Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodhund


SusieB

Recommended Posts

Jeg er helt utrolig ufattelig facinert av blodhunden, men.. Hvor er den?

Så vidt meg bekjent ligger antallet blodhunder i Norge rundt en 20? (arrester meg om jeg tar helt feil nå)

Jeg vet ikke så mye om blodhundens historie her i Norge, men hvorfor er det så få? Har den vert mer populær her i Norge enn den er nå? Er antall blodhunder på verdensbasis på vei ned? (Igjen, jeg aner ikke. Dette er bare mitt intrykk) Jeg hører aldri noen snakke om blodhund mer, for en del år siden ja, men idag? nei..

Er ikke blodhunden en ypperlig brukshund så vel som familiehund? For ikke å snakke om sporhund. Verdens beste sporhund har jeg hørt noen si.

Beklager om jeg stiller vanskelige spørsmål, men synes det er skrekkelig interessant, og drømmen er en blodhund om en.. 20-30 år :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søsteren min kjøpte en blodhund valp. Den ble aldri renslig. den var STA, den ble fort stor og passet ikke inn som familiehund i den familien, den er nok en flott brukshund, men da må den få bli brukt. Den luktet stramt. Den slet med eksem i foldene og med ørene.

Blodhunder har sin sjarm, og de er flotte og nydelige. Men jeg kunne ikke trives med en i hus pga lukta og sikkelet.

Kan hende det er så få av dem siden de skiller seg sånn ut fra andre hunder? Er mer en ren selvstendig brukshund enn morsom familiehund? Samt krever en del stell pga røyting og sikling, ikke minst tror jeg ikke de er lettlærte som f.eks bordercollien? Jeg vet ikke, kjenner bare den ene tispa. Men har møtt en hanhund i kr.sand. Den var knallfin på tur!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid hatt Blodhunden på min topp 5 liste over raser jeg kunne tenkt meg å holde, var i kontakt med en oppdretter i trøndelag for noen år siden, vet ikke om de holder på ennå ?

Er ihvertfall en rase jeg ville gjerne lært meg bedre å kjenne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid hatt Blodhunden på min topp 5 liste over raser jeg kunne tenkt meg å holde, var i kontakt med en oppdretter i trøndelag for noen år siden, vet ikke om de holder på ennå ?

Er ihvertfall en rase jeg ville gjerne lært meg bedre å kjenne.

Kennel Ter-Abyrex?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant dette ang. blodhundens populritet: Nowadays, the bloodhounds are most numerously found in United States and not so numerously in Europe. This is not a very popular race, they find, however, approval among the lovers of big, calm dogs with original appearance and uncommon character.

Jeg leste også at nå tildags finner man blodhunden mest som en vanlig familiehund, men at den også er en verdsatt tjenestehund i politiet.

Jeg også skulle gjerne lært rasen bedre å kjenne, da jeg er superfacinert over denne majestetiske hunden.. Og som noen sier: sporhunden over alle :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei jeg kjenner/kjente har blodhund ;)

Har dessverre ikke fått møtt den, men det skal vist være en super familiehund. De elsker å bruke kroppen sin, og ikke minst snuten. Tror det er en veldig spesiel og krevende rase (hvis ikke hadde jo antall blodhunder vært tredoblet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke så mye om blodhund, men jeg har en historie om en:

Da tyskerne kom under andre verdenskrig hadde de med seg blodhunder. Blant annet hadde de en sint en med hit til Bjørnøya uttafor Kvaløya (øyer og holmer på yttersia av Tromsø). Den hunden angrep og bet min bestemor og hennes søster. Etter det var det et mareritt for besta å gå ut av huset mens krigen pågikk. Hun var livredd for den hunden (som bjeffet og glefset etter dem hver gang de gikk forbi) og hun utviklet etterhvert en ganske stygg hundefobi.

Jeg prøvde å se i en rasebok sammen med henne for å se om det virkelig var blodhund (og ikke en annen rase som ble tatt for å være blodhund), og hun reagerte straks på bildet av blodhunden. Den var det som glefset etter henne gjennom okkupasjonstiden.

