Gå til innhold
Hundesonen.no

Staffordshire Bull Terrier


PsychoLynx

Recommended Posts

Menneh... Ikke for å legge kjelker i hjula osv..

Men er Bridie så omgjengelig da? Jeg har inntrykk av at hun ikke går med alt og alle jeg. Synes stadig at jeg leser om at hun nekter valper å bevege seg inne, eller braker sammen med en eller annen, i bloggen. F eks synes hun jo at Kahlo kunne holdt seg langt unna, og hun har vel vært i konflikt med andre valper også? Jeg synes kanskje det blir litt urettferdig jeg, at man skal presse en valp i hus med en såpass usikker hund som Bridie er (ifølge det jeg har lest i bloggen og her inne). Valpelisens er valpelisens - men det synes visst ikke Bri?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar
Menneh... Ikke for å legge kjelker i hjula osv..

Men er Bridie så omgjengelig da? Jeg har inntrykk av at hun ikke går med alt og alle jeg. Synes stadig at jeg leser om at hun nekter valper å bevege seg inne, eller braker sammen med en eller annen, i bloggen. F eks synes hun jo at Kahlo kunne holdt seg langt unna, og hun har vel vært i konflikt med andre valper også? Jeg synes kanskje det blir litt urettferdig jeg, at man skal presse en valp i hus med en såpass usikker hund som Bridie er (ifølge det jeg har lest i bloggen og her inne). Valpelisens er valpelisens - men det synes visst ikke Bri?

Hmm ja, Kahlo fikk beskjed om å bli der Bridie sa. Og det er av den grunn at Bridie skal passe på meg eller alt som er sitt. (samme problem som BC-stich her hadde med aussien de hadde). Ellers har hun vel ikke vært i konflikt med andre valper (husker jeg feil nå??)

Og Buffy er vel den hun har sloss med innimellom. Det er jo egne grunner til det :lol:

Ellers ble det en "kamp" med Frigg og Bridie sist de møttes, og det var vel på tide kanskje... Frigg trenger vel en beskjed om å gi seg innimellom. Han tar IKKE et hint, og engang blir det jo faktisk nok. Min egen dumhet at jeg ikke stoppet han før når jeg så Bridie ble lei.

Men dette er jo noe vi vet om og har i bakhodet. Men ja, jeg tenker og tenker. Og hittil så er det vel egentlig bare en hund jeg har villet ta inn i huset her. Og det er Ezzy, for hun klarte fint å underordne seg Bridie, og alt funket fint med dem.

Men ja, Bridie er en "enehersker" hos oss. Noe som MÅ jobbes med om det skal en hund til i hus.

Jeg vil tro dette kan gjøres noe med. Hun har jo tross alt bodd sammen med 4 andre hunder før. Både eldre og yngre enn henne.

Edit: legge til litt.

Bridie er ikke vandt med hunder som er større enn henne. Jeg vet ikke, men jeg mistenker at noe av grunnen med Kahlo ligger der. Bridie skjønte ikke helt at hun var valp, og Kahlo stakkar oppførte seg jo som den valpen hun var. Dette ble merkelig hos Bridie.

Men, når det er sagt. De lekte jo også :P

Det er jo ofte sånn at det er det negative folk legger merke til i blogger. Med tanke på hvor mange ganger Bridie har lekt og herjet med de nevnte hundene, så syns jeg det har skjedd merkelig lite med noen av dem jeg. I noen som helst situasjoner :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ang sykdom så er det vel ikke så lett å vite hvilke linjer osv, så sant man da ikke kjenner noen som kjenner noen som har en staffe fra de linjene som ikke er frisk osv? For oppdretter sier vel ikke sånn om de faktisk avler på evnt syke linjer...

Her har vi jo erfaringer fra schæferlinjer selv liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi jo erfaringer fra schæferlinjer selv liksom...

Når det kommer til hudproblemer så får dere nok litt av den samme utfordringen. Jeg tror det er mange som ikke helt får med seg at de avler å hudhunder engang. Noen furunkler her og en bar flekk der, og så blir det ikke tatt på alvor liksom. Når det først kommer ordentlig til syne så er det for sent og hunden har allerede hatt kull.

