Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor har du 2 eller flere hunder?


MartineH

Recommended Posts

Jeg har lyst på en hund til, men det er absolutt ikke noe jeg MÅ ha eller noe jeg burde ha.

Det er mange grunner til at jeg vil ha en hund til, men først om fremst er det personlige grunner. Blir det en hund til på meg blir det min hund, ikke en familiehund. Dvs. at jeg kan gjøre som jeg vil med den hva gjelder trening og dagligdags oppdragelse, noe jeg ser som ganske håpløst å gjøre sammen i en familie der de fleste egentlig gir litt f i om hunden hopper, leker inne osv. Men først og fremst vil jeg ha en hund til av følgende årsaker:

- Jeg brenner veldig for "min" rase, og ønsker å drive oppdrett, derfor vil jeg ha en hund jeg kan bruke i avl. Jeg kan bruke Chessea i avl, men har ingen planer om det, da hun ikke er kjøpt som noen avlshund. Man må se etter de rette linjene og det rette individet tenker jeg, så neste hunden blir valgt ut med tanke på avl. Skulle jeg avlet på Chessea hadde det blitt etter mye planlegging det også.

- Jeg ønsker en hund med litt annen motor enn lillekrølle - en som er enklere å motivere og som jeg kan trene målrettet med allerede i fra jeg får den.

- Neste gang vet jeg hva jeg vil ha og hva som skal være formålet med valpen

Og det er ikke til å stikke under en stol at jeg har litt lyst på en hund til fordi alle andre har det. Men det er svært mange forutsetninger som skal være tilstede før jeg faktisk tar skrittet og går til ansskaffelse av en hund til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt samme greia som grunnen til at folk ikke synes ett barn er nok kanskje? Hehe, neida, det er vel ikke det helt det samme :)

Men jeg har hunder og katter, ikke barn.. Er sånn jeg liker det :ahappy:

Jeg har jo bare en nå da, men skal ha en til når han bare blir litt mer voksen. Og da blir det Golden, fordi jeg har alltid ønsket meg det, vokste opp med verdens beste Golden.

Jeg ser for meg at to hunder blir enda mer kos, enda mer aktivitet og rett og slett enda mer hund i hverdagen. Det er i hvertfall det jeg håper på :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha to hunder pga "logistikk" i treningen. Når jeg trener - hva det nå enn er jeg trener - tar jeg ofte pauser. I pausene kunne jeg jo liksågodt ha trent en hund nr to, og fått mer effektiv treningstid, sånn for min del i alle fall. Av lignende grunner ville jeg gjerne ha enda en hund å konkurrere med; når jeg først reiser så langt og betaler så mye for å overnatte osv, hvorfor ikke konkurrere med en til i samma slengen? Effektivitet! :ahappy:

Selskap for hverandre var en viktig faktor, og også grunnen til at jeg ikke ventet lenger enn jeg gjorde.

Jeg er fascinert av flere raser, og ville gjerne "prøve" flere raser. For å få tid til alle rasene jeg har lyst å prøve i løpet av livet, må jeg bare henge i, haha! Det er, som flere nevner, interessant å trene flere individer/raser, men det var slett ikke et hovedargument for å få hund nr to.

Jeg er redd for å bli sittende uten hund en periode, hvis den ene hunden jeg hadde mot formodning skulle gå bort. Nå er sjansen liten for at begge dauer samtidig, og sannsynligvis vil jo en av de overlappe den neste, osv. Et hundetomt hus er rett og slett helt grusomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Planen var å trene agility med hunden, men hvem skulle trodd at jeg kom til å få den lateste, tregeste sheltien på jordkloden? :rolleyes:

Så minsten ble skaffet med et håp om en hund med mer motor, og det har han virkelig også, han er av et helt annet kaliber enn king, men så har jo koda sine usikkerheter, så vi må trene på de og har lagt agilityen på hylla for øyeblikket..

I tillegg så syns jeg det er koselig med to hunder, de trives virkelig i hverandres selskap...

Jeg har jo planer om en hund nr 3 også, og der aner jeg faktisk ikke hva grunnen er, jo fler jo bedre kanskje? :ahappy:

Denne blir mest sannsynlig ei tispe på for, så jeg får oppleve det å ha tispe i hus også, og i tillegg lærer jeg nok endel ved å sammarbeide med oppdretter når det kommer til avl på tispa, og det kan komme godt med i fremtiden..

Jeg har jo en liten, enkel rase som ikke krever så ekstremt mye, så da går det liksom ann å ha flere, hadde jeg hatt en mer krevende rase så hadde det ikke vært snakk om å ha mer enn en, men jeg har fortsatt kapasitet til å ha flere, så hvorfor ikke? Det er bare koselig med flere hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samspillet mellom dem, selskapet, trene to forskjellige individer med det som medføres av gleder og frustrasjoner. Kahlo fyller alle krav jeg har til en hund, og der vi ikke kommer lenger så er det meg det står på, så hun blir ikke "byttet ut", men jeg trives veldig godt med to hunder.

Helt enig. Jeg trives også med å trene to hunder, alle har jo sine fordeler og ulemper. Planen var ikke en nummer to før om et par år, men det kan nok se ut til at det kommer en i hus litt før det.

Nå skal det jo sies at vi allerede har to hunder i hus, siden sambo har en RR tispe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har 2 hunder i mitt navn + en gammel familiehund. Yippie bor hjemme nå når jeg studerer og jeg har på en måte gitt henne vekk til moren min (noe som var planen hele tiden - det er jo moren min som har betalt for henne også). MEN jeg skal trene og konkurrere med henne, og det er jeg som "bestemmer", så man kan vel si at jeg har 2 hunder. Jeg synes 2 hunder er for mye når jeg skal reise og finne på såpass mye som jeg gjør nå for tiden. Det er MYE lettere å få tillatelse til å flytte et sted med en hund i forhold til to. Dessuten er det lettere å drasse med seg en hund på reiser og lettere å få hundepass til en hund enn til to.

Så ja, en hund er nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...