Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodhund


SusieB

Recommended Posts

Jeg er helt utrolig ufattelig facinert av blodhunden, men.. Hvor er den?

Så vidt meg bekjent ligger antallet blodhunder i Norge rundt en 20? (arrester meg om jeg tar helt feil nå)

Jeg vet ikke så mye om blodhundens historie her i Norge, men hvorfor er det så få? Har den vert mer populær her i Norge enn den er nå? Er antall blodhunder på verdensbasis på vei ned? (Igjen, jeg aner ikke. Dette er bare mitt intrykk) Jeg hører aldri noen snakke om blodhund mer, for en del år siden ja, men idag? nei..

Er ikke blodhunden en ypperlig brukshund så vel som familiehund? For ikke å snakke om sporhund. Verdens beste sporhund har jeg hørt noen si.

Beklager om jeg stiller vanskelige spørsmål, men synes det er skrekkelig interessant, og drømmen er en blodhund om en.. 20-30 år :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søsteren min kjøpte en blodhund valp. Den ble aldri renslig. den var STA, den ble fort stor og passet ikke inn som familiehund i den familien, den er nok en flott brukshund, men da må den få bli brukt. Den luktet stramt. Den slet med eksem i foldene og med ørene.

Blodhunder har sin sjarm, og de er flotte og nydelige. Men jeg kunne ikke trives med en i hus pga lukta og sikkelet.

Kan hende det er så få av dem siden de skiller seg sånn ut fra andre hunder? Er mer en ren selvstendig brukshund enn morsom familiehund? Samt krever en del stell pga røyting og sikling, ikke minst tror jeg ikke de er lettlærte som f.eks bordercollien? Jeg vet ikke, kjenner bare den ene tispa. Men har møtt en hanhund i kr.sand. Den var knallfin på tur!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid hatt Blodhunden på min topp 5 liste over raser jeg kunne tenkt meg å holde, var i kontakt med en oppdretter i trøndelag for noen år siden, vet ikke om de holder på ennå ?

Er ihvertfall en rase jeg ville gjerne lært meg bedre å kjenne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid hatt Blodhunden på min topp 5 liste over raser jeg kunne tenkt meg å holde, var i kontakt med en oppdretter i trøndelag for noen år siden, vet ikke om de holder på ennå ?

Er ihvertfall en rase jeg ville gjerne lært meg bedre å kjenne.

Kennel Ter-Abyrex?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant dette ang. blodhundens populritet: Nowadays, the bloodhounds are most numerously found in United States and not so numerously in Europe. This is not a very popular race, they find, however, approval among the lovers of big, calm dogs with original appearance and uncommon character.

Jeg leste også at nå tildags finner man blodhunden mest som en vanlig familiehund, men at den også er en verdsatt tjenestehund i politiet.

Jeg også skulle gjerne lært rasen bedre å kjenne, da jeg er superfacinert over denne majestetiske hunden.. Og som noen sier: sporhunden over alle :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei jeg kjenner/kjente har blodhund ;)

Har dessverre ikke fått møtt den, men det skal vist være en super familiehund. De elsker å bruke kroppen sin, og ikke minst snuten. Tror det er en veldig spesiel og krevende rase (hvis ikke hadde jo antall blodhunder vært tredoblet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke så mye om blodhund, men jeg har en historie om en:

Da tyskerne kom under andre verdenskrig hadde de med seg blodhunder. Blant annet hadde de en sint en med hit til Bjørnøya uttafor Kvaløya (øyer og holmer på yttersia av Tromsø). Den hunden angrep og bet min bestemor og hennes søster. Etter det var det et mareritt for besta å gå ut av huset mens krigen pågikk. Hun var livredd for den hunden (som bjeffet og glefset etter dem hver gang de gikk forbi) og hun utviklet etterhvert en ganske stygg hundefobi.

Jeg prøvde å se i en rasebok sammen med henne for å se om det virkelig var blodhund (og ikke en annen rase som ble tatt for å være blodhund), og hun reagerte straks på bildet av blodhunden. Den var det som glefset etter henne gjennom okkupasjonstiden.