I tillegg så har man de som ikke synes det er like farlig dessverre, eller har avlsmål som overskygger den enkeltes svakheter.

Som jeg har sagt tidligere, det beste tipset er å møte mange hunder og finn ut hva dere liker. Det er mye kunnskap i å møte mange hunder og snkke med eierne deres, i tillegg til å snakke med oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil gjerne vite litt mer om dette med at hunden "ikke nøler med å angripe" dersom den blir provosert. Ser det står rundt omkring i staffe-tråder. Hvordan er dette i forhold til andre raser, og hva defineres egentlig som en provokasjon? Ser også at mange skriver at man alltid må ha den i bånd og muligens må lære den å omgås andre hunder på en annen måte enn den gjør. Ligger det noe i dette? Skulle gjerne hatt en utdypning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil gjerne vite litt mer om dette med at hunden "ikke nøler med å angripe" dersom den blir provosert. Ser det står rundt omkring i staffe-tråder. Hvordan er dette i forhold til andre raser, og hva defineres egentlig som en provokasjon? Ser også at mange skriver at man alltid må ha den i bånd og muligens må lære den å omgås andre hunder på en annen måte enn den gjør. Ligger det noe i dette? Skulle gjerne hatt en utdypning.

gode spørsmål... slenger meg på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hva defineres egentlig som en provokasjon?

Staffer kan finne på å psyke hverandre ut ved å stå og stirre på hverandre eller andre hunder. Dette kan, for eksempel, virke som en provoserende situasjon. Eller at en annen hund viser litt mer tydelige tegn på "aggressivitet" (halser og trekker seg mot staffen). Er vel noe sånt,men lar andre få svare ordentlig på det.

Var bare noe jeg kunne tenke meg var sånn cirka riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil gjerne vite litt mer om dette med at hunden "ikke nøler med å angripe" dersom den blir provosert. Ser det står rundt omkring i staffe-tråder. Hvordan er dette i forhold til andre raser, og hva defineres egentlig som en provokasjon? Ser også at mange skriver at man alltid må ha den i bånd og muligens må lære den å omgås andre hunder på en annen måte enn den gjør. Ligger det noe i dette? Skulle gjerne hatt en utdypning.

Det skrives jo så innmari dramatiske også da "ikke nøler med å angripe"... Det betyr jo ikke annet enn at de kan ha lavere toleranse for hva de aksepterer fra andre hunder. Og siden de er terriere så snakker de gjerne i utropstegn og ikke i punktum når de sier ifra. "Vrææl!" istedet for "kremt..." liksom.

De er ikke fråtsende beist som leter etter enhver mulighet til å spise en annen hund liksom. Det er ikke rasetypisk, og det er ikke vanlig. Hva som definerer provokasjon er veldig individuelt og det er vanskelig å si noe i det hele tatt på generell basis, det samme gjelder i hvilken grad de slåss. Jeg har sett SBTer som kommer iglende i underkastelse imot enhver fremmed hund, og jeg har sett de som gir the evil eye i hver mulighet de får. De er individer, og det er viktig å ikke glemme.

Huskeregelen er at man sosialiserer så mye som man kan og så variert man kan med andre hunder, men man blir hverken overrasket eller skuffet om det viser seg at hunden ikke er spesielt glad i andre hunder av samme kjønn når den er voksen. Men den realiteten er faktisk ikke noe biggie å leve med, tro meg. Det er ikke sånn at de som regel henger i enden av båndet og utagerer bare de ser en annen hund med vagina liksom. Eller at de kaster seg over om de møter på en løshund i skogen. Men ønsker man seg en hund som man kan slippe på hundejordet for å leve med ti forskjellige hunder i mølje så skaffer man seg ikke en SBT (eller de fleste andre bulleraser), da er det en viss sjanse for at man blir skuffet.

Det betyr ikke at en SBT er vanskelig å leve med fordi den er så forbaska hundeaggressiv. Det er ingen generell regel i det hele tatt. De fleste staffer omgås andre hunder helt greit så lenge man har en eier som følger med litt, og som er litt i forkant.

Staffer kan finne på å psyke hverandre ut ved å stå og stirre på hverandre eller andre hunder. Dette kan, for eksempel, virke som en provoserende situasjon.