Skulle likt å visst hva det tyske militæret gjorde med den stakkars hunden som var så sinna. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så rasen i Mythbusters,og ble ganske fasinert av at hunden var så rå i å spore mennesker.

De skulle altså teste myten om en sporhund kunne vill ledes med pepper i sporet,eller om den mistet sporet over vann.

Det gjorde den slett ikke,og den føk avgårde og fant "synderen" på svært kort tid.

Det er utrolig flotte hunder!De er nok som det blir dagt ganske krevende.

Jeg har sett dem live,på utstilling og liker dem veldig godt.Har alltid likt den rasen og at de er sjeldne er det ingen tvil om!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er i allefall blodhund kull til salgs ute på finn.no nå...

Hadde jeg hatt mer erfaring med stor (bruks)hund er blodhund difinitivt en rase jeg kunne tenke meg... spennende rase. og så er de jo utrolig flotte. og ubersøte som valper...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blodhund er en rase jeg vurderte i flere år, men etter samtaler med flere eiere/oppdrettere av rasen, fant jeg ut det ikke var rasen for meg. Jeg har hatt gleden av å hilse på flere individer, de var kosete og gode - slik jeg husker pøbelen so stjal isen min da jeg var liten. De luktet ikke vondt og de var alle renslige. En var noe reservert, men dette hadde sine årsaker da den som liten var blitt mishandlet av sin første eier. De jeg har hilst på har brukt litt tid til å bli kjent med meg, de har hatt en naturlig reservasjon, men ikke vist den ved noe annet enn forsiktig tilærming.

Årsaken til at jeg ikke valgte rasen er at Blodhunden har så enormt god nese og den setter gjerne avgårde når den lukter noe (noe den veldig ofte gjør) så da vil innkalling kunne være et stort problem for den lukker ørene og har full fokus på lukta. Men, ingen regel uten unntak, og et ar av de jeg har truffet har kunnet gå løs uten den helt store etterforskelses driften.

Dette fant jeg på blodhundklubbens hjemmeside: "I dag finnes det kun 24 blodhunder i landet, 5 av disse befinner seg i Sør Trøndelag, og resterende av landets blodhunder er bosatt i sør Norge. Det er ikke hvert år det fødes valper her.

Det er for tiden kun 2 kenneler som driver oppdrett av blodhund i Norge, Ingenium kennel på Brandbu i Oppland og Rynka kennel på Løkken Verk i Sør Trøndelag."

Kennel Rynka har god informasjon om rasen på sin hjemmeside, og kan kanksje være aktuelle å kontakte for de som vurderer rasen: Kennel Rynka

Finner ingen link til kennel Ingenium, men oppdretter har 30 års erfaring med rasen. Gamle e-mailadressen deres var/er: [email protected] Det er Britt Øye som er innehaver.

Kennel Ter-Abyrex har ikke hatt kull siden 2005. Deres hjemmeside: Ter-Abyrex

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke allverden erfaring av blodhund jeg heller (det er det jo tydeligvis bare noen og 20 som har i landet akkurat nå, liksom..)

Men jeg (vi) satt en hel dag sammen med Britt Øye og snakket hund, og blodhund generelt på en utstilling. Og hun var i alle fall kjempehygglig, virket seriøs og veldig dyktig "i sitt felt". De to hundene hun hadde med var i alle fall kjempetrivelige, rolige og trygge hunder. Men det tror jeg de stort sett er, da - coole' liksom.

Merket ikke noen spes. lukt, men har også hørt at de lett kan lukte, ja (som bassethounds'ene også kan).

Neppe en rase jeg ville hatt uten å være klar for myyyye jobbing på dens premisser. Tror ikke det er noen særlig allsidig brukshund (sånn litt ag, lp, flyball og sånn) - men formidabel til det den er avlet frem for.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gått på kurs med en som har de få eksemplarene av blodhunder som er i norge nå. Han beskriver bikkja som "60 kg nese". Det er en veldig kul hund å jobbe med, men det er utrolig vanskelig å utkonkurere nesa hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...