Skulle likt å visst hva det tyske militæret gjorde med den stakkars hunden som var så sinna. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så rasen i Mythbusters,og ble ganske fasinert av at hunden var så rå i å spore mennesker.

De skulle altså teste myten om en sporhund kunne vill ledes med pepper i sporet,eller om den mistet sporet over vann.

Det gjorde den slett ikke,og den føk avgårde og fant "synderen" på svært kort tid.

Det er utrolig flotte hunder!De er nok som det blir dagt ganske krevende.

Jeg har sett dem live,på utstilling og liker dem veldig godt.Har alltid likt den rasen og at de er sjeldne er det ingen tvil om!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er i allefall blodhund kull til salgs ute på finn.no nå...

Hadde jeg hatt mer erfaring med stor (bruks)hund er blodhund difinitivt en rase jeg kunne tenke meg... spennende rase. og så er de jo utrolig flotte. og ubersøte som valper...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blodhund er en rase jeg vurderte i flere år, men etter samtaler med flere eiere/oppdrettere av rasen, fant jeg ut det ikke var rasen for meg. Jeg har hatt gleden av å hilse på flere individer, de var kosete og gode - slik jeg husker pøbelen so stjal isen min da jeg var liten. De luktet ikke vondt og de var alle renslige. En var noe reservert, men dette hadde sine årsaker da den som liten var blitt mishandlet av sin første eier. De jeg har hilst på har brukt litt tid til å bli kjent med meg, de har hatt en naturlig reservasjon, men ikke vist den ved noe annet enn forsiktig tilærming.

Årsaken til at jeg ikke valgte rasen er at Blodhunden har så enormt god nese og den setter gjerne avgårde når den lukter noe (noe den veldig ofte gjør) så da vil innkalling kunne være et stort problem for den lukker ørene og har full fokus på lukta. Men, ingen regel uten unntak, og et ar av de jeg har truffet har kunnet gå løs uten den helt store etterforskelses driften.

Dette fant jeg på blodhundklubbens hjemmeside: "I dag finnes det kun 24 blodhunder i landet, 5 av disse befinner seg i Sør Trøndelag, og resterende av landets blodhunder er bosatt i sør Norge. Det er ikke hvert år det fødes valper her.

Det er for tiden kun 2 kenneler som driver oppdrett av blodhund i Norge, Ingenium kennel på Brandbu i Oppland og Rynka kennel på Løkken Verk i Sør Trøndelag."

Kennel Rynka har god informasjon om rasen på sin hjemmeside, og kan kanksje være aktuelle å kontakte for de som vurderer rasen: Kennel Rynka

Finner ingen link til kennel Ingenium, men oppdretter har 30 års erfaring med rasen. Gamle e-mailadressen deres var/er: [email protected] Det er Britt Øye som er innehaver.

Kennel Ter-Abyrex har ikke hatt kull siden 2005. Deres hjemmeside: Ter-Abyrex

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke allverden erfaring av blodhund jeg heller (det er det jo tydeligvis bare noen og 20 som har i landet akkurat nå, liksom..)

Men jeg (vi) satt en hel dag sammen med Britt Øye og snakket hund, og blodhund generelt på en utstilling. Og hun var i alle fall kjempehygglig, virket seriøs og veldig dyktig "i sitt felt". De to hundene hun hadde med var i alle fall kjempetrivelige, rolige og trygge hunder. Men det tror jeg de stort sett er, da - coole' liksom.

Merket ikke noen spes. lukt, men har også hørt at de lett kan lukte, ja (som bassethounds'ene også kan).

Neppe en rase jeg ville hatt uten å være klar for myyyye jobbing på dens premisser. Tror ikke det er noen særlig allsidig brukshund (sånn litt ag, lp, flyball og sånn) - men formidabel til det den er avlet frem for.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gått på kurs med en som har de få eksemplarene av blodhunder som er i norge nå. Han beskriver bikkja som "60 kg nese". Det er en veldig kul hund å jobbe med, men det er utrolig vanskelig å utkonkurere nesa hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...