Stirring er skrekkelig uhøflig hundespråk. Det kan virke svært provoserende på andre hunder. Det er litt sånn, "if your're looking for trouble, you've come to the right place".

Og det er ofte grunnen til at folk med liten innsikt i egen hund gjerne sier "det er aldri min hund som starter noe", når det faktisk var det. Irriterende.

Bullehunder kan oppfattes som veldig uhøflige av andre hunder, og det er ofte ikke helt uten grunn. De er in your face liksom, ofte uten særlig respekt for personlige sfærer, litt sånn som den mentolrøykende grandtanta di som gir deg en klam bjørneklem selv om du ikke har sett henne siden du var 3 måneder gammel.

Andre bullehunder er høflige og trivelige rundt andre hunder. På et språkkurs jeg var på så var vi 4 med bullehunder, 2 amstaffer og 2 amerikanske bulldogger og alle fikk de beste skussmål. ABene var riktignok veldig unge på det tidspunktet, men alikevel. Min første amstaff var den som ordnet opp i bråk, og var den tålmodigste ever. Men det er ikke sånt man skal regne med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt beste tips om du ønsker deg Bølledyr, er å sette deg godt inn i dette å sosialisere, min samboer og jeg, gjorde noen store feil som har medvirket til illsint kruttønne i dag, vi overdrev sosialiseringen vi, tror rett og slett det ble for mye for stakkaren, for mye hunder over for lang tid...

Vi skulle også satt oss bedre inn i å tolke hundespråket, sånn at vi tidligere hadde sett at valpen ikke var helt komfortabel, selv om han så ut til å ha det morro (var nok mer stressa)

Når vi fikk Staff så var det så mye fokus på at vi måtte sosialisere at vi nesten glemte alt annet, men man lærer så lenge man lever...

På foreldredyrene bør du se etter hårløse flekker bla. månelignede flekk oppe på hodet, tørr pels/hud, sjekk rundt om kring på potene og rundt neglene, og inni ørene. Det er også lurt å se om du kan se noe grått slør eller grå flekk på øynene da det gjerne er alergi tegn... Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt beste tips om du ønsker deg Bølledyr, er å sette deg godt inn i dette å sosialisere, min samboer og jeg, gjorde noen store feil som har medvirket til illsint kruttønne i dag, vi overdrev sosialiseringen vi, tror rett og slett det ble for mye for stakkaren, for mye hunder over for lang tid...

Vi skulle også satt oss bedre inn i å tolke hundespråket, sånn at vi tidligere hadde sett at valpen ikke var helt komfortabel, selv om han så ut til å ha det morro (var nok mer stressa)

Jeg tror ikke det skjer så ofte at det er for mye sosialisering som gjør at bullehunder bikker over (med mindre de får i overkant dårlige erfaringer med andre hunder), jeg tror heller at det bor i de fra børjan av men at det ikke har blitt dempet på en god måte. Hundeaggresjon på bullehunder er ikke så ofte fryktbasert slik det gjerne forekommer på andre raser, og fryktbasert aggresjon er ofte resultatet av dårlig sosialisering. Om du skjønner hva jeg mener?

Hundeaggresjon på bullehunder er et resultat av hvordan de er blitt avlet historisk sett, det er en genetisk predisposisjon med andre ord. Det er styrbart bare til et visst nivå, og det er slik jeg ser det knyttet mer til jaktatferd enn til frykt.

Nå sier jeg ikke at dette nødvendigvis er gjeldene for din hund, eller at fryktaggresjon mot andre hunder ikke forekommer på bullebikkjer. Men jeg ser mange bulleeiere som "skylder" på en kjip opplevelse da hunden var valp eller den er "redd" eller noe lignende, når bikkja egentlig bare er en ufin dust.

Når det er sagt, sosialisering er veldig viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke han har hatt noen direkte kjipe opplevelser, ingen som har gjort noen skade ihvertfall. Tror jeg da.

Men jeg tror også at vi hadde hatt stor nytte av å ha lært mer om sosialisering, i dag kan vi jo mye mer, pluss at vi såklart kjenner hunden bedre, og han skulle nok ikke hatt lov til å drive på sånn som han gjorde, det er nok noen situasjoner han skulle blitt tatt ut av... tenker jeg da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...