Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva hadde dere gjort dersom bikkja deres hadde bitt?


Jeampi

Recommended Posts

Skrevet

Buster beit meg så jeg blødde på mandag..

Men det va jo jeg som var så vågal at jeg gikk mellom når Buster å Troy ble uvenner, ikke lett å holde to adrenalin-stappete hannhunder fra hverandre, å da traff buster meg i låret... :cry:

Jeg sa ingeting å buster viste ikke at han bommet...

Blir han agresiv å biter andre så er det jo ingen annen utvei...

Men et sånt uhell går ubemerket forbi...

Skrevet
Min tidligere hund var menneskeaggresiv' date=' en omplasseringshund. Jeg valgte å ikke avlive, men tilrettela livet hans så han aldri kom i en situasjon der han fikk laget noen skade.. jeg hadde han i 6 år uten uhell og det gikk bra..[/quote']

Hvordan gjorde du det? Hvordan kunne du VITE at hunden aldri fikk skadet et barn? Eller tilmed drept?Jeg har hatt 2 problemhunder (den ene var omplasseringshund og den andre var syk) og fra jeg var 10 år var jeg stalljente i en stall som tok inn "mannevonde" trav hester for å trene dem opp så jeg har nok 20 års erfaring med "gale " dyr jeg og :wink: .Og min erfaring er at du kan aldri kontrollere omgivelsene 100%

Dette er en erfaring og et synspunkt jeg deler med de fleste fagfolk på området.Jeg kjenner jeg alltid blir litt irritert på det jeg mener er misforstått dyrevern,en hund som er direkte menneske aggresiv har det faktisk ikke bra.Fysisk frisk eller ikke...

En annen ting er ringvirkningene det har for synet på hundehold i norge generelt at noen velger å holde slike hunder i live...

Hadde Pan vært direkte menneske aggresiv så hadde han ikke overlevd 5mnd dagen sin engang.Han var fryktaggresiv pga smerter og reagerte ikke på mennesker før de tok på han inntil den dagen han plutselig dro den litt lenger.Da var det ingen bønn...Det handler litt om å ta ansvar ikke bare for sin egen hund men også for samfunnet rundt.

Sånn der fikk jeg det ut :cry:

Mvh Annette

Skrevet

Har lest innleggene her :cry: og må jo bare komme med en liten kommentar til :(

Jeg har som jeg nevnte tidligere her fått en av mine hunder avlivet pga biting. Situasjonen var:

Tara var en lydighetshund og også en mammadalt. Hun vek omtrent aldri fra min side. Der jeg var var hun bare en halvmeter ifra meg.

Hun begynte å bli aggressiv over for barn, og da spesielt gutter i 8-10 års alderen. Ingen hadde vært stygg mot henne, men jeg tror ikke helt hun likte kroppsspråket deres :( Hun smånappet broren til Maikens venninne ved flere andledning, men aldri alvorlig.. Det ble "bare" bunker i huden.

Så skjedde det :( Vi hadde besøk av min nevø. Jeg var på terrassen og hadde Tara ved min side. Plutselig bare stakk hun rett ned på plenen, hoppet opp og beit min nevø i magen uten at noen hadde provosert henne. Det ble egentlig bare et risp, men da var det nok for meg. Dette var søndag, og Tara ble avlivet mandags kveld.

Er ikke i tvil om hva jeg gjør hvis slikt oppstår igjen.

Skrevet
Har lest innleggene her :cry: og må jo bare komme med en liten kommentar til :(

Jeg har som jeg nevnte tidligere her fått en av mine hunder avlivet pga biting. Situasjonen var:

Tara var en lydighetshund og også en mammadalt. Hun vek omtrent aldri fra min side. Der jeg var var hun bare en halvmeter ifra meg.

Hun begynte å bli aggressiv over for barn, og da spesielt gutter i 8-10 års alderen. Ingen hadde vært stygg mot henne, men jeg tror ikke helt hun likte kroppsspråket deres :( Hun smånappet broren til Maikens venninne ved flere andledning, men aldri alvorlig.. Det ble "bare" bunker i huden.

Så skjedde det :( Vi hadde besøk av min nevø. Jeg var på terrassen og hadde Tara ved min side. Plutselig bare stakk hun rett ned på plenen, hoppet opp og beit min nevø i magen uten at noen hadde provosert henne. Det ble egentlig bare et risp, men da var det nok for meg. Dette var søndag, og Tara ble avlivet mandags kveld.

Er ikke i tvil om hva jeg gjør hvis slikt oppstår igjen.

uff.... sånt er utrolig trist :P Flott at du er en ansvarsfull hunde eier da... selv om det er vondt noen ganger.... :P Har full respekt for folk som virkelig tar ansvar...

Skrevet

Hvis situasjonen var sånn at Yrja beit noen sånn helt uten videre, da hadde jeg avlivet henne. Selvfølgelig hadde det vært kjempehardt, men når ting er som det er, må man handle ut i fra hva som har skjedd og hva som kan skje videre.

Skrevet
Jaja.. Hun min har da bitt meg mange ganger hun' date=' men jammen har jeg ikke tenkt å avlive henne for det! Hoho.. :P Hun har til og med bitt meg til blods. Så ganske grotesk ut en gang når jeg skulle klippe klørne hennes, hun bet meg til blods, og hun ble helt blodrød over det hele![/quote']

Valpebiting da eller?

Skrevet

Ville sett ann situasjonen, men avlivning hadde nok vært det mest sannsynlige. Min hund er mitt ansvar, men jeg vil ikke ha det liggende på meg at jeg holdt en usikker hund i live så lenge at han fikk drept/sadet noen alvorlig.. Dessuten har ikke en sånn hund det bra heller! Enig med Gunn og Annette her!

Skrevet

En hund som har bitt har fått en erfaring hvor det lønner seg å bite. (Blir kvitt menneskene, ubehaget) Derfor vil jeg avlive hunden om hun skulle bitt noen, uforskyldt eller ikke, det har ikke noe å si. En hund som har bitt vil bite igjen...

Skrevet

Tja, for det meste. Og under kloklipping og slikt. Jeg kan liksom ikke se for meg tanken å noen gang skulle avlive henne pga. biting liksom. Kan hun bite sånn at det kan skade noen? Mer enn et lite hull i huden? Merkelig tanke, det er helt fjernt for meg, rett og slett. Hvordan vet man hva et virkelig bitt er? Flere her sier liksom at hvis hunden har bitt en gang, så er det rett ut. Men min hund har bitt mange ganger, og jeg har ikke vurdert tanken en gang. Altså, det er jo ingen grunn for avliving den bitingen hun driver med. Så det er litt vanskelig å forstå hvordan dette avgjørende bittet egentlig er.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...