titler i det ene og det andre som en god del av de såkalte bruksstaffene er.

Så, er vi egentlig enige? Don't think so.

Hva gjelder oppdretter anbefaler jeg at hver og en tar for seg hvilke verdier som er viktige, og siler ut oppdrettere ut fra dette.

Selv har jeg funnet en oppdretter jeg er fornøyd med, og jeg har fått en hund med en fantastisk selvsikkerhet, topp humør, stor humor, osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staffen er vel veldig typisk allround hund som kan brukes til det meste. Og ikke minst trenger og bli brukt! Ikke bare fysisk, men de trenger også mye hjernetrim.

Etter hva jeg ser hos staffene så er dette en rase med stort potensial. Om foreldrene har utstillings titler oppetter ørene og de ikke bruks til noe, så gjør vel ikke det de til dårlige bruks hunder.. Er vel heler dårlig med bruks interesse hos eierne.

Skulle jeg hatt en staffe, og jeg ønsket en bruks hund. Da hadde jeg smurt meg med tålmodighet og tatt med god tid til å besøke div. oppdrettere blitt kjent med mor til kommende valper, sett ann hennes potensiale. Hos oppdrettere hadde jeg spurt og gravd. Det er det som er så fint med å være valpekjøper, man har mulighet til og spørre og grave så mye man orker, og man bør utnytte seg av det. Seriøse oppdrettere setters seg godt inn i hannhund`s helse, gemytt, utstillings resultater ol.. det samme med: tidligere avkom (om den har) Kullsøsken, halvsøsken og det som ligger bak på stamtavlen.

Og da kan du jo se om man har tro på at kombinasjonen kan få frem en valp etter dine ønsker, garantier finnes det jo ikke, uansett hvor godt forarbeid man gjør. Jeg hadde dratt og besøkt kullet og sett ann valpene.

Dette sporer litt av hva egentlig Ella8pv spør om, hun har jo tross alt ikke skrevet noe om at hun ønsker seg en bruks hund.

Men vil gjerne skrive litt om, hva jeg ville gjort som valpekjøper nå:

Jeg hadde som valpekjøper på en ny rase og jeg vil anbefale alle og gjøre:

Ring oppdrettere, dra og se på utstillinger, spør om og få komme på besøk til de du føler virker bra på telefon.

Hadde lagt vekt på å spørre om hva de gjør med valpene mens de er hos oppdretter. Sosialisering hos oppdretter er MEGET viktig og vil prege hunden for resten av dens liv!

Legg vekt stor vekt på helse, ikke bare det som er krav hos rasen. Men spør om allergier og hudlidelser.

Legg stor vekt på gemytt, ikke bare hos foreldrene.

Spør og grav, og ta deg god tid. Valper er helt klart nydelige, og det er mange som ikke klarer og dra fra ett valpekull når de er og titter.. Men da må man prøve å bite i det sure eple, om det er ting som skurrer hos oppdretteren.

Jeg ville lest alt jeg kunne komme over om rasen, og satt meg godt inn i både + og - hos rasen.

Ønsker deg masse lykke til, og må si det er en herlig rase du vurderer.

Er ikke lett og kjøpe valp når det er en jungel med useriøse oppdrettere. Men de seriøse og gode oppdretterne finnes jo virkelig :-)

Dette ble vel nok så OT…

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Camo da, vi er på ingen måte enige.

Og MANGE staffer brukes som annet enn sofagriser og utstillingsdyr..

Hvilke engelske oppdrettere driver oppdrett med hunder som har brukstitler?

De såkalte bruksoppdretterne avler stort sett på hunder uten noen som helst titler etter hva jeg har inntrykk av.

Eller for å si det på en annen måte.. De har hunder som ligger langt utenfor rasestandard, og velger da å kalle de bruksstaff, irsk staff, oldtyme, osv for å forsvare bruk av hunder som ikke har et rasetypisk utseende.

Si hva du vil, men min hund som avlet av en oppdretter som driver mye med utstilling er faktisk en hund med ganske så mye driv, en hund som virkelig yter.. OG en hund som så absolutt er like velegnet til å ta titler i det ene og det andre som en god del av de såkalte bruksstaffene er.

Så, er vi egentlig enige? Don't think so.

Hva gjelder oppdretter anbefaler jeg at hver og en tar for seg hvilke verdier som er viktige, og siler ut oppdrettere ut fra dette.

Selv har jeg funnet en oppdretter jeg er fornøyd med, og jeg har fått en hund med en fantastisk selvsikkerhet, topp humør, stor humor, osv..

Leste feil, jeg. Beklager. Da er vi dypt ueninge :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste feil, jeg. Beklager. Da er vi dypt ueninge :whistle:

Jeg spør igjen..

Hvilke oppdrettere kan skilte med brukstitler? Siden man heller bør se mot England bør det jo være noen der som kan skilte med en rekke brukstitler på sine hunder..

Dette har blitt forespurt i mang en diskusjon på blant annet staffinfo tidligere, hittil har ingen klart å hoste opp et eneste eksempel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...