Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor har du 2 eller flere hunder?


MartineH

Recommended Posts

Jeg har lyst på en hund til, men det er absolutt ikke noe jeg MÅ ha eller noe jeg burde ha.

Det er mange grunner til at jeg vil ha en hund til, men først om fremst er det personlige grunner. Blir det en hund til på meg blir det min hund, ikke en familiehund. Dvs. at jeg kan gjøre som jeg vil med den hva gjelder trening og dagligdags oppdragelse, noe jeg ser som ganske håpløst å gjøre sammen i en familie der de fleste egentlig gir litt f i om hunden hopper, leker inne osv. Men først og fremst vil jeg ha en hund til av følgende årsaker:

- Jeg brenner veldig for "min" rase, og ønsker å drive oppdrett, derfor vil jeg ha en hund jeg kan bruke i avl. Jeg kan bruke Chessea i avl, men har ingen planer om det, da hun ikke er kjøpt som noen avlshund. Man må se etter de rette linjene og det rette individet tenker jeg, så neste hunden blir valgt ut med tanke på avl. Skulle jeg avlet på Chessea hadde det blitt etter mye planlegging det også.

- Jeg ønsker en hund med litt annen motor enn lillekrølle - en som er enklere å motivere og som jeg kan trene målrettet med allerede i fra jeg får den.

- Neste gang vet jeg hva jeg vil ha og hva som skal være formålet med valpen

Og det er ikke til å stikke under en stol at jeg har litt lyst på en hund til fordi alle andre har det. Men det er svært mange forutsetninger som skal være tilstede før jeg faktisk tar skrittet og går til ansskaffelse av en hund til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt samme greia som grunnen til at folk ikke synes ett barn er nok kanskje? Hehe, neida, det er vel ikke det helt det samme :)

Men jeg har hunder og katter, ikke barn.. Er sånn jeg liker det :ahappy:

Jeg har jo bare en nå da, men skal ha en til når han bare blir litt mer voksen. Og da blir det Golden, fordi jeg har alltid ønsket meg det, vokste opp med verdens beste Golden.

Jeg ser for meg at to hunder blir enda mer kos, enda mer aktivitet og rett og slett enda mer hund i hverdagen. Det er i hvertfall det jeg håper på :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha to hunder pga "logistikk" i treningen. Når jeg trener - hva det nå enn er jeg trener - tar jeg ofte pauser. I pausene kunne jeg jo liksågodt ha trent en hund nr to, og fått mer effektiv treningstid, sånn for min del i alle fall. Av lignende grunner ville jeg gjerne ha enda en hund å konkurrere med; når jeg først reiser så langt og betaler så mye for å overnatte osv, hvorfor ikke konkurrere med en til i samma slengen? Effektivitet! :ahappy:

Selskap for hverandre var en viktig faktor, og også grunnen til at jeg ikke ventet lenger enn jeg gjorde.

Jeg er fascinert av flere raser, og ville gjerne "prøve" flere raser. For å få tid til alle rasene jeg har lyst å prøve i løpet av livet, må jeg bare henge i, haha! Det er, som flere nevner, interessant å trene flere individer/raser, men det var slett ikke et hovedargument for å få hund nr to.

Jeg er redd for å bli sittende uten hund en periode, hvis den ene hunden jeg hadde mot formodning skulle gå bort. Nå er sjansen liten for at begge dauer samtidig, og sannsynligvis vil jo en av de overlappe den neste, osv. Et hundetomt hus er rett og slett helt grusomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Planen var å trene agility med hunden, men hvem skulle trodd at jeg kom til å få den lateste, tregeste sheltien på jordkloden? :rolleyes:

Så minsten ble skaffet med et håp om en hund med mer motor, og det har han virkelig også, han er av et helt annet kaliber enn king, men så har jo koda sine usikkerheter, så vi må trene på de og har lagt agilityen på hylla for øyeblikket..

I tillegg så syns jeg det er koselig med to hunder, de trives virkelig i hverandres selskap...

Jeg har jo planer om en hund nr 3 også, og der aner jeg faktisk ikke hva grunnen er, jo fler jo bedre kanskje? :ahappy:

Denne blir mest sannsynlig ei tispe på for, så jeg får oppleve det å ha tispe i hus også, og i tillegg lærer jeg nok endel ved å sammarbeide med oppdretter når det kommer til avl på tispa, og det kan komme godt med i fremtiden..

Jeg har jo en liten, enkel rase som ikke krever så ekstremt mye, så da går det liksom ann å ha flere, hadde jeg hatt en mer krevende rase så hadde det ikke vært snakk om å ha mer enn en, men jeg har fortsatt kapasitet til å ha flere, så hvorfor ikke? Det er bare koselig med flere hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samspillet mellom dem, selskapet, trene to forskjellige individer med det som medføres av gleder og frustrasjoner. Kahlo fyller alle krav jeg har til en hund, og der vi ikke kommer lenger så er det meg det står på, så hun blir ikke "byttet ut", men jeg trives veldig godt med to hunder.

Helt enig. Jeg trives også med å trene to hunder, alle har jo sine fordeler og ulemper. Planen var ikke en nummer to før om et par år, men det kan nok se ut til at det kommer en i hus litt før det.

Nå skal det jo sies at vi allerede har to hunder i hus, siden sambo har en RR tispe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har 2 hunder i mitt navn + en gammel familiehund. Yippie bor hjemme nå når jeg studerer og jeg har på en måte gitt henne vekk til moren min (noe som var planen hele tiden - det er jo moren min som har betalt for henne også). MEN jeg skal trene og konkurrere med henne, og det er jeg som "bestemmer", så man kan vel si at jeg har 2 hunder. Jeg synes 2 hunder er for mye når jeg skal reise og finne på såpass mye som jeg gjør nå for tiden. Det er MYE lettere å få tillatelse til å flytte et sted med en hund i forhold til to. Dessuten er det lettere å drasse med seg en hund på reiser og lettere å få hundepass til en hund enn til to.

Så ja, en hund er nